AnonymBruker Skrevet 25. august 2013 #1 Skrevet 25. august 2013 Og alle andre jeg vet om er vellykkede, sosiale mennesker med kjærester, gode karrierer, bil og hus og hele pakka.. Jeg er et skikkelig NULL, og selve fasiten på at Darwinismen fungerer i praksis. Alt i mitt liv er bare et rent helvete, og ingenting løser seg for meg. Jeg klarer ikke få meg jobb, og har ingen utdannelse. Jeg HATER samfunnet vi lever i, og vil bare bort fra dette her.. Takler ikke presset.. De såkalte "vennene" mine tar aldri kontakt, og jeg er så lei av å bli ignorert at jeg aldri tar kontakt med de heller lengre. Jeg hater deres såkalt vellykkede liv. De har alt jeg ikke har, og er bare en påminner om at jeg er en taper. Jeg har prøvd å gå ting i møte mer positivt, men blir bare gang på gang møtt med hard motstand. Jeg er overbevist om at jeg har en forbannelse over meg. Kanskje det egentlig aldri var meninga at jeg skulle bli født, eller noe.. Har gått til psykolog, men det hjalp ikke. Hvor langt skal man egentlig være villig til å gå for å oppleve litt livsglede før jeg om 20 år til, dør uansett? Alt virker så ufattelig meningsløst i min verden.. Anonymous poster hash: e6a40...737
AnonymBruker Skrevet 25. august 2013 #2 Skrevet 25. august 2013 Jeg er 20 år selv, og føler mye av livet er som en stor nedtur. Sliter ræva av meg, og føler ikke jeg får noe igjen. Alle har haugevis med venner på jentekvelder, mens jeg egentlig bare har guttevenner. Jeg er en veldig typisk jente-jente, så jeg vet ikke hva som er problemet. Gutter får jeg kontakt med, men ikke jenter. Ville bare si at du ikke er alene. Jeg prøver å fortelle meg selv at det ordner seg alltid til slutt. Anonymous poster hash: 67e40...bbe
AnonymBruker Skrevet 25. august 2013 #3 Skrevet 25. august 2013 Du sier du har gått til psykolog, mne det hjalp ikke. Da har du ikke prøvd det godt nok, tenker jeg. Snakket dere om alt av problemer? Hvis man ikke klarer å være ærlig med psykologen sin, så klarer han gjerne ikke å komme til bunns i noe heller, og da fungerer det jo svært dårlig. Uansett - det kan ta flere år før det blir bra igjen. Å gå opp derimot, er jo aldri givende. Forøvrig generelt i livet og. En bør aldri gi opp. Altså, noen tanker og idéer bør en jo selvsagt gi opp noen ganger, men da kan man lage nye. Anonymous poster hash: e4f48...caa
AnonymBruker Skrevet 25. august 2013 #4 Skrevet 25. august 2013 I`m loser baby, so why don`t you..... Anonymous poster hash: b5ae0...d73
Gjest Arbeider Skrevet 25. august 2013 #5 Skrevet 25. august 2013 Hvorfor skulle du ikke klare å skaffe nye venner?
AnonymBruker Skrevet 25. august 2013 #7 Skrevet 25. august 2013 det er mye som gjemmer seg bak fasaden, Ts... på de som du ser på som vellykkede osv har også sine utfordringer, problemer.. selv om de ikke er synlig for alle rundt dem. Kanskje de holder det inne seg og ikke prater med venner, familie osv om det. Det kan være de sliter med depresjon, vonde følelser, sorg, at de ikke er god nok, lavt selvbilde, problemer med andre ting som vi andre ikke ser eller skjønner før de selv forteller det til oss. Jeg liker godt dette utsagnet: ''never be fooled by what you see on the outside, because on the inside it's often a different story'' Ønsker deg lykke til videre, TS og håper du får det bedre framover Anonymous poster hash: aaec3...791
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå