Er så ulykkelig

[AnonymBruker]

Kort fortalt er jeg en 16 år gammel jente som sliter med anoreksi. Dette har ført til at jeg bla. har mistet mensen (den har vært borte siden januar, til tross for at i januar hadde jeg kun en flekk i trusa, så har ikke hatt en skikkelig blødning siden 2012).

Jeg har fått hjelp, og lagt på meg litt. Dette skulle hjelpe å få mensen tilbake tydeligvis. For tre uker siden reiste jeg til syden som undervektig, og kom heldigvis hjem med samme vekta. Klarte å stå i mot mange fristelser, og var dermed veldig fornøyd med meg selv.

Men det som skjedde ukene etter syden er jeg ikke fornøyd med. Jeg har vært så utrolig ulykkelig, noe som har ført til at jeg har overspist - fastet - overspist - fastet. Ja, du ser mønsteret? Igår overspiste jeg igjen, og idag våknet jeg opp av meg selv klokken hall 8 og den eneste tanken som surret i hode mitt var "herregud, du holder på å bli feit". Så jeg sto opp og veide meg, og fant ut at jeg hadde gått opp 2 kg siden igår. Vet noe av det er vannvekt, men blir fortsatt nødt til å faste idag.

Begynner på vgs på mandag, og føler meg så stor og ekkel nå at jeg vet ikke hva jeg sksl gjøre. Mensen er heller ikke tilbake, så alt virker meningsløst. ALT. Er så lei meg, dette er det eneste jeg tenker på. Kan ikke gå i buksene mine lengre, ser så stor ut. Ååå, jeg føler meg så lost, hva skal jeg gjøre? Livet mitt ble ærligtalt bare verre etter jeg begynte å spise mer.

Anonymous poster hash: 95d05...948

[AnonymBruker]

Kort fortalt er jeg en 16 år gammel jente som sliter med anoreksi. Dette har ført til at jeg bla. har mistet mensen (den har vært borte siden januar, til tross for at i januar hadde jeg kun en flekk i trusa, så har ikke hatt en skikkelig blødning siden 2012).

Jeg har fått hjelp, og lagt på meg litt. Dette skulle hjelpe å få mensen tilbake tydeligvis. For tre uker siden reiste jeg til syden som undervektig, og kom heldigvis hjem med samme vekta. Klarte å stå i mot mange fristelser, og var dermed veldig fornøyd med meg selv.

Men det som skjedde ukene etter syden er jeg ikke fornøyd med. Jeg har vært så utrolig ulykkelig, noe som har ført til at jeg har overspist - fastet - overspist - fastet. Ja, du ser mønsteret? Igår overspiste jeg igjen, og idag våknet jeg opp av meg selv klokken hall 8 og den eneste tanken som surret i hode mitt var "herregud, du holder på å bli feit". Så jeg sto opp og veide meg, og fant ut at jeg hadde gått opp 2 kg siden igår. Vet noe av det er vannvekt, men blir fortsatt nødt til å faste idag.

Begynner på vgs på mandag, og føler meg så stor og ekkel nå at jeg vet ikke hva jeg sksl gjøre. Mensen er heller ikke tilbake, så alt virker meningsløst. ALT. Er så lei meg, dette er det eneste jeg tenker på. Kan ikke gå i buksene mine lengre, ser så stor ut. Ååå, jeg føler meg så lost, hva skal jeg gjøre? Livet mitt ble ærligtalt bare verre etter jeg begynte å spise mer.

Anonymous poster hash: 95d05...948

Jeg har vært igjennom mye av det samme. Hvis du vil prate videre, kan jeg vise nicket så du kan sende meg en PM?

Sender deg en god klem så lenge!

Anonymous poster hash: 3f2f9...d5d

[Labbefrøken]

Du lider av anoreksi sier du, og du vet du er undervektig. Da vet du vel selv innerst inne at du er ikke feit. Og ingen andre på vgs kommer til å tenke at du er feit heller.

Du vet jo at dine tanker er din verste fiende, som anoretiker ser man jo kroppen sin helt feil.

Det er bra at du har fått hjelp, men du burde fortsette å snakke med psykolog så du kan fortelle disse tankene her til hun/han, så du kan få hjelp med å bli frisk, med en sunn tankegang rundt din egen kropp og ditt kosthold.

Det hjelper sikkert ikke å høre dette fra meg, og jeg har ikke vært i dine sko, men vær så snill og ikke faste fordi du har gått opp "2 kilo" som kroppen din trenger.

Ønsker deg lykke til i allefall

[AnonymBruker]

Du lider av anoreksi sier du, og du vet du er undervektig. Da vet du vel selv innerst inne at du er ikke feit. Og ingen andre på vgs kommer til å tenke at du er feit heller.

Du vet jo at dine tanker er din verste fiende, som anoretiker ser man jo kroppen sin helt feil.

Det er bra at du har fått hjelp, men du burde fortsette å snakke med psykolog så du kan fortelle disse tankene her til hun/han, så du kan få hjelp med å bli frisk, med en sunn tankegang rundt din egen kropp og ditt kosthold.

Det hjelper sikkert ikke å høre dette fra meg, og jeg har ikke vært i dine sko, men vær så snill og ikke faste fordi du har gått opp "2 kilo" som kroppen din trenger.

Ønsker deg lykke til i allefall

Problemet er at jeg har gått opp 2 kilo i TILLEGG til de "sunne" kiloene jeg har gått opp Så er ikke undervektig nå lengre, og det gjør meg enda mere ulykkelig. Savner å ha en bmi på 16, og selv ikke det synes jeg er spesielt lite. Nå vipper bmien min mellom 17 og 18, men den går jo bare oppover.

Spiser ganske streng lavkarbo og overstiger ikke 30gram khd til dagen. Dette har jeg gjort hele sommer (bortsett fra når jeg får oksehunger, da spiser jeg alt jeg kommer over). Jeg klarer bare ikke å gå ned på lavkarbo? Vet ikke hva jeg gjør feil, men vil så gjerne gå ned et par kilo igjen bare for å føle meg litt bedre. Problemet er at vekta ikke rikker seg uansett hvor lite khd jeg spiser.

Dette er jo helt feil. Jeg går opp og ned og står og vipper mellom "heaven and hell" hvis du skjønner. Problemet er bare at heaven for meg er IKKE å bli større nå. Uff, jeg er en forvirra sjel. Skal jeg høre på magen eller hjertet? Vet ikke HVA jeg vil - være tynn og ulykkelig, eller være større, muligens ha mensen, men igjen være ulykkelig.

Anonymous poster hash: 95d05...948

[AnonymBruker]

Dette er dessverre en del av prosessen med å bli frisk - man må gjennom et helvete av tankekjør og ekstremt behov for kontroll som på ingen måte føles ønskelig.

Her og nå føler du deg kanskje mer lykkelig av å være tynn - men husk på at SF er en lidelse som tar over alle tankene dine og overstyrer hjernen totalt.

Jeg har flere venninner som slet med SF på din alder - og nå som vi er i 30årene er noen av dem friske, andre ikke. Vektmessig er det ingen forskjell på dem.

Eneste er at de som ikke er blitt friske er inn og ut av behandlinger, og bruker hver dag til å hate seg selv, kroppen sin - og tenke at "dersom jeg bare var tynnere så hadde denne ferien/jobben/forholdet osv vært mye bedre, jeg hadde endelig blitt lykkelig".

Så kaster de opp og overtrener til de blir så tynne som de tror er perfekt, og så er de like jævlig miserable alikevel.

Spørsmålet er om du vil bruke livet ditt på dette - og det må være din motivasjon for å tross sterke tanker, klare å handle annerledes. Altså riktig - handling som gjør at du kan leve, ikke dø. Brutalt sagt.

Anonymous poster hash: 4769d...b30

[AnonymBruker]

BØYER MEG I STØVET FOR KOMMENTAREN OVER. Helt korrekt. Håper du tar til deg det som står skrevet, TS. Anoreksi er virkelig ingenting å spøke med, det er en meget alvorlig sykdom. Hele ungdomstiden din kan gå rett til hel*ete dersom du ikke innser at du trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 3f2f9...d5d

[AnonymBruker]

Du går ikke opp 2 kg over natta.

Anonymous poster hash: e45e8...e78