Pinnedyr Skrevet 6. august 2013 #1 Skrevet 6. august 2013 er det normalt å snakke med seg selv og på en måte diskutere med den indre stemmen min, eller å forklare den indre stemmen min om ting og tang? dette gjør nemlig jeg. jeg snakker ikke med min intre tenkestemme blandt folk for jeg har lært meg at det ser dumt ut, men jeg gjør det i leiligheten min, om foreksempel tanken min sier at jeg har det og det, som ikke er sant, må jeg avogtil si svartankene høyt og si nei, det har jeg ikke.
Gjest Ghostwhisperer Skrevet 6. august 2013 #2 Skrevet 6. august 2013 Hehe tror du er i godt selskap, om ikke kan jeg si at vi i alle fall er to Jeg snakker rett som det er med meg selv når jeg er alene, høyt. Diskuterer og spør meg selv om ting, jeg er så syk at det hender jeg krangler med meg selv også...om det er til trøst 2
Pinnedyr Skrevet 6. august 2013 Forfatter #3 Skrevet 6. august 2013 Jeg pleier å prate med bilder og tror de hører meg.
Pinnedyr Skrevet 6. august 2013 Forfatter #5 Skrevet 6. august 2013 Ta medisinene dine likevel, tenker jeg. Ok. Men jeg savner alle de andre "skade-dyr og folk"- tankene jeg hadde uten medisiner. Jeg skadet aldri folk, altså. Jeg var lykkelig og glad iblant uten medisiner også, spesielt når jeg matet duer i Bergen.
Gjest RihannaNavy Skrevet 6. august 2013 #6 Skrevet 6. august 2013 Ok. Men jeg savner alle de andre "skade-dyr og folk"- tankene jeg hadde uten medisiner. Jeg skadet aldri folk, altså. Jeg var lykkelig og glad iblant uten medisiner også, spesielt når jeg matet duer i Bergen. Hva med dyr? 2
Pinnedyr Skrevet 6. august 2013 Forfatter #7 Skrevet 6. august 2013 Hva med dyr? Jeg skadet ikke dyr heller. 2
Gjest RihannaNavy Skrevet 6. august 2013 #8 Skrevet 6. august 2013 Hva er det med disse "skade-dyr og folk" tankene du savner?
Pinnedyr Skrevet 6. august 2013 Forfatter #9 Skrevet 6. august 2013 Hva er det med disse "skade-dyr og folk" tankene du savner? Jeg savner bare tankene, jeg vet ikke hvorfor. Det var liksom meg.
Gjest RihannaNavy Skrevet 6. august 2013 #10 Skrevet 6. august 2013 Jeg savner bare tankene, jeg vet ikke hvorfor. Det var liksom meg. Ok, jeg er deprimert og tar ikke antidepressiva fordi jeg føler det er "meg" å være deprimert. Så jeg ser den. Men disse tankene dine kan kanskje bli farlige en dag? 1
Pinnedyr Skrevet 6. august 2013 Forfatter #11 Skrevet 6. august 2013 Ok, jeg er deprimert og tar ikke antidepressiva fordi jeg føler det er "meg" å være deprimert. Så jeg ser den. Men disse tankene dine kan kanskje bli farlige en dag? Ja kanskje. En gang denne sommeren fikk jeg et skikkelig raserianfall og ville drepe personalet. Jeg ble så sinna at jeg ødela låsen på terassedøren. Jeg prøvde ikke å drepe personalet, altså. Jeg bare tok tak i henne og brølte stygge ord.
Gjest RihannaNavy Skrevet 6. august 2013 #12 Skrevet 6. august 2013 Ja kanskje. En gang denne sommeren fikk jeg et skikkelig raserianfall og ville drepe personalet. Jeg ble så sinna at jeg ødela låsen på terassedøren. Jeg prøvde ikke å drepe personalet, altså. Jeg bare tok tak i henne og brølte stygge ord. Tenker du slike tanker om folk du er glad i eller bare "tilfeldige" folk du ikke har noen sterk tilknyting til?
Pinnedyr Skrevet 6. august 2013 Forfatter #13 Skrevet 6. august 2013 Tenker du slike tanker om folk du er glad i eller bare "tilfeldige" folk du ikke har noen sterk tilknyting til? Folk jeg er glad i. Hun ignorerte meg og da ble jeg forbanna på henne.
bebisss Skrevet 6. august 2013 #14 Skrevet 6. august 2013 Jeg diskuterer med meg selv i tankene mine. Jeg later som jeg snakker med en annen person om ting som interesserer meg og at jeg er smartere og kan mer enn den andre personen, nesten som jeg tenker meg til en venn jeg ikke har. Er vell en del ensom tenker jeg. Begynte å gjøre dette da jeg bodde alene et forlatt sted.
AnonymBruker Skrevet 6. august 2013 #15 Skrevet 6. august 2013 er det normalt å snakke med seg selv og på en måte diskutere med den indre stemmen min, eller å forklare den indre stemmen min om ting og tang? dette gjør nemlig jeg. jeg snakker ikke med min intre tenkestemme blandt folk for jeg har lært meg at det ser dumt ut, men jeg gjør det i leiligheten min, om foreksempel tanken min sier at jeg har det og det, som ikke er sant, må jeg avogtil si svartankene høyt og si nei, det har jeg ikke. Mange gjør det, men det er vel sånt man ikke snakker høyt om av fare for å bli stemplet som rar. Men da vil jeg si at det er de folkene som stempler mennesker er dem som er rare. Ikke deg. Anonymous poster hash: 3837e...54c
miramis Skrevet 7. august 2013 #16 Skrevet 7. august 2013 Ok. Men jeg savner alle de andre "skade-dyr og folk"- tankene jeg hadde uten medisiner. Jeg skadet aldri folk, altså. Jeg var lykkelig og glad iblant uten medisiner også, spesielt når jeg matet duer i Bergen. Haha kanskje jeg har møtt deg på gaten Mr. Pinne.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå