Gjest slettetbruker Skrevet 26. august 2013 #1 Skrevet 26. august 2013 (endret) Jeg bekymrer meg hele tiden, klarer ikke slappe av. Får ikke sove før etter tre timer med å vri meg rundt og overtenke og overanalysere problemer. Er trøtt hele tiden, til og med når jeg har sovet 12 timer. Får panikk anfall ved visse ballspill som fotball, volleyball og håndball. Er veldig irritabel, blir sur for ingenting. Blir veldig fort skremt. Friker ut når jeg møter nye folk. Takler ikke store folke mengder. Tvangstanker. "Knekker" hele tiden i håndleddene mine. Gnir hendene inntil hverandre hele tiden. Tenker hele tiden på hva som kan gå galt. Overtenker hele tiden. Klarer ikke konsentrere meg. Biter sammen tennene ofte, biter også på innsiden av kinnene. Får stadig nye fobier. Kan grue meg i flere uker før en spesiell hendelse, situasjon, framføring o.l. Finner alltid nye ting som kan gå galt, tenker alltid på det negative. Klarer ikke se folk inn i øynene. Snubler i ordene mine. Føler hele tiden at alle stirrer på meg. Må hele tiden si til meg selv at alt kommer til å gå bra, bare det gjelder å gå gjennom en gang der det sitter folk. Tviler overdrivent på meg selv. Er veldig deprimert. Kan få øyeblikk der jeg plutselig blir veldig lei meg og har lyst til å gråte, men når jeg tenker over om noe har skjedd den dagen eller uken, har det ikke skjedd noen ting. Vet ikke, kanskje dette er normalt, men jeg har sett på symptomer til angst og sånn.. Burde jeg snakke med en lege? Føler at noe er feil.. Endret 26. august 2013 av Mephobia
AnonymBruker Skrevet 26. august 2013 #2 Skrevet 26. august 2013 Kan være greit å snakke med noen, men det kan være at problemet bare er at du er en tenåring. Anonymous poster hash: 7cff0...de2
Gjest slettetbruker Skrevet 26. august 2013 #3 Skrevet 26. august 2013 (endret) Kan være greit å snakke med noen, men det kan være at problemet bare er at du er en tenåring. Anonymous poster hash: 7cff0...de2 Tror ikke problemet ligger i at jeg er tenåring. Endret 26. august 2013 av Mephobia
-Jiinxs- Skrevet 26. august 2013 #4 Skrevet 26. august 2013 Skader ikke å snakke med fastlegen din. Det er nå bedre enn at ting forsetter slik du beskriver.
AnonymBruker Skrevet 26. august 2013 #5 Skrevet 26. august 2013 Synes du burde ta dette på alvor, snakk med legen din. Dersom du venter og undertrykker det, kan det utvikle seg til å bli enda verre. Høres ut som det kan være angstrelatert ja, men jeg ville snakket med legen og fått videre veiledning/hjelp der i fra. Forhåpentligvis kan det løses/behandles slik at plagene ikke vedvarer eller eskaleres. Lykke til! Anonymous poster hash: 87d40...aa6
isbjørnungen Skrevet 26. august 2013 #6 Skrevet 26. august 2013 Tror en tur til legen kan være bra, hvis du ikke allerede går til behandling Få tatt noen tester, enten hos lege eller hos psykolog, så kan de klarlegge om du har en psykisk lidelse - heller enn å lure på det selv. Kan være greit om du skriver en punktvis liste med det du har over, så kan legen få den. I noen perioder av livet er alt kjipt og tungt, og det er jo normalt. Men dersom du føler at det går utover hva som er normalt for deg, kan det være bra å søke hjelp for det før det går for langt Det er mye enklere å få orden på ting før det blir en for stor del av hverdagen
Gjest slettetbruker Skrevet 26. august 2013 #7 Skrevet 26. august 2013 (endret) Takk! Tar dette på alvor, Anon. Endret 26. august 2013 av Mephobia
