ler bor problemene mine..

[AnonymBruker]

Har i det siste hatt det veldig vanskelig og har fått endel hjelp, men så måtte jeg flytte og står nå alene, startet på ny skole, og vet jo at jeg ikke er glad, men vil jo ikke bli venneløs. Jeg bare ler og later som ingenting, men når jeg kommer hjem gråter jeg bare og er fryktelig ensom.. mest fordi alle som hjalp meg er borte, og er vekke fra alle. Er ikke dette fryktelig dumt? jeg pleier å bare "glemme" ting, også ender det opp i traumer istedet, har nettopp fått åpnet meg litt om et av de, og nå er jeg redd det bare skal forsvinne igjen... og da kommer jeg jo til å gå igjennom alt det samme på nytt? og det orker jeg bare ikke..

alt skjedde så fort og jeg ble så glad i dem som hjalp meg.. er det unormalt? vil ikke at noen nye skal bombandere livet mitt

Anonymous poster hash: 82680...5ff

[AnonymBruker]

bump

Anonymous poster hash: 82680...5ff

Anonymous poster hash: 82680...5ff

[AnonymBruker]

Husk at alle har sine egen problemer - store som små. Personer som ser perfekte ut i dine øyne kan ha store problemer, men de er flinke å skjule det.

Du er iallfall ikke alene om å ha det slik.

Det viktigste er at du kan prate ut om følelsene dine til noen, men pass på å ikke bruke vennene dine som psykolog - det er slitsomt da alle egentlig har nok med seg selv.

Trenger du en psykolog, så går du til fastlegen og sier dette.

Det er normalt å prate med venner om problemer og plager, men når det blir for mye kan venner trekke seg bort. Ingen ønsker å bli brukt som psykolog med mindre man tjener penger på det.

Du må lære deg til å bli mer selvsikker. Stol på deg selv, og klar deg alene. Det er ikke bra å være avhengig av andre. Om du plutselig står alene, må du takle det. Nye bekjentskaper dukker alltid opp.

Husk at du ikke må sammenligne deg med andre. Du er du, og du er så god du kan være. Alle er må være så gode de er.

Anonymous poster hash: 777a4...629

[Gjest Gjest20]

Husk at du ikke må sammenligne deg med andre. Du er du, og du er så god du kan være. Alle er må være så gode de er.

Hvorfor sier du det?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er vanskelig og jeg er i en lignende situasjon. Jeg har flyttet langt fra hjemmet mitt og jeg er utrolig ensom fordi jeg sliter sosialt.

Til å begynne med latet jeg som om ingenting var galt, men så lot jeg følelsene mine flyte og nå føler jeg meg mye bedre. Gråt frem til du ikke har noen flere tårer igjen og bli kjent med den følelsen av ensomhet fordi det er ikke sikkert at den vil forsvinne med en gang. Det verste du kan gjøre er å ''begrave'' følelsene dine...

Anonymous poster hash: 93fe0...aef