Lavkalori eller lavkarbo?

[Supraspinatus]

Uten at jeg har nilest hele tråden så vil jeg påpeke at lavkarbo også er en form for lavkalori om man vil gå ned i vekt.

Motsetningene eller ytterpunktene er vel egentlig: Lavfett eller lavkarbo. (Alle er tydeligvis enig om å opprettholde proteininntaket.)

[AnonymBruker]

Big deal!

For mange av oss, og det er veldig mange, som ikke orker å spise tidlig frokost, er det et helt normalt spisemønster!

Anonymous poster hash: f6fdc...288

Det er riktig. Jeg lever også etter periodisk faste-prinsippet. Men visste ærlig talt ikke at det var et navn på det før jeg leste om det første gang for et år siden, sånn ca. Nå faster jeg bevisst om morgenen, og har spisevindu ca mellom 13-14 og 21-22. (Er kvinne og kan i prinsippet ha spisevindu i ti timer og fremdeles kalle det PF, men trives best med spisevindu på 6-8 timer.) Har aldri følt meg bedre.

Understreker at man ikke skal spise etter PF-prinsippet dersom man ikke føler det er riktig for kroppen. Det er bare så befriende deilig at jeg endelig kan droppe frokosten med god samvittighet uten å være redd for at "forbrenningen ikke settes igang", slik vi blir indokterinert med.

Anonymous poster hash: e3615...8f3

[Gjest Gresshoppesang]

Hehe. Da har jeg også periodisk faste som metode for, eh, jeg vet ikke helt.

Stort sett spiser jeg siste måltid før kl 20.00 og første måltid tidligst kl 10.00.

[Gjest made4u]

Lavkarbo er jo lavkalori mer enn det meste da, så kalorimessig så er et lavkarbohydratkosthold mer lavkalori enn mange av kostholdene dere betegner som lavkalori.

Alle kosthold som skaper kaloriunderskudd er slankende, i så måte er lavkarbo en streng lavkalorikur med mindre kalorier enn mange andre kurer.

[Gjest Nanne70]

Har det noe å si når på døgnet man spiser, så lenge man holder spisingen innenfor en 6-10-timers periode?

[AnonymBruker]

Har det noe å si når på døgnet man spiser, så lenge man holder spisingen innenfor en 6-10-timers periode?

Mener du etter PF? Nei, jeg tror ikke det har noen betydning, men av ulike årsaker er det mange som sverger til faste om morgenen, meg selv inkludert. Elsker energien jeg får om morgenen når jeg faster.

Anonymous poster hash: e3615...8f3

[Gjest made4u]

Har det noe å si når på døgnet man spiser, så lenge man holder spisingen innenfor en 6-10-timers periode?

I teorien kan man hevde så, i praksis er det ingen forskjell.

Forsket på dette både på mennesker og dyr, spesielt forskningen på dyr gav klart svar rundt dette - nemlig enklere å forske på dyr hvor de har kontroll på hvor mye de spiser og til hvilke tider, da får de helt eksakte data for alt dyrene foretar seg da de blir matet mens mennesker må rapportere med den feilmargin det kan gi.

Minner om at frokost er viktig og at hyppige måltider fordelt ut over dagen er ok vane, dog viste dyreforsøkene at ett stort måltid om dagen selv like før dem sovnet (altså kvelds) i praksis ikke utgjorde noen forskjell vektmessig kontra de som fikk like mye mat fordelt utover dagen. Dog vet man jo at mange svært overvektige gjerne spiser bare ett eller to måltider om dagen, men de overspiser jo og det forklares heller med andre grunner enn få måltider - men ingen grunn til å ta etter dem.

Er andre enn vektmessige grunner til å spise ofte og mindre, heller enn sjelden og mye.

Samme når du spiser egentlig, men rutiner er ok å ha på spisingen...

[Yme]

Har det noe å si når på døgnet man spiser, så lenge man holder spisingen innenfor en 6-10-timers periode?

Man velger det som er mest praktisk.

Noen velger feks å ikke spise noe før de er hjemme fra jobb, på kvelden.

Du velger selv hvor mange måltider du har, og hvor mange timer spisevinduet er på, så lenge du får i deg nok kalorier hver dag (det er lov til å ha pause en dag i uka)... Så du kan feks spise ett veldig stort måltid om dagen, hvis du ønsker det, så lenge det har bra næringssammensetning.

Jeg vil ikke anbefale å spise før man legger seg, i og med at kroppen liker å skille ut en del veksthormon da (som brukes til fettforbrenning hos voksne), noe den ikke får gjort om du har spist, siden insulinet forhindrer det.

Jeg står opp, drar på trening, kommer hjem og spiser 3 måltider over 6-9 timer, så legger jeg meg igjen.

[Supraspinatus]

Er andre enn vektmessige grunner til å spise ofte og mindre, heller enn sjelden og mye.

Så lenge man spiser over tid den samme mengde mat spiller det ingen rolle vektmessig om man spiser få eller flere måltider, men kom gjerne med argumenter mot få store måltider. Jeg kommer nemlig ikke på noen selv. Bortsett kanskje fra at man blir veldig slapp etter å ha spist mye.

Å spise mange små måltider vil jeg tippe ikke er spesielt heldig. Foruten å være veldig upraktisk så påvirker jo det tannhelsen negativt. Spesielt om man har et kosthold rikt på karbohydrater. I tillegg vil man stadigvekk skille ut insulin - og dersom man er insulinresistent vil det ha en svært negativ påvirkning på kroppen.

[Yme]

Så lenge man spiser over tid den samme mengde mat spiller det ingen rolle vektmessig om man spiser få eller flere måltider, men kom gjerne med argumenter mot få store måltider. Jeg kommer nemlig ikke på noen selv. Bortsett kanskje fra at man blir veldig slapp etter å ha spist mye.

Å spise mange små måltider vil jeg tippe ikke er spesielt heldig. Foruten å være veldig upraktisk så påvirker jo det tannhelsen negativt. Spesielt om man har et kosthold rikt på karbohydrater. I tillegg vil man stadigvekk skille ut insulin - og dersom man er insulinresistent vil det ha en svært negativ påvirkning på kroppen.

Hva er grunnen til at man blir slapp etter store måltider? Jeg har alltid trodd det var insulinet som sto bak, men jeg er veldig usikker.

[Supraspinatus]

Hva er grunnen til at man blir slapp etter store måltider? Jeg har alltid trodd det var insulinet som sto bak, men jeg er veldig usikker.

Blodet går fra hodet til magen. Muligens det er noen andre hormonelle årsaker som gjør det slik.

Endret 14. august 2013 av Supraspinatus

[Løvetanten]

Det er jo naturlig at man blir slapp etter et stort måltid. Kroppen bruker energien sin på å fordøye, og den er mett og har ikke behov for mat. Ingen vits å være alert og klar til action med full mage. Mission accomplished.

Man ser jo det samme i dyreverdenen. Ikke noe mer avslappa en en mett løve eller en slange med en hel antilope innabords.

[Gjest Nanne70]

Man velger det som er mest praktisk.

Noen velger feks å ikke spise noe før de er hjemme fra jobb, på kvelden.

Du velger selv hvor mange måltider du har, og hvor mange timer spisevinduet er på, så lenge du får i deg nok kalorier hver dag (det er lov til å ha pause en dag i uka)... Så du kan feks spise ett veldig stort måltid om dagen, hvis du ønsker det, så lenge det har bra næringssammensetning.

Jeg vil ikke anbefale å spise før man legger seg, i og med at kroppen liker å skille ut en del veksthormon da (som brukes til fettforbrenning hos voksne), noe den ikke får gjort om du har spist, siden insulinet forhindrer det.

Jeg står opp, drar på trening, kommer hjem og spiser 3 måltider over 6-9 timer, så legger jeg meg igjen.

Jeg har alltid vært et frokostmenneske, så jeg spiser vanligvis dagens første måltid sånn i syv-halvåttetida på morgenen. Dagens siste måltid er middag i halvfem-femtida. Da har jeg jo i grunnen et "spisevindu" på ca 10 timer. Var bare nysgjerrig

[Gjest Nanne70]

I teorien kan man hevde så, i praksis er det ingen forskjell.

Forsket på dette både på mennesker og dyr, spesielt forskningen på dyr gav klart svar rundt dette - nemlig enklere å forske på dyr hvor de har kontroll på hvor mye de spiser og til hvilke tider, da får de helt eksakte data for alt dyrene foretar seg da de blir matet mens mennesker må rapportere med den feilmargin det kan gi.

Minner om at frokost er viktig og at hyppige måltider fordelt ut over dagen er ok vane, dog viste dyreforsøkene at ett stort måltid om dagen selv like før dem sovnet (altså kvelds) i praksis ikke utgjorde noen forskjell vektmessig kontra de som fikk like mye mat fordelt utover dagen. Dog vet man jo at mange svært overvektige gjerne spiser bare ett eller to måltider om dagen, men de overspiser jo og det forklares heller med andre grunner enn få måltider - men ingen grunn til å ta etter dem.

Er andre enn vektmessige grunner til å spise ofte og mindre, heller enn sjelden og mye.

Samme når du spiser egentlig, men rutiner er ok å ha på spisingen...

Jeg spiser frokost, lunsj og siste måltidet senest kl. 17.00 de fleste dagene. Liker ikke å spise sent på kvelden

[Gjest made4u]

Så lenge man spiser over tid den samme mengde mat spiller det ingen rolle vektmessig om man spiser få eller flere måltider, men kom gjerne med argumenter mot få store måltider. Jeg kommer nemlig ikke på noen selv. Bortsett kanskje fra at man blir veldig slapp etter å ha spist mye.

Å spise mange små måltider vil jeg tippe ikke er spesielt heldig. Foruten å være veldig upraktisk så påvirker jo det tannhelsen negativt. Spesielt om man har et kosthold rikt på karbohydrater. I tillegg vil man stadigvekk skille ut insulin - og dersom man er insulinresistent vil det ha en svært negativ påvirkning på kroppen.

I stedet for å leve i en villfarse om at mennesker er overvektig grunnet insulinresistens, burde du heller spørre deg om dem er insulinresistent på grunn av overvekten. Det er ingen tvil om at man kan gi seg selv en lang rekke med livsstilsrelaterte problemer med feil livsstill - i slike tilfeller bør man se på årsaker og selve livsstilen og ikke henge seg opp i trøste-faktorer som er irrellevante, som å stakkarsliggjøre overvektige fordi dem er fet fordi dem er blitt insulinresistent. Se det heller som at de er blitt fet og derfor insulinresistent.

For deg virker insulinutskillelse som noe uønsket og ille, det burde ha vært noe som er helt normalt og således noe som skal skje. Er ikke negativt i det hele tatt, om du ikke leser deg blind på ukeblad-litteratur og lavkarbosider da - dog er ikke det de beste kildene for informasjon og kunnskap.

Fagmiljøet taler deg imot, det er mange og gode grunner til å spise små men hyppige måltider heller enn få men store, jdg orker ikke å ramse opp her og dessuten er du så fortapt og frelst i lavkarbo at jeg ikke kan påvirke deg uansett argumenter.

[AnonymBruker]

Villfarse - er det lavkarbomat eller lavkalorimat?

Anonymous poster hash: e3615...8f3

[AnonymBruker]

I stedet for å leve i en villfarse om at mennesker er overvektig grunnet insulinresistens, burde du heller spørre deg om dem er insulinresistent på grunn av overvekten. Det er ingen tvil om at man kan gi seg selv en lang rekke med livsstilsrelaterte problemer med feil livsstill - i slike tilfeller bør man se på årsaker og selve livsstilen og ikke henge seg opp i trøste-faktorer som er irrellevante, som å stakkarsliggjøre overvektige fordi dem er fet fordi dem er blitt insulinresistent. Se det heller som at de er blitt fet og derfor insulinresistent.

For deg virker insulinutskillelse som noe uønsket og ille, det burde ha vært noe som er helt normalt og således noe som skal skje. Er ikke negativt i det hele tatt, om du ikke leser deg blind på ukeblad-litteratur og lavkarbosider da - dog er ikke det de beste kildene for informasjon og kunnskap.

Fagmiljøet taler deg imot, det er mange og gode grunner til å spise små men hyppige måltider heller enn få men store, jdg orker ikke å ramse opp her og dessuten er du så fortapt og frelst i lavkarbo at jeg ikke kan påvirke deg uansett argumenter.

Hvorfor kan du ikke ramse opp disse gode argumentene, da? Det kan jo hende det er andre enn bare de "lavkarbofrelste" som er interessert i hvorfor man bør spise lite og ofte.

(Om du ønsker å fremstå mer seriøs og troverdig enn motdebattanten, er det forøvrig uheldig å gi etter for tilbøyeligheten til å være smålig og uhøflig)

Anonymous poster hash: 5f087...f00

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke ramse opp disse gode argumentene, da? Det kan jo hende det er andre enn bare de "lavkarbofrelste" som er interessert i hvorfor man bør spise lite og ofte.

