Skravletråd mai/juni 2014

[fuerza]

Gratulerer!

[Leanne]

Gratulerer!

[Illicitus]

Gratulerer :-):-)

[Pentu]

Gratulerer!😃

[SmallTalk]

Gratulerer med gutten, Lempikas!

Vi kom hjem på fredag, og snuppa her har vært en drøm å ha med å gjøre så langt.

Hun spiser som en heltinne, sover godt, skriker omtrent ikke og holder pappa'n sin i vigør med bleieskift. I går skapte hun blant annet hodebry for han når han skulle bytte bleie, og resultatet ble at hun iløpet av bleieskiftet først tisset, så gulpet, så bæsjet og deretter tisset nok en gang før han fikk på den nye bleia hennes. Det kom noen merkelige lyder fra badet, da, gitt...

Formen min er også bra. Jeg følte meg sånn passe skrøpelig tirsdag kveld og onsdag formiddag, men etter det har formen vært stigende, og nå kjennes det ikke ut som om jeg hadde et keisersnitt for 5 dager siden. Litt øm er jeg, men sammenlignet med sist så kjennes det ikke ut som om jeg lå på operasjonsbordet for 5 dager siden i det hele tatt.

Keisersnittet gikk etter planen, og var alt i alt en veldig god opplevelse. Det å få satt bedøvelsen som settes før selve spinalen var litt ubehagelig, men spinalen i seg selv merket jeg ikke før jeg fikk spørsmål om jeg begynte å kjenne en varm følelse ned mot baken. Da ble jeg lagt ned på operasjonsbordet, forhenget ble hengt opp og det ble gjort klart for å starte operasjonen. Samboeren var trygt plassert ved hodet mitt helt frem til at gynekologene var kommet så langt at de skulle hente ut Bolla, og da fikk anestesilegen overbevist samboeren om at dette var noe han måtte se på, så da gjorde samboeren noe han ikke han hadde trodd han skulle gjøre, nemlig å stikke hodet over forhenget og å se på at Bolla ble hentet ut. Og det var visst et veldig fascinerende syn, og ikke på langt nær så skummelt som han hadde trodd det skulle være, og han var ikke i nærheten av å svime av, slik han hadde fryktet han skulle.

Bolla kom til verden med et hyl, og fortsatte å skrike seg gjennom hele seansen på siderommet og de første minuttene på brystet mitt. Og deretter så roet hun seg på et eller annet magisk vis, og etter det har hun stort sett vært veldig stille og rolig.

[Gjest Jørild]

Herlig! Nå gleder jeg meg til mitt snitt

[fuerza]

Gratulerer SmallTalk! Høres ut som at det hele har gått kjempebra og at dere koser dere

Til dere som skal/har hatt planlagt KS, kan jeg spørre om hvorfor dere har fått det? Og hvor lang tid i forveien det var planlagt? Virker ikke som mitt sykehus er så interessert i planlagt KS, derfor jeg er nysgjerrig.

[LempikasPromise]

Jeg er også hjemme igjen. Kunne nok ha blitt på sykehuset i noen dager til, men fordi jeg gjerne ville hjem, i tillegg til at det var stor pågang på føden og barsel, så fikk jeg reise i dag siden formen min og Mini's er så god.

Min fødsel startet altså med vannavgang 06.15, jeg våknet fordi jeg måtte så innmari tisse, (dvs ingenting unormalt for tiden ), men da jeg reiste meg så kjente jeg at det rant litt nedover beina mine. Min tanke var "Herregud, tisser jeg på meg?" ikke at jeg egentlig ble overrasket, siden graviditet gjør så mye rart med kroppen. Uansett, jeg setter meg og tisser som vanlig, selv om jeg synes det kom veldig mye. Uansett, siden Lempikas ikke akkurat er noen morgenfugl, så gikk jeg bare og la meg igjen. Tok vel en times slumring før det gikk opp for meg at det kunne ha vært vannet som gikk. Og da jeg reiste meg fra senga igjen så rant det enda mer, så da stod jeg opp og ringte føden.

