Mistet søsken

[AnonymBruker]

Er det noen her inne som har mistet et søsken? Jeg gjorde det for noen år siden, og sliter fremdeles veldig med sorg. Sorgen har gått fram og tilbake i ulike faser, og den har virkelig endret livet mitt. Fra å være en glad og oppegående jente har jeg blitt konstant sliten og mistet livsgnisten. Jeg føler at det ikke er noen som forstår hva jeg går igjennom, selv ikke mine nærmeste. Er det noen som har noen erfaringer å dele tas de imot med stor takk.

Anonymous poster hash: 48e52...4d2

Anonymous poster hash: 48e52...4d2

[Gjest padawan]

jeg mistet broren min til kreften for noen år siden.

[Gjest Belle âme]

Vel...Før eg va fødd da så skulle mamma har tvillinggutter, bare den eine overlevde...Lurer på Kordan den andre gutten hadde vore? Tenker ofte på han...

[ullaspl]

Hei. Jeg mistet min lillebror for 10 måneder siden. Sliter enda med å akseptere det. Det har gått opp og ned hele veien. Sliter også med å få tilbake livsgnisten. Livet blir snudd på hodet det er bra sikkert!. Det som er vanskligst er nok å akseptere at det er slik og leve videre, savnet er stort og vil alltid være der. Jeg føler ensomhet og at jeg er til bry for andre.

[Alina X]

Mistet min søster i en ulykke for 3år siden.

Merker selv at jeg var mer sosial før mens nå så er det dager jeg ikke gidder å møte folk,og å dra ut på byen feks er et ork...

Noen dager kan jeg være deppa til de grader,trist og lei,og kan godt sitte på feks youtube og søke på videoer som omhandler triste hendelser uten at jeg helt forstår hvorfor...

Tiden leger ikke alle sår,man får arr,men det er viktig å ikke la sorgen eller savnet ta overhånd i livet.

Tror du din søster/bror ville ønske å se deg trist?nei,så da må du leve for dem,gjøre det de ikke kan og ikke dårlig samvittighet eller føle skyld for at du lever og ikke han/hun :-)

[Gjest Ozelot]

Fikk plutselig vite at jeg hadde antydninger til tvilling da jeg ble født. Men tvillingen min var ikke helt ... eh, sammensatt på en måte. Det var bare tenner og litt hår der elns. Men jeg gråt ikke da.

[Anciol]

Ja! Tvillingbroren min som kom ut i uke 23, og min vakre lillesøster Christel som døde av hjertefeil da hun var 7 år gammel for 13 år siden !

Har aldri møtt tvillingbroren min men regner med at han hadde lignet meg;)

og christel hun sørger jeg virkelig over fordi hun var en attpåklatt og ble født 10 år etter meg, skjønneste jente ever, savner henne skikkelig.

[AnonymBruker]

Er det noen her inne som har mistet et søsken? Jeg gjorde det for noen år siden, og sliter fremdeles veldig med sorg. Sorgen har gått fram og tilbake i ulike faser, og den har virkelig endret livet mitt. Fra å være en glad og oppegående jente har jeg blitt konstant sliten og mistet livsgnisten. Jeg føler at det ikke er noen som forstår hva jeg går igjennom, selv ikke mine nærmeste. Er det noen som har noen erfaringer å dele tas de imot med stor takk.

Anonymous poster hash: 48e52...4d2

Anonymous poster hash: 48e52...4d2

Jeg mistet broren min i en ulykke for noen år siden. Savner ham fryktelig, og kan fremdeles bryte sammen i gråt når jeg tenker på det. Han er i tankene mine hver dag, og noen ganger forstår jeg ikke helt hvordan jeg skal kunne fortsette uten ham (men det er bare på de aller mørkeste dagene). Som deg, føler jeg at så å si alle rundt meg forventer at jeg nå skal ha kommet over tapet og sorgen. Men sannheten er, at jeg tror aldri jeg vil komme over det. Jeg tror disse sorgperiodene mine vil komme med (u)jevne mellomrom hele livet igjennom. Det føles som jeg har mistet en del av meg selv, som om jeg ikke lenger er komplett og aldri vil bli det, for han vil alltid mangle.

Jeg vet ikke om dette hjelper deg på noen måte, men...

Anonymous poster hash: 3fa6d...592

[Demether]

Jeg mistet den ene søsteren min for 13 år siden og falt helt sammen. Det har gått opp og ned med sorgen. Jeg kan ikke tenke på henne uten å gråte, men jeg tenker ikke like mye på henne lenger. Det hender også at jeg glemmer at hun er borte. I perioder "ser" jeg henne overalt. Tapet av søsteren min førte til at jeg mistet troen på det gode i mennesker en lang tid, men det går bedre nå.

[AnonymBruker]

Fikk plutselig vite at jeg hadde antydninger til tvilling da jeg ble født. Men tvillingen min var ikke helt ... eh, sammensatt på en måte. Det var bare tenner og litt hår der elns. Men jeg gråt ikke da.

Jeg også skulle være tvilling, men den hadde ikke blitt helt til. Var en fostervannspose som kom ut før meg, som var tiltenkt en til. tenker jo på hvordan det hadde vært å være tvillinger.

Men min mor har også mistet langt utti svangerskapet. Men kan ikke si det kan sammenlignes med det å miste et søsken man har vokse opp ilag med.

Så jeg kan ikke forestile meg hvor vondt det hadde vært å mistet noen av mine søsken som jeg er vokst opp ilag med. Må være grusomt.

Anonymous poster hash: ea58c...477

[Gjest Evans]

Jeg har mistet en søster. Det er lenge siden nå, så det går bra i dag. Men de første årene syns jeg at jeg kunne se henne overalt, som noen andre skriver her også.

[Tuva1991]

Hei! Jeg mistet min storesøster og lillebror, begge to var i begynnende 20 årene. Det er en stund siden min søster gikk bort, min bror døde for 2 mnd siden. Det er ubeskrivelig. Jeg savner de veldig, spesielt min kjære lillebror. Han kommer ofte i mine drømmer, eks min bursdag, drømte jeg at de sa gratuleter med dagen. For meg har de ikke gått opp, jeg fortrenger det, noe som ikke er så lurt. Men det beste tipset jeg har er faktisk å tenke på deg selv. Vær aktiv, prøv å tenke at de døde vil at vi skal ha det best mulig. Gjør ting du alltid har hatt lyst til å gjøre.men det er også viktig å sørge. Ta en alene kveld, der du tenner lys og tar fram et bilde av den døde og gråt så mye du vik. Hver kveld skriver jeg en minnebok der jeg skriver gode minner/historier om minne søsken. Kondolerer så mye

[Sommerfugel79]

Jeg mistet lillebroren min i 2005. Han tok livet sitt. Veien frem til nå har vært tøff og vanskelig, men jeg har kommet meg gjennom det og har nå et bra liv. De første 5 årene var de verste og mye av det husker jeg ikke, men jeg en fantastisk familie og en fantastisk samboer. Selv når det ser som mørkest ut er det et lite lys i enden av tunellen. Lykke til og føler med deg

[AnonymBruker]

Broren min har fått påvist kreft i hjernen. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, eller hva jeg skal føle..

Anonymous poster hash: 63ee7...0dd