Uspesifisert personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Ok, så nå har jeg etter flere mislykka forsøk gått gjennom en masse utredninger hos psykiater for å få vite hva faen som er galt med hodet mitt, og etter to fuckings måneder med gørrkjedelige skjemaer og altfor intime spørsmål og et par-tre gjenstander kylt i veggen får jeg vite at jeg er innebærer av diagnosen PDNOS - Personality Disorder Not Otherwise Specified, som det så fint heter på engelsk.

Jeg er så siiiiiiiiiiiiiiiiiiiiint! Nå har jeg gått gjennom et sant helvete for å komme litt lenger i forståelsen for det vraket av en psyke jeg har, og så får jeg vite at jeg har en uspesifisert pf.?!!!! Jeg var greit sikker på at det var en personlighetsforstyrrelse fra før, det kommer ikke som noe sjokk, men det er så INNMARI typisk meg å ikke en gang kunne falle innunder EN diagnose...

Nåvel, psykiateren så hvor frustrert jeg ble og så prata vi litt om de ulike pf.ene og hvilke jeg hellet mest mot. Ingen av de "snille" som unnvikende eller schizotypal, hå nei, jeg er en finfin blanding av de verste, jeg! Så nå er jeg en emosjonelt ustabil psykopatisk narsissist med et sjukt oppmerksomhetsbehov. Null empati, men likevel reagerer jeg som faen på andres følelser i forhold til meg! Jeg MÅ ha oppmerksomhet, men plutselig ombestemmer jeg meg og hater alt og alle! Jeg flyr i flint over kritikk, men har en selvfølelse som går langt i minus... HVORDAN SATAN ER DET MULIG?!?!!!!!

På den lyse siden kan jeg alltids skrive bok om hvordan det er å være et jævla vrak, det blir sikkert en bestselger...

Ok, det er ingen mening med dette innlegget, bare ignorer det! ...ok tulla, jeg vil egentlig bare ha oppermskomhet!!!!

Anonymous poster hash: 6b8c3...33b

[AnonymBruker]

Du er i hvert fall på vei til å forstå deg selv bedre, og etterhvert hvordan du kan håndtere det. Kudos til deg

Anonymous poster hash: 56171...6e9

[QueenOfTheSidewalk]

Siden du fikk den diagnosen tror jeg du går til DPS? De er ubrukelige på å stille diagnose, jeg fikk også det du fikk, men det var mest paranoid. Så gikk jeg til en ekspert og det var som jeg trodde, ikke riktig.

[AnonymBruker]

Du er i hvert fall på vei til å forstå deg selv bedre, og etterhvert hvordan du kan håndtere det. Kudos til deg

Anonymous poster hash: 56171...6e9

Takk

Anonymous poster hash: 6b8c3...33b

[AnonymBruker]

Siden du fikk den diagnosen tror jeg du går til DPS? De er ubrukelige på å stille diagnose, jeg fikk også det du fikk, men det var mest paranoid. Så gikk jeg til en ekspert og det var som jeg trodde, ikke riktig.

Har gått til flere forskjellige, både psykologer og psykiatere. Ingen blir noe klok på meg Blir vel neppe bedre av at jeg kødder med dem heller, for den saks skyld.

Anonymous poster hash: 6b8c3...33b

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, jeg... Det er faktisk utrolig slitsomt å ha et stort oppmerksomhetsbehov og elendig selvfølelse, for det går utover psyken. Det er liksom ingen vei ut av det, for uansett hva du gjør, vil du aldri bli fornøyd... Egen personlighet og ønsker stemmer ikke overens med hva man kan oppnå, så man feiler egentlig uansett... Pleier å tenke at jeg ikke trenger at andre bryr seg, for jeg er selvsentrert og trøster meg selv uansett, så er ikke noe andre trenger å bidra med.

Å ha en personlighetsforstyrrelse er kjipt... Man vil bare være normal, men man kan aldri bli det, skal man tro ekspertene. Jeg har ikke fått diagnose, men jeg vet at det feiler meg noe og at det går i den retningen. Jeg er også en av dem som aldri får en diagnose og det er utrolig irriterende. Kanskje vi burde skrive bok sammen...

Jeg ønsker å føle varm medfølelse med andre, men sliter med å få det til. En ting jeg lurer på... Føler du med dyr som har det vondt? Jeg gjør nesten alltid det, men det skal mer til for at jeg føler med mennesker som ikke har det bra.

Anonymous poster hash: 92399...97d

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, jeg... Det er faktisk utrolig slitsomt å ha et stort oppmerksomhetsbehov og elendig selvfølelse, for det går utover psyken. Det er liksom ingen vei ut av det, for uansett hva du gjør, vil du aldri bli fornøyd... Egen personlighet og ønsker stemmer ikke overens med hva man kan oppnå, så man feiler egentlig uansett... Pleier å tenke at jeg ikke trenger at andre bryr seg, for jeg er selvsentrert og trøster meg selv uansett, så er ikke noe andre trenger å bidra med.

Å ha en personlighetsforstyrrelse er kjipt... Man vil bare være normal, men man kan aldri bli det, skal man tro ekspertene. Jeg har ikke fått diagnose, men jeg vet at det feiler meg noe og at det går i den retningen. Jeg er også en av dem som aldri får en diagnose og det er utrolig irriterende. Kanskje vi burde skrive bok sammen...

Jeg ønsker å føle varm medfølelse med andre, men sliter med å få det til. En ting jeg lurer på... Føler du med dyr som har det vondt? Jeg gjør nesten alltid det, men det skal mer til for at jeg føler med mennesker som ikke har det bra.

Anonymous poster hash: 92399...97d

Det er det! Og ingen tar en seriøst, fordi man bare er oppmerksomhetssyk... og det stemmer jo det også, forsåvidt..

Jeg føler med dyr, ja, iallfall stort sett. Noen ganger ikke, men da er det slik at jeg ikke bryr meg om noenting uansett, at jeg ikke føler, på en måte. Mennesker... nei, egentlig ikke. Kan en sjelden gang få vondt av noen, men da skal det mye til og det er ikke så veldig dypt. Ellers bryr jeg meg fint lite om hvordan andre føler, så lenge det ikke går utover meg selv.

Anonymous poster hash: 6b8c3...33b