Dårlig mor..? Eller er dette vanlig?

[rumperister]

Men mor mener hun gjør alt rett. Den siste forklaringen på hvorfor han slår henne og ikke feks faren var at "han føler seg tryggere hos henne og tør å utagere."

Ehm... Innspill på den, takk..?

Et barn utagerer ikke uten grunn. Aldri. Det er alltid en forklaring. Og et barn går ikke hjem til mor og utagerer fordi han er trygg. Han gjør det fordi han er fortvilet, redd, sviktet. Jeg tenker; er han trygg så vil han fortelle, gråte, be om hjelp. Åpne seg.

Jeg håper du tar affære her. Høres ut som om han har det bedre hos faren sin. Kan du ta kontakt med far og forklare situasjonen? Det er i grenseland til psykisk mishandling etter hva jeg tolker det som.

Bland deg i denne saken! Og jeg er typisk nordmann, tør sjelden å blande meg. Men her ser jeg et mønster, og det kommer til å bli verre for den stakkars gutten. Høres ut som en kjempegutt, men som har en mor jeg har lyst til å filleriste!

[AnonymBruker]

stakkars unger , ja begge to, selv om det går hardest utover gutten, når det er slik at jenta ikke tør å spise hos mor for ikke å legge på seg og få samme kjeftingen mot seg, og stakkars valp, som kanskje ikke har det så godt i den heimen der

du har litt av en jobb foran deg , men du gjør rett i å gripe inn og gjøre noe for barna, for slik de har det no kan de ikke fortsette å ha det

forsøk å få skiftet saksbehandler hos barnevernet, til en gutten får tillit til og kan fortelle om hvordan han har det

det blir litt jobb for deg men håper at utfallet blir godt for barna

ønsker barna og valpen alt godt (og deg og så )

Anonymous poster hash: 496e3...d5e

[loffen]

Stakkars, stakkars gutten.

Nei, dette er ikke normal oppførsel fra mors side. Jeg håper virkelig han får hjelp. Du gjør helt rett i å reagere Ninakanin! Det må være fælt å være vitne til noe slikt.

Det med valpen var nesten det verste.

Hva med at han ikke trenger å utagere hos far siden han føler seg trygg og ivaretatt der.

Hos mor ser han kanskje ikke noen annen løsning enn å ta igjen på en måte, for å reagere på en måte mot dritten har får slengt i trynet.

Ja, det var det jeg tenkte også.

[Ninakanin]

Moren stresser med at datteren ikke spiser. Datteren selv sier at hun ikke klarer det med all kjeftingen og maset ved spise-situasjoner, og at hun har for mye vonde knuter i magen..

Hun er lei seg og forvirret over hvordan broren endrer seg når de er hos mor.

Jeg har forferdelig vondt av dem begge to.JJenta sliter mye med mareritt, og kryper ofte oppi hos bror natten før de skal til mor igjen. Noen ganger kryper hun oppi sengen og legger seg inntil farens nye samboer midt på natten.

Hos dem spiser hun normalt og ber ofte om mer etter hun har spist opp. Hun veier seg når hun kommer fra mor, "åh nei nå har jeg gått ned i vekt igjen. Jeg gjør alltid det hos mamma. ..."

Gutten får kos og omsorg hos far. Ros. Han får snakke om dyr, være med dyr, gå kledd hvordan han vil. Blir lyttet til, får ro til å sette ord på komplekse følelser. Gråter av og til når han setter ord på hvor hjelpeløs han føler seg når tante og mor sitter på ham. Om smertene det gir i ryggen... og i sjelen.

Hvordan jeg vet alt dette...?

Fordi det er meg de kommer til med alt sammen. ..

Det er mine klemmer de søker.

Det er min seng de kryper oppi...

Jeg er pappas nye kjæreste.

Derfor "kan jeg ikke" blande meg.

Jeg vil beskyldes for å eskalere konflikten, være sjalu eller manipulere.

Det er det som er så forbannet fortvilet.

Jeg vet ikke hvor mye lengre jeg klarer å ikke gjøre noe

[Ninakanin]

Moren stresser med at datteren ikke spiser. Datteren selv sier at hun ikke klarer det med all kjeftingen og maset ved spise-situasjoner, og at hun har for mye vonde knuter i magen..

Hun er lei seg og forvirret over hvordan broren endrer seg når de er hos mor.

Jeg har forferdelig vondt av dem begge to.JJenta sliter mye med mareritt, og kryper ofte oppi hos bror natten før de skal til mor igjen. Noen ganger kryper hun oppi sengen og legger seg inntil farens nye samboer midt på natten.

Hos dem spiser hun normalt og ber ofte om mer etter hun har spist opp. Hun veier seg når hun kommer fra mor, "åh nei nå har jeg gått ned i vekt igjen. Jeg gjør alltid det hos mamma. ..."

Gutten får kos og omsorg hos far. Ros. Han får snakke om dyr, være med dyr, gå kledd hvordan han vil. Blir lyttet til, får ro til å sette ord på komplekse følelser. Gråter av og til når han setter ord på hvor hjelpeløs han føler seg når tante og mor sitter på ham. Om smertene det gir i ryggen... og i sjelen.

Hvordan jeg vet alt dette...?

Fordi det er meg de kommer til med alt sammen. ..

Det er mine klemmer de søker.

Det er min seng de kryper oppi...

Jeg er pappas nye kjæreste.

Derfor "kan jeg ikke" blande meg.

Jeg vil beskyldes for å eskalere konflikten, være sjalu eller manipulere.

Det er det som er så forbannet fortvilet.

Jeg vet ikke hvor mye lengre jeg klarer å ikke gjøre noe

[loffen]

[AnonymBruker]

Denne dama fortjener ikke å bli kaldt mamma.

Hun har ca lik oppførsel som min bestemor. Og hun er en av grunnene til at jeg har slitt med spiseforstyrrelser i mange herrens år.

ta tak i det nå!

Anonymous poster hash: 3e3f0...c27

[Ninakanin]

Etter å ha levd med "nei!!! Det blir aldri hund! " hele livet, kom han hoppende glad i romjulen og kunne fortelle at han skulle få få valp.

Familien hadde bedt han gå inn på finn og se om han fant en han likte.

Dagen etter de la han i bakken for første gang. Tre voksne mot 1. Et barn.

Hvorfor?

Fordi han ble sint da de lurte han til å åpne mailen sin for å få se bilder han hadde fått, mmens de hadde planlagt å ta ipaden ifra ham. Moren snappet til seg ipaden og morfar holdt armene på ryggen.

Da smalt det...

Er det rart, tenker jeg..?

Dette så lillesøster..hun forklarer det samme.

Så har det fortsatt sånn. Siden jul. Legge i bakken. Love valp.

Legge i bakken.

Love valp.

I mai knakk han sammen.

Følte seg lurt. Det kom jo aldri noen valp. Han følte seg brukt.

Uken etter var han glad igjen.

De hadde sett på valper på finn sammen nå.

Når den skulle hentes...?

Dagen etter gutten skulle snakke med sakkyndig psykolog om hvor han har det best. ...

Volden stoppet.

Plutselig...

Så nå i ferien smalt det igjen.

Etter tre glade problem-fri uker med far, gikk det mindre enn 6 timer før volden var igang igjen.

Med utrykning fra barnevernet.

Men mor...?

Hun gjør ingenting galt..

Jeg blir syk av å late som ingenting.

Ikke si noe.

Ikke kunne si "det var slemt" når gutten forteller. Jeg sier ingenting. Vi snakker ikke om moren hjemme hos oss. For vi vil ikke eskalere konflikten.

Men jeg blir snart sprø.

Ungene ødelegges jo!!!

[Ninakanin]

Faren er konfliktsky og følger råd fra barnevernet og advokaten sin slavisk.. Så det er først nå i ferien da det kom frem at de har snudd alt på hodet og trodd det var han som stevnet moren at han satte foten ned.

Han vil det beste for barna og er redd for å trå feil. Å gjøre moren mer sint. Det er jo barna som får sinnet...

Så nå når barnevernet sier de lar ting liggetil eetter rettsaken så lar han det ligge.

Men jeg føler vi svikter barna da...

Han er deprimert nok som det er av dette og trenger ikke at jeg " klager" på valgene hans. Det er mye av nøkkelen til hvorfor det går så bra hos oss: vi er alltid sammen om ting.

Så jeg føler meg låst.

Vil bare skrike...

Men går heller i stallen med gutten og baker muffins med jenta....

<3

Man må jo bare.

Det er jo barn!

Vakre barn.