Jeg fikk beskjed om å komme til kontroll i løpet av formiddagen for å sjekke fostervann osv, så jeg går for å vekke mannen som fortsatt sover. Det foregikk omtrentlig slik:

Meg: Hei, gidder du å våkne?

Mannen: Mmmmgggnn...

Meg: Ja, for vi må en tur på sykehuset for kontroll.

Mannen: Mmmnnnhh?

Meg: Ja, for vannet mitt har gått!!

Mannen: *stille lenge*..... Hvorfor det??

(Holdt på å le meg ihjel jeg.)

Var iallefall på sykehuset i 12 tiden, alt så bra ut, men vi fikk beskjed om å komme tilbake morgenen etter om fødselen ikke alt var i gang, for ellers måtte jeg settes i gang. (Og det ville jeg jo ikke!) På det tidspunktet har jeg alt tak som kjentes ut som menssmerter. Vi reiste hjem, så litt på TV og spiste litt mat.

Reiste tilbake til sykehuset i 16.30 tiden. Litt over 17.00 ble det målt til 3-4cm åpning. På dette tidspunktet ligger jeg sidelengs på en sofa med varmeflaske på ryggen og magen, (helt fantastisk, anbefales!) og i trekk fra vinduet så jeg fikk frisk luft. Rundt 20.00 er åpningen på 8cm og nå er det VONDT å ligge på sofaen så jeg ber om å få lystgass. Hvilket jeg da også gjør, men da flyttes jeg over i fødesenga da. Så ligger jeg der og super lystgass på harde livet. For å være ærlig så ble jeg absolutt ikke lysten av den, vet ikke om den egentlig fungerte på meg, annet enn at det fikk fokuset litt over på noe annet. Rundt 22.00 fikk jeg beskjed om at jeg hadde nesten helt full åpning og kunne begynne å skyve med riene om jeg ville, noe jeg da gjør. Men Mini ville ikke ut, det fungerte rett og slett ikke for meg å ligge, fikk ikke presset nok. Dermed stod jeg i prekestolen resten av tiden, og fødte stående uten annen "bedøvelse" enn lystgass og hånda til mannen. Jordmor sa på et tidspunkt at jeg kunne kjenne på hodet i åpningen om jeg ville, ikke ville jeg og ikke hadde jeg klart å rikke meg fra posisjonen min heller. Men når først hodet kom ut på et trykk, og kroppen ut på neste, så gikk det veldig greit. Og det var jo selvsagt spennende å se om det var gutt eller jente

Fikk veldig mye skryt etterpå fordi jeg var så rolig og tilstede, med komplimenter som "lærebok fødsel" og "naturlig fødekvinne". Følte meg absolutt ikke slik, å føde er en ut-av-deg-sjæl opplevelse, følte det nesten som om jeg stod på utsiden av kroppen, jeg var der, men samtidig ikke. Nå skal det sies at jeg hadde overhodet ingen fødeplan på forhånd, jeg var forberedt på å ta ting som de kom. Og ta imot alt jeg mente jeg trengte av smertelindring. Men jeg følte aldri at jeg trengte noe ekstra, hadde liksom sett for meg smerter på linje med å dø, men jeg synes det gikk veldig greit å jobbe seg igjennom det, og det var ikke så ille som jeg forestilte meg på forhånd. Akkurat når hodet var på vei ut er jo selvsagt ikke godt, "The ring of Fire" og hela dåsa di står i brann, så sier det seg jo selv at det gjør vondt, men da er det bare å presse imot, ikke holde tilbake, det klarte ikke jeg iallefall.

Så det er slettes ingen skrekkhistorie fra mitt synspunkt. Ikke måtte jeg sy et eneste sting, og morkaka løsnet uten problemer. ( Jordmor spurte om jeg ville se på morkaka, min reaksjon "Absolutt ikke!!!", hvilket de bare lo av... Akkurat det hadde jeg virkelig ikke behov for, ble nok ekkelt gørr og gris ellers.) Jeg var frisk og oppegående med en gang etter fødsel, ammet litt og koste oss, før jeg dusjet og spiste litt.

Og Mini er selvsagt fantastisk på alle måter Sover mye, er blid og fornøyd, og suger godt, så jeg håper det fortsetter slik.

Edit: Må bare legge til at jordmor foreslo at jeg skulle legge bort maska med lystgass på de siste pressriene, hvorpå jeg reagerte slik:

Endret 4. mai 2014 av LempikasPromise

[SmallTalk]

Jeg fikk mitt innvilget pga fødselsangst. Ettersom jeg hadde fått det innvilget forrige gang og endte opp med hastesnitt tidlig i en vanlig fødsel, så hadde ikke legen noe problem med å innvilge dette.Jeg fikk vel snittet mitt innvilget allerede i januar, og etter det jeg har skjønt, så er dette tidlig.

Jeg kom på at jeg hadde en plage ganske så umiddelbart etter snittet og noen timer etterpå, nemlig spinalkløe. Spinalbedøvelse har visst kløe som en ganske så vanlig bivirkning, og for min del så startet den i ansiktet allerede på operasjonsbordet, vandret nedover kroppen og endte opp under føttene etter noen timer på barsel. En smule plagsomt, men ikke så mye å gjøre noe med og ikke vondt, så da var det til å leve med.

Jeg bør vel også nevne at selv om man er bedøvet og ikke kjenner smerte, så kjenner man at det blir romstert nede i magen. En litt snål følelse, og det er sikkert greit å være klar over dette på forhånd.

[Gjest Jørild]

Innvilget grunnet fødselsangst. Værre å få innvilget denne gangen en forrige, selv om alle sa at man nesten automatisk fikk det igjen om man hadde fått det før. Det ble til slutt, takk og lov.

[Amys]

Gratulerer Lempikas, høres ut som det var en flott fødsel

[Leopanter]

Virker som en helt fantastisk fødsel, Lempikas! Håper jeg er så heldig som deg

[LempikasPromise]

Ja, føler meg veldig lettet over at det gikk så bra, og jeg hadde gruet meg veldig på forhånd, så jeg ble bare positivt overrasket. Håper dere andre også får like gode opplevelser, uansett hvilken metode dere ender opp med å føde på

[Sushi]

Flere som føder, eller? Her skjer det lite. Mye modning og maserier på gang, men ikke noe som har noe potensiale. Er heldigvis ikke så utålmodig ennå, kan godt vente ei uke til, bare det ikke blir 17. mai-bursdag.

[Gjest Jørild]

Litt over en mnd igjen så skjer ikke en skit.. Lei

[fuerza]

Jeg er ikke utålmodig, men LEI (er det det samme kanskje? ) Ingen tegn til fødsel her.. Ingen kynnere, ingen maseriser, jenta har ikke festa seg ennå.. Så tror det blir overtid. For så vidt greit det, bortsett fra at jeg snart vil ha tilbake kroppen min (lei jobbebukse- og kulemagestilen) og spise fenalår!

Endret 10. mai 2014 av fuerza

[Leopanter]

Hadde termin i går, jeg...

[Gjest Jørild]

Hadde termin i går, jeg...

Bah! All sympati!

[Sushi]

LEI, NEI! Å være gravid er jo et magisk eventyr med gullglitter på

Nei lei har jeg vært nesten siden positiv test. Kroppen min er ikke spesielt god på dette med graviditet. Blir godt å bli ferdig, samtidig som jeg ikke føler meg helt klar for å ha to barn.

Sympati med deg/dere som er over termin!

[Pentu]

Her har det ikke skjedd stort. Selv om jeg har sterke menssmerter. De har jeg både i mage og rygg. Jeg begynte vel å merke de på tirsdag. Så nå syns jeg faktisk at det kan skje noe her 😜