AnonymBruker Skrevet 15. august 2013 #41 Skrevet 15. august 2013 Det er nok lett for mor å glorifisere det å flytte "hjem" igjen, med at da skal alt bli bra. Den sosiale angsten skal forsvinne, barnepass blir lettere med familie rundt osv. Hva har du gjort for å temme angsten der du bor nå, TS?Behandling? Jeg er redd dine ting går over barnet her. Hvis du forstår hva jeg mener... Om du flytter hjem igjen så ender du plutselig opp i et veldig trygt nettverkt, og sosial angst i et bygde-område eller tettsted er ofte vanskeligere å få hjelp til enn i en by. I en by er man vant til ukjente mennesker, og der må man bare gjøre det som skal gjøres for å få livet til å gå rundt. På tettsted blir man jo mer skjermet (jeg er fra ei bygd men drar aldri tilbake) og får sydd puter på seg da alt blir trygt. Hvordan har du tenkt å hamle opp med angsten der? Og så.... Flytter du må du regne med at barnet ditt også i fremtiden kommer til å reise til far rundt høytider osv. Høstferie? Vinterferie?Jul? Hvordan takler du det da? Anonymous poster hash: d9dd8...daa 4
AnonymBruker Skrevet 15. august 2013 #42 Skrevet 15. august 2013 Da høres det ikke ut som du kan ha slitt så mye psykisk da, depresjon er faktisk en psykisk sykdom, og det er litt mer omfattende enn at man er deprimert en dag, og plutselig frisk den andre dagen. Siden psykisk sykdommer har blitt så vanlig i dag, tror jeg folk bruker det litt for ofte, når man egentlig bare har det litt vanskelig, men ikke noe mer. Alle har dårlige perioder, for livet er ekstremt tøft og krevende, men det betyr ikke at man sliter psykisk av den grunn. At du kan sammenligne en så stor besluttning som å få et barn (som jeg anser som en av de største oppgavene man pådrar seg i livet), med å knytte skolissene sine sier jo bare sitt Jeg fikk forresten ikke noen link til noen artikkel som du sa det florerte av på nett. Hvis far hadde vært den som hadde hovedomsorgen tror jeg plutselig at mange av dere mødre hadde følt det helt annerledes, om barnet deres skulle bli revet vekk opptil flere hundre mil fra dere. Depresjon har tre varianter: alvorlig, moderat og mild. Du har også noe som går under "klinisk depresjon", som blir kalt dystymi. Dystymi er ikke en depresjon som er alvorlig nok til og kalles en depressiv lidelse/psykisk lidelse, og er en tilstand som kan komme og gå, over mange år. Det er "dårlig humør" eller "dårlig sinnstilstand". Kan forekomme pga dårlig selvtillit, kronisk angst, sosial angst eller lignende tilfeller, og blir ofte forsterket av omgivelser. Så jo, er fullt mulig og være deprimert, uten at det er en psykisk lidelse slik du tenker. Slik som meg, jeg kan ofte, og har ofte i løpet av årene slitt med akkurat dette. Og frøken, hva kaller du det når du sliter til sinns? Sliter du FYSISK da? At du tar ting SÅ bokstavelig sier meg mye om deg også, om vi skal begynne og bli "småfrekke" med hverandre. Ta det som det er ment, ikke legg for mye i selve skolissene. Tror godt du forsto hva jeg mente. Og jeg, som mor, om far hadde hatt hovedomsorgen, så tror jeg at det hadde vært en GOD grunn til det, og jeg som mor, som kjenner meg selv, ville da faktisk prøvt og ha forståelse for den situasjonen, og tenkt at det i såfall ville vært det BESTE for BARNET i helheten av oppveksten. Anonymous poster hash: d3a4a...4f0 2
skruf Skrevet 15. august 2013 #43 Skrevet 15. august 2013 Samme her. Det var utgangspunktet mitt, men med årene har jeg begynt å trives kjempegodt her. Man får mer og mer venner, bygger seg kontaktnett, møter kanskje en ny partner og gjør det beste ut av det. Å skulle rive ungene bort fra far, tanter, onkler, besteforeldre, kusiner og nevøer virket bare helt utenkelig. Fars side av familien er like verdifull som mors, og siden vi bodde i byen der de bodde så var det også de som hadde mest med ungene å gjøre helt fra fødselen av. Jeg har bodd i denne byen i 17 år nå, men likevel så trives jeg ikke med selve byen.... Har møtt en mann for noen år siden, og gift ble vi og, men heldigvis så har han full forståelse for at jeg ikke kan flytte før eldstemann er ferdig med Vgs (han er fra en annen plass i landet). Har noen gode venninner her da:) Får man barn så forplikter man seg til barnet og til den andre av barnets foreldre, da får man heller sette seg selv til side i noen år. Før eller siden så forlater barna redet, og da kan man flytte hvor man vil:) 4
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #44 Skrevet 28. august 2013 Kan jeg stille deg et spørsmål, TS? Det er ikke krasst eller vondt ment, men noe som det virker som mange mødre rett og slett ikke tenker over. Om far ønsket å flytte, av de grunnene du selv oppgir, hadde du da flyttet dit han ønsket for å få til et best mulig samvær? Og hvis ikke, hvorfor ikke det? Er TS her. Ja, det hadde jeg gjort. Uten tvil! Jeg mener at dersom han ikke er villig til å gjøre det samme, så er han rett og slett ikke interessert nok i barnet sitt. Jeg har for øvrig bestemt meg for å flytte. Helst i løpet av dette året eller begynnelsen av neste år. Og jeg har for øvrig et nettverk her, blir ofte invitert med på ting, både av barnefamilier og barnløse. Samtidig er ikke dette nok, da jeg ønsker at mitt barn skal vokse opp med familie som etter min mening er det mest solide nettverk som finnes. Anonymous poster hash: a10d0...f96 1
Løvetanten Skrevet 28. august 2013 #45 Skrevet 28. august 2013 Er TS her. Ja, det hadde jeg gjort. Uten tvil! Jeg mener at dersom han ikke er villig til å gjøre det samme, så er han rett og slett ikke interessert nok i barnet sitt. Jeg har for øvrig bestemt meg for å flytte. Helst i løpet av dette året eller begynnelsen av neste år. Og jeg har for øvrig et nettverk her, blir ofte invitert med på ting, både av barnefamilier og barnløse. Samtidig er ikke dette nok, da jeg ønsker at mitt barn skal vokse opp med familie som etter min mening er det mest solide nettverk som finnes. Anonymous poster hash: a10d0...f96 Er det mulig?? Vet du, jeg trodde ikke det var mulig å ta en så sjukt dårlig avgjørelse og attpåtil legge skylda over på faren om han ikke er villig til å flytte!! "Rett og slett ikke interessert nok i barnet sitt". Hva slags tåkeprat er det egentlig? Det du egentlig sier her er at DU vil flytte og at faren til ungen er mindre viktig enn din del av familien, og at det er hans egen skyld om han mister kontakten med ungen sin. Skylapper noen? 2
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #46 Skrevet 28. august 2013 Er det mulig?? Vet du, jeg trodde ikke det var mulig å ta en så sjukt dårlig avgjørelse og attpåtil legge skylda over på faren om han ikke er villig til å flytte!! "Rett og slett ikke interessert nok i barnet sitt". Hva slags tåkeprat er det egentlig? Det du egentlig sier her er at DU vil flytte og at faren til ungen er mindre viktig enn din del av familien, og at det er hans egen skyld om han mister kontakten med ungen sin. Skylapper noen? Men hvorfor kan han ikke flytte? Hvorfor er det så urimelig? Han har jo ingen her vi bor nå. Hvorfor skal han avgjøre at vi skal bo her? Hvorfor har ikke jeg noe å si? Det var han som valgte å gå og det er han som ikke er interessert i større ansvar for ungen sin enn det han allerede har. Men ja, du har rett i at jeg mener at jeg og min familie er viktigere enn han. Og det er ingenting som tilsier at han vil miste kontakten med ungen sin. TS Anonymous poster hash: a10d0...f96
Løvetanten Skrevet 28. august 2013 #47 Skrevet 28. august 2013 Men ja, du har rett i at jeg mener at jeg og min familie er viktigere enn han. Og det er ingenting som tilsier at han vil miste kontakten med ungen sin. TS Anonymous poster hash: a10d0...f96 Det er ikke ditt valg å ta! Det er barnets rett til en far vi snakker her. Du har ingen rett til å velge bort far til fordel for din egen familie. Det er et direkte brudd på barnets rettigheter.
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #48 Skrevet 28. august 2013 Det er ikke ditt valg å ta! Det er barnets rett til en far vi snakker her. Du har ingen rett til å velge bort far til fordel for din egen familie. Det er et direkte brudd på barnets rettigheter. Barnet har fortsatt en far selv om jeg flytter. Om det er et brudd på barnets rettigheter, så blir jeg vel fengslet da? Eller? Anonymous poster hash: a10d0...f96
Kassiopeia Skrevet 28. august 2013 #49 Skrevet 28. august 2013 Barnet har fortsatt en far selv om jeg flytter. Om det er et brudd på barnets rettigheter, så blir jeg vel fengslet da? Eller? Anonymous poster hash: a10d0...f96 Nei, men du viser jo bare hvor egoistisk du er som setter dine egne behov foran ditt eget barn. Er jo nettopp slike mødre som aldri skulle fått lov til å produsere barn med et annet menneske. 1
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #50 Skrevet 28. august 2013 Nei, men du viser jo bare hvor egoistisk du er som setter dine egne behov foran ditt eget barn. Er jo nettopp slike mødre som aldri skulle fått lov til å produsere barn med et annet menneske. Nå synes jeg du skal starte å tenke etter hva du egentlig sier. Du vet veldig lite om meg og min livssituasjon. Tror du virkelig at du kjenner meg godt nok til å dømme meg som uegnet mor? Ut fra infoen i denne tråden, er det alt som skal til? Anonymous poster hash: a10d0...f96
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #51 Skrevet 28. august 2013 Nå synes jeg du skal starte å tenke etter hva du egentlig sier. Du vet veldig lite om meg og min livssituasjon. Tror du virkelig at du kjenner meg godt nok til å dømme meg som uegnet mor? Ut fra infoen i denne tråden, er det alt som skal til? Anonymous poster hash: a10d0...f96 Suvana har en tendens til å si ting hun ikke burde utfra lite eller ingen fakta/viten! Og, jeg er vel ei av de eneste her inne som støtter valget ditt. Du fratar ikke barnet rett til noe far, det er fremdeles noe som heter mest MULIG samvær, som vil si at samværet med faren skal være etter hva som er best mulig. MEST mulig samvær er faktisk ikke alltid det beste for barn, og det er på tide at folk begynner og forstå at det er en helhet i barnets behov, som består av mye mer enn samvær. Barnets beste er ikke samvær, og kun samvær. For alt dere vet så kan det hende at akkurat det og flytte blir en bra ting, og det står ikke i noen av innlegga til TS at hun nekter barnet samvær med sin far, samværet nå blir derimot best MULIG, og det de får til. Så får de heller gjøre det samværet som blir til det beste. Gjør det du føler er det beste for barnet, og deg Anonymous poster hash: d3a4a...4f0 1
Løvetanten Skrevet 28. august 2013 #52 Skrevet 28. august 2013 Nå synes jeg du skal starte å tenke etter hva du egentlig sier. Du vet veldig lite om meg og min livssituasjon. Tror du virkelig at du kjenner meg godt nok til å dømme meg som uegnet mor? Ut fra infoen i denne tråden, er det alt som skal til? Anonymous poster hash: a10d0...f96 Man dømmer ut fra det inntrykket man får. Hittil har du ikke vist spesielt god dømmekraft eller evne til å sette deg inn i andres følelser enn dine egne. Hvem du er på privaten er ikke interessant, for her er vi et relativt anonymt nettforum der man nesten må ta ting på face value. Om du mener at det er greit og bra å velge bort pappaen til ungen din, så mener jeg at du tar et råttent valg. Det er du som må svare for det, men siden din familie er viktigere enn at ungen har en far i nærheten så er det sikkert ikke så vanskelig? Men har du tenkt på at faren er din unges nærmeste familie? Nærmere enn både søstra og mora di... Hva om noen hadde tatt dette valget for deg før du var gammel nok til å si hva du mente? 1
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #53 Skrevet 28. august 2013 Man dømmer ut fra det inntrykket man får. Hittil har du ikke vist spesielt god dømmekraft eller evne til å sette deg inn i andres følelser enn dine egne. Hvem du er på privaten er ikke interessant, for her er vi et relativt anonymt nettforum der man nesten må ta ting på face value. Om du mener at det er greit og bra å velge bort pappaen til ungen din, så mener jeg at du tar et råttent valg. Det er du som må svare for det, men siden din familie er viktigere enn at ungen har en far i nærheten så er det sikkert ikke så vanskelig? Men har du tenkt på at faren er din unges nærmeste familie? Nærmere enn både søstra og mora di... Hva om noen hadde tatt dette valget for deg før du var gammel nok til å si hva du mente? En onkel kan være nærmere et barn enn en far i noen tilfeller, bare for å få sagt det. Det er ikke dermed sagt at det nærmeste et barn har er "mor og far", fordi det heter det det gjør!! Så i TS sin situasjon så kan det fint hende at mor til TS og annen familie faktisk kan bli en veldig nær relasjon. Igjen, når sa trådstarter at hun eliminerer og velger BORT faren. Dere får det til å høres ut som om barn og far ALDRI får sett hverandre igjen... Må dere gi dere. Og det der med dømming av andre ut fra hvordan de viser seg her inne, ditto til dere. Anonymous poster hash: d3a4a...4f0 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå