mie23 Skrevet 15. august 2013 #1 Del Skrevet 15. august 2013 Hadde veldig (litt for god) kontakt med en mann når jeg var 16-17 år. Han var vel over 30, og jeg husker barnevernet fant det ut uten at jeg sa noe til noen og hun ville gå til politiet. Men det skjedde aldri, for jeg ville ikke. Husker jeg kom i kontakt med han fordi han kjøpte en flaske 40% sprit for meg. Husker ikke hvor jeg fant han. Men endte opp med at vi begynte å snakke på msn. Veldig ofte. Egentlig hver dag og opp til flere ganger om dagen hadde vi kontakt både på sms, facebook og msn. Husker vi til og med brukte webcam. Jeg stolte tydeligvis veldig på han. Men jeg turte aldri å ta telefonen når han ringte meg og heller ikke møte han. Jeg møtte han jo, men somregel var jeg full. Jeg var redd for han samtidig som han ga meg noe jeg ikke vet hva jeg skal kalle. Husker han skrev at han elsket meg. Ofte også.. tilslutt ble det mer han som skrev til meg, og ikke omvendt. Han klådde på meg når jeg var brisen. Husker han tok tak i puppene mine og la seg oppå meg. Han tok også kjeften sin inntil min og jeg bet tennene sammen. Fordi jeg ikke ville. Husker han mobbet meg for det etterpå, at jeg hadde bitt tennene sammen når "vi" liksom skulle kysse. Dette skjedde ute på gresset. Jeg var dum og ble med han inn. Var heldigvis flere der, så da burde det ikke vært farlig. Med engang de andre gikk ut begynte å han å ta på meg igjen. Jeg husker jeg fortalte dette til psykologen min og kalte det for et voldtekt forsøk. Mulig jeg overdrev, men jeg husker det som om det var igår. Så kanskje ikke jeg overdrev likevel? Han prøvde seg på meg flere ganger. Jeg kuttet ikke kontakten med han. Virket som jeg ville at "alle" skulle tro han plaget meg, men det var da det han gjorde også? Hvorfor kuttet jeg ikke kontakten med han da? han kjøpte sprit til meg, og fikk meg til å røyke hasj. Jeg var bare en liten drittunge som var ustabil psyisk. Han bakket meg jo opp. Han var der jo for meg. Jeg føler meg passe brukt, når jeg ser tilbake på det nå. Men jeg tør ikke fortelle det til noen. Føler det bare er en liten greie jeg burde være over for lenge siden. Men er det egentlig det? Jeg har hatt problemer med menn siden episoden. Klarer ikke være intim. Kom meg "fordi" det, også skjedde det en ny episode. Siden har intimkontakt med gutter vært totalt utelukket for meg. Jeg spyr av tanken på å ha sex med en mann igjen. Og det er jo ganske creepy. Med tanken på at jeg faktisk har en kjæreste. Uansett. Denne mannen bare døde her om dagen. Jeg har han ikke som venn lengre (facebook), slettet han tilslutt og har ikke snakket med han på noen år. Jeg begynte å gråte og er fremdeles i sjokk over at han er dø. Jeg burde være sur på han og glad, ikke lei meg for at han er død? jeg er så forvirra nå, at jeg ikke klarer å sove en gang. Helt urolig og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Får lyst til å skade meg selv. Føler jeg ikke har lov til å være lei meg. Har jeg det? hvorfor er jeg så forvirret? Alt er jo bare helt uvirkelig. Han kan jo ikke bare død sånn. Det siste jeg skrev til han var "dæva?" på facebook, og nå er han død. Borte. Jeg vet ikke engang om jeg tør å gå i begravelsen hans. Føler fremdeles han ikke fortjener det. Men jeg var jo glad i han? eller hva var jeg? jeg er så forvirra... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mie23 Skrevet 15. august 2013 Forfatter #2 Del Skrevet 15. august 2013 Plasserte kanskje denne i feil katogori. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nita Skrevet 16. august 2013 #3 Del Skrevet 16. august 2013 Ikke for å være ekkel men du høres ut som du trenger mer profesjonell hjelp enn noen her inne kan gi 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mie23 Skrevet 19. august 2013 Forfatter #4 Del Skrevet 19. august 2013 Fult klar over det. Men hadde ingen andre å snakke med Alle følesene mine bare blusset opp igjen og jeg er kontakt lei meg.. jeg pleier ALDRI å gråte, men nå gråter jeg hele tiden.. har aldri vært igjenom sorg før heller, så vet ikke hvordan jeg skal talkle det? Har fått spm fler ganger i helgen om jeg vil legges inn, men har sagt nei fordi det ikke har hjulpet meg før. Har snakket med flere og, men vet ikke hva jeg skal si eller noe, og akkurat nå er jeg alene om det igjen.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. august 2013 #5 Del Skrevet 21. august 2013 Du har helt lov til å føle det du føler! Ikke skad deg selv, det gjør aldri ting bedre. Anonymous poster hash: eba97...e7b 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest navnelapp Skrevet 21. august 2013 #6 Del Skrevet 21. august 2013 Du var jo emosjonelt knytta til denne mannen sjølv om det var ein konfliktfylt og ubalansert relasjon. Han ga deg noko ingen andre ga deg på den tida, han såg deg og aksepterte deg slik du var. Og så var ikkje han moden nok til å sjå kvar grensene går, og utnytta din naivitet og søken. Så at du blir lei deg og sørgar over at han er død syns eg på mange måtar er naturleg. Ein kan vere glad i nokon sjølv om dei ikkje alltid er snille, og sjølv om alt det dei gjorde ikkje var rett. Eg sender deg ein stor klem, og håper du klarer å akseptere det du føler, og ikkje skammar deg eller er sint på deg sjølv for at du sørgar. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mie23 Skrevet 21. august 2013 Forfatter #7 Del Skrevet 21. august 2013 Sitter og lurer på om jeg vil gå i begravelsen eller ikke. Klarer ikke bestemme meg. Tenk om jeg angrer? sjansen vil aldri komme tilbake igjen. Den er rett rundt hjørnet. Men jeg må gå alene og vil ikke at noen skal kjenne meg igjen, siden ingen visste hvilket forhold vi hadde, eller møte på noen andre fra "miljøet" hans. Han var borti endel narkotikamennesker og disse ønsker jeg ikke å "dele" denne dagen med... Men hva gjør man? har aldri gått i begravelse alene før. Tusler man inn med en gang for og ikke bli lagt merke til? en måte jeg kan kle meg på så ingen kjenner meg igjen? solbriller kan man vel ikke ha på i kirka? når pleier de å starte? vet bare hvor og dag, men ikke tiden... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest navnelapp Skrevet 21. august 2013 #8 Del Skrevet 21. august 2013 Det står som regel i dødsannonsen. Du kan også google, det brukar å kome lister frå den lokale kirkevergen over alle gravferder dei neste dagane. Ta på deg noko mørkt og diskret, kom like før det byrjar (fem minutt før) og sett deg heilt bakerst. Du treng ikkje å snakke med nokon, du kan berre kome når det byrjar og gå når det er over. Eg trur kanskje det vil vere lettare for deg om du går. Då får du på ein måte ei avslutning på det heile, og får avslutta ditt forhold til han. Og kva forhold du og han hadde har ingen andre noko med. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå