Flaue taleleif!!

[Gjest gjest1]

Jeg ler og ler - måtte denne tråden aldri ende. Om noen kommer nå så må de tro jeg sitter her og griner for tårene renner og jeg prøver jo å holde det inne....

Jeg har forresten en liten historie som egentlig ikke handler om talefeil, men jeg synes den er innmari gøy. En venninne av meg fortalte den. Datteren hennes hadde sommerjobb i en kiosk, og en dag kom en litt beruset fyr inn og kjøpte ei pølse. Han stod der og tygde den i seg, og hun så på ham helt fascinert fordi han tygde i seg servietten som var rundt også. Da han var ferdigtygd spurte han - du hadde ikke serviett'a?

Jeg lo så jeg holdt på å dø da hun fortalte den, ser liksom for meg denne fyren som står og spiser servietten sammen med pølsa....

[Ingeborg]

Familien min er helt kronisk når det gjelder å snu og stokke om på bokstavene i ord - det er blitt en slags lek. Etter at onkelen min kom på det for en del år siden, har derfor ordet "pianokrakk" blitt et fremmedord. Det heter jo "kraianopikk"!

Slike ord holder vi naturligvis stort sett innenfor hjemmets lune arne. Men av og til glipper det. Som for meg, da vi styrte med russerevy for en del år siden:

Meg: "Hei, ta og sleng hit den kraianopikken!"

Alle de andre: Stillhet. Så begynnende latter.

Meg: Rødme. Rødme mer. Løpe på do.

[*Lene*]

Kom på en til:

En venninne er frisør og hun holdt på å ta avfarging på en kunde da hun sier: Ja, dette er en helt nye avføring som jeg bruker i håret ditt nå..

[Gjest Pet]

En tidligere nabo av meg hadde en kamerat som het Sigmund. Dette klarte ikke datteren på 2-3 år å si så hun kalte ham av alle ting Munnsex!

[Gjest gjest1]

Tanten min jobbet en gang i en tekstilforretning, og der hadde damene det moro med å stokke om på ordene som en lek. Men så var det det å skulle skru av dette overfor kunder da.

En dame kom inn og skulle ha noe bomullstoff eller ett eller annet som de ikke hadde, men min tante, ung og behjelpelig, tilbød henne noe lignende i sild og ulke...

[Væren]

Da jeg var liten var jeg på tur i skogen med min 10 år eldre søster. Frosker og padder er jo ganske like, og jeg lurte på hva som egentlig var forskjellen.

"Hva er forskjellen på frodde og pask?" spurte jeg...

[blåveis]

Da jeg var liten hadde jeg en "puttekasse" som jeg hadde fått av min oldemor. Denne var jeg glad i og hadde med meg som leketøy på en del steder.

En del fikk :o når jeg ropte; "mamma, gi meg oldemor! jeg fant en kloss som har ramla ut av oldemor!" og lignende

[Snapple]

Jeg og en kamerat skulle lage middag til no folk en gang.

Han lurte på om han skulle sette på vannet til potetene da han sa høyt og tydelig: Skal jeg kukke litt vann?

Denna engelsken!!

[Rapitap]

Ja, denne tråden er helt herlig. Ler så jeg griner!

Har en annen her litt mildere utgave det da...

Var innom en kiosk i London, og sa til meg selv flere ganger: nå må du ikke si thanks you. husk, det heter thank you. Men hva jeg sa høyt var og tydelig var: thanks you veri møkk... :o

[Laina]

Jeg, mamma og lillebror spilte kort en gang. Tror det var amerikaner, og jeg og mamma tok rotta på lillebror. Han sa, lettere oppgitt: "Ååååh! Dere blotter dere alltid sammen mot meg!" Så nå heter det ikke "å rotte seg sammen" i vår familie lenger. Vi blotter oss konsekvent sammen.

[MarianneE]

Jeg ler så jeg har vondt i magen min!

[Gjest Anonymous]

Nå er sjefen sur for jeg bare sitter og ler på jobb

[MarianneE]

Kom på en pinlig sak her.....

Jeg var vel 13 eller 14 da dette skjedde. Spiste middag hos min far og hans nye kone med noen venner av dem (b.la. en stooooor fyr) da samtalen kom inn på hvordan svenskene likkte godt og se på Fleksnes.

Da kom jeg med stjernereplikken: Æsj, han FLESKNES er kjedelig

Da ble det tyst, og denne store mannen bare kremtet litt ille berørt....

Etter dette har jeg ihvertfall ikke likt Fleksnes.....

[Gjest gjest1]

En udødelig kommentar hjemme hos oss er; Popcorn er så godt, det burde vi skrelle oftere.

Eller da jeg nettopp hadde møtt min kjære og vi var på tur i byen( bergen) og jeg pekte opp i fjellsiden og sier; ser du de to like husene der oppe, jeg vil bo i det i midten....

[Amarone]

Danskepølse er et "bolleord", ja. I påsken hadde vi engelske slektninger på besøk, og vi snakket om akevitt. Jeg skulle forklare at akevitten er krydret med karve, og uttalte "cumin" ganske så feil... Engelskmennene ble litt stille, holdt helt klart tilbake latteren, og rettet på meg. :oops:

Amarone

[Nigella]

Husker en foreleser i ett økonomifag som ikke fattet at dagens forelesning skulle være så vanskelig for oss studenter å forstå.

Det dreide segi bunn og grunn om å skrive av tallmateriale.

Fullsatt auditorium, han peker på tabellene på tavla/overheaden og sier litt irritert: "Det er jo bare ren avføring....!"

Lattersalvene fra salen varte leeenge.

[Sheba]

For en del år siden prøvde jeg meg som telefonselger for Høyre ved siden av studier. Det burde jeg nok ikke ha gjort, for jeg er nemlig ikke særlig glad i å snakke i telefon, og værre ble det når jeg tenkte på at jeg skulle prakke på folk noe de sikkert ikke ville ha.

Hvorom er - produktet som skulle selges var lodd i Høyres reiselotteri.

På mitt aller første forsøk var jeg altså så nervøs og klam og svett og hadde angst og alt mulig, klarte å presentere meg med navn og beskjed om hvor jeg ringte fra (vi ringte kun til mennesker som var medlem i Høyre da) - men når jeg skulle forklare ærendet mitt gikk det fullstendig i stå for meg, og jeg spurte med forsiktig, skjelvende stemme: "Er du interessert i å støtte Høyre ved å kjøpe lodd i HØYRES REISEROTTERI..?"

Min karriere som telemarketingmedarbeider ble kort og gripende, for å si det sånn. 2 timer varte den vel tror jeg.. :oops:

[Gjest Anonymous]

Hohoho! *fnise*

Dette er morsomt!

Min historie:

Jeg var utvekslingsstudent i USA, og var ute og spiste sammen med læreren min og to medstudenter. Samtalen kom inn på ulike matretter, og jeg spurte, høyt og tydelig: "Have you ever had crabs?"

Mine medelever fniste, og læreren kremtet og forklarte at krabbe, det var crab. Crabs, derimot, betyr flatlus! :oops:

[Rapitap]

hehe, min var; Oh! I love crap!

[Gjest gjest1]

Uff, jeg gremmes fortsatt når jeg tenker på min. I fjor sommer var jeg i bryllup. Jeg stod ved siden av venninnen min, da brudens unge onkel kommer bort og prater. Han tar hånden til venninnen min, og presenterer seg som "Per". "Kathrine" svarer hun. Og så er det min tur. Han presenterer seg for meg, og jeg blir tydeligvis forvirret og svarer "Kathrine". Venninnen min begynner å le, og jeg sier: "Eh, nei, stemmer det. Heter ikke det jeg. Det er jo hun som heter det." Og så ler jeg litt usikker. Og så ser han bare dumt på meg! Han ler ikke engang, han bare avskriver meg automatisk som dust. Holdt på å dø på meg der altså. :oops: