Erfaring med tre år mellom barna?

[J.K. Rowling]

Vi har begynt å planlegge nr. 2, og pga studier passer det best å få en sommer/høst-baby (2005). Da vil jeg kunne ta ett års permisjon fra studiene.

Derfor lurer jeg på om det er noen som har erfaring med tre år mellom barna. Gjerne både positive og negative sider.

Blir veldig takknemlig for svar!

[Lille Rosin]

Vi har 4 år mellom barna. Vet ikke om det ene året gjør noe stor forskjell. Men Postive sider vi ser er: Slipper å ha to bleiunger samtidig, den ene er ferdig med trass alder før den andre begynner, den minste kan arve etter den eldste. Negativt: de leker ikke på samme nivå.

Søskensjalusi finner du uansett aldersforskjell.

Lykke til.

[Gjest Tex]

Vi har også fire år mellom.

Det er perfekt!!

[Væren]

Vi har tre gutter med 3 år mellom hver "ankomst". Det vil si 2 år og 8 måneder og 2 år og 7 måneder. Men altså tre skoleår.

Guttene har glede av hverandre, kan finne på ting sammen. De to yngste har en del felles venner og aktiviteter.

Selv har jeg vokst opp med søsken som er 10 og 7 år eldre enn meg selv, noe som i praksis innebar at jeg i hele ungdomstida mi bodde alene hjemme, da mine søsken var flyttet ut. Vi gikk glipp av det tette søskenforholdet som våre unger har fått, og mine søsken fungerte nesten som "ekstra" foreldre for meg. Vi har aldri klart å tatt igjen det forsømte, og har ikke veldig mye kontakt i hverdagen.

Jeg synes alt fra 2-4 år er helt ideell aldersforskjell mellom søsken, og ville i alle fall ALDRI hatt større forskjell. Vel å merke hvis jeg hadde mulighet til å velge, da. Ikke alt man kan påvirke, heller!

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde to bleiebarn. 19 mnd mellom de. Tøft da det sto på, men det positive var at det ble noen som lekte sammen. Dette fulgte de opp gjennom årene. Veldig knyttet til hverandre.

[Diaz]

Jeg har to barn med 3 år imellom, det har fungert kjempefint for oss, elstemann var såpass stor at hun kunne glede seg over lillebror, og hjelpe til litt med stell.

Vi hadde lite problemer med sjalusi og de har masse glede av hverandre (alltid en lekekamerat)

Lykke til.

[Gjest endelig mamma]

Det var 3 1/2 år mellom meg og lillebroren min. Det synes jeg var fint, for jeg har mange minner fra ham som baby. Var ikke akkurat involvert i stell av ham og slikt selvfølgelig, men fikk lov å holde ham på en pute sammen med mamma og børste håret hans med en veldig myk børste og slikt. Disse gode minnene kommer tilbake nå når jeg nettopp har blitt mamma selv. Tror kanskje ikke jeg ville husket så mye hvis det bare var 2 år mellom oss.

[Amarante]

Det er 3 år mellom meg og broren min, og det er 3 år mellom broren min og den yngste søstra mi. Det syns jeg er en kjempefin aldersforskjell, og jeg kan tenke meg 3 års forskjell mellom mine fremtidige barn. Jeg har et kjempegodt forhold til mine søsken, vi lekte sammen som små og nå når vi er blitt eldre kan vi snakke sammen og fortelle små hemmeligheter. Samtidig når den ene begynner på ung. skolen så slutter den andre. Det betyr at man får være "alene" på skolen, som man kanskje har litt behov for i ungdommen. Sånn har jeg følt det hvertfall.

[Gjest Embla s]

Jeg mener å ha hørt at man enten burde ha mindre enn tre år, eller mer (optimalt sett) og at tre år er vanskelig.

Men dette vil jo avhenge av kjønn og ikke minst barnas personlighet.

En annen ting: Selv om noe kanskje er mer optimalt enn andre i årene barna er små, så er jo dette en liten periode i et langt søskenliv. Jeg vet om mange som er vokst opp som mer eller mindre enebarn med eldre søsken, som aboslutt har fått et fullverdig og godt søskenforhold i voksen alder. Kjenner også flere eksempler med aldersmessig tette søsken som aldri har klart å finne ut av det med hverandre.

Hvis dere får til å planlegge slik at det passer best økonomisk, stress og tidsmessig for dere foreldre, tror jeg det er det beste, uavhengig aldersforskjell. Tror det er så mange andre faktorer enn alder som spiller inn, også kommer det jo ann på hva man legger vekt på med tanke på samspill søsknene imellom..