Steinar40 Skrevet 10. august 2013 #21 Skrevet 10. august 2013 (endret) Nei, er faktisk blitt mer doven og fornøyd. Er lenge siden jeg var ung og sinna. Mulig de som er ung og sinna blir eldre og fornøyde, mens ung og glad blir gammel og bitter. Anonymous poster hash: cd7cc...eec Ja, hvem vet hehe Hørte forøvrig at man hadde undersøkt (sikkert i USA) når folk følte seg mest fornøyd med livet. Og det viste seg da at det var først ved 23 års alder, og så ved 69 års alder. Høres ganske rimelig ut egentlig. Greit å ha noe å se fram til Ellers har nok kjerringa (eller gubben) veldig mye å si. Endret 10. august 2013 av Steinar40
AnonymBruker Skrevet 10. august 2013 #22 Skrevet 10. august 2013 Ja, hvem vet hehe Hørte forøvrig at man hadde undersøkt (sikkert i USA) når folk følte seg mest fornøyd med livet. Og det viste seg da at det var først ved 23 års alder, og så ved 69 års alder. Høres ganske rimelig ut egentlig. Greit å ha noe å se fram til Ellers har nok kjerringa (eller gubben) veldig mye å si. Steinar. Man lærer seg å være ung med stil i 25-35 åra, også må man lære seg å eldres med stil i dine år. Ikke sett deg fast, bli fornøyd. Kjerringa di har ikke noe å si. Det er nok gubben selv som har noe å si. Anonymous poster hash: cd7cc...eec 2
AnonymBruker Skrevet 10. august 2013 #23 Skrevet 10. august 2013 Fordi de starter som naive og dumme og bestemmer seg for å bli eldre og sinna og "realistisk" og "kynisk", mens de som er realistiske og skjønner at det blir hva du gjør det til selv og hvordan holdning du har selv, forventer ikke at andre skal ordne opp etter dem og skylder ikke på "andre ting" fordi man har latt seg selv forfalle. Å være sinna fra før, er nok en god vei å gå. Man ser i filmen Melancholia (den deprimerte reagerer rolig og fint når undergangen kommer, mens den andre reagerer hysterisk) Anonymous poster hash: 88b30...5e5 Det siste var nå et poeng. Anonymous poster hash: cd7cc...eec
Steinar40 Skrevet 10. august 2013 #24 Skrevet 10. august 2013 Steinar. Man lærer seg å være ung med stil i 25-35 åra, også må man lære seg å eldres med stil i dine år. Ikke sett deg fast, bli fornøyd. Kjerringa di har ikke noe å si. Det er nok gubben selv som har noe å si. Anonymous poster hash: cd7cc...eec Det jeg mente var forholdet til kjerringa (eller til gubben hvis man er kvinne selv). Det er jo ikke akkurat noen fordel for humøret hvis man bor i hus med et utyske vettu
AnonymBruker Skrevet 10. august 2013 #25 Skrevet 10. august 2013 I en verden uten kjærlighet er det ensomt å ha et varmt hjerte som banker og slår. Anonymous poster hash: 06487...952 2
AnonymBruker Skrevet 10. august 2013 #26 Skrevet 10. august 2013 Det jeg mente var forholdet til kjerringa (eller til gubben hvis man er kvinne selv). Det er jo ikke akkurat noen fordel for humøret hvis man bor i hus med et utyske vettu Nei men altså, det har man vel også valgt å leve oppi helt selv. Var det et desperat forsøk på å få seg dame jattesnabt og bli lykkelig eller? Dessuten vet man jo svært lite om hva som foregår hos de som har det så flott og perfekt også. Det er søren meg vanskelig å være lykkelig når man har det så godt, gett. Det er vel alltid noe. Anonymous poster hash: cd7cc...eec
Steinar40 Skrevet 10. august 2013 #27 Skrevet 10. august 2013 Nei men altså, det har man vel også valgt å leve oppi helt selv. Var det et desperat forsøk på å få seg dame jattesnabt og bli lykkelig eller? Dessuten vet man jo svært lite om hva som foregår hos de som har det så flott og perfekt også. Det er søren meg vanskelig å være lykkelig når man har det så godt, gett. Det er vel alltid noe. Anonymous poster hash: cd7cc...eec Mennesket blir aldri fornøyd (mer enn noen timer av gangen). Det er sikkert.
AnonymBruker Skrevet 10. august 2013 #28 Skrevet 10. august 2013 Mennesket blir aldri fornøyd (mer enn noen timer av gangen). Det er sikkert. Joda. Mennesket blir det, det er ikke noe vitenskapelig bevis på at mennesket aldri blir fornøyd med noe mer enn noen timer av gangen. Steinar blir ikke det, og mange andre suringer som aldri får det som de vil eller som er skuffa over hvordan livet er, blir kanskje ikke det. Kanskje man må kaste ukebladene og komme seg ut i livet og se på menneskene rundt seg som mennesker, ikke næring for surmuling. Anonymous poster hash: cd7cc...eec 1
Steinar40 Skrevet 10. august 2013 #29 Skrevet 10. august 2013 Joda. Mennesket blir det, det er ikke noe vitenskapelig bevis på at mennesket aldri blir fornøyd med noe mer enn noen timer av gangen. Steinar blir ikke det, og mange andre suringer som aldri får det som de vil eller som er skuffa over hvordan livet er, blir kanskje ikke det. Kanskje man må kaste ukebladene og komme seg ut i livet og se på menneskene rundt seg som mennesker, ikke næring for surmuling. Anonymous poster hash: cd7cc...eec Det jeg kommenterte var egentlig det du skrev om at det ikke er lett å være lykkelig. Og det er altså fordi at følelsen av lykke er flyktig. Den varer aldri lenge av gangen. På den annen side så trenger man egentlig ikke å være lykkelig for å være fornøyd; men det hjelper. Og det er dessverre lettere å legge merke til de menneskene som ikke bidrar positivt.
Gjest JakeGreen Skrevet 11. august 2013 #30 Skrevet 11. august 2013 Her er det selvtillitsproblemer, ts. En med selvtillit hadde tenkt "Ojsann, hun var ikke helt som jeg hadde trodd. Da jeg likte henne, hadde jeg bedre tanker om henne, før hun ble ganske dramaqueen. Håper det går bedre med neste, at jeg møter en nydelig jente snart som passer". Mens en med dårlig selvtillit tenker "auda, den jeg likte var annerledes enn jeg trodde, nå er jeg litt ødelagt og redd og følsom. Jeg velger å tenke negativt på det, det finnes kanskje ikke noen der ute....hjelp jeg blir bitter". Du har beveget deg ut i datingsprosessen. Der ute er det litt au. Og mennesker er faktisk både opp og ned. Hvis jenter du møter ikke er som forventet, og det ødelegger deg og får deg på disse tankene.... Jo, da er det helt klart selvtilliten og holdningen det står på... fiks det du kan, ikke det du ikke kan gjøre noe med. Ikke nødvendigvis. Jeg har rimelig høy selvtillit, men ble fortsatt skuffet og kanskje også lei meg sist gang en jente jeg virkelige likte og hadde sansen for ikke gjengjeldte min affeksjon. Har møtt mange jenter siden da, men jeg tenker fortsatt på henne av og til og mener objektivt sett at hun gjorde et svært dårlig valg. Men jeg er enig i at man bare må bevege seg videre og ikke forbli statisk. Svaret er ikke å bli KALDERE med årene, ts. Sett at det funker? IKKE mist gleden, smilet og gnisten, sier bare jeg! Hold på den - det er bare at det blir mer UTFORDRENE med årene Men det går an. Og tro meg; om du beholder gnisten, blir du mye mer attraktiv. Litt kynisme tar man ikke skade av... Jo, man tar skade av litt kynisme. Kynisme er bare en feig forsvarsmekanisme og et skjold mot virkeligheten; at man bruker kynisme i stedet for å stå opp for seg selv, Jeg har ikke sagt at han skal miste gnisten eller bli kald, men litt kynisme er sunt for noen som er overdrevent naiv. Sier ikke at TS er det, men han bærer preg av å være naiv, noe jeg var selv før livet endret meg. Hvordan er kynisme et skjold mot virkeligheten og noe man bruker i stedet for å stå opp for seg selv?
Gjest .-L-. Skrevet 11. august 2013 #31 Skrevet 11. august 2013 Meh, man opplever oppturer og nedturer, men man gir ikke opp Håper det ordner seg ts! 2
AnonymBruker Skrevet 12. august 2013 #32 Skrevet 12. august 2013 Joda. Mennesket blir det, det er ikke noe vitenskapelig bevis på at mennesket aldri blir fornøyd med noe mer enn noen timer av gangen. Steinar blir ikke det, og mange andre suringer som aldri får det som de vil eller som er skuffa over hvordan livet er, blir kanskje ikke det. Kanskje man må kaste ukebladene og komme seg ut i livet og se på menneskene rundt seg som mennesker, ikke næring for surmuling. Anonymous poster hash: cd7cc...eec Vær så snill ikke svar han, han ønsker bare oppmerksomhet. Ender med at dere sporer av hele tråden bare. Anonymous poster hash: 440bd...729
Gjest Svampebob1 Skrevet 12. august 2013 #33 Skrevet 12. august 2013 Du kan enten spørre henne hva det var som fikk henne til å snu i forhold til deg eller du kan glemme henne og gå videre. Slik jeg ser det har du ingenting å tape på å spørre henne, ihvertfall. Noe har nok gjort henne usikker på deg, virker det som. Ellers kan jeg kjenne meg igjen. I fjor var jeg nok litt småsinna av meg selv. Da er det bedre å ta litt pause og pleie sine sår til man finner seg selv igjen. Prøv å finne gleden i det å være singel. Jeg vet det er fryktelig mange som sier det. Det er ikke lett og det tar tid, men det fungerer. Da blir datingen mye enklere også :-). 1
AnonymBruker Skrevet 12. august 2013 #34 Skrevet 12. august 2013 Er jo vanskelig å si helt sikkert hva som gjorde at hun ikke ville lenger, men tipper nok en fornuftig antakelse er avstanden siden hun plutselig sluttet å ta kontakt og du ikke gjorde noe spesielt/oppførte deg på en annen måte i forkant. Jeg ville ikke dvelt mer ved det ts. Interessen og satsinga må være 110% i avstandsforhold for at det skal fungere, hvis ikke vil det på et eller annet tidspunkt rende ut i sanden der (snakker av erfaring fra flere avstandsforhold), og det er like greit å finne ut at interessen ikke er stor nok for avstand allerede nå uten at dere har gjort noen store følelsesmessige investeringer. Kan selvfølgelig føles kjipt nå også, men tro meg, det er mye verre å slå opp når det har gått lang tid. Anonymous poster hash: f335f...a0c 2
AnonymBruker Skrevet 13. august 2013 #35 Skrevet 13. august 2013 Synes det er en del veldig gode innspill i denne tråden jeg tror heller ikke ts bør dvele så mye med hva som skjedde. Det er rett og slett sånt som skjer - og noen mennesker er enten ustabile og uforutsigbare per se, eller de framstår som det når de prøver å avslutte en relasjon de er usikre på. Vet det med meg selv at jeg ikke alltid har visst hvordan jeg skal avvise noen (det å si ting rett ut krever sin kvinne, noe jeg ikke alltid har vært voksen nok til å være), og når jeg har vært usikker i en relasjon har humøret og atferden min vært annerledes enn jeg skulle ønske, uten at jeg har vært bevisst på hvorfor. Jeg tror ikke ts egentlig er i faresonen for å bli en bitter, gammel mann. Men han bør lære seg å kjenne etter hvordan det skal kjennes ut å ha en god relasjon hvor en kan tillate seg å føle trygghet og kjærlighet og ikke bruke for mye tid på forhold som suger energi. Det har i hvert fall vært noen aha-opplevelser for meg - det er mange følelser i et forhold eller allerede i en bli-kjent-fase som ikke handler om kjærlighet i det hele tatt, men om bekreftelse, (selv)rettferdighet osv, og som kan gi en avhengighetsfølelse som gjør at man ikke kommer seg ut av den negative spiralen. Disse følelsene kan nok også trigge en sorgreaksjon når det blir slutt, men da er det viktig å se at det tross alt var bra en kom seg unna. Anonymous poster hash: 08710...0c6 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå