AnonymBruker Skrevet 5. august 2013 #1 Skrevet 5. august 2013 Jeg begynte i en ny jobb før sommeren, først som vikar og nå har jeg fått tilbud om fast jobb. Jeg er usikker på om jeg ønsker jobben, i hvert fall langvarig, men jeg ønsker jo også å prøve. Ikke er det lett å få seg jobb her heller, så det gjør jo at jeg føler at jeg burde prøve og se. Det er på en kantine, og det er kun en person på jobb. Har ganske mye ansvar, og jeg greier jobben helt greit selv om jeg ikke er den mest sosiale personen. Det er ikke arbeidsoppgavene som plager meg, men at det tar så mye energi og tid fra meg. Ødela store deler av ferien siden jeg gruer meg og bekymrer meg mye. Ligger til og med våken og ikke får sove på grunn av det. I tillegg er jo angstnivået mitt veldig høyt, og det har gått ned litt etter hvert, men fortsatt så mye at jeg blir veldig sliten av det. Det er generelt få som holder ut i denne jobben på grunn av veldig høyt tempo, at du er alene og at sjefene er strenge. Det gjør jo ikke saken bedre for meg og alle mine bekymringer. Lurer på hva dere andre med sosial angst gjør for å holde ut på jobb? Har det blitt bedre etter hvert? Anonymous poster hash: aa2b8...0fc
Wonders Skrevet 6. august 2013 #2 Skrevet 6. august 2013 ta den, AB. Du er din egene sjef der inne og mat kan du, det er jeg ganske trygg på. Å gi deg jobben har de nok helt rett i. Gratulerer. Håper flere i din situasjon melder seg og gir deg gode svar.
Gjest Murica Skrevet 6. august 2013 #3 Skrevet 6. august 2013 Du begynte før sommeren sier du? Vel, det tar litt tid før man er 100% komfortabel i en ny stilling. Ta jobben, gi det litt tid. Etterhvert kommer alt til å bli så mye lettere.
AnonymBruker Skrevet 6. august 2013 #4 Skrevet 6. august 2013 Det vil gå seg til som regel, men det er viktig at du setter av tid til deg selv på fritiden. Bruk tiden godt på å slappe av, trene litt og meditere kanskje. Bare det å lukke øynene og høre på naturen 5-10 minutt kan gjøre godt. På jobben når det er hektisk må du ikke glemme å puste dypt med magen, gjerne stopp og lukk øynene et sekund når du puster. Om du ofte grubler til langt på natt så kanskje du bør snakke med legen om å få noe sovemedisin du kan bruke når det står på som verst? Det er en sikkerhet som har hjulpet meg. Det er normalt å ha det litt slik når man får ny jobb og nytt ansvar, sosial angst eller ikke. Ikke glem det. Anonymous poster hash: 905c2...25b
AnonymBruker Skrevet 6. august 2013 #6 Skrevet 6. august 2013 Hopp i det, ikke styr unna fordi du er redd angsten skal ta overhånd eller hva enn det er som "hindrer" deg å takke ja på flekken. Alle jobber er krevende på sin måte, her har du en stilling hvor du slipper forholde deg for mye til andre og samtidig blir vist tillitt ved at du har blitt tilbydd fast jobb..sjelden vare nå til dags. Var kjøkkenassistent og jobbet alene på et aldershjem, klart det tæra på, men alt i alt følte jeg selv at den sosiale angsten slapp taket etter hvert som jeg ble tryggere i jobben. Av og til må man bare presse seg for å få det bedre. Er jo bedre å prøve enn å gi opp noe som kanskje faktisk er bra for deg Anonymous poster hash: e9c8d...3c9
AnonymBruker Skrevet 7. august 2013 #7 Skrevet 7. august 2013 Ts her. Ja,har tenkt å prøve,men er redd for at jeg skal få kjeft eller tilsnakk på grunn av måten jeg er på. Syns det er VELDIG vanskelig med kunder. Jeg sier hei og prøver å smile som regel,men noe mer enn det kommer det ikke fra meg om ikke de snakker til meg først. Ikke det at alle har behovet for å prate med kantinedama,men jeg føler at jeg er annerledes og at alle kan se eller merke det på meg. Arbeidsoppgavene og det å lage mat føler jeg meg trygg på. Liker å lage mat og er opptatt av at det jeg lager skal være godt og at de fleste får tilbud om noe de liker. Det er kun angsten som ødelegger og det at jeg føler meg usikker rundt mennesker,men jeg vet jo at det er bra for meg.Før har jeg ofte valgt jobber som har vært trygge og de har jo ikke gjort noe for meg utenom det økonomiske. Har alltid vært redd for å ikke takle jobben og at jeg skal få "sammenbrudd" på jobben. Ikke er jeg flink til å si ifra om ting heller,men kanskje det kommer seg etterhvert. De fleste virker greie,men er jo noen som er litt stor i kjeften. Noe som gjør meg litt usikker,men prøver å si til meg selv at jeg ikke skal bry meg om det. Anonymous poster hash: aa2b8...0fc
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå