1-åring i barnehage = bra

[AnonymBruker]

Visste jeg tente på bålet med å skrive dette innlegget.

Det jeg også ville få fram er nettopp for ufattelig mange "bedrevitere" det er der ute blant oss.

Kan ikke alle og enhver bare godta at det naboen velger å gjøre med sine barn (barnehage, hjemme eller annet) er noe naboen velger - og faktisk ikke du. Og ja, ikke overraskende: barn og familier er forskjellig.

At vi må forholde oss til politkernes regler og avgjørelser får være greit - noen felles kjøreregler er det greit å ha i et samfunn.

Men for all del ikke se ned på dem som velger annerledes enn deg!!! De har sikkert en god grunn til det

Anonymous poster hash: f0084...924

[Mohair]

Jeg tror at ettåringer har det best hjemme, men jeg forstår at de fleste må i barnehage når de er så små. Det var opprinnelig vår plan å sende gutten i barnehage, men takket nei fordi vi ikke fikk plass der vi ønsket. Ville ikke sende han et sted hvor vi ikke hadde følt oss trygge på at han ble godt ivaretatt.

Vi får det til å gå rundt fordi vi jobber turnus begge to og vi kan jobbe redusert pga kontantstøtten. Tror det er best for han å være hjemme, men ser jo begrensningene det gir.

Med redusert inntekt blir det dessverre vanskelig å få lån til ny bolig og vi kan ikke planlegge nytt barn før jeg jobber fullt igjen fordi jeg trenger opptjening til permisjonen.

Men han får nok stimuli her hjemme. Åpen barnehage et par timer om dagen eller en tur i parken eller på kafe. Og så skal han sove, spise, leke litt ute og kanskje en tur i butikken og så er det plutselig kveld.

Synes det er merkelig at noen tror at andre folk er bedre egnet til å passe barna deres enn de selv er. Man trenger ikke være pedagog for å være en god forelder.

Endret 20. august 2013 av Mohair

[absinthia]

Visste jeg tente på bålet med å skrive dette innlegget.Det jeg også ville få fram er nettopp for ufattelig mange "bedrevitere" det er der ute blant oss.Kan ikke alle og enhver bare godta at det naboen velger å gjøre med sine barn (barnehage, hjemme eller annet) er noe naboen velger - og faktisk ikke du. Og ja, ikke overraskende: barn og familier er forskjellig. At vi må forholde oss til politkernes regler og avgjørelser får være greit - noen felles kjøreregler er det greit å ha i et samfunn.Men for all del ikke se ned på dem som velger annerledes enn deg!!! De har sikkert en god grunn til det Anonymous poster hash: f0084...924

Diskusjonen om ettåringer har det best i barnehagen eller hjemme ( under normale omstendigheter) er ikke noe politikerne har satt igang men forskningsresultater.

Det er forskjell på å diskutere om noen har valgt rett eller ikke og å påpeke at disse funnene har blitt gjort og slik må barnehagen tilrettelegge for ettåringen, eventuelt at foreldre som kan, tar seg mer tid hjemme med barnet, fordi barnehage ikke er det optimale om en skal se på funnene. Dette gir også foreldre mulighet til å tilrettelegge livet på best mulig måte, siden man faktisk kan legge til side penger om mulig, gjennom graviditeten og hjemmeperioden, for å ha råd til å være hjemme noen måneder ekstra, eller redusere arbeidstiden.

Må man ha barnet i barnehagen av en eller annen grunn, er denne kunnskapen fin å ha, fordi en da for eksempel tar seg bedre tid til tilvenning og har kunnskap som gjør at en kan forlange visse ting fra barnehagens side. At man har kunnskapen, betyr ikke at man skal gå rundt med konstant dårlig samvittighet om en ikke har mulighet til å velge de valgene som forskningen viser er best.

[Mohair]

Men for all del ikke se ned på dem som velger annerledes enn deg!!! De har sikkert en god grunn til det

Anonymous poster hash: f0084...924

Det er sånn at de aller fleste sender ettåringene sine i barnehage i dag, rundt 90%. Jeg trir de færreste ser ned på folk som sender barna tidlig i barnehage selv om de velger noe annet selv.

Men det må være lov til å mene noe om hva som er best for ettåringer generelt. Hadde man ikke hatt økonomien å ta hensyn til så hadde nok flere ventet med å sende barna i barnehage.

Endret 20. august 2013 av Mohair

[AnonymBruker]

Forskningen er ikke bred og god nok enda til å anta verken det ene eller det andre. Ja, jeg har fått med meg debatten fra flere hold.

Det jeg imidlertid ser er at mange skriver og snakker altfor mye om sine valg som "riktige" - for alle. Og det er da ikke alltid tilfelle. Er det bare jeg som ser dette?

Anonymous poster hash: f0084...924

[Mohair]

Det jeg imidlertid ser er at mange skriver og snakker altfor mye om sine valg som "riktige" - for alle. Og det er da ikke alltid tilfelle. Er det bare jeg som ser dette?

Anonymous poster hash: f0084...924

De fleste velger det som er riktig for sin familie og ser at det funker veldig fint. Da er det kanskje vnaskelig å se at andre prioriterer annerledes.

[AnonymBruker]

Jeg føler meg veldig heldig for å ha fått være hjemme med vesla til hun ble 21 mnd.

Tror det er litt viktig å tenke på personlighetene til barna her. Er de sosiale, glade i nye mennesker og kommer fort og lett med i leker, finner fort trygghet i andre voksne, så ja da tror jeg 1 åringen vil ha det bare bra i bhg! Er de derimot sjenerte, trenger litt lengre tid til å føle seg trygge både på menneskene og stedet og føler seg generelt utrygg så vil jeg si; nei, 1 åringen har det ikke helt bra i bhg.
Vesla vår er sistnevnte, og brukte mye tid på tilvenning lenge før start i bhg. Men også for å aktivisere henne og gjøre henne vant til å være rundt andre barn og nye mennesker.

Jeg snakket med en ansatt i barnehagen, som syntes det var veldig flott at vi tok oss tid til å besøke og at hun syntes at det kunne bli vell røft for noen barn med tilvenning på bare 2-3 dager.

Jeg sier ja til å få bestemme selv hva som funker for sin egen familie. At man skal tvinges til å gå fra barnet, full av dårlig samvittighet og gråt i halsen, er verken bra for mor/far eller barn!

Anonymous poster hash: bdbad...70e

[Schadenfreude]

Ettåringen min er i barnehagen. Vi får det ikke til på annet vis, og jeg går hver dag med en klump i magen fordi vi ikke får det til på annen måte.

Han ser ut til å ha det greit der, personalet er trivelig og oppmerksomme på behovene til de små. Men jeg ser jo også at han har blitt veldig klengete og mammadalt hjemme, og han tyr fortere til gråt enn før. Det føles veldig lite greit.

Jeg håper det blir bedre snart.

[Mohair]

Det er jo en stor overgang for barna så det er ikke rart om de reagerer. Men våre mødre hadde tre måneders permisjon før de måtte tilbake til jobb og vi som ble "satt bort" tidlig til tanter, bestemødre og dagmammaer er jo blitt velfungerende mennesker.

[absinthia]

Det er jo en stor overgang for barna så det er ikke rart om de reagerer. Men våre mødre hadde tre måneders permisjon før de måtte tilbake til jobb og vi som ble "satt bort" tidlig til tanter, bestemødre og dagmammaer er jo blitt velfungerende mennesker.

Sant! Jeg får faktisk vondt av svigermor, når hun forteller at hun måtte forlate min mann som 3 måneder gammel, både for hennes og hans del. Hun jobbet riktignok bare nattevakter, men det tilsier jo at hun ble nødt til å sove litt på dagen også.

Jeg tror han hadde det fint sammen med sin bestemor, men takke meg til at tidene har forandret seg angående permisjon.

Jeg hadde det bedre, jeg bodde sammen med mamma, tante og mormor og hadde en helt rolig tilværelse til jeg var ett og et halvt, da jeg ble med min mor på jobb på høyfjellshotellet hun jobbet på, sammen med min gudmor og ble passet av min gudmor når mamma ikke kunne ha meg sammen med seg, men det var som oftes når jeg sov. Har utrolig nok fjerne minner om en tykk mørkhåret kokk med skjegg som jeg syntes var stor stas, enda jeg umulig kan ha sett ham etter at jeg ble to og et halvt. ( -litt av en digresjon! )

[Vera Vinge]

Beklager at jeg sporer av her, men jeg er bare nødt til å spørre deg om en ting.

Mener du at det er bedre for en ettåring å være mest hjemme? Altså at han drar i barnehagen da han må, men er hjemme de dagene han kan?

For jeg har gått ned så mye jeg kan overhodet i stillingsprosent, men jeg kunne ikke utsette barnehagestart uansett hva jeg gjorde, så barnet må gå i barnehage 1-2 dager i uken. De dagene besteforeldre har fri, så kan han ha fri eller kortere dager. Men så sier noen at barnet vil føle seg utenfor og utrygg i barnehagen hvis det har så mye fri.

Jeg har snakket med en pedagogisk leder og hun sier at barnet i starten ikke har det tidsperspektivet at det. Gjør noe å være borte i tre dager, det er heller bare positivt at de har fri så de ikke blir så slitne.

Men ettersom dette da er en person av alle som har meninger om dette, så er jeg så usikker. Magefølelsen min forteller meg jo at jeg skal ha han hjemme da jeg har fri i starten og at det er det beste. Anonymous poster hash: 94b2e...907

Jeg vet du ikke spurte meg, men jeg har jo fått med meg at det generelt anbefales at man er i barnehagen hvertfall tre dager i uka i starten for at barnet ikke skal kjenne ny utrygghet hver gang fordi det har gått så lang tid imellom. Men så har du sønnen min som var så utrolig mye syk da han startet hos dagmamma. Det var ikke få uker i starten hvor han bare var der en dag eller to. Jeg vil likevel si at vi hadde en helt ordinær start. Han reagerte på at særlig jeg dro, men roet seg fort. Var vanskeligere å legge om kvelden en periode, og ville gjerne ha oss sittende der inne til han sovnet (noe vi gjorde en stund, før det plutselig ikke var behov lengre). Så han hadde en tydelig reaksjon, men ikke noe utover hva jeg oppfatter som normalt. Poenget er at det også kan gå fint. Men at en del barn ville syns dette var problematisk.

Det er sånn at de aller fleste sender ettåringene sine i barnehage i dag, rundt 90%. Jeg trir de færreste ser ned på folk som sender barna tidlig i barnehage selv om de velger noe annet selv.

Men det må være lov til å mene noe om hva som er best for ettåringer generelt. Hadde man ikke hatt økonomien å ta hensyn til så hadde nok flere ventet med å sende barna i barnehage.

Det er jo et enormt sprik i hva jeg oppfatter som normalt blant folk jeg kjenner og vet om i virkeligheten, og hvordan folk ser ut til å gjøre det på KG. Blant folk jeg kjenner, framstår det egentlig som litt uvanlig at sønnen min pleier å ha en fridag. Mens på KG kan jeg få inntrykk av at jeg er en dårlig mor fordi jeg ikke jobber mindre og dermed har han enda mer hjemme. Ting blir relativt mao. Og det er vel lett for at de som har den reneste samvittigheten snakker høyest i nettfora...

Jeg føler meg veldig heldig for å ha fått være hjemme med vesla til hun ble 21 mnd. Tror det er litt viktig å tenke på personlighetene til barna her. Er de sosiale, glade i nye mennesker og kommer fort og lett med i leker, finner fort trygghet i andre voksne, så ja da tror jeg 1 åringen vil ha det bare bra i bhg! Er de derimot sjenerte, trenger litt lengre tid til å føle seg trygge både på menneskene og stedet og føler seg generelt utrygg så vil jeg si; nei, 1 åringen har det ikke helt bra i bhg. Vesla vår er sistnevnte, og brukte mye tid på tilvenning lenge før start i bhg.