(Om du ønsker å fremstå mer seriøs og troverdig enn motdebattanten, er det forøvrig uheldig å gi etter for tilbøyeligheten til å være smålig og uhøflig)

Anonymous poster hash: 5f087...f00

Og jeg skulle gjerne hatt svar på hvor mange menes som "mange" eller "få"?

Selv mener jeg 3-4 måltider føles naturlig. De som sverger til at man må spise tidlig frokost og mellomtider mellom alle hovedmåltider, føler jeg overdriver noe voldsomt. (En annen sak er å ty til et mellommåltid de gangene man har feilberegnet og fått i seg for lite.)

På den annen side, å bare spise 2 eller færre måtider pr dag til vanlig, kan jeg heller ikke tro er sunt, da kroppen må innta store mengder samtidig. Magen blir utspilt, og det blir mye å fordøye. Det er lettere å ikke spise for mye hvis man holder magen konstant "flat".

Det aller beste rådet mener jeg må være å ikke å spise om du ikke er sulten, og slutte før du blir mett.

Anonymous poster hash: f6fdc...288

[Gjest Nanne70]

I stedet for å leve i en villfarse om at mennesker er overvektig grunnet insulinresistens, burde du heller spørre deg om dem er insulinresistent på grunn av overvekten. Det er ingen tvil om at man kan gi seg selv en lang rekke med livsstilsrelaterte problemer med feil livsstill - i slike tilfeller bør man se på årsaker og selve livsstilen og ikke henge seg opp i trøste-faktorer som er irrellevante, som å stakkarsliggjøre overvektige fordi dem er fet fordi dem er blitt insulinresistent. Se det heller som at de er blitt fet og derfor insulinresistent.

For deg virker insulinutskillelse som noe uønsket og ille, det burde ha vært noe som er helt normalt og således noe som skal skje. Er ikke negativt i det hele tatt, om du ikke leser deg blind på ukeblad-litteratur og lavkarbosider da - dog er ikke det de beste kildene for informasjon og kunnskap.

Fagmiljøet taler deg imot, det er mange og gode grunner til å spise små men hyppige måltider heller enn få men store, jdg orker ikke å ramse opp her og dessuten er du så fortapt og frelst i lavkarbo at jeg ikke kan påvirke deg uansett argumenter.

Dette blir jo som diskusjonen om høna og egget Hvis insulinresistens er problemet uansett om den inntraff før eller etter at fedmen oppsto, så vil løsningen, i alle fall teoretisk sett, uansett være å behandle insulinresistensen, ikke sant?

Det er vel ingen som hevder at insulinutskillelse er noe negativt, de fleste her vet jo at dette er kroppens måte å balansere blodsukkeret på. Problemet oppstår når insulinutskillelsen ikke virker som den skal, det er vel rett og slett ikke mulig å være uenig i det? Konsekvensen blir i så fall at diabetes ikke eksisterer....

Kan du ikke vise til dette fagmiljøet, da?

[AnonymBruker]

I stedet for å leve i en villfarse om at mennesker er overvektig grunnet insulinresistens, burde du heller spørre deg om dem er insulinresistent på grunn av overvekten. Det er ingen tvil om at man kan gi seg selv en lang rekke med livsstilsrelaterte problemer med feil livsstill - i slike tilfeller bør man se på årsaker og selve livsstilen og ikke henge seg opp i trøste-faktorer som er irrellevante, som å stakkarsliggjøre overvektige fordi dem er fet fordi dem er blitt insulinresistent. Se det heller som at de er blitt fet og derfor insulinresistent.

For deg virker insulinutskillelse som noe uønsket og ille, det burde ha vært noe som er helt normalt og således noe som skal skje. Er ikke negativt i det hele tatt, om du ikke leser deg blind på ukeblad-litteratur og lavkarbosider da - dog er ikke det de beste kildene for informasjon og kunnskap.

Fagmiljøet taler deg imot, det er mange og gode grunner til å spise små men hyppige måltider heller enn få men store, jdg orker ikke å ramse opp her og dessuten er du så fortapt og frelst i lavkarbo at jeg ikke kan påvirke deg uansett argumenter.

Insulinutskillelse er da ikke noe uønsket, men når den ikke fungerer så blir det jo et problem. Sant?

For de som av en eller annen grunn har et problem med insulinutskillelsen så virker det ofte hensiktsmessig og redusere inntaket av ting som øker blodsukkeret og som krever en økt insulinutskillelse. Altså mindre karbohydrater (raske). Ikke så veldig magisk og fantatisk igrunn.

Anonymous poster hash: 39b55...5b0