Psyken og alt rakner mer og mer..

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som skjedde. Jeg har hele mitt liv vært utsatt for å få lettere psykiske problemer, men har som oftest greid å holde det sånn noenlunde i sjakk, dvs at til tross for angst og depresjoner, så har jeg fullført en høyere utdannelse, stilt opp på det meste, vært relativt mye sosial, vært å trent 3-6 ganger i uka i hele år osv.

Nå har det derimot stoppa! Jeg begynte for 2-3 uker siden å gå inn i en mørk hule. Jeg blir bare verre og verre, og vet ikke hvordan jeg skal mestre dette. Jeg har fått så angst at jeg knapt tør å gå å hente posten i frykt for at jeg skal møte på husvertene eller noen andre jeg må snakke litt med. Jeg har verdens greieste husverter, og vet selvsagt at det ikke er farlig å snakke med de, men likevel er jeg livredd. Det er så sykt at jeg av og til må le høyt av meg selv, men samtidig så hjelper det ikke på slik at jeg får gjort det jeg bør.

Jeg har ikke trent på flere uker, og har begynt å spise dårlig. Jeg har spist supersunt i hele år, og trent masse med fantastisk progresjon og resultater, og jeg har vært så ivrig og lykkelig på grunn av dette. Dette vet jeg veldig godt hvor godt det føltes og jeg har kjempelyst å føle det slik igjen, men jeg klarer ikke å gå på treningssenteret mitt og jeg klarer ikke noe som helst.

Jeg er også trøtt hele tiden og kan sove unaturlig mye. For eksempel kan jeg legge meg kl 23 om kvelden, sove til 08, for så å kjøre sønnen min i barnehagen. Da jeg kommer hjem og har planer for dagen om alt det jeg skal gjøre, så er jeg som en stein i kroppen og øynene bare glir igjen. Da sovner jeg, og kan sove til 14-15, for så å stå opp å føle meg bedriten for alt det jeg ikke fikk gjort.

Jeg er arbeidssøkende for tiden, og dette kan vel ha noe med å gjøre at jeg følr det slik jeg gjør, men samtidig føler jeg meg ikke bare psykisk syk, men fysisk syk. Jeg er nesten konstant kvalm og er unormal i magen. Jeg har også funnet en kul i det ene brystet mitt, og føler bare at alt blir verre og verre. Får besøk av min mor neste helg, og jeg vet hun kommer til å mase og kjase om alt mulig, hvorfor jeg ikke jobber ennå osv. Jeg kan ikke snakke med henne om psyken eller noe slikt. Hun forstår ikke.

Jeg skal til legen til uka, men måtte bare få ut litt. Deilig å få skrevet ting ned og delt litt. Føler faktisk det hjelper litt.

Anonymous poster hash: ceb43...9a8

[Bluegreen]

Jeg vet ikke hva som skjedde. Jeg har hele mitt liv vært utsatt for å få lettere psykiske problemer, men har som oftest greid å holde det sånn noenlunde i sjakk, dvs at til tross for angst og depresjoner, så har jeg fullført en høyere utdannelse, stilt opp på det meste, vært relativt mye sosial, vært å trent 3-6 ganger i uka i hele år osv.

Nå har det derimot stoppa! Jeg begynte for 2-3 uker siden å gå inn i en mørk hule. Jeg blir bare verre og verre, og vet ikke hvordan jeg skal mestre dette. Jeg har fått så angst at jeg knapt tør å gå å hente posten i frykt for at jeg skal møte på husvertene eller noen andre jeg må snakke litt med. Jeg har verdens greieste husverter, og vet selvsagt at det ikke er farlig å snakke med de, men likevel er jeg livredd. Det er så sykt at jeg av og til må le høyt av meg selv, men samtidig så hjelper det ikke på slik at jeg får gjort det jeg bør.

Jeg har ikke trent på flere uker, og har begynt å spise dårlig. Jeg har spist supersunt i hele år, og trent masse med fantastisk progresjon og resultater, og jeg har vært så ivrig og lykkelig på grunn av dette. Dette vet jeg veldig godt hvor godt det føltes og jeg har kjempelyst å føle det slik igjen, men jeg klarer ikke å gå på treningssenteret mitt og jeg klarer ikke noe som helst.

Jeg er også trøtt hele tiden og kan sove unaturlig mye. For eksempel kan jeg legge meg kl 23 om kvelden, sove til 08, for så å kjøre sønnen min i barnehagen. Da jeg kommer hjem og har planer for dagen om alt det jeg skal gjøre, så er jeg som en stein i kroppen og øynene bare glir igjen. Da sovner jeg, og kan sove til 14-15, for så å stå opp å føle meg bedriten for alt det jeg ikke fikk gjort.

Jeg er arbeidssøkende for tiden, og dette kan vel ha noe med å gjøre at jeg følr det slik jeg gjør, men samtidig føler jeg meg ikke bare psykisk syk, men fysisk syk. Jeg er nesten konstant kvalm og er unormal i magen. Jeg har også funnet en kul i det ene brystet mitt, og føler bare at alt blir verre og verre. Får besøk av min mor neste helg, og jeg vet hun kommer til å mase og kjase om alt mulig, hvorfor jeg ikke jobber ennå osv. Jeg kan ikke snakke med henne om psyken eller noe slikt. Hun forstår ikke.

Jeg skal til legen til uka, men måtte bare få ut litt. Deilig å få skrevet ting ned og delt litt. Føler faktisk det hjelper litt.

Anonymous poster hash: ceb43...9a8

Du er bevisst psyken din, og da er mye av jobben gjort!

Du kan komme deg gjennom dette også. Sørg for å få litt ekstra drahjelp hos legen - i tillegg til å sjekke denne kulen.

Jeg vet ikke om alle er enige med meg, men jeg tenker at søvn er helt utrolig viktig, og selv om du sover "unaturlig mye" så er det et signal fra kroppen din om at du trenger å hvile mer enn ellers.

Og.. Er du helt nødt til å ha besøk av moren din? Hvis ja, kanskje det kan være lurt å bryte tvært av å si "dette vil jeg ikke diskutere, jeg har det under kontroll" og sørge for å fylle dagene med andre ting når hun er på besøk?

Uansett, klem til deg

[Gjest Lady Isabelle]

Uff, stakkars deg. Håper at du får hjelp mot alt det tunge du går gjennom. Du har nok fått en ganske sterk depresjon. Jeg håper det vil gå bedre med deg etterhvert og sender deg tusen trøsteklemmer

[isbjørnungen]

Så godt at du ønsker å ta tak i det selv!

Jeg er enig i at søvn er viktig, men husk at for mye søvn bare avler trøtthet. Ved å ikke gå ut, risikerer du å "mate" depresjonen din enda mer (jeg mener på ingen måte at du gjør det med vilje). Hva med å bruke uken frem til legetimen på å gå litt rolige turer i skogen eller en park, evt jogge litt hvis du er i form? Sett på deg headset med musikk du liker før du går ut av døren, og se ut som om du er litt travel, da trenger du ikke prate med husverten

Til slutt, skal du få mine beste motivasjonsord, som har hjulpet meg selv i de periodene alt har virket svart og trist: Alt ordner seg til slutt!

Masse varme tanker og isbjørnklemmer til deg, kjære TS

[AnonymBruker]

Går du på medisiner? Hvis ikke er det kanskje på tide å prøve noen? Og tror det er en veldig god ting at moren din kommer tenker at det å være arbeidsledig og arbeidssøker fort gjør en mere isolert i seg selv, så kanskje plagene dine blusser opp? For høres ut som depresjon for meg også, gå til legen er du snill?

Anonymous poster hash: 53114...060

[ashera]

Sørg også for å få sjekket jern, vitaminer og stoffskifte når du er hos legen!

[Sillicious]

.

Endret 31. august 2013 av Sillicious