Når du flytta ut hjemmefra!

[AnonymBruker]

Nå nærmer det seg virkelig min tur også! Ser ut som jeg har fått kjøpt leilighet og skal endelig flytte ut hjemmefra! hvordan syns du det var når du flytta? Kan du fortelle om litt endringer du måtte gjennom, på godt og vondt?

Noe dere husker dere ikke hadde tenkt over som dere ville visst før dere flytta?

Ble livet noe bedre?

Anonymous poster hash: 35538...90a

[AnonymBruker]

Ja, livet ble mye bedre kunne pule når vi ville og feste hver helg.

Anonymous poster hash: c85ea...dc0

[AnonymBruker]

Nå har jeg bare flyttet ut en gang, og DA var det veldig deilig.

Anonymous poster hash: 1d00d...819

[AnonymBruker]

Flyttet ut for flere uker siden pga. skole. Er 16 år .

Anonymous poster hash: e0d16...0c7

[Wonders]

Ikke godt, hadde så lite penger. Var året jeg ble 17 for å studere. Flyttet aldri hjem etterpå, bare videre for å bli godt utdannet...

[AnonymBruker]

Hadde nettopp fylt 19 og flyttet til Frankrike for å studere.

I starten var det ikke spesielt spennende, ettersom jeg bodde i en crappy studentbolig ved skolen som også lå langt unna all siviliasjon. Skolen lå i Sophia Antipolis, syd i Frankrike men helt avsides.

Etter en periode flyttet jeg mer sentralt (i Cannes) og leide en leilighet privat. Jeg husker følelsen av å komme inn, i min egen leilighet, kikke ut og tenke her er det bare meg og mitt liv og ingen bestemmer. Jeg følte meg såå voksen og det var fantastisk.

Hadde en liknende følelse tre år senere da jeg kjøpte leilighet for første gang, men fortsatt ikke like intenst. Det er noe helt eget å flytte hjemmefra, spesielt når det er utland i tillegg. Nå har jeg bodd i flere land så hele spenningsfølelsen har avtatt litt.

Anonymous poster hash: cde82...096

[Musaleem]

Kan ikke si at jeg opplevde store endringer - jeg trivdes hjemme (og er fortsatt veldig ofte hjemme hos foreldrene mine). Det er tiltak å lage mat hver dag og klesvasken gjør seg ikke lenger selv. Det eneste må vel være at jeg er fri til å gjøre akkurat hva jeg vil uten at noen blander seg.

[AnonymBruker]

Ikke godt, hadde så lite penger. Var året jeg ble 17 for å studere. Flyttet aldri hjem etterpå, bare videre for å bli godt utdannet...

Hva er du utdannet som?

Jeg flyttet ut det året jeg fylte 19, etter å ha hatt et friår etter vgs der jeg jobbet. Hadde noen tøffe år etter at jeg flyttet ut, slet alvorlig mye med ensomhet og depresjon. Hadde slitt med depresjon og angst før jeg flyttet ut også, men jeg var veldig høytfungerende. Hver dag tenkte jeg på selvmord og tårer hadde jeg grått så mye at jeg var tom. Men jeg gikk på jobb og smilte likevel.

Prøvde å studere, men røk hver høst fordi jeg ikke turte å møte til timer og har siden vgs slitt veldig med at jeg utsette ting for mye. Har nesten angst for å ta tak.

Er 28 år nå og har det mye bedre. En samboer som jeg har det gått med og antidepressiva som har fått veldig kontroll på psyken. Har også begynt på studier igjen nå. Er veldig glad for livet jeg har nå, selv om det er trist å vite at jeg har mistet så mye av meg selv på veien. Har isolert meg veldig og mistet mange vennskap, i tillegg er jeg veldig overvektig og skjuler og isolerer meg selv pga det også.

Anonymous poster hash: 43c84...aa3

[skyflakes]

Da jeg var 18, sommeren etter jeg var ferdig med vgs Kommer nok neppe til å flytte hjem med mindre det står om liv og død

[Gjest Hyssingen]

Da jeg var 16.

Hadde litt hjemlengsel innimellom, men jeg syns det var superdeilig å kunne bestemme alt selv, og komme og gå som jeg ville. Kan ikke huske om jeg fikk meg noen overraskelser sånn i forhold til ting jeg ikke visste. Kanskje bare sånn hva mat faktisk koster når det er du som kjøper alle matvarene selv, og hvor livsviktig en fryser er.

[Wonders]

Hva er du utdannet som?

Anonymous poster hash: 43c84...aa3

Hjelpepleier

Det var ingen alternativer for annen skoleplass i mitt fylke enn å flytte noen timer unna...

Om jeg ikke ville gå maskin og mekk, tegning form og farge eller allmen...

Sånn er det i små byer...

Endret 5. september 2013 av Wonders

[AnonymBruker]

For min del var det en grei overgang. Jeg flyttet på internatskole av egen fri vilje da jeg begynte på vgs. Bodde en del timers kjøring unna foreldrene mine da. Måtte vaske klærne selv der, passe på å vaske rommet mitt hver uke (fikk "karakter" på det), hadde en ansatt på skolen som kom innom rommet vårt med mat om man ble syk osv. Var fortsatt folkeregistrert på foreldrene mine sin adresse, men var der jo da kun i ferier. Jeg synes det var en fin overgang. Etter vgs flyttet jeg til en av Norges storbyer, og har aldri flyttet "hjem" igjen. Godt å ikke ha en brå overgang til voksenlivet.

Anonymous poster hash: 4a1ed...a95

[AnonymBruker]

Har flyttet ut og hjem igjen flere ganger. Det er vanskelig å bo alene.

Anonymous poster hash: ca763...21d

[Wonders]

Har flyttet ut og hjem igjen flere ganger. Det er vanskelig å bo alene.

Anonymous poster hash: ca763...21d

Jeg mener ikke å grave, og du trenger ikke svare om du ikke føler for det;

hva tenker du om dette som er vanskelig?

Praktiske som husvask, matlaging, klesvask osv?

Eller savn, ensomhet, misstrivsel?

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke å grave, og du trenger ikke svare om du ikke føler for det;

hva tenker du om dette som er vanskelig?

Praktiske som husvask, matlaging, klesvask osv?

Eller savn, ensomhet, misstrivsel?

Alt sammen. Klarer ikke ta vare på meg selv, f.eks. lage mat, og har konstant angst hele tiden.

Anonymous poster hash: ca763...21d

[Wonders]

Alt sammen. Klarer ikke ta vare på meg selv, f.eks. lage mat, og har konstant angst hele tiden.

Anonymous poster hash: ca763...21d

Tryggheten kommer med årene om man får god oppfølging og selvtillit hjemmefra. Håper du trives samme hva som skjer, det du er er viktigere enn det du gjør.

[Daria]

Flyttet da jeg var 20 og syntes (og synes fortsatt) at det er herlig å bo alene. Det mest overraskende var egentlig hvor mye som måtte kjøpes inn. Alt jeg var vant til at bare var der når jeg trengte det - kjøkkenredskaper, vaskemidler, verktøy, tørrvarer - måtte jeg plutselig huske på å skaffe selv. Handlelistene ble lange den første tiden.

Det første året følte jeg meg litt som en unge i en lekestue - som om jeg bare lot som om jeg var voksen og bodde for meg selv

[Equinox]

Flyttet ut når jeg var 19, hjem igjen da jeg var 20.

Siden flyttet jeg ut igjen når jeg ble 22, og hjem da jeg var 24.

Etter det ut igjen som når jeg var 25 og hjem igjen når jeg var 28.

Idag er jeg 30+ og bor hjemme.

[AnonymBruker]

Flyttet to mnd før jeg fylte 16. Hybel med to andre jenter, og de var så selvopptatte og sære at det var pyton! Fikk heldigvis flytte inn hos kusina mi og bo sammen med henne til skoleåret var ferdig.

Var hjemme hos pappa hver helg, det var jeg de neste året også til jeg var ferdig på skolen.. Så fikk jeg samboer og egen leilighet, da sluttet helgebesøkene "hjemme" hos pappa.

Måtte flytte hjem til pappa noen uker under bruddet med ex'n. da var jeg 23 år og det var greit, men ikke gøy. Fikk meg heldigvis raskt leilighet og kunne flytte for meg selv
Rart å bo helt alene, men trivdes veldig godt med det

Anonymous poster hash: b6d7c...e7a

[AnonymBruker]

Flyttet sammen med kjæresten da jeg var 15. Det var tungt, fordi han gjorde ingenting, og alt sto på meg. Flyttet hjem da det ble slutt etter 2 år. Bodde da hjemme en stund, og flyttet ut for cirka et år siden. Kjøpte da mitt eget hus med samboer:) jeg synes det går veldig greit, liker å kunne gjøre alt på min måte, hva jeg vil ha til mat, hvordan stua skal se ut. Er selvfølgelig kjedelig med oppvask, klær osv, men sånn er faktisk livet:)

Anonymous poster hash: 134fb...84b