Fikk et grusomt bilde i dåpsgave - må henge det opp

[Millimani]

Er det vanskelig for TS å snakke direkte med svigermor så kan dette være måten å fortelle det på?

[Gjest åffårno]

Jeg skjønner godt det virker overflatisk, og på en måte så er det selvsagt det når TS snakker om interiør.

Men jeg har selv ekstremt spesifikk smak, og da spesielt innenfor kunst. Man skal jo trives i eget hjem, og større bilder må man jo se på mange ganger om dagen i årevis - da får det faktisk en betydning.

Hadde jeg fått et bilde av Marianne Aulie hadde jeg ikke visst mine arme råd da jeg ikke takler hverken motivene eller dama - og selvsagt blitt jeg takknemlig for alt jeg får, men jeg ville jo mye heller hatt den eventyrboken til 399 kr som krangles så mye om i en annen tråd

For min del er det ikke at det matcher som er ei sak, men det faktum at jeg har et livslangt perspektiv på nettopp kunst - og gjerne kan spare selv i lang tid for å få noe jeg har et forhold til, noe som tiltaler meg.

Kunst skal jo tross alt vare livet ut, og jeg forstår ikke helt hvorfor man kjøper kunst til barn i voksenmotiv, noe som ser ut som det skal henge nettopp hos ei 50 årigdame? Verdiskaping er jo bare smakløs begrunnelse, synes nå jeg. Kunst skal bety noe.

Men for all del, jeg hadde plassert bildet stående på en kommode eller noe sånt på barnets rom - men det blir jo et problem om man har flere i familien som begynner å gi bilder, OG - sønnen kommer tidsnok til å ta det bort(smak bruker variere sterkt mellom generasjonene) - og da står plutselig han med et lite forklaringsproblem ovenfor bestemor som lurer på hvor det ble av bildet

Det er stor forskjell på å gi kunst og andre gaver; kunst tar mye plass i et rom når det får en viss størrelse - og det tar mye oppmerksomhet. Så jeg skjønner TS litt, selv om jeg ikke bryr meg så mye om matching og aldri hadde giddet bruke 7 mnd på å pusle med interiør i et rom sånn sett.

[Pene sko...]

Av ren nysgjerrighet, TS; hva slags motiv er det tale om?

Endret 21. august 2013 av Pene sko...

[Gjest Lille-pus]

Jeg skjønner godt det virker overflatisk, og på en måte så er det selvsagt det når TS snakker om interiør.

Men jeg har selv ekstremt spesifikk smak, og da spesielt innenfor kunst. Man skal jo trives i eget hjem, og større bilder må man jo se på mange ganger om dagen i årevis - da får det faktisk en betydning.

Hadde jeg fått et bilde av Marianne Aulie hadde jeg ikke visst mine arme råd da jeg ikke takler hverken motivene eller dama - og selvsagt blitt jeg takknemlig for alt jeg får, men jeg ville jo mye heller hatt den eventyrboken til 399 kr som krangles så mye om i en annen tråd

For min del er det ikke at det matcher som er ei sak, men det faktum at jeg har et livslangt perspektiv på nettopp kunst - og gjerne kan spare selv i lang tid for å få noe jeg har et forhold til, noe som tiltaler meg.

Kunst skal jo tross alt vare livet ut, og jeg forstår ikke helt hvorfor man kjøper kunst til barn i voksenmotiv, noe som ser ut som det skal henge nettopp hos ei 50 årigdame? Verdiskaping er jo bare smakløs begrunnelse, synes nå jeg. Kunst skal bety noe.

Men for all del, jeg hadde plassert bildet stående på en kommode eller noe sånt på barnets rom - men det blir jo et problem om man har flere i familien som begynner å gi bilder, OG - sønnen kommer tidsnok til å ta det bort(smak bruker variere sterkt mellom generasjonene) - og da står plutselig han med et lite forklaringsproblem ovenfor bestemor som lurer på hvor det ble av bildet

Det er stor forskjell på å gi kunst og andre gaver; kunst tar mye plass i et rom når det får en viss størrelse - og det tar mye oppmerksomhet. Så jeg skjønner TS litt, selv om jeg ikke bryr meg så mye om matching og aldri hadde giddet bruke 7 mnd på å pusle med interiør i et rom sånn sett.

Klarer ikke dy meg, men i min verden (for det lille den er verd) så er ikke Marianne Aulie det samme som kunst.

Dette fordi mange av litografiene hennes trykkes i et slik antall at jeg regner det som plakatproduksjon.

Oljemaleriene er en annen sak.

At jeg personlig ikke synes de gir meg noe, og er grunne, er min egen oppfatning.

Så bør det vel nevnes at svigermor i detet tilfelelt faktisk har gitt sitt barnebarn en gave.

Hun har vært smart, hun har gitt en gave som mottager (barnebarnet) vil kunne ha både nytte og glede av resten av sitt liv.

Hadde det vært min sivigermor og mitt barn som fikk et bilde av f.eks. Marianne Aulie så hadde jeg svelget kamelen, ryddet plass på veggen på barnets rom og hengt bildet opp.

De fleste bilder kommer seg dessuten når de har funnet sin plass på veggen. Det kan være verd å nevne det også

Endret 21. august 2013 av Lille-pus

[Gjest åffårno]

Klarer ikke dy meg, men i min verden (for det lille den er verd) så er ikke Marianne Aulie det samme som kunst.

Dette fordi mange av litografiene hennes trykkes i et slik antall at jeg regner det som plakatproduksjon.

Oljemaleriene er en annen sak.

At jeg personlig ikke synes de gir meg noe, og er grunne, er min egen oppfatning.

Så bør det vel nevnes at svigermor i detet tilfelelt faktisk har gitt sitt barnebarn en gave.

Hun har vært smart, hun har gitt en gave som mottager (barnebarnet) vil kunne ha både nytte og glede av resten av sitt liv.

Hadde det vært min sivigermor og mitt barn som fikk et bilde av f.eks. Marianne Aulie så hadde jeg svelget kamelen, ryddet plass på veggen på barnets rom og hengt bildet opp.

De fleste bilder kommer seg dessuten når de har funnet sin plass på veggen. Det kan være verd å nevne det også

Joda, De fleste har en helt "vanlig" holdning til hva som henger rundt omkring, som er grunnen til at veldig mange kjøper nettopp bilder på Ikea/Skeidar/Bohus osv.

Om de hadde kuttet litt på andre utgifter, ønsket seg gavekort på gallerier etc så hadde de nok hatt rpd til å lage en liten fin samling av normalt "rimelig" kunst hjemme, men de er jo ikke interessert og gjør det selvsagt ikke. For dem betyr andre ting mer, og det er jo 100% forståelig.

Jeg og mannen hater "Ikea/Skeidar/Bohusbilder" - ikke fordi vi er superrike og kan løpe inn på ethvert kunstgalleri og velge og vrake, men fordi vi heller sparer i 2 år til ett spesifikt bilde enn å kjøpe det vi synes er regelrett crap en annen plass "bare fordi fargene er fine". Både han og jeg har bare veldig spesifikk smak, og bruker tid på å finne den ene rette tingen - som for andre sikkert ser ut som hva som helst. Men det er jo ikke hva som helst for oss i vårt hjem, og det er jo vi som skal glo på det dag inn og dag ut.

At noe er min subjektive oppfatning er jo et sentralt argument når jeg skal bo med det?

Så for meg kommer ikke bilder til sin rett ever om det er landskapsmalerier, veldig typisk figurativ kunst, pastellfarger, osv - jeg gremmes bokstavelig talt hver gang jeg går forbi.

Ergo ikke noe jeg orker å leve i - fordi jeg faktisk blir påvirket humørmessig av kunst på samme måte som med musikk.

Det blir som å si at alle finner seg tilrette med spillelistene på P3 fordi "så mange hører på det", jeg haaaater det og trykker av fortere enn faen

Jeg får en følelse av de(ikke du, men generelt), som tenker man "bare kan henge noe på veggen fordi det er jo en gave" også kunne eksempelvis spilt av samme låt flere ganger daglig hjemme i årevis fordi "de fikk plata i gave". Slik blir det for meg å ha et bilde jeg ikke takler på veggen.

Men jeg kjenner mange som orker leve med omtrent hva som helst bare det har den rette prislappen og navnet - eller; fargen.

Jeg er ikke der sjøl

Endret 21. august 2013 av åffårno

[Malum]

Jeg synes ikke det høres fint ut blant de fargene du sier dere har i hjemmet, og spesielt ikke med gullramme, men den kamelen hadde jeg jammen svelget, altså. Bor hun langt unna kan du jo, som andre sier, bare henge det opp når hun er ventet på besøk, og ha et annet bilde hengende på plassen ellers, sånn at det går kjapt å bytte om?

Du kan kanskje si hvem kunstneren er? Jeg kjenner jeg er dødsnysgjerrig

[HvittHus]

Kan det bli bedre med en annen ramme? Eller at du maler rammen i en annen farge?

Jeg fikk et år de fire årstider i billig opptrykk av min svigermor. Hadde det enda vært et bilde, men her var det fire! De hang oppe en stund, så forsvant de til mellomlagring, før jeg brukte rammene til et annet formål.

[Skjoldmøy]

Ehm... Hvis et bilde med de fargene du beskriver ikke kan henge på barnerommet... Hvordan skal du da overleve når rommet blir et vilt kaos av røde, gule, grønne og blå duploklosser?

Når ungen får dilla på Kaptein Sabeltann eller Lynet McQueen?

Heng opp bildet på barnerommet du. Bit i det sure eplet og innse at barnerommet er et barnerom, og dermed hverken kan eller skal det bli en del av det perfekte interiøret.

[hjärterdam]

Ehm... Hvis et bilde med de fargene du beskriver ikke kan henge på barnerommet... Hvordan skal du da overleve når rommet blir et vilt kaos av røde, gule, grønne og blå duploklosser?

Når ungen får dilla på Kaptein Sabeltann eller Lynet McQueen?

Heng opp bildet på barnerommet du. Bit i det sure eplet og innse at barnerommet er et barnerom, og dermed hverken kan eller skal det bli en del av det perfekte interiøret.

Jeg tenkte faktisk samme tanke.

Jeg har en seksåring, og det er så mye farger og mønstre og greier at et fargesterkt bilde hadde ikke gjort noen forskjell fra eller til uansett

[AnonymBruker]

Ehm... Hvis et bilde med de fargene du beskriver ikke kan henge på barnerommet... Hvordan skal du da overleve når rommet blir et vilt kaos av røde, gule, grønne og blå duploklosser?

Når ungen får dilla på Kaptein Sabeltann eller Lynet McQueen?

Heng opp bildet på barnerommet du. Bit i det sure eplet og innse at barnerommet er et barnerom, og dermed hverken kan eller skal det bli en del av det perfekte interiøret.

De kan da ha dilla på det uten at veggene blir fylt med biler. Har en gutt selv med Lynet som en stor favoritt. Han har dessuten et rom fylt med farger, men jeg hadde nok ikke hengt opp et slikt bilde uansett

Anonymous poster hash: ec22e...22c

[Kosetiger]

Ts, du sier svigermoren din har furusofa og vegg til veggteppe. Det sier meg hun ikke har pusset opp på en stund, og muligens har dårlig råd. Bilder og kunst ser nok mange som en veldig verdifull gave, og det er nok mulig dette bildet er dyrt. Kan det hende hun har spart lenge for å kjøpe en flott, langsiktig gave til barnet ditt?

Hadde dette hendt med min svigermor, som jeg faktisk kan være ærlig med, hadde jeg latet som om jeg likte det. For å vise takknemlighet og tenke på følelsene hennes.

Om bildet ikke matcher rommet helt, er det da vel bare å gjøre noen endringer så det blir stilig? Du sier du er opptatt av interiør, da bør ikke det være uoverkommelig Kontraster kan være stilig, selv om man egentlig ikke foretrekker det. Som andre nevner, liker barn farger.

Du bør henge opp bildet. Gjør du ikke det, sårer du svigermoren din uansett hva du sier. Så du får veie opp Lykke til!

Endret 21. august 2013 av Kosetiger

[Gjest Eurodice]

Jeg savner svar fra TS om hva hennes mann synes om dette. Åpenlys kritikk av hans mors smak.

[AnonymBruker]

Jeg savner svar fra TS om hva hennes mann synes om dette. Åpenlys kritikk av hans mors smak.

Har hun ikke skrevet at ingen av dem liker det da?

Hadde det vært greit med dette innlegget om det var hennes mor som kjøpte bildet?

Anonymous poster hash: ec22e...22c

[Gjest Eurodice]

Har hun ikke skrevet at ingen av dem liker det da?

Hadde det vært greit med dette innlegget om det var hennes mor som kjøpte bildet?

Anonymous poster hash: ec22e...22c

Beklager. Jeg ser at TS har skrevet det i hovedinnlegget når jeg leser nøyere. Hvordan hun ville reagert om hennes mor hadde gitt bildet, har hun ikke nevnt noe om.

[Stormborn]

Kan du ikke bare henge det opp en liten stund også dulte borti det (selvfølgelig når hun er på besøk) og late som om du er lei deg? Du må selvfølgelig lage en liten rift i det og si du bare MÅ prøve å få fiksa det en gang

[Stormborn]

Samme gjelder jo den vasen, sett den på et litt mer utsatt sted og dult borti den når svigerinnen er på besøk... Ooops!

[Gjest Magdalene]

Hva gjør du når gutten kommer hjem og vil ha en farge på veggene som ikke passer resten av huset?

Jeg er også over snittet glad i interiør, men barnas rom er barnas rom. Når vi skulle pusse opp størstes rom og hun ville ha det rosa, så måtte vi jo bare bite det i oss..

[Havbris]

Vi pusset opp barnerom med farger og interiør som vi likte. Det tok ikke lang tid før "uttrykket" i interiøret hadde fått en helt annen valør med kosedyr, fotografier, tegninger og masse leker som helt kamuflerte det opprinnelige "uttrykket". Et bilde på veggen med litt skrikende farger hadde bare sklidd rett inn i stilen. For ikke å snakke om da tenårene kom og uttallige underlige plakater etc kom opp på veggene uten stil i det hele tatt. Jeg ga opp estetikken på barnerommet rimelig fort med barn nr 1 og ga nesten blaffen med barn nr 2.

Endret 21. august 2013 av Havbris

[HelenEk]

Med mindre rammen er antikk ville jeg sprayet den hvit eller svart - og hengt opp bildet på rommet til han som fikk det. Forholdet til svigermor er myye viktigere enn interiør!

[AnonymBruker]

Å kaste bilde har aldri vært en tanke! Jeg er klar over at det er en gave til sønnen vår og ikke oss.. Det er bare så kjedelig å få "ødelagt" rommet hans som eg koste meg med å male, innrede og pusle med i 7 mnd..

Anonymous poster hash: 445f3...dfb

Det virker ikke som om du har tatt inn over deg at det er en gave til sønnen din og at han ikke kunne brydd seg mindre om innsatsen din. Det er din smak som blir ødelagt, ikke sønnen din sin. Det er sønnen din sitt rom, så heng opp bildet og la sønnen din få bestemme hvordan rommet skal se ut når han blir stor nok.

Dette minner meg om et oppussingsprogram på TV3 der mannen skulle pusse opp. De hadde en liten leilighet på Grünerløkka, to små gutter og kona hadde lagt så mye sjel og arbeid i interiøret og dette eventyrrommettil barna og behandlet de to stakkars guttene som dukker. Heldigvis hadde mannen baller nok til å dele rommet opp i to små rom, et til hver av guttene. Kona ble tydelig sur. Møkkakjerring!

Anonymous poster hash: fdbe2...2db