Og utrolig snille nydelige sjeler <3

[AnonymBruker]

etter å ha lest igjennom tråden her så tenker jeg bare- kontakt barneværnet og be om å få snake med en annen person. fort som f....

denne "omsorgspersonen" høres jo direkte skadelig ut og utsetter tydeligvis sønnen (om ikke datteren) for psykisk og fysisk vold. Er moren veldig syk /psyk selv?...

hva om andre omsorgspersoner tar litt mer grep? eller at flere viser bekymring. at gutten selv har kontaktet bv og omdøpt det til mammavernet sier jo sitt.

krev å få snakke med en ny, om ikke flere Nye.

Barnas beste!! Barn skal jo bli hørt. barn har en tendens til å dekke over og besytte foreldre I mange anledninger og vil nødig være illojale. I dette tilfellet er det jo helt motsatt virker det som. han vil vekk fra henne, ikke bo der mer. Han måå bli hørt og få hjelp til å forklare seg.

finn en barnepsykolog du vet er ok, og prøv å få litt hjelp der. meld ifra til skolen også. uavhengig av at du er kjæreste med far- men som bekymret for ungene.

Anonymous poster hash: 2534c...7b9

[La Guapa]

Han oppfatter det som mobbing. Han føler seg ofte uønsket og i veien.... Det er vondt å se på

Han kaller barnevernet for mammavernet.... Han har selv ringt etter hjrlp, men hun har klart å danne et bilde av seg selv som offeret og gutten som voldelig. Helt tragisk

Her er det på høy tid at de voksne griper inn ! Dette er ikke noe å vente med ! Allier deg med skole/ helsesøster/ guttens far/ hvem som helst og gå til aksjon !

[AnonymBruker]

Har et dikt jeg liker så innmari godt, som jeg pleier å skrive på dåpskort/fødselskort.

Vi ønsker deg ikke gull - ei heller penger og makt.
Vi ønsker deg mot til å være deg selv og å stå for det du har sagt.
Vi ønsker deg ikke en stenfri vei - men styrke til veien å gå.
Vi ønsker deg Lykke i rikelig monn og venner å stole på

Syns det sier så uendelig mye! Man skal bygge opp barna sine til å takle livets påkjenninger. Man skal gi dem styrke til å tåle at noen mennesker er ufine, man skal lære dem at materielle verdier ikke betyr noe i den store helheten, man kan vere lykkelig med lite - bare man har gode venner, er seg selv og følger sin egen vei

Håper denne gutten får gode innspil av andre voksne rundt seg, for moren bygger ikke akkurat noen solid sokkel for ham til resten av livet...

Anonymous poster hash: 8be65...e8c

[Perlå]

Veldig fint at du stiller opp og "ser" disse barna, men her må jo far komme mer på banen!!! Han kan ikke sitte å vente på barnevernet, og spesielt ikke om de nå skal gjennom en barnefordelingssak!! Hva om utfallet skulle bli full omsorg til mor? (neppe sannsynlig men man vet jo aldri).. Da blir det vanskelig å komme i ettertid og fortelle om omsorgssvikten som bedrives hos mor... Far MÅ ta grep, det er hans barn og han må stille opp for dem! Det gjør han ikke ved å ligge langflat og vente på at noe skal skje...

Jeg ville sterkt vurdert forholdet til mannen om han ikke sto opp for barna sine, hvordan kan han sitte å se på at dette skjer uten å gjøre noe? Imens blir barna ødelagt, heldigvis har de dere og et godt hjem å komme hjem til der - men det monner så lite når de blir psyket litt mer ned for hvert opphold hos mor....

Om ikke mannen vil ta telefonen til barnevernet så gjør det du - drit i at du blir sett på som den onde stemoren, dette handler ikke om deg eller om mannen eller biomor - det handler om BARNA som desperat trenger noen som stiller opp for dem......

[Ninakanin]

etter å ha lest igjennom tråden her så tenker jeg bare- kontakt barneværnet og be om å få snake med en annen person. fort som f....

denne "omsorgspersonen" høres jo direkte skadelig ut og utsetter tydeligvis sønnen (om ikke datteren) for psykisk og fysisk vold. Er moren veldig syk /psyk selv?...

hva om andre omsorgspersoner tar litt mer grep? eller at flere viser bekymring. at gutten selv har kontaktet bv og omdøpt det til mammavernet sier jo sitt.

krev å få snakke med en ny, om ikke flere Nye.

Barnas beste!! Barn skal jo bli hørt. barn har en tendens til å dekke over og besytte foreldre I mange anledninger og vil nødig være illojale. I dette tilfellet er det jo helt motsatt virker det som. han vil vekk fra henne, ikke bo der mer. Han måå bli hørt og få hjelp til å forklare seg.

finn en barnepsykolog du vet er ok, og prøv å få litt hjelp der. meld ifra til skolen også. uavhengig av at du er kjæreste med far- men som bekymret for ungene.

Anonymous poster hash: 2534c...7b9

Helt ærlig tror jeg hun er psykisk syk. Ikke ment på en skjellsord-måte, men med genuin bekymring og omsorg for situasjonen.

Det er flere detaljer og eksempler jeg holder igjen pga dette er et offentlig fora som kan være med å underbygge den teorien der.... og det virker isåfall å være arvelig siden det er flere på mors side som oppfører seg slik.

Og jo, han prøver å beskytte moren.. han har forsøkt å bagatellisere hennes rolle i volden (mens søsteren måper og trenger psykolog for å få snakke om hvor skremmende det er at gutten etter å ha fått valpen nå snur oppned på ting og ofte forteller ting som ikke er sant).

Han har feks fortalt barnevernet at det er far som slår, mobber, tar i han med makt og sitter på han opp til en halvtime om gangen...dette etter mye press ifra moren på om ikke han har det fælt hos far.

Hun griller dem ved hvert samvær.

Han har fortalt faren at det "blir bråk..." om han ikke forteller noe negativt om faren. Så nå har han begynt å gjøre det (etter at valpen kom...)... moren bestilte til og med barnevernet til å komme på skolen så han kunne fortelle hvor fælt det er hos far.

Da ringte barnevernet og sa dette var motsatt fra alt annet og var preget av løgn, så de trodde ikke på det. Likevel gjør de ingenting mht mor!?

Ved neste samvær knakk gutten sammen og sa at han hadde sagt noe til barnevernet som ikke var sant, og ble sittende og prate med faren sin i ro og mak i over en time. De kom ut fra badet med armene rundt hverandre som gamle kompiser, med kjærlighet i blikket og en smule tårer i øynene, og hadde avtalt guttetur.

Faren hadde ikke sagt et pip om at han visste hva løgnene var... han bare lyttet.

Det er så vanvittig kontrast mellom hjemmene!

Jeg har så vondt av han..

Av og til når jeg roser han i arbeidet i stallen får han en mørk skygge over ansiktet.

"Ikke ros. Jeg er ikke vant til det."

"Nei, jeg kan jo ingenting"

"Det sier du bare for å være snill"

"Jeg tror du tar meg med i stallen fordi du føler du må..."

Han virker helt knust inni seg stakkars gode <3

Jeg skal ta en prat med faren..

Dette er det jævligste jeg har vært med på noen gang.

Uke etter uke, siden jul...

"Bare vent å se og la det gå over. Ro ned konflikten. "

Siden jul!!!

Vi voksne på denne siden er utslitt. Spesielt jeg. For jeg må kompensere for alt barna har av sår inni seg...

Faren også.

Det går mye tid i trøst og håndtering av traumer som kommer til uttrykk gjennom veldig tungsindig humør og deprimerte tanker.

Gutten har mistet tilliten til barnevernet og bup... de forteller alt til moren slik at han blir grillet om hva han har sagt etterpå.

Så nå vil han ikke prate med terapeuter lengre.

For...

"De tror meg jo ikke. "

[Ninakanin]

Veldig fint at du stiller opp og "ser" disse barna, men her må jo far komme mer på banen!!! Han kan ikke sitte å vente på barnevernet, og spesielt ikke om de nå skal gjennom en barnefordelingssak!! Hva om utfallet skulle bli full omsorg til mor? (neppe sannsynlig men man vet jo aldri).. Da blir det vanskelig å komme i ettertid og fortelle om omsorgssvikten som bedrives hos mor... Far MÅ ta grep, det er hans barn og han må stille opp for dem! Det gjør han ikke ved å ligge langflat og vente på at noe skal skje...

Jeg ville sterkt vurdert forholdet til mannen om han ikke sto opp for barna sine, hvordan kan han sitte å se på at dette skjer uten å gjøre noe? Imens blir barna ødelagt, heldigvis har de dere og et godt hjem å komme hjem til der - men det monner så lite når de blir psyket litt mer ned for hvert opphold hos mor....

Om ikke mannen vil ta telefonen til barnevernet så gjør det du - drit i at du blir sett på som den onde stemoren, dette handler ikke om deg eller om mannen eller biomor - det handler om BARNA som desperat trenger noen som stiller opp for dem......

Han er preget etter 15 år med dette mennesket selv... Hun har mobbet og drevet hersketeknikk i alle år. Sånn tar tid å riste av seg.

Men samtidig så er han av natur verdens snilleste og elsker barna mer enn noe annet. Det er han som står opp så tidlig at de får sitte rolig sammen og spise frokost. Det er han som går på foreldremøter (før bruddet). Han som leker med barna, leser for dem, tar dem med på museum og tur.

Det er faktisk hvordan han er som far som er noe av det jeg skatter høyest ved ham.

Alltid lyttende, rettferdig og omsorgsfull.

Og han har prøvd.. han har ringt og ringt. Gått på møter. Prøvd å forklare.

Men han har, muligens noe naivt, hatt tro på at barnevernet ser hva som skjer. Og nektet å synke ned på morens nivå og "snakke stygt" om henne.

Når man da samtidig blir systematisk motarbeidet er det ikke lett...

Han har bedt om ny saksbehandler men blitt møtt med at det er nærmest umulig.

Men ja, dette tærer på forholdet.

Jeg har kamplyst og synes moren må stilles til rette for hva hun gjør.

Det er vanskelig å svelge så mange kameler jeg gjør nå for å respektere samboers ønske om å følge råd og veiledning fra barnevernet om å "vente".

Jeg sprekker snart.

Gutten lever jo i en verden hvor alle oppfører seg som om mobbing og mishandling er greit.

Hva i alle dager slags skader lager det, tenker jeg. ..

[Ninakanin]

Greit...

Skal ta en prat med faren så snart barna er hos moren igjen..

Vi har alltid fokus på dem i våre uker.

Alvorsprater spares til vi er alene.

En regel vi innførte tidlig så de skulle slippe å høre "strenge" voksenstemmer såmye som mmulig, de er jo helt frynsete begge to.

Om barnevernet:

http://www.helsetilsynet.no/no/Toppmeny/Presse/Nyhetsarkiv/Svikt-i-barnevernets-arbeid-med-undersokelser-og-evaluering/

[Gjest]

Her ville jeg purret mer på barnevernet og jeg ville meldt inn til dyrevernet pga valpen!

[Ninakanin]

Her ville jeg purret mer på barnevernet og jeg ville meldt inn til dyrevernet pga valpen!

Ifølge barna ble den såvidt stueren mht tissing i forrige uke. Bæsjer inne enda. Er gneldrebikkje og biter ungene.

Valpen er 5 mnd... Ligger sannsynligvis i bur fulle arbeidsdager.

Jeg er helt utmattet av alle bekymringene.

Og ok... dette er bare en filleting:

Men av alle verdens raser velger hun den samme som *jeg* har...?

[AnonymBruker]

Tror ikke moren kan kalles en dårlig mor, eller at moren ikke er normal.
For meg høres det ut til at moren selv er frustrert, og mener det beste, men får sagt og pratet om ting på en helt feil måte.

Moren bør endre måten hun tar opp ting med sønnen på, for jeg ser ikke noe annet enn en mor som vil det beste, men kanskje ikke helt vet lengre hvordan hun skal få det til?

Til det andre:forlatt sønnen i bilen, tar ned julekuler, ol -det er ikke en bra ting, i det hele tatt.
Nå husker jeg at mor tok ned noe juletre pynt som jeg hadde laget det ene året, men tok en liten spansk en "denne er så fin, at den vil mamma at skal ligge trygt, så den ikke blir ødelagt. Kan ikke du se om du finner en annen ting du har laget, så er like fin, men som ikke kan ødelegges"
Når jeg ser på den greien jeg laget den dag i dag, fy f*** så stygg den er! Syns ikke det var en like "slem" måte og gjøre det på...

Anonymous poster hash: 7bea3...02f

[sommermor]

Nå renner tårene mine her.Dere MÅ gjøre noe i morgen for å redde de to barna fra moren.De kan ikke bo lenger med henne,hun ødelegger dem totalt slik hun holder på.

Han høres ut som en skikkelig godgutt,snill og glad i dyr.

Jeg håper virkelig at dere får den fulle omsorgen for barna i retten.

Dette er overhodet ikke normal oppførsel av en mor.En god mor gjør ikke slik mot et barn.At datteren ikke tør å spise mat hjemme,sier sitt om forholdene de bor under.