Normalt å bli UTSLITT av valp?

[AnonymBruker]

Vi har hatt en nydelig valp i en og en halv måned nå. Jeg har ingen å sammenligne med, for det er vår første valp, men jeg mistenker at han er veldig enkel. Han sover om natta, må ikke ut om natta, lærer fort, roer seg fort osv. Men jeg er så sliten! Jeg er ofte svimmel, noen ganger kvalm, alltid sliten. Noen ganger føles det som om jeg står på en båt, og lener jeg meg framover for å knyte skoene eller ta på hundebåndet så blir jeg ofte kjempesvimmel.

Vi har sikkert tatt oppgaven for alvorlig, for vi bruker mye tid på hunden. Det virker som de fleste har hund "på si", som en liten tilleggsting til barn og sosialt liv osv osv. Mens vi har hatt hund som hovedoppgave, på et vis. Vi har ikke barn og har hatt god tid og mye fri i sommer. Vi har miljøtrent og sosialisert og begynt på valpekurs, og vi får ofte høre at vi har en veldig trygg og flink liten valp. Vi har satt av noen uker på kun valp, og jeg merker det egentlig blir litt godt å begynne å jobbe og tenke på noe annet enn valp. Samtidig som jeg er så sliten at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal klare jobb igjen...

Noen som kjenner seg igjen? Eller kan si om dette kommer til å gå over? Valpen er utrolig nydelig og vi er så glade for at vi endelig har fått hund, og jeg visste det skulle bli slitsomt, men herregud, jeg ante ikke at det var så slitsomt.

Anonymous poster hash: 40414...828

[kalinka85]

Det er slitsomt å få valp. Det er som å få en baby i huset. Sånn er det bare. Dette visste du før du fikk den.

[Stormborn]

Det er slitsomt å få valp. Det er som å få en baby i huset. Sånn er det bare. Dette visste du før du fikk den.

Hu visste vel strengt tatt ikke det og det hadde du visst om du leste de første innleggene i HI...

Aldri hørt om noen som blir utslitt av en valp på den måten. Det du derimot kommer til å bli utslitt av er hvis du overstimulerer den som valp - Da krever den enda mer som voksen!

[ZebraTiger]

Det er helt normalt. Er veldig slitsomt å ha valp uansett hvor enkel valpen er å ha med å gjøre. Det første halvåret føltes det ut som alt i min verden handlet om valpen og måtte planlegges rundt valpen. Etterhvert som den blir eldre, mer selvstendig og du lærer å slappe av vil det bli lettere og du får "tilbake livet" ditt igjen.

Sånn føler ihvertfall jeg det (:

[Alice123]

Da jeg fikk (min første) valp, ble jeg så sliten at jeg begynte å gråte.

Men seriøst, det årne' sæ'.

[Gjest Belle Gunnes]

For hver person du ser, hvor det ser ut som de har en hund "på si", så ligger det somregel så mange timer og så mye slit bak. Det ER slitsomt og hunden er en stor del av livet deres. Slik det føles for dere nå. Men det går seg til for dere

[pantora]

Tatt oppgaven for alvorlig? No such thing.

Men ja, veldig normalt å bli sliten av å ha valp. De krever MYE! Og verre skal det bli. Men det er verdt det

[AnonymBruker]

Jeg syns det var lett å få valp, null problemer med han. Men når vi fikk kattunge, så ble det vanvittig mye mer slitsomt.

Den holdt oss våken på natten, kom seg inn i ALT, snudde vi ryggen til noen sekunder, så klarte han alltid å finne noe å ødelegge. Lukket vi dører i huset, så sto han og mjauet og bærte seg til døren ble åpnet igjen. Han lot oss aldri være i fred, alltid klore på noe, tygge på noe, tisse på noe.

Herregud det var slitsomt !

Så jeg skjønner deg godt at man kan bli sliten av å ha nytt dyr i hus. Det går over, heldigvis!

Anonymous poster hash: f215e...347

[Gjest Badebuksa]

Det er slitsomt å få valp. Det er som å få en baby i huset. Sånn er det bare. Dette visste du før du fikk den.

pisspreik, det å ha valp er 100 000 ganger enklere enn en baby.

Jeg hadde en valp med separasjonsangst, måtte ut hele natta, var på kurs, masse trening, problemer hos hunden. Ingen match mot en baby.

[Cermet]

Jeg har hatt en del hunder over en del år. De fleste av de har vært omplasseringshunder, men jeg har hatt valp før, og vet hvor mye jobb det kan være (hadde en som var mishandlet og innavla, med sterk separasjonsangst - en del å jobbe med).

Så fikk jeg en sunn, glad, uproblematisk valp som hadde hatt en flott start på livet! Hun var "øyestenen" min, fantastisk trenbar, lærevillig, diltet etter meg over alt, kunne gå løs hele tiden uten problemer (også som voksen, heldigvis). Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg holdt seriøst på å levere henne tilbake. Jeg VAR så sliten. Men jeg "led" meg gjennom det, vi hadde jo hele tiden glade og fine stunder, selv om jeg var dødssliten og holdt på å hive inn håndkleet, og det tok ikke lang tid før hun ble en rolig, avbalansert og herlig hund, og jeg angret aldri på at jeg beholdt henne!

Det som var mye av problemet mitt, var at hun var vant til å leke med søsknene sine. HELE tiden. Så kom hun til meg, og jeg lekte ikke nok, og de eldre hundene mine lekte ikke i det hele tatt. Jeg måtte rett og slett "lære" henne å kjede seg, bare ved å ikke leke med henne hele tiden. Hun fikk en eller annen leke stappa inn i kjeften når hun maste, også måtte hun leke med den aleine. Vi trente (konkurranse)lydighet, startet med spor, og gikk masse tur (ikke fra hun var bitteliten, altså), så hun var ikke understimulert, men hun måtte bare takle å kjede seg litt, fra hun var valp.

Lykke til!

[Nephthys]

Vet alt om å bli utslitt av valp! Etter vår valp nr. 3 har jeg blitt fullstendig kurert for å bli valpesyk... Han var den skjønneste valpen i verden, men fullstendig turbo! Gråt meg i søvn (mens han turnet rundt i håret mitt.. ) hver natt rundt kl. 03. Skulle opp tre stakkarslige timer senere. Gikk veldig greit om dagen da. Bikkja er fremdeles like turbo fem år senere, men skjønte heldigvis kjapt at natt er natt, og når øynene mine er lukket vekker han meg ikke! (skal sier at han ligger klar to cm. unna ansiktet mitt, og bykser over meg når jeg ENDELIG er våken..

Når valpen kommer inn i rutiner og blir eldre blir det mye enklere, men ville kanskje sjekket ut kvalmen og svimmelheten om det ikke er noe du opplever ofte når du er sliten. Rekker du å spise og drikke??

[Sugerøret]

Kjære TS. Det er en grunn til at folk fortsetter å skaffe seg valper

Det går over.Slitsomt ja! Men det går over! Samt du lærer deg hva du MÅ reagere på og hva du kan ignorere.

[AnonymBruker]

pisspreik, det å ha valp er 100 000 ganger enklere enn en baby.

Jeg hadde en valp med separasjonsangst, måtte ut hele natta, var på kurs, masse trening, problemer hos hunden. Ingen match mot en baby.

Syns baby var mye enklere å ha en kattungen.

Anonymous poster hash: f215e...347

[Gjest bustyvel]

Jeg kjenner meg så igjen! Er ofte helt utslitt etter å ha brukt hver ledige minutt etter jobb på vår lille pelsdott. Han er av den sprø typen med masse energi, og får endel raptuser, så han krever sitt. Men han er verdt absolutt alt!

[AnonymBruker]

pisspreik, det å ha valp er 100 000 ganger enklere enn en baby.

Jeg hadde en valp med separasjonsangst, måtte ut hele natta, var på kurs, masse trening, problemer hos hunden. Ingen match mot en baby.

Valpen blir fortere voksen, så tidsrommet hvor det er slitsomt er ulikt. Men en valp kan være like slitsomt som en baby. Ihvertfall i begynnelsen.

Anonymous poster hash: fb4e3...9bd

[AnonymBruker]

Åh, så godt å høre flere har det sånn! Følte jeg var en skikkelig svekling... Folk på valpekurset har mye mer slitsomme valper, hvert fall etter problemer de sier de har, og så blir vi så slitne av vår snille valp... Godt å høre at det blir bedre.

Raptuser, ja! Det er det en del av. Men det er jo vanlig for valper Hadde vært mer bekymret om han aldri hadde raptuser.

Tror ikke vi overstimulerer ham, vi øver på at det ikke skjer noe innimellom også. Men vi prøvde å vise ham mye forskjellig i sosialiseringsperioden, så han ikke skulle bli redd alt fra lastebiler til togstasjoner. Og det har funka kjempebra. Det er veldig lite han er redd for Og han kan slappe av overalt. I dag, for eksempel, øvde vi på å ligge rolig og se på folk i en travel gate.

Vet alt om å bli utslitt av valp! Etter vår valp nr. 3 har jeg blitt fullstendig kurert for å bli valpesyk... Han var den skjønneste valpen i verden, men fullstendig turbo! Gråt meg i søvn (mens han turnet rundt i håret mitt.. ) hver natt rundt kl. 03. Skulle opp tre stakkarslige timer senere. Gikk veldig greit om dagen da. Bikkja er fremdeles like turbo fem år senere, men skjønte heldigvis kjapt at natt er natt, og når øynene mine er lukket vekker han meg ikke! (skal sier at han ligger klar to cm. unna ansiktet mitt, og bykser over meg når jeg ENDELIG er våken..

Når valpen kommer inn i rutiner og blir eldre blir det mye enklere, men ville kanskje sjekket ut kvalmen og svimmelheten om det ikke er noe du opplever ofte når du er sliten. Rekker du å spise og drikke??

Åååh, herregud! Skjønner godt du gråt deg i søvn Bra valper er søte

Ja, nå for tida rekker jeg å spise, men de første par ukene gikk jeg ned i vekt fordi jeg ikke spiste... Det har blitt bedre nå. Men jeg har lavt stoffskifte, og tror jeg burde dra til legen og sjekke stoffskiftet igjen, for jeg lurer på om man kan bli svimmel hvis det blir for høyt også... Tror jeg kanskje har litt høy dose stoffskiftemedisin. Jeg tenkte på det når jeg leste det du skrev om å sjekke det ut, at det her ligner litt på sånn det var sist jeg hadde for høy dose... Så takk for at du fikk meg til å tenke på det

Anonymous poster hash: 40414...828

[Gjest Badebuksa]

Syns baby var mye enklere å ha en kattungen. Anonymous poster hash: f215e...347

Jeg hadde en gang tre kattunge og en voksen katt innendørs i liten leilighet. Hobbyen deres var å være veldig søte, men bråke noe forferdelig om natta. Rett utenfor soverommet. Baby er fortsatt vanskeligere. På et annet plan

Valpen blir fortere voksen, så tidsrommet hvor det er slitsomt er ulikt. Men en valp kan være like slitsomt som en baby. Ihvertfall i begynnelsen. Anonymous poster hash: fb4e3...9bd

er som sagt uenig. Men noen har veldig enkle babyersom bare sover kanskje, og sammenligner med det...

[AnonymBruker]

Du sier vi med familie og barn har en hund "på si"...
Ta alt du føler nå, alt slitet du kjenner nå, og gi det til en med barn i tillegg. DA skal du høre ei om er utslitt.
Jeg har vurdert og legge valpen ut å finn.no, "gis bort", er til tider grusomt. Og det er like mye en hovedoppgave for oss med barn, vi må bare gjøre det du gjør, i tillegg til barn.

Går ofte tur, og tenker "oi oi, HVA tenkte jeg".
MEN, en valp er en valp, det går over. Hvor lenge det varer kommer helt an på hunden.
Min er nå 6 mnd, er blitt helt rabiat forhold til det den var, men som de fleste sier, så er dette en fase, og med tid så kommer den inn i en roligere, "modnere" fase.

Vent og se, det blir bra

Anonymous poster hash: 6ffbe...143

[AnonymBruker]

Ja, det er arbeid å ha valp, men å påstå at det er like mye som å ha en baby er jo helt utrolig. Kan ikke sammenlignes overhodet. Å ha valp er tusen ganger enklere, uten at det skal undervurderes. Og ja, jeg har hatt begge deler

Må jo også sies at det kan være store forskjeller. Noen er uheldige og får valper som er gærninger i flere måneder, mens andre får rolige valper osm plutselig "tar av" i unghund-tiden.

Uansett snakker vi om en svært kort periode. De fleste hundene er voksne fra 1,5-2 år og da er de aller aller fleste rolige og fine å ha med å gjøre, forutsatt at eierne har gjort jobben sin med treningen.

Tror også mange overser passivitetstrening og rotrening. Trening på kommando, mental trening, fysisk trening kan fort overdrives og man glemmer å trene valpen til å være rolig. Husk at en valp skal normalt sove opp til 20 timer i døgnet...... Begynner man tidlig å lære hunden til å være rolig, ikke minst når man er inne, får man igjen med renter.

Og den aller beste rotreningen er å være rolig selv. Det er ikke tilfeldig at rolige mennesker får rolige hunder, og motsatt.

Anonymous poster hash: 65f57...592

[Gjest Badabing]

Jeg var så sliten at jeg gråt. Men jammen gjorde jeg det igjen! I tillegg ødela hun alt, jeg trodde jeg skulle bli gal! Vi hadde nesten ikke noe sosialt liv i starten heller. De første 6 månedene var verst, synes jeg. Etter det behynte hun å forstå litt mer.

Og jobben med valper er jo godt for noe. Nå er vi "premiert" med en hund som er snill, lydig, kan være alene hjemme og elsker folk.