Sjalusi..

[Gjest Ztudent]

Jeg ble sammen med en jente for ca. 5 mnd. siden og vi har det kjempesupert!Men i det siste ar det oppstått et problem.. Datteren hennes på 5 år, som hittil har sett ut til å akseptere vårt forhold (selv om vi er 2 jenter), er blitt merkbart sjalu på meg..Det er selsagt en helt naturlig ting som sikkert vil komme tilbake med jevne mellomrom, men hvordan forholder man seg til sånne ting? Dette er en helt ny situasjon for meg, men min måte å takle det på er å prøve å møte henne så langt det er mulig når hun stiller et krav, inntil en viss grense..Som når hun krever at moren ikke skal få sove med meg, bare henne, det er litt plagsomt men man har jo ikke noe valg, ellers blir jo ting bare værre..

Noen som har vært i samme situasjon som VENNLIGST kan gi meg noen råd?

[Gjest Anonymous]

Hvis du og barnets mor ønsker et langvarig/livslangt forhold blir jo du en viktig person i barnets liv. Derfor er det viktig å opparbeide et godt forhold til barnet fra starten av. Er ikke bra hvis barnet oppfatter deg som en rival. Viktig at dere begge inkluderer barnet i deres liv. Da vil ikke barnet oppleve at du tar fra henne moren. Hun vil oppfatte deg som en venn, som hun har glede av å være sammen med. Hvis du tilbringer mye tid sammen med barnet vil du på en naturlig måte vokse inn i foreldrerollen.

Hvis barnet pleide å sove i sin mors seng tidligere, er det kanskje greit å fortsette med dette til barnet har blitt bedre kjent med deg. Oppleves bedre for barnet å sove i egen seng med den begrunnelsen at hun nå har blitt så stor, enn at hun føler at hun blir jaget ut av dobbeltsenga fordi du skal overta "hennes plass". Da jeg fikk ny kjæreste sov jeg fortsatt med barnet noen mnd. Kjæresten min var helt enig i det. Da ble det en gradvis overgang. Etter ca 3 mnd var barnet klar til å sove på eget rom. Han har et utrolig godt forhold til barnet. Blir varm inni meg når jeg ser hvor fint de har det sammen.

Vil også si at kjæresten min og jeg var sammen i et år før barna ble involvert. Viktig å avklare om man virkelig ønsker et langvarig forhold før barna blir involvert i en ny partner. Tror ikke det er bra for barn å stadig knytte seg til/forholde seg til foreldrenes nye partnere.

[lille mor]

Gi barnet den tiden det trenger, det er da en helt naturlig reaksjon.

Ikke mas eller smisk deg inn på henne da blir hun bare mere usikker.

Så vær deg selv og la henne styre løpet.

Men, ikke la deg bli utnyttet (de er lure disse små) da mister hun fort respekten for deg, si tydligt ifra om det er noe du misliker for barna blir faktisk mere sikkre om de har regler/rammer å forholde seg til.

Lykke til. :-)

[Gjest Ztudent]

Takker først og fremst for svarene!

For å gi et svar tilbake, må jeg først få si at kjæresten min har ikke barnet på fulltid, derfor blir det slik at når de to først møtes(annernhver helg og 1 dag i uken), er barnet enda mer opptatt av morens oppmerksomhet (noe som er helt forståelig) og derfor føler jeg at jeg i enda større grad er en liten inntrenger,men samtidig er det jo best at vi møtes ofte sånn at jeg og datteren får et godt forhold til hverandre så det blir en veldig vanskelig kombinasjon..Jeg tror vi bare få ta ting som det kommer, hun er inne i en periode nå hvor hun skal prøve ut grensene ovenfor foreldre og alle og da er det litt vanskelig å vite hvor man skal stille seg..Jeg vil ikke være den som kjefter, men samtidig må jeg få gi beskjed - hårfin balanse hos barn..Får bare gi hverandre tid