Kan jeg nekte å føde naturlig?

[Gjest BettyBoop]

Ks gir vel litt annen type smerter skulle jeg tro enn den intense og veldige under vanlig fødsel? Jeg bare gjetter

[Sommernatt]

Jeg fødte for 6 dager siden. Ubeskrivelig vondt, men smertene er over når barnet er ute. Litt øm den første dagen, men siden det har jeg ikke kjent noe som helst.

[Gjest BettyBoop]

Jeg fødte for 6 dager siden. Ubeskrivelig vondt, men smertene er over når barnet er ute. Litt øm den første dagen, men siden det har jeg ikke kjent noe som helst.

er ikke en trøst det nødvendigvis

[Gjest Maria_Marihøne]

er ikke en trøst det nødvendigvis

Vel, jeg hadde ks og hadde ubeskrivelig vondt i to uker etterpå.

[Silfen]

Det er jaggu ikke du heller, BB.

[SmallTalk]

Vel, jeg hadde ks og hadde ubeskrivelig vondt i to uker etterpå.

Jeg hadde KS og hadde kun vondt i noen dager etterpå. Etter det gikk det over til å være ubehagelig en ukes tid, og etter det kjente jeg ikke noe til såret lenger.

Man kan like gjerne ende opp med sår som er smertefulle etter en fødsel som etter et keisersnitt, så at smertene er over når barnet er ute er en sannhet med kraftige modifikasjoner. Det er ikke uten grunn at mange må sitte på badering de første ukene pga at de ble sydd i underlivet og ikke klarer å sitte vanlig...

[ViljaH]

Jeg tror badering er et fenomen fra tidligere, da de ikke var så gode på å sy. Jeg ble sydd litt etter begge fødsler, følte aldri behov for badering. Kjenner inhen som har brukt badering, faktisk.

[AnonymBruker]

Synes du skal be om KS, det gjør fortsatt vondt - men det er mye mer kontrollert, og du får smertestillende, ikke slik som en fødsel der du mister all kontroll og det som skjer det skjer.

De fleste her på KG er veldig anti-KS, så anbefaler deg å snakke med jordmor om dette i stedet. Her i Trondheim var det ikke noe problem å få KS.

Anonymous poster hash: e4206...d43

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg hadde KS og hadde kun vondt i noen dager etterpå. Etter det gikk det over til å være ubehagelig en ukes tid, og etter det kjente jeg ikke noe til såret lenger.

Man kan like gjerne ende opp med sår som er smertefulle etter en fødsel som etter et keisersnitt, så at smertene er over når barnet er ute er en sannhet med kraftige modifikasjoner. Det er ikke uten grunn at mange må sitte på badering de første ukene pga at de ble sydd i underlivet og ikke klarer å sitte vanlig...

Jeg tror nok at det er flere som er smertefri etter vaginal fødsel enn ved ks. Men selvfølgelig finnes det de som har det helt fint etter et ks og de som har diverse plager etter vaginal fødsel.

Men jeg begynner å bli lei av de som beskriver ks som en lettvint og smertefri løsning. Er problemet at man er redd for smerter så blir det helt feil å anbefale ks, da de fleste sliter med sterke smerter i en god stund etterpå.

[kisskissbangbang]

Ks gir vel litt annen type smerter skulle jeg tro enn den intense og veldige under vanlig fødsel? Jeg bare gjetter

Jeg trodde jeg skulle dø i noen timer den første natten etter keisersnittet mitt. Hadde så mye luftsmerter i hele kroppen at det føltes som om jeg ble plukket i småbiter. Jeg gråt og nærmest hylte av smerte da, og det har jeg ikke gjort siden jeg var barn.

Så jo da, smertene etter KS kan være både intense og veldige.

[Gjest Keikolina]

Husker jeg var innlagt på føden pga. høyt blodtrykk. Og jenta jeg lå på rommet med lå å gråt hele natta etter ks.

[Gjest s@nd]

Om du velger keisersnitt, vil det ta lengre tid å bli bedre. Du må være lengre på sykehuset, være forsiktig med såret og så får du heller ikke holdt barnet ditt med en gang det er født, fordi legene må sy deg igjen. Synes det høres utrolig kjipt ut, jeg da... Og så er det vondt etterpå. Om du føder vaginalt, vil det være vondt der og da. Det kan ta kort tid, eller lang tid. Kommer helt an på. Men når du er ferdig, kan du omtrent med en gang stå opp og begynne å gå. Jeg vil heller gå igjennom smertene i et par timer, fordi jeg vet jeg blir å få noe godt ut :-)

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ødelagd nedentil, og jeg har et veldig bra sexliv.. dette er ikke noe som skjer alle som får barn, langt der i fra!
Omtrent det jeg betaler i skatt per år, koster det å ta et keisersnitt! Jeg synet ikke staten skal punge ut får sånne ting, selv om jeg har forståelse for at du gruer deg til fødsel.

Det beste både for mor og barn er en naturlig føsel. Keisersnitt er et veldig bra tilbud når det trengst, men det skal ikke bli sånn at alle som gruer seg til å føde skal slippe unna fødselen. Nå virker det som du faktisk er redd, siden du vurderer å bli barnløs, men føler det er veldig mange nå til dags som har denne instillingen.. tror her finnes mange tråder om dette emnet!

Samtale med jordmor, helsesøster, psykolog eventuelt?

husk at kvinner har en kropp som er skapt for å føde! det er vondt, men for de fleste er det overkommelig bare se på alle som velger å få barn, og tenk på alle som velger å gjøre det omigjen. ja, opp til flere ganger.

Jeg fødte naturlig - i fin form et par timer etter fødsel, dagen etterpå ville jeg ut å trille (både mann og jordmor stoppet meg naturligvis, hehe)
en bekjent av meg tok keisersnitt og var ikke ut av sengen igjen på flere uker... hun slet med et blødende operasjonssår, betennelse og masse problemer... mest sannsynlig utløste dette en liten fødselsdepresjon også... dette var nok litt uflaks, men når jeg såg hvor hun slet var jeg sjeleglad for at jeg fikk føde naturlig.

Jeg er ikke redd for å føde igjen gleder meg til neste svangerskap!
En fødsel er en stor opplevelse, jeg ville aldri valgt keisersnitt hadde jeg hatt muligheten til å velge selv.
(men er glad tilbude finnes, det kan trossalt oppstå komplikasjoner:)

Anonymous poster hash: 1111a...59d

[Gjest åffårno]

1. Det må være iorden å ha angst også for fødsel og smertene rundt det uten at dette skal fremmes som "det får du finne deg i eller la være å få barn" og nærmest latterliggjøres eller stille krav om at man får skjerpe seg om man skal "fortjene" å oppleve et høyt ønske man har.

Angst er frykten for noe - ikke at man faktisk ikke vil takle det der og da.

2. Kravene for adopsjon er strenge, og skal uansett ikke tas lett på. Ingen kan "bare adoptere" - det er barn med ekstra behov vi snakker om her. Dessuten er en adopsjonsprosess så lang, uforutsigbar og tøff emosjonelt, og igjen; det stilles krav utover at man bare har lyst. Ingen hverken skal eller "kan bare" adoptere.

TS kan komme over sin angst gjennom terapi, og hennes angst er ikke noe mindreverdig eller mer OK å ironisere over enn enhver annen lidelse eller angstform.

TS kan oppsøke terapi, og helt fint både bli gravid og føde og hate hvert sekund av det - akkurat slik jeg regner med alle andre uten angst også har gjort om graviditeten har innebært spying hver dag og revning fra ene ende til den andre og gudene vet ikke hva folk gjennomgår uten å føle at det var en deilig spaopplevelse.

Jeg tror det omvendte for dem med fødsels og smerteangst ofte skjer; man ser i ettertid at det gikk mye bedre enn man på forhånd fryktet og at man taklet det mye bedre.

TS har like gode forutsetninger som alle andre her til å være gravid, føde barn og være en god forelder. Hun bare sliter bare med frykt og bekymringer rundt selve prosessen rent tankemessig, noe som ikke forandrer det faktum at hun er like godt utrustet som enhver annen person rent fysisk.

Endret 15. august 2013 av åffårno

[AnonymBruker]

Nå er jeg som badebukse ingen ekspert på fødsler, men lystgass gjør alt så mye enklere for mange. Ikke alle,, men mange. Man takler smerten bedre, fokuserer heller på pusting (les: desperat innhalering) enn at det gjør vondt.

Så sørg heller for å havne på et sykehus som har lystgass (litt motvillig nevner jeg Ahus. Fælt sykehus, men de har lystgass) fremfor å ønske at noen kutter opp magen din, lag for lag, med en skarp (eller kanskje sløv) kniv. Eller saks. Eller gaffel, hva enn de bruker. Hva de har for hånden tenker jeg, om det skulle vært på Ahus.

Lykke til, det går så bra så. Bare hold igjen og hør på jordmødre når slutten nærmer seg. Altså slutten på fødselen.

Du, jeg har vært innlagt og opprert flere ganger på ahus. Og det du skriver er skremmende lik virkeligheten.

Jeg tror seriøst jeg heller ville født i garasjen min, enn på ahus.

Anonymous poster hash: 85310...8e8

[Gjest Badebuksa]

Du, jeg har vært innlagt og opprert flere ganger på ahus. Og det du skriver er skremmende lik virkeligheten.

Jeg tror seriøst jeg heller ville født i garasjen min, enn på ahus. Anonymous poster hash: 85310...8e8

huff...

[Miss Debbie]

.

Endret 15. august 2013 av Miss Debbie

[AnonymBruker]

huff...

Det var ikke meningen å skremme deg (beklager om jeg gjorde det)

Anonymous poster hash: 85310...8e8

[AnonymBruker]

Hvis man ikke er villig til å oppleve litt smerter og ubehag for å få et barn mener jeg man ikke er moden for barn. Man må ofre litt og ikke alltid ha det behagelig! Dessuten koster det samfunnet mer med et keisersnitt så vidt jeg vet. Jeg sier ikke at ingen skal få keisersnitt, men jeg syns noen damer har blitt så pysete. (Ja jeg har født og det var uten smertestillende, kunne fint gjort det igjen)

Anonymous poster hash: 88bf7...418

[Gjest Badebuksa]

Det var ikke meningen å skremme deg (beklager om jeg gjorde det)Anonymous poster hash: 85310...8e8

neida. Har vært på ahus selv vet hvordan de er. Endret 16. august 2013 av Badebuksa