Anonymous poster hash: bdbad...70e

Jeg tror også det med personlighet kan variere. Altså, jeg tror ikke alltid det stemmer at de mest tilsynelatende utadvendte er de som tilpasser seg best (tror forsåvidt dette er noe som gjelder voksne også, selv om mange vil tro at utadvendte er mer sosialt kompetente enn mer innadvendte). Jeg omgås en del barn nå i alderen rundt to år. Der er det to barn som er veldig frampå med en gang man treffer dem, men de blir fort slitne av sosial kontakt. De hadde også barnehageppstart med enormt mye hyling og uro over lengre tid, samt lang tids dårlig søvn i etterkant. Noen ganger kan jeg få inntrykk av at enkelte mer tilbakeholdne barn er flinkere til å skjerme seg, f.eks. ved å se an situasjoner og lese dem før de gir seg i kast. Det å være veldig sjenert kan nok føles utrygt, men jeg tror ikke det at et barn er litt forsiktig trenger å være noen ulempe. Det viktige er vel at de klarer å si fra når det gjelder. Barnehagen melder tilbake til oss om dagen at de blir litt overrasket over viljen som kan bo i sønnen min når han først er misfornøyd, fordi han stort sett er så rolig og fornøyd. Jeg syns det er helt topp, da det gjør godt å vite at selv små barn med lite språk klarer å si fra og søke trøst. Det var vel også noe de fant i en av disse nye stress-studiene - at en del av de som ikke søkte oppmerksomhet og bråkte minst faktisk hadde det høyeste stressnivået.

Men til det siste, så klarer jeg ikke med det å tenke at små barn som leker og ser glade og fornøyde ut mesteparten av en barnehagedag automatisk må ha det verst på avdelingen. Noen er vel tause fordi de er konsentrert om lek, mens andre er tause fordi det skriker inni dem og de vet ikke hvordan de skal si fra. Husker det var en tråd hvor en mor lurte på det for en tid tilbake. Altså om hun nå skulle bekymre seg fordi barnet så ut til å trives så godt - var det da sånn at dette barnet hadde barnehagens høyeste stressnivå? Det er vel da man må huske på at bredden i hva som er normalt og sunt er enorm.

Endret 20. august 2013 av Vera Vinge

[Gjest FuturePrimitive]

Snakk om å motsi seg selv til slutt i innlegget her! Ja, tro det eller ei, selv om vi er to som jobber så har vi ikke råd til å være hjemme med barne selv om vi vil. Da virker slike innlegg som dette ekstremt kvalme og provoserende!

Anonymous poster hash: 35738...586

Synd at du finner det provoserende. Jeg nevnte, og forstår godt at ikke alle passer inn i min beskrivelse av en typisk norsk småbarnsfamilie. Men det er en gang slik at de fleste i Norge i dag har god økonomi. De fleste av mine venner som har småbarn har helt normale jobber som meg selv, og vi har alle vovve, villa og volvo, med helt gjennomsnittlig lønn. Noen mer lån, andre mindre lån, noen sparer, noen forbruker. Men alle har mulighetene til et godt liv. Jeg mener jeg gjorde det ganske klart på slutten av innlegget mitt at JA, det finnes også mange (til tross for at de er i mindretall) som sliter med og få endene til å møtes. Selvsagt! Hvorfor er det en selvmotsigelse?

[Gjest FuturePrimitive]

Godt du tok med det sisste her, for fy fader så sinna jeg ble når jeg leste resten!!! Hadde vi hatt bare halvparten av det du ramset opp, hadde jeg vært lykkelig!!!

Joda 1 åringer har det stort sett bra i bhg, mine også. Jeg tror faktisk de har godt av det. Når første begynnte i bhg ble jeg helt overasket over alt hun lærte der, jeg hadde neppe klart å lære henne halvparten om hun skulle vært hjemme med meg.

Det som er problemet er de laaaange dagene mange desverre får, fordi foreldrene ikke har økonomisk muligheter til å jobbe redusert. Det er ikke vilja det står på, men økonomien!

Jeg mener virlelig at småbarnsforeldre burde få 6 timers dager uten å gå ned i lønn. Dette hadde hulpet veldig på, for at ungene kunne få kortere dager i bhg, familien hadde fått mer tid sammen, og jeg tipper antallet kvinner som rett og slett møter veggen hadde sunket...

Anonymous poster hash: 91118...20d

Hvorfor blir du sinna av at folk har god råd? Det er vel bare et faktum vi må forholde oss til i et rikt land. I mitt nabolag her noen mil utenfor Oslo bor det alle mulige folk. Men felles for de fleste, uansett om de er elektrikere, advokater, sykepleiere eller rørleggere er at vi alle har det rimelig godt. Javel, så kjører advokaten og sykepleierkona hans diger volvo XC90 og hun en snerten ny golf. Også kjører elektrikern elektrikerbilen sin og kona en nyere Avensis. Førstnevnte bor i enebolig på 200kvm, sistnevnte et rekkehus på 100. Selv om det er forskjeller, så har alle her god økonomi.

At det finnes mennesker her i landet, og en god del av dem også, som sliter med å få endene til å møtes er også et faktum. Og det var også derfor jeg selvsagt nevnte det. ALLE har ikke samme forutsetninger. Men for svært mange av oss er det mulig å jobbe litt mindre, tjene litt mindre og forbruke litt mindre. For de av dere som IKKE kan jobbe mindre, tjene mindre eller forbruke mindre så er det da selvsagt ikke min intensjon å hverken se ned på dere eller fortelle dere at dere bare kan gjøre akuratt som jeg mener elektrikern eller advokaten og deres koner kan (om de virkelig ønsket det)

Jeg simpelthen påpekte at svært mange, ja flertallet, i Norge har så god råd at de uproblematisk kunne kuttet litt ned på sin lønn, og sitt forbruk og heller bruke litt mer tid på sitt mest dyrbare i deres viktigste utviklingsår.

[Gjest FuturePrimitive]

Visste jeg tente på bålet med å skrive dette innlegget.

Det jeg også ville få fram er nettopp for ufattelig mange "bedrevitere" det er der ute blant oss.

Kan ikke alle og enhver bare godta at det naboen velger å gjøre med sine barn (barnehage, hjemme eller annet) er noe naboen velger - og faktisk ikke du. Og ja, ikke overraskende: barn og familier er forskjellig.

At vi må forholde oss til politkernes regler og avgjørelser får være greit - noen felles kjøreregler er det greit å ha i et samfunn.

Men for all del ikke se ned på dem som velger annerledes enn deg!!! De har sikkert en god grunn til det

Anonymous poster hash: f0084...924

Mange har sikkert god grunn, men jeg må innrømme at jeg likevel ser ned på foreldre som har svært god råd, og istedenfor å delta i barnets første leveår, heller prioriterer arbeid, forbruk, trening og sine egne personlige mål. Å få barn handler om å ikke lenger være nummer 1, men om å bygge opp sitt barn. En viktig del av det er rett og slett å være rundt. At naboen, med sitt 200kvm store hus, to biler til halve millionen (og jeg vet, ingen lån eller gjeld) ikke kan legge de dyre skia sine på hylla en vinter, og den svindyre sykkelen i boden en sommer, kutte litt ned på jobben, kutte litt ned på å stadig kjøpe nyere og mer fancy griller, sykler og ski, og heller bruke tid på barnet sitt har jeg desverre ikke noe respekt for.

At den andre naboen, som kjører ranglete bil og sikkert sliter med å få endene til å møtes ikke kan kutte ned på jobben har jeg selvsagt stor respekt for. Men de virker likevel som mye bedre foreldre. Ser ikke typen der jage ut på ski og sykkel hver eneste dag. Han står i hagen og griller god mat til kone og barn. Han har skjønt det. Barnet er pri nummer 1. Så kan han kjøpe seg åletrang thight og dyr sykkel når ungen er et par år eldre.

[AnonymBruker]

Hvorfor blir du sinna av at folk har god råd? Det er vel bare et faktum vi må forholde oss til i et rikt land. I mitt nabolag her noen mil utenfor Oslo bor det alle mulige folk. Men felles for de fleste, uansett om de er elektrikere, advokater, sykepleiere eller rørleggere er at vi alle har det rimelig godt. Javel, så kjører advokaten og sykepleierkona hans diger volvo XC90 og hun en snerten ny golf. Også kjører elektrikern elektrikerbilen sin og kona en nyere Avensis. Førstnevnte bor i enebolig på 200kvm, sistnevnte et rekkehus på 100. Selv om det er forskjeller, så har alle her god økonomi.

At det finnes mennesker her i landet, og en god del av dem også, som sliter med å få endene til å møtes er også et faktum. Og det var også derfor jeg selvsagt nevnte det. ALLE har ikke samme forutsetninger. Men for svært mange av oss er det mulig å jobbe litt mindre, tjene litt mindre og forbruke litt mindre. For de av dere som IKKE kan jobbe mindre, tjene mindre eller forbruke mindre så er det da selvsagt ikke min intensjon å hverken se ned på dere eller fortelle dere at dere bare kan gjøre akuratt som jeg mener elektrikern eller advokaten og deres koner kan (om de virkelig ønsket det)

Jeg simpelthen påpekte at svært mange, ja flertallet, i Norge har så god råd at de uproblematisk kunne kuttet litt ned på sin lønn, og sitt forbruk og heller bruke litt mer tid på sitt mest dyrbare i deres viktigste utviklingsår.

Vi har alle våre prioriteringer.

Men Oslo og rundt Oslo er et lite "sted".

Jeg bor noen timer unna Oslo, her er det kunstig høye boligpriser og ikke i nærheten av lik lønn som Oslo og omegn (jeg jobber med med samme utdannelse og samme stilling som meg, som kom flyttende fra utenfor Oslo og hun var overrasket over hvor mye hun gikk ned i lønn.

Jeg og min mann har egentlig god råd, men så ente han opp utbrent, måtte omskolere seg og har nå lav lønn pga annsinitet. Så jeg drar lasset økonomisk.

Jeg kunne ha bedt han ta seg sammen og begynne i den andre jobben igjen, så jeg kunne vært hjemmeværende, men så er det noe i meg som får meg til å tenke at det blir drøyt det også.

Men jeg har gått ned det jeg kan i stilling, har barnet hjemme så ofte som mulig.

Men hver dag hat jeg klump i magen for hva jeg utsetter mitt barn på litt over året for.

For hvis jeg hadde snudd livet vårt på hodet, tvingt mannen til å ta sin gamle jobb osv, så KUNNE jeg vært hjemme.

Men for vår familie så tror jeg det ville vært en dårlig beslutning. Jeg tror det ville ha vært fryktelig for min mann, og det ville garantert ha gått utover vårt forhold og forholdene i hjemmet generelt.

Så alt er ikke svart hvitt

Anonymous poster hash: 94b2e...907

[Gjest FuturePrimitive]

Vi har alle våre prioriteringer.

Men Oslo og rundt Oslo er et lite "sted".

Jeg bor noen timer unna Oslo, her er det kunstig høye boligpriser og ikke i nærheten av lik lønn som Oslo og omegn (jeg jobber med med samme utdannelse og samme stilling som meg, som kom flyttende fra utenfor Oslo og hun var overrasket over hvor mye hun gikk ned i lønn.

Jeg og min mann har egentlig god råd, men så ente han opp utbrent, måtte omskolere seg og har nå lav lønn pga annsinitet. Så jeg drar lasset økonomisk.

Jeg kunne ha bedt han ta seg sammen og begynne i den andre jobben igjen, så jeg kunne vært hjemmeværende, men så er det noe i meg som får meg til å tenke at det blir drøyt det også.

Men jeg har gått ned det jeg kan i stilling, har barnet hjemme så ofte som mulig.

Men hver dag hat jeg klump i magen for hva jeg utsetter mitt barn på litt over året for.

For hvis jeg hadde snudd livet vårt på hodet, tvingt mannen til å ta sin gamle jobb osv, så KUNNE jeg vært hjemme.

Men for vår familie så tror jeg det ville vært en dårlig beslutning. Jeg tror det ville ha vært fryktelig for min mann, og det ville garantert ha gått utover vårt forhold og forholdene i hjemmet generelt.

Så alt er ikke svart hvitt

Anonymous poster hash: 94b2e...907

Men er det ikke det jeg har sagt hele tiden?

Jeg skjønner ikke hvorfor du forsvarer deg selv, og trekker fram deg selv som eksempel. Jeg har skrevet fem ganger, inkludert i mitt første innlegg, at det finnes mange familier som sliter økonomisk.

[AnonymBruker]

Men er det ikke det jeg har sagt hele tiden?

Jeg skjønner ikke hvorfor du forsvarer deg selv, og trekker fram deg selv som eksempel. Jeg har skrevet fem ganger, inkludert i mitt første innlegg, at det finnes mange familier som sliter økonomisk.

Ja, men mitt poeng er at alle sier det finnes løsninger. Og det gjør det for oss også, vi KUNNE hatt råd til at jeg hadde vært hjemme. Vi kunne klart det uten å slite.

Jeg forsvarer meg kanskje, men samtidig så mener jeg bare det at selv om vi har på en måte mulighet til at jeg skal være hjemme, så har vi valgt det bort. Og det handler ikke om penger, status e.l.

Anonymous poster hash: 94b2e...907

[Gjest FuturePrimitive]

Ja, men mitt poeng er at alle sier det finnes løsninger. Og det gjør det for oss også, vi KUNNE hatt råd til at jeg hadde vært hjemme. Vi kunne klart det uten å slite.

Jeg forsvarer meg kanskje, men samtidig så mener jeg bare det at selv om vi har på en måte mulighet til at jeg skal være hjemme, så har vi valgt det bort. Og det handler ikke om penger, status e.l.

Anonymous poster hash: 94b2e...907

Behøver ikke nødvendigvis bety at man må slutte i jobben. For all del. Men om man HAR muligheten til å jobbe redusert en stund, eller ta permisjon et halvt år ekstra, så synes jeg man burde det. Hvorfor ikke? Du sier dere hadde hatt råd..javel, hvorfor gjør dere det ikke? Vil dere ikke tilbringe så mye tid som overhode mulig med barnet deres?

Om man ikke har mulighet til å jobbe mindre, eller ta permisjon, enten fordi man ikke har råd, eller fordi jobben ikke godtar der, så kan man kutte litt ned på andre ego-prosjekter. Legge treningen litt på hylla en stund, ikke sykle og gå på ski HVER eneste dag. Slike ting.

Poenget mitt, og som jeg står ved, er at man som forelder burde ønske å tilbringe så mye tid med sitt lille barn som mulig - gitt de forutsetningene man har.

[AnonymBruker]

Godt du tok med det sisste her, for fy fader så sinna jeg ble når jeg leste resten!!! Hadde vi hatt bare halvparten av det du ramset opp, hadde jeg vært lykkelig!!!

Joda 1 åringer har det stort sett bra i bhg, mine også. Jeg tror faktisk de har godt av det. Når første begynnte i bhg ble jeg helt overasket over alt hun lærte der, jeg hadde neppe klart å lære henne halvparten om hun skulle vært hjemme med meg.

Det som er problemet er de laaaange dagene mange desverre får, fordi foreldrene ikke har økonomisk muligheter til å jobbe redusert. Det er ikke vilja det står på, men økonomien!

Jeg mener virlelig at småbarnsforeldre burde få 6 timers dager uten å gå ned i lønn. Dette hadde hulpet veldig på, for at ungene kunne få kortere dager i bhg, familien hadde fått mer tid sammen, og jeg tipper antallet kvinner som rett og slett møter veggen hadde sunket...

Anonymous poster hash: 91118...20d

Nå er det jo ikke en menneskerett å få barn da. Det er jo et valg man tar.

Anonymous poster hash: 0a66c...1c2

[Boletta]

Nå er det jo ikke en menneskerett å få barn da. Det er jo et valg man tar.

Anonymous poster hash: 0a66c...1c2

Nettopp!! Men likevel skal "systemet" sørge for alt?