Dårlig mor..? Eller er dette vanlig?

[Ninakanin]

Tror ikke moren kan kalles en dårlig mor, eller at moren ikke er normal.

For meg høres det ut til at moren selv er frustrert, og mener det beste, men får sagt og pratet om ting på en helt feil måte.

Moren bør endre måten hun tar opp ting med sønnen på, for jeg ser ikke noe annet enn en mor som vil det beste, men kanskje ikke helt vet lengre hvordan hun skal få det til?

Til det andre:forlatt sønnen i bilen, tar ned julekuler, ol -det er ikke en bra ting, i det hele tatt.

Nå husker jeg at mor tok ned noe juletre pynt som jeg hadde laget det ene året, men tok en liten spansk en "denne er så fin, at den vil mamma at skal ligge trygt, så den ikke blir ødelagt. Kan ikke du se om du finner en annen ting du har laget, så er like fin, men som ikke kan ødelegges"

Når jeg ser på den greien jeg laget den dag i dag, fy f*** så stygg den er! Syns ikke det var en like "slem" måte og gjøre det på...

Anonymous poster hash: 7bea3...02f

Jeg fikk et sløydarbeid forrige jul.

Spurte om ikke det var noe han burde gi til mammaen sin siden det var så fint?

"Nei da legger hun det sammen med veden og så venter hun et halvt år så hun tror jeg ikke ser det og har glemt det, og så brenner hun det. Jeg vil heller gi det til deg!"

De har vokst opp med denne moren sånn.

"Jeg tror deg når du sier du er glad i meg. Når mamma sier det så ser hun ikke på meg. Ikke når jeg viser tegninger heller. Hun sier den er fin, men hun ser jo ikke på den. .."

Denne oppfattelsen du skisserer her er den barnevernet har.

Men de har ikke fått med seg at moren har krasjet med gutten helt siden fødsel. Det er ikke relatert til samlivsbruddet.

Hun har siden fødsel vært misfornøyd fordi han ikke liker de rette klærne, ikke har venner, "er rar" osv.

Han føler seg mobbet hjemme.

Han føler seg uønsket.

Det er ikke bra...uansett hvilken grunn moren måtte ha.

Tenker jeg...

[AnonymBruker]

Jeg fikk et sløydarbeid forrige jul.

Spurte om ikke det var noe han burde gi til mammaen sin siden det var så fint?

"Nei da legger hun det sammen med veden og så venter hun et halvt år så hun tror jeg ikke ser det og har glemt det, og så brenner hun det. Jeg vil heller gi det til deg!"

De har vokst opp med denne moren sånn.

"Jeg tror deg når du sier du er glad i meg. Når mamma sier det så ser hun ikke på meg. Ikke når jeg viser tegninger heller. Hun sier den er fin, men hun ser jo ikke på den. .."

Denne oppfattelsen du skisserer her er den barnevernet har.

Men de har ikke fått med seg at moren har krasjet med gutten helt siden fødsel. Det er ikke relatert til samlivsbruddet.

Hun har siden fødsel vært misfornøyd fordi han ikke liker de rette klærne, ikke har venner, "er rar" osv.

Han føler seg mobbet hjemme.

Han føler seg uønsket.

Det er ikke bra...uansett hvilken grunn moren måtte ha.

Tenker jeg...

Ah, janei, da er det jo selvfølgelig noe annet. Tenkte kanskje det var nå, at sønnen hadde lagt på seg litt, kommet i en fase, at moren var blitt frustrert over dette, og kanskje ikke var helt sikker på hvordan hun selv skulle håndtere det.

Men, om det har vært slik siden fødsel, at mor faktisk er "misfornøyd" med sønnen sin, og lar dette gå ut over han, er jo selvklart ikke bra. Og det høres mer ut som om mor skulle ønsket sønnen ufødt, for og si det rett ut.

Vet jo om mange foreldre som kanskje i rettesetter barn, kjefter på barn, veileder barn på en måte de tror er den rette, der og da, fordi de er så frustrerte at de ikke vet hva de skal gjøre, men det er jo foreldre som har en fase med barnet, ikke en foreldre som har vært slik i alle år. Og de klarer jo heldigvis og se at det de gjør etterhvert ikke funker, og da skifter taktikk.

Så nei, er ikke lenger enig med meg selv at moren kanskje var i en fase, ser jo nå at moren ikke burde ha sønnen. Han kommer til og vokse opp og bli som nabogutten. Det er et trist eksempel på en gutt som virkelig føler seg ensom. Han klemmer på oss hele tiden, søker oppmerksomhet, utagerer veldig, husker den gangen han fikk en klem av meg for ett år siden, er ofte alene, får kjeft for alt-for alt er feil, uansett hva han gjør. Om det er et slik tilfelle som med denne gutten, så bør han også få en ny mulighet, hos nye "foreldre". Nabogutten er nå i fosterhjem. Traff han for en liten stund tilbake, med et stort smil rundt munnen.

Anonymous poster hash: 7bea3...02f

[Hulderen]

"Hvis du fortsetter å stappe sånn i deg blir du trillrund!"

"Ikke prat så mye om dyr, det er ikke normalt!"

"Nei du kan ikke ha på deg sixpence på skolen, du ser rar ut!"

Innholdet i det moren sier er helt greit. TS, det er vel ikke du som har omformulert det, for å få sympati for ditt syn? Som mor til dette barnet, som er overvektig og blir mobbet på skolen, ville jeg sagt:

"Du kan dessverre ikke spise så mye du vil, lille venn. Jeg vet at du har lyst på mer, men vi er nødt til å hjelpe deg med å ikke spise så mye, for du har blitt for tung, og om du spiser mer så blir du bare enda tyngre"

"vi vet at du er veldig glad i dyr, og at det er kjempespennende. Men det kan bli litt kljedelig for andre om du prater om dyr hele tiden, så det er lurt om du prater om litt andre ting også, og pass på at du også hører på hva andre er opptatt av. Alle liker å snakke om sine ting, og da må vi passe på å dele på det, så ingen blir lei seg."

"den sixpensen din kan du bruke hjemme, jeg vet at du er glad i den. Men ikke bruk den på skolen. Noen kan synes at du ser rar ut når du har den på, og jeg vil ikke at du skal bli ertet."

[AnonymBruker]

Innholdet i det moren sier er helt greit. TS, det er vel ikke du som har omformulert det, for å få sympati for ditt syn? Som mor til dette barnet, som er overvektig og blir mobbet på skolen, ville jeg sagt:

"Du kan dessverre ikke spise så mye du vil, lille venn. Jeg vet at du har lyst på mer, men vi er nødt til å hjelpe deg med å ikke spise så mye, for du har blitt for tung, og om du spiser mer så blir du bare enda tyngre"

"vi vet at du er veldig glad i dyr, og at det er kjempespennende. Men det kan bli litt kljedelig for andre om du prater om dyr hele tiden, så det er lurt om du prater om litt andre ting også, og pass på at du også hører på hva andre er opptatt av. Alle liker å snakke om sine ting, og da må vi passe på å dele på det, så ingen blir lei seg."

"den sixpensen din kan du bruke hjemme, jeg vet at du er glad i den. Men ikke bruk den på skolen. Noen kan synes at du ser rar ut når du har den på, og jeg vil ikke at du skal bli ertet."

Les resten av tråden du..

Men TS, om du ikke ønsker å kontakte barnevernet som farens nye kjæreste, kan du ikke i det minste sende en anonym bekymringsmelding. Men jeg syntes du burde ringe uansett og fortelle alt du vet og skriver her. Stakkars stakkars lille snille gutt

Anonymous poster hash: f18fb...a43

[Ninakanin]

Ah, janei, da er det jo selvfølgelig noe annet. Tenkte kanskje det var nå, at sønnen hadde lagt på seg litt, kommet i en fase, at moren var blitt frustrert over dette, og kanskje ikke var helt sikker på hvordan hun selv skulle håndtere det.

Men, om det har vært slik siden fødsel, at mor faktisk er "misfornøyd" med sønnen sin, og lar dette gå ut over han, er jo selvklart ikke bra. Og det høres mer ut som om mor skulle ønsket sønnen ufødt, for og si det rett ut.

Vet jo om mange foreldre som kanskje i rettesetter barn, kjefter på barn, veileder barn på en måte de tror er den rette, der og da, fordi de er så frustrerte at de ikke vet hva de skal gjøre, men det er jo foreldre som har en fase med barnet, ikke en foreldre som har vært slik i alle år. Og de klarer jo heldigvis og se at det de gjør etterhvert ikke funker, og da skifter taktikk.

Så nei, er ikke lenger enig med meg selv at moren kanskje var i en fase, ser jo nå at moren ikke burde ha sønnen. Han kommer til og vokse opp og bli som nabogutten. Det er et trist eksempel på en gutt som virkelig føler seg ensom. Han klemmer på oss hele tiden, søker oppmerksomhet, utagerer veldig, husker den gangen han fikk en klem av meg for ett år siden, er ofte alene, får kjeft for alt-for alt er feil, uansett hva han gjør. Om det er et slik tilfelle som med denne gutten, så bør han også få en ny mulighet, hos nye "foreldre". Nabogutten er nå i fosterhjem. Traff han for en liten stund tilbake, med et stort smil rundt munnen.

Anonymous poster hash: 7bea3...02f

Det er mer denne følelsen jeg også sitter med. Han føler seg ubrukelig og udugelig fordi han alltid får kjeft alle veier. Søsteren opplever også hverdagen hos mor som full av kjeft.

Hun kunne ikke lukke glidelåsen i jakken da jeg ble sammen med far rett før jul. Da var hun 8. Hun kunne ikke bruke kniv når hun spiste med bestikk. Hvorfor? Fordi det alltid er stress rundt læresituasjoner og moren tar over når det går for tregt/ikke blir utført riktig.

I hele oppveksten har mor og sønn vært i klinsjer. Når far ikke har vært hjemme har det blitt kaos og kjeftete. Har far kommet hjem klokken tolv har barna blitt lagt klokken tolv. For hun klarer det ikke. Det blir bare krangling.

Og nå blir kranglingen slossing.

Det virker som om han er ved et bristepunkt.

[Ninakanin]

Innholdet i det moren sier er helt greit. TS, det er vel ikke du som har omformulert det, for å få sympati for ditt syn? Som mor til dette barnet, som er overvektig og blir mobbet på skolen, ville jeg sagt:

"Du kan dessverre ikke spise så mye du vil, lille venn. Jeg vet at du har lyst på mer, men vi er nødt til å hjelpe deg med å ikke spise så mye, for du har blitt for tung, og om du spiser mer så blir du bare enda tyngre"

"vi vet at du er veldig glad i dyr, og at det er kjempespennende. Men det kan bli litt kljedelig for andre om du prater om dyr hele tiden, så det er lurt om du prater om litt andre ting også, og pass på at du også hører på hva andre er opptatt av. Alle liker å snakke om sine ting, og da må vi passe på å dele på det, så ingen blir lei seg."

"den sixpensen din kan du bruke hjemme, jeg vet at du er glad i den. Men ikke bruk den på skolen. Noen kan synes at du ser rar ut når du har den på, og jeg vil ikke at du skal bli ertet."

Det er jeg enig i.

Men hun sier det ikke sånn.

Dette er en mor som sier at gutten er syk i hodet sitt, at han feiler noe og bør legges inn.

Mens han hører på.

Tro du meg, dette opptar all kapasitet i meg, og dette har jeg reflektert over i snart 9 mnd.

De tingene gutten forteller er vonde å høre på.

Ville du sittet på sønnen din i en trapp?

[Ninakanin]

Les resten av tråden du..

Men TS, om du ikke ønsker å kontakte barnevernet som farens nye kjæreste, kan du ikke i det minste sende en anonym bekymringsmelding. Men jeg syntes du burde ringe uansett og fortelle alt du vet og skriver her. Stakkars stakkars lille snille gutt

Anonymous poster hash: f18fb...a43

Jeg har, etter å ha fått luftet tanker her, kommet frem til at jeg snart blir syk av dette her. Og da har barna ingen å lene seg på.

Så når faren kommer hjem i kveld skal jeg lufte det for ham at vi tar en prat om dette når barna er tilbake hos mor.

Og at jeg vil kontakte barnevernet med min opplevelse av dette, enten anonymt eller ikke, avhengig av hvilken støtte og reaksjon jeg får fra far.

For jeg klarer snart ikke mer..

[Ninakanin]

Stakkars stakkars lille snille gutt

Anonymous poster hash: f18fb...a43

Det er det faren så sårt også sier når ting skjærer seg hos moren...

Vi har så vondt av ham.

Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs i hele mitt liv

Jeg er hos mine foreldre i dag, og ungene er hos sin farmor.

Gutten ringte meg nettopp og fortalte at søsteren hadde vært sutrete i hele dag og nå hadde hun stukket av til venninnen sin.

"Men jeg ville ikke krangle med henne så jeg lot henne bare gå. Unnskyld! "

Dette er ikke en kranglete mannevond unge uten konsekvens-analyse. Han ØNSKER ikke å krangle.

Han ER snill.

[AnonymBruker]

Dette er veldig destruktivt for gutten ... Jeg håper han blir noe stort og bra når han blir voksen - det fortjener han!

Det er i motbakke det går oppover, og folk som møter mye motgang blir ofte veldig sterke!!!

Anonymous poster hash: e51e5...144

[AnonymBruker]

Bor de 50/50, eller er de hos far annenhver helg?

Anonymous poster hash: 4d5b8...064

[Ninakanin]

Bor de 50/50, eller er de hos far annenhver helg?

Anonymous poster hash: 4d5b8...064

50/50 nå. Mor krever full omsorg med samvær for far. Samtidig som hun prøver å få gutten innlagt fordi "jeg takler han ikke", " han feiler noe" osv...

Hun vil heller ha gutten på institusjon enn hos far. Hvor han har det harmonisk med søster, far, farmor, farfar, meg, min familie...

Aldri sett den gutten moren beskriver.

Aldri.

[Ninakanin]

For all del, han blir sint her også. Men da setter vi oss ned og prater sammen.

Vi slenger han ikke i gulvet.

Eller sitter på han.

[Version 2.0]

Hun virker så ille at hun burde fått seg en real omgang med juling.

Hun virker egentlig som ei som kanskje har blitt mobbet selv? Kanskje det er derfor hun fortvilt prøver å redde egen status med å ha ei kul og akseptert datter, mens hun føler hun må rakke ned på "den mislykkede" (i hennes øyne) fordi hun tror dette er korrekt å gjøre. Hun kan jo for all del ikke godta å ha en outsider kid!

Hun høres syk ut etter hva du forteller her, og trenger hjelp fra fagfolk. Jeg hadde ikke nølt med å ringe inn en bekymringsmelding og fortalt hvordan hun psykisk mishandler sønnen sin.

[AnonymBruker]

Hadde han kun vært hos dere annenhver helg hadde jeg lettere forstått det om han opplevdes lettere å ha med å gjøre enn hos mor. Det virker som om mor og sønn rett og slett har dårlig kjemi.

Jeg forstår ikke mors motiver for full omsorg? Er det økonomisk? Jeg mener,det er da ikke barnevern å overlate et barn i full omsorg hos en mor som ikke greier å håndtere ham, og ønsker ham innlagt, når han har det fint hos den andre forelderen.. Sier skolen noe om guttens adferd, om det er forskjell også på skolen i forhold til hvem han er hos?

Anonymous poster hash: 4d5b8...064

[Ninakanin]

Ja både meg og faren tror det er sykdom i familien som kommer til uttrykk på denne merkelige måten. Han var alltid oppgitt sa de var gift over hennes fokus på at alt skulle være perfekt, merkeklær til barna osv. Om sønnen likte ei skjorte fikk han ikke gå i den hvis farmor hadde kjøpt noe billig "drit". At gutten likte den hadde ingenting å si.

Mormoren er lik. Sint og oppfarende, og er ofte den som står i bakgrunnen og hauser ting opp. Slik jeg har forstått på faren (og selv hørt en gang de ringte og ikke la på pg 8 minutter med familiemøte ble lagt igjen på svareren...) så snakker de av tradisjon stygt og nedsettende om familiemedlemmer som ikke er til stede.

Det er, i mine subjektive og inhabile, øyne ikke et sted det bør vokse opp barn.

Små porsjoner med mor og å finne på ting sammen med henne tror jeg er gunstig pga identitetsfølelse og riktig utvikling i barna sitt sjeleliv.

Men omsorg... nei.

[Ninakanin]

Vi fikk lapp med hjem rett før sommeren om hvor flink og snill han hadde vært på skolen. Men om det er et mønster tror jeg ikke skolen har oppdaget enda...

Hva økonomi angår blir det jo bare spekulasjoner, og det vil jeg nødig begi meg ut på...

Men det er unektelig litt påfallende at stevningen kom like etter at huset ble avgjort skrevet over på henne i oppgjøret, og at hun mht lønn er langt over låneevne...

Vi har tenkt på det, men ikke hatt fokus på det.

Vi legger all tid og energi i å stabilisere ungene når de kommer fra moren.

[estrella]

Huff, har ikke lest hele tråden, lest de tre første, og det eneste jeg har å si er "herregud, stakkars barn". Det er jo ikke rart at han (begge to) er helt annerledes når de er hos deg og far, for de opplever jo faktisk hvordan det egentlig skal være, de har det bra der.

Jeg hadde virkelig gjort alt for å fått dem bort i fra mor. At dere har full omsorg for dem. Voksne skal ikke behandle barn på den måten.

Fikk helt vondt inni meg av å lese det som de har fortalt deg/dere. Håper virkelig de får en bedre hverdag

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt guttens lojalitetsforvirring, den er naturlig, selv om hun ikke er bra for ham. Hun er mamma, og kan greie å dra det langt mht å manipulere gutten til å forsvare henne som omsorgsperson utad. Det bør finnes andre enn dere som ser at ting ikke er som de skal, og som kan vitne i en rettssak?

Anonymous poster hash: 4d5b8...064

[Ninakanin]

Har hatt mange gode samtaler med gutten i dag.. De kom liksom litt av seg selv siden skolen begynner i morgen og han gruer seg til mobbingen.

Skal ha en skikkelig god prat med faren når ungene er hos moren igjen og ta tak i dette.

Ble veldig motivert av å prate med gutten i dag. Jeg gjør det rette ved å stå frem med dette og støtte hans versjon.

[Ninakanin]

Nå bor han her.

For de som lurte <3