Fim Skrevet 26. august 2013 #8 Skrevet 26. august 2013 Det er aldri galt å snakke med noen - helsesøster eller helsestasjon for ungdom, eller anonyme telefonrådgivningstjenester kan være et godt sted å starte hvis man synes det er vanskelig å gå rett til legen. Jeg har litt sånne ideer av og til, jeg vil liksom ikke plage legen med de dumme små problemene mine, tenker at tiden hans er alt for viktig til det... Dét er jo bare tull, naturligvis, det er sånt leger er der for, men av og til føles det bra å vite at det finnes andre alternativer også. Men hvis du har en lege du føler deg komfortabel med så er det bare å ta kontakt. Jeg sleit litt med angst i tenårene selv - har episoder fortsatt, men de er heldigvis sjeldne og ganske milde - og fikk god hjelp av fastlegen min. Det hjalp faktisk en hel del bare å få en sjekk på at det ikke var noe fysisk galt (lett jernmangel som jeg fikk tabletter for), og noen som lyttet og var forståelsesfull. Fikk også gode råd om hvordan jeg kunne jobbe med tankesettet mitt. Om du kvalifiserer til diagnosen Angst, vet jeg ikke, men det er i grunnen ikke så relevant heller. Du har det ikke så greit i hverdagen, og du kan nok få god hjelp av å snakke med noen om det, og det er nok Lykke til, du skal se det blir bedre etterhvert! Det gjør som regel det
Liveurlife Skrevet 26. august 2013 #9 Skrevet 26. august 2013 Hei. Dette høres ut som du har panikk angst/depresjon/generell angst/ tvangstanker osv. Noe av dette har jeg også og går på antidepressive piller. Hjelper faktisk litt innemellom men stort sett klarer jeg alltid å begynne å bekymre meg for noe. Som f eks så har jeg endelig fått et stabilt liv og burde egentlig hoppe av glede, mens jeg sitter her og er redd for ting som kan gå galt. At det gode livet vil forsvinne fra meg og jeg ender opp som ulykkelig igjen. Dette er en slags generell angst som du også opplever. Jeg vet ikke hvilke råd jeg kan gi deg siden jeg selv sliter med å finne ut av det men kanskje å høre at andre også har samme problem vil bedre situasjonen din. Du er ikke alene. Jeg også vurderer å gå til psykolog og til samtaleterapi. Det finnes hjelp for oss man må bare gjøre noe med det og ikke gå rundt å være engstelig eller bekymret.
Gjest slettetbruker Skrevet 26. august 2013 #10 Skrevet 26. august 2013 (endret) Hei. Dette høres ut som du har panikk angst/depresjon/generell angst/ tvangstanker osv. Noe av dette har jeg også og går på antidepressive piller. Hjelper faktisk litt innemellom men stort sett klarer jeg alltid å begynne å bekymre meg for noe. Som f eks så har jeg endelig fått et stabilt liv og burde egentlig hoppe av glede, mens jeg sitter her og er redd for ting som kan gå galt. At det gode livet vil forsvinne fra meg og jeg ender opp som ulykkelig igjen. Dette er en slags generell angst som du også opplever. Jeg vet ikke hvilke råd jeg kan gi deg siden jeg selv sliter med å finne ut av det men kanskje å høre at andre også har samme problem vil bedre situasjonen din. Du er ikke alene. Jeg også vurderer å gå til psykolog og til samtaleterapi. Det finnes hjelp for oss man må bare gjøre noe med det og ikke gå rundt å være engstelig eller bekymret. Tusen takk, har det sånn jeg også. Uansett hvor bra ting er, om de er perfekte eller hva, jeg klarer alltid å bekymre meg over alt som kan gå galt og hvordan alt kan bli ødelagt. så jeg har angst? ._. Endret 26. august 2013 av Mephobia
Liveurlife Skrevet 26. august 2013 #11 Skrevet 26. august 2013 Jeg er ikke en lege så jeg tør ikke si sikkert hva du har men du har iallfall alle symptomer på det. Spør legen din hva han kan hjelpe med. Av og til må man bare søke hjelp for det er ikke alle som klarer dette på egenhånd
Gjest slettetbruker Skrevet 26. august 2013 #12 Skrevet 26. august 2013 Jeg er ikke en lege så jeg tør ikke si sikkert hva du har men du har iallfall alle symptomer på det. Spør legen din hva han kan hjelpe med. Av og til må man bare søke hjelp for det er ikke alle som klarer dette på egenhånd Okei, takk.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå