Den nye jobben kveler meg.

[Gjest Kim]

Høres skumlere ut enn det er:http://no.wikipedia.org/wiki/Engstelig_(unnvikende)_personlighetsforstyrrelse

[navnet]

Slapp av ts, jeg tror ikke du er syk eller noe.

Det er når du innser at INGEN av oss andre '' voksne'' har noe spesiell peiling på hva vi driver med heller at du begynner å slappe litt av..

Gi deg selv 6 mnd, før du bestemmer deg. 6mnd er ingenting i en jobbsammenheng..

Lat som om du er kjempeflink i jobben din. Altså, vist du var dritflink i jobben din, hvordan ville du gjort ting?

Å ingen forventer at du skal finne opp hjulet på jobben din, vertfall ikke de fleste 2 mnd, det er helt ok å puste med magen å bare lytte når de andre snakker i starten.

Du har prestasjonsangst, å det er ingenting unormalt

[Gjest Lille-pus]

TS, jeg bare lurer......

Er dette den første jobben du har som sjef for andre ? Den første jobben med totalansvar for en avdeling med både mennesker, budsjett og resultatansvar ?

I så tilfellet; Vi har alle vært der

Det går så godt så godt bare du slipper ned skuldrene, stoler på de menneskene som jobber for deg.

Jeg tenker på hvor mange av de andre som også 'faker' at de vet.. inntil en eller annen modig maur spør 'De tre bokstavene, hva står de for?"

Jeg hadde en gang en prosjekleder som i et møte spurte: "Har alle forstått dette nå ?"

- alle nikker -

"Fint. Kan noen da forklare meg det ?"

Han var et fantastisk menneske og en av de aller, aller beste prosjektledere jeg har hatt.

Hvorfor var han det ?

Jo fordi han demonsterte sin menneskelighet, han visst hva han ikke var god på, og han forsøkte ikke å gjemme det bort, han spurte.

Den profesjonelle og den gang unge 'Pus' lærte mye av den mannen.

I dag er Pus kundens representant og han er leverandørens mann.

[AnonymBruker]

Du trenger ingen diagnose TS, du trenger å justere kraftig ned det urealistiske forventingspresset du har lagt på deg selv.

I to uker, ti arbeidsdager, har du vært i den nye stillingen.

Din sjef vet aldeles utmerket at du ikke har vært i denne posisjonen før, og forventer ikke mirakler.

Kundene er fornøyd (bravo!) og dine mennesker er fornøyde (superbravo!).

Jeg ville booket en samtale med din sjef om jeg var deg, og så forteller du hva du nå føler du 'bakser og sliter med', og spør om litt hjelp.

I min jobb sier jeg at det er lov å gjøre feil, - det er nesten påkrevet, for den som aldri gjør en eneste feil... det mennesket gjør ikke det skapte grann og om h'n gjør noe så er det så overarbeidet at h*n har mistet den oppsiden som kunne vært der om h*n hadde turd å ta en kalkulert sjanse der og da.

Enhver beslutning er korrekt når den tas.

Den er korrekt utifra den informasjon man hadde da den ble tatt.

Og enhver beslutning kan endres når det kommer ny informasjon på bordet.

Dette er de viktigste av ,mine egne 'regler'.

Dette går godt skal du se. Du har dyktige mennesker med deg i din avdeling/ditt område.

Bruk dem. Spør om råd og innspill, rrekk dem med når du har muligheten.

Det er viktigere å vite hvem som vet enn å vite alle svarene selv.

Spør om hjelp, spør om forjklaringer, spør og grav !

Det finnes ikke en kjeft som vil synes du er dum. Det dumme er å ikke spørre.

Likte godt dette innlegget! spesielt dine regler

Jobber du som sjef selv, el?

Heldig er de ansatte som har deg som sjef

Anonymous poster hash: cdc5f...cda

[Gjest Lille-pus]

Likte godt dette innlegget! spesielt dine regler

Jobber du som sjef selv, el?

Heldig er de ansatte som har deg som sjef

Anonymous poster hash: cdc5f...cda

Yepp, jeg jobber som sjef

Og 'en sjef' trenger sine medarbeidere like mye som medarbeiderene trenger en sjef som tør og kan ta avgjørelser.

Jeg er avhengig av tillit. Trust is everything, i alle retninger.

- så det handler om å la folk få gjøre oppgavene på sin måte innenfor de rammer og regler som er gitt, å vite hva vi må sjekke og dobbeltsjekke, og å se sine medarbeidere og på alle vis vise dem at de har din tillit samme om de gjør rett eller 'galt'.

[Sommee]

Kanskje du sikta litt høyt når du valgt deg jobb? Hva med å søke seg litt nedover igjen? Da slipper du alle kravene du nå frykter at du ikke kan leve opp til. Hvis du ikke skjønner noe av det de andre snakket om, er du kanskje litt underkvalilfisert, eller så regner de med at dette er noe du helt sikkert kommer fort inn i. Gi det litt tid, TS.

Anonymous poster hash: 78fcc...872

For et elendig innlegg.

Når man er kun to uker inn i en ny jobb skal man ikke trekke konklusjoner. Det å få litt "hetta" er ganske normalt når man er ny et sted, og tror ikke TS skal bry seg så mye om det. Prøv heller noen avslapningsteknikker, pust med magen osv.

Tenk positivt, og når du ikke er på jobb, prøv å ikke tenk så mye i det hele tatt. (Google Eckhart Tolle om du sliter med masse urasjonelle tanker eller "tankekjør")

Det er vanlig at det tar 3-4 måneder å komme inn i en ny jobb, og ofte et helt år før man presterer 100%.

En del personer trenger også ekstra tid på å finne seg til rette i en stor organisasjon, og å bli trygg på omgivelsene.

Endret 8. august 2013 av Sommee

[AnonymBruker]

Yepp, jeg jobber som sjef

Og 'en sjef' trenger sine medarbeidere like mye som medarbeiderene trenger en sjef som tør og kan ta avgjørelser.

Jeg er avhengig av tillit. Trust is everything, i alle retninger.

- så det handler om å la folk få gjøre oppgavene på sin måte innenfor de rammer og regler som er gitt, å vite hva vi må sjekke og dobbeltsjekke, og å se sine medarbeidere og på alle vis vise dem at de har din tillit samme om de gjør rett eller 'galt'.

Takk lille pus, du er så god. Jeg er nyutdannet og er "sjef" nå ja. Jeg føler at jeg som sjef må kunne alt og blir så flau når mine medarbeidere skal lære meg opp eller fortelle meg hvordan ting er osv. Føler meg ikke som sjef selv om jeg gjør mye for jobben min. Jeg kan liksom ikke bli den sjefen de forventer å ha før jeg har lært meg alt er redd det tar tid.

Anonymous poster hash: 3a42f...8b7

[AnonymBruker]

Nå har jeg begynt i ny jobb og har vært der i 2 uker. Jobben er bra, stillingen er høy og jeg har mye ansvar, lønna er bra og jeg slet for å få den.

Men problemet er at jeg ikke vet om jeg kommer til å klare å fortsette der. Jeg er redd for å feile, redd for å dumme meg ut, redd for å si ting feil, redd for å ikke klare jobben rett og slett.

Jobbe som arkivar

Jeg føler at det er mye å gjøre og jeg vet ikke hvorfor jeg takket ja til en så høy stilling. I forrige uke hadde jeg møte med 10 andre menn fra avdelibgen og alle de pratet og engasjerte seg bortsett fra meg. Jeg satt som den store idiotien og skjønte ikke et bær av det de sa. Jeg kan jo noe det gjør jeg, men når jeg gjør det jeg kan er sjefen aldri tilstede, så jeg får liksom aldri sjansen til å vise hva jeg kan

Jeg kan heller ikke bare slutte plutselig. Jeg har ingen grunn og kundene er veldig fornøyd med meg, og jeg føler at de som jeg jobber tett med også er det, men jeg føler ikke at jeg strekker til. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Virkelig. Jeg er bare sliten og lei alt dette

Anonymous poster hash: 3a42f...8b7

Jeg har også jobbet som arkivar og likte heller ikke dette. MEN dette er en jobb der man virkelig må strebe etter å være perfeksjonist samtidig som at man er supereffektiv, så det er lite rom for å gjøre noe feil. Lønna er ikke så mye å juble over heller. I og med at du har fått tilbakemelding fra kunder om at de er veldig fornøyd med deg, så burde du jo gi deg en klapp på skulderen for det. Det er virkelig bra! Og om du har en god tone med kollegaene dine så er jo det supert. Er det flink-pike-syndromet du lider av, mon tro?

Anonymous poster hash: c350d...1ea

[AnonymBruker]

Kanskje du sikta litt høyt når du valgt deg jobb? Hva med å søke seg litt nedover igjen? Da slipper du alle kravene du nå frykter at du ikke kan leve opp til. Hvis du ikke skjønner noe av det de andre snakket om, er du kanskje litt underkvalilfisert, eller så regner de med at dette er noe du helt sikkert kommer fort inn i. Gi det litt tid, TS.

Anonymous poster hash: 78fcc...872

Om hun nettopp har fått denne jobben bør hun virkelig ikke søke på nye jobber med en gang. Hun bør beholde denne jobben i minst ett år uten at det ser rart ut på CV'en.

Anonymous poster hash: c350d...1ea

[Surriball]

To uker er en uke lenger enn hva jeg har jobbet, TS. Jeg er helt grønn i bransjen, men lærer noe nytt hver dag. De andre kan masse og har oversikt, og jobben min går foeløpig ut på å være en svamp for å lære meg det. Still spørsmål, les relevante dokumenter, spør om noen kan gi deg en kjapp innføring. Det er sånn det er å være ny!

[AnonymBruker]

For et elendig innlegg.

Når man er kun to uker inn i en ny jobb skal man ikke trekke konklusjoner. Det å få litt "hetta" er ganske normalt når man er ny et sted, og tror ikke TS skal bry seg så mye om det. Prøv heller noen avslapningsteknikker, pust med magen osv.

Tenk positivt, og når du ikke er på jobb, prøv å ikke tenk så mye i det hele tatt. (Google Eckhart Tolle om du sliter med masse urasjonelle tanker eller "tankekjør")

Det er vanlig at det tar 3-4 måneder å komme inn i en ny jobb, og ofte et helt år før man presterer 100%.

En del personer trenger også ekstra tid på å finne seg til rette i en stor organisasjon, og å bli trygg på omgivelsene.

Tusen takk for svar. Hadde ikke stressa like mye om jeg ikke var "sjef" men jeg er jo det nå og derfor prøver jeg å kunne alt og gi 100% av meg selv, og det er så slitsomt jeg vet ikke om de tenker at det er greit at jeg er grønn på en del ting eller om de er skuffet jeg tenker mest på hva de andre mener om meg.

Ts

Anonymous poster hash: 3a42f...8b7

[Tabris]

Du har bare vært der to uker. Det er en helt normal følelse. Du bør gi det i hvert fall noen måneder, til du kommer mer inn i ting og få mer kontroll og oversikt.