Gå til innhold

Om fødsler og sånt: æsj..


Fremhevede innlegg

Skrevet
Hvilke plager får man mens man er gravid?

Jeg fikk bekkenløsning i uke 16 og var sykemeldt ut svangerskapet, gikk på bekkenløsningstrening og synes at det hjalp mye. Ellers hadde jeg få plager, var ikke spesiellt kvalm eller noe. Men på slutten av svangerskapet fikk jeg en del ødemer i kroppen, og ble veldig opphovnet i beina.

Hvilke plager får man etterpå?

Rett etter fødselen blør du noen uker i såret etter morkaken. Kroppen er langt fra hvordan den var før du ble gravid, det tar også 9 mnd å få den tilbake til normalen sa helsesøsteren min. Jeg hadde også litt problemer med bekkenet de 3 første mnd etterpå, kan kjenne enda litt av og til nå 2 år etterpå.

Jeg har hørt at noen kvinner presser ut endetarmen når de føder :o

Det vet jeg ingen ting om, men det kan komme litt avføring ut.

Og hvor blir det plass til magesekk og tarmer når det er en baby inni magen?

Sissan forklarte dette greit.

Hvor klipper de? innover i skjeden? Hvordan er det å tisse etterpå - svir ikke dette? Hva med avføring og press der - kan stingene gå opp da? har man smerter innvendig i fødekanalen etter fødselen? Er det vondt å få ut morkaken?

De klippet ikke meg, men jeg revnet litt så jeg måtte sy 3-4 sting etterpå. Jeg revnet også innover slik sissan.

Ja det svir å tisse etterpå, men det svir mer hvis du skal tørke deg med papir, derfor var disse dusjene ved doene veldig gode å bruke.

Ja du får smerter innvendig etterpå, det er jo ikke så rart når du tenker på hva som har gått i gjennom den.

Jeg synes det var verre å ta ut morkaken enn selve fødselen, jeg hadde en veldig lett fødsel, og da jeg trodde jeg var helt ferdig begynte jordmoren å presse på magen og dra i navelstrengen for å få ut morkaken.

Hvor mye kan man bedøves - hvor mye smerte MÅ man tåle?

Jeg trengte ikke noe smertestillende under fødselen, de spurte om jeg ville ha lystgass, men jeg var så fokusert på fødselen at jeg følte det ville bare bli i veien. Rett etter fødselen sa jeg at dette kan jeg godt gjøre igjen, så det var ikke så kjempe vondt for meg.

Kan andre høre når man ligger og skriker inne på fødestuen? Ofte er det så lydt at bare man hvisker hører man det ut i gangen. Jeg kommer vel til å bælje verre - men det vil jeg ikke hele verden skal høre. Må man høre på andre som hyler og har vond fødsel?

Ja du hører andre hyler og skriker, men for meg ble det helt naturlig, og jeg var ikke redd for at snart er det min tur å ha det så vondt.

Jeg skrek ikke selv, jeg krestet mye og mannen var redd jeg ikke skulle få nok oksygen for jeg holdt pusten så lenge.

Henger magen bare løst og dingler som etter fødselen? :klø:

Ja magen min hang en del etter fødselen, men det gikk mer og mer sammen de neste mnd. Den er nå nesten flat, men jeg har litt løsskinn som jeg trolig nok ikke blir kvitt.

Videoannonse
Annonse
Gjest Anonymous
Skrevet

Når flere damer ligger og skriker ved siden av hverandre på tur, virker ikke det som et galehus da? Er ikke det surrealistisk? :o

Og som innlegget over der igjen: hvor er mannen /hva med mannen i tiden før, under og etter? (Da tenker jeg ikke på selve fødselen, men generelt)?? Kan man regne med de? :-?

Skrevet

Alle har ulike fødeopplevelser. Når man føder tenker man lite på det som er rundt seg (jeg gjorde i allefall det), og at det ligger damer i rommene ved siden av som også føder tenkte jeg ikke på. Jeg så jo noen damer i gangen også, da jeg gikk fra badet til fødestuen, men jeg tenkte ikke på dem. Tror man blir rimelig innesluttet og egoistisk under en fødsel, den krever all energi og fokus.

Kanskje mannen min følte det surrealistisk? Har ikke tenkt på å spørre.

For meg var fødselen som en tur jeg var med på. Det var som å sitte inne i kroppen og følge med på det som skjedde. Jeg fødte på under 4 timer fra første ve, og hadde ingen kontroll - måtte bare gjøre som kroppen sa. Det var en fantastisk opplevelse, jeg kjenner "urmoderen" i meg :-) . Men som sagt - vondt er det. Og jeg brukte masse tid på å mase på jordmor "hvor langt er jeg nå?" "hvor lenge er det igjen nå?" "Er dette modningsrier?" fordi jeg hadde lært at hver fase skulle ta så og så lang tid. Da pressveene satte inn, slapp jeg å spørre mer - det er virkelig det merkeligste jeg har vært med på, og DET var surrealistisk. "Ikke press" sa jordmor - men der var det kroppen min som bestemte og ikke meg gitt. :ler:

Som alle kvinner og alle fødsler er ulike er også alle menn ulike. Noen menn er en enorm støtte både i svangerskap og under fødsel, noen orker ikke bli med på sykehuset fordi de er redde. Det gjelder jo reaksjonene etter fødsel også. Kun umodne gutter går på byen med gutta etter et par dager. Men ikke alle klarer å delta i prosessen det er med en nyfødt i huset som krever mamma 24/7. Tror derfor det er kjempeviktig å snakke sammen før man blir gravid, og blir enige om hvordan man vil ha det. Legger noen regler og bestemmer seg for arbeidsdeling i huset. Snakker om forveninger og konsekvenser. Man kan jo ikke forberede seg helt, for det med barn er (for meg i allefall) mye mer omfattende enn man kan forestille seg. Men det hjelper å ha et felles utgangspunkt.

Det som er sikkert er at de ikke kan forstå. For mange menn tror jeg det er ille. Spesielt fødsel. Å se den en elsker mest ha så vondt under en fødsel er en kjempepåkjenning - det er jeg sikker på. Jeg vet at fødselen min var verre for mannen min enn for meg. Husker etterpå, så sa jeg "det gikk jo veldig greit - det var vel ikke ille?" Da så han sånn :o :o ut :ler: .

Tror også det er viktig å forstå for kvinner at mannen ikke går gjennom den samme prosessen som vi gjør. Jeg gikk gjennom en voldsom prosess da jeg var gravid, både mentalt og fysisk, pga hormoner og den stadige påminnelsen. For mannen er verden den samme, bare med et nytt sett forventninger og en hormonell partner :wink::ler: . Mange menn er der, masserer, trøster når tårene kommer, løper i butikken når man bare "må ha" noe etc. Men de kan ikke kjenne hva det vil si å bære 15 kilo foran på magen.

Noen menn kryper rundt på gulvet fra dag 1 med babyen når dere kommer hjem. Andre skjønner ikke hvorfor de i det hele tatt er tilstede, fordi baby bare vil ha mamma...

Jeg kan ikke forestille meg at noen menn forventer sex første uken (da blør du også en del...). Har hørt om menn som ikke orker sex etter fødsel, men tror de er sjeldne. Om mannen din presser deg til sex før du er klar i dag, kan det hende han vil gjøre det etter fødsel også...

Uansett - alt kommer an på hvordan mannen er. Det er ikke flere fasiter her enn andre steder.

Mannen min var en uvurderlig støtte under svangerskap og fødsel, selv om vi kranglet en del under svangerskapshormonene. Og han drar ingen steder før han vet at det er greit for meg.

Ojjjj - dette ble langt. :o

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...