Medisinstudiet + PPU ?

[AnonymBruker]

Kjenner igjen følelsen å ville slutte umiddelbart. Jeg har kjent på det for lenge, men dessverre ikke gjort noe. Det har jo medført at jeg har gått flere år enn jeg skulle gjort og da blir det vanskeligere å slutte. Man tenker jo hele tiden at det blir sikkert bedre neste semester :-)

Du har ikke tenkt på muligheten for å få godkjent de årene på medisin som en bachelor og søke deg direkte inn på et masterstudium? Kjenner til noen som tok en master i et eller annet på Blindern, vedkommende fikk godkjent alle årene på medisin og begynte direkte på master. Mulig h*n måtte ta et enkeltemne i et fag eller noe før masteren, men du kan jo sjekke. Men dersom du ikke interesserer deg for noe spesielt er det kanskje dumt å bare hoppe på noe annet. Får du ikke godkjent noe av medisinårene/fagene dersom du starter på feks lektorutdanningen?

Jeg har alltid interessert meg veldig for psykologi, særlig normalpsykologi, menneskehjerne og hvordan den fungerer, og atferd hos mennesket. Tok noen slike fag før jeg begynte på medisin. Det at jeg begynte på medisin og ikke psykologi var nok mye pga press fra folk rundt meg (og ja status, dessverre influerte det valget mitt), og det faktum at det for meg var vanskeligere å komme inn på psykologi på den tiden (man måtte ha A på grunnfag/årsenheten, var visst et ekstremt trangt nåløyet). Nå kommer man inn på bakgrunn av VGs karakterer, og da

stiller jeg jo sterkere. Etterhvert på medisinstudiet har det vokst frem en gnagende følelse av at jeg er på feil sted, og et savn etter noe mer. En bredere forståelse av mennesket. Interesserer meg mye mer for forebyggende arbeid og da med vekt på mental helse, hvordan mental helse og mentale prosesser virker inn etc. Jeg orker heller ikke tanken på å skulle jobbe med fysisk sykdom dag

ut og dag inn. Som lege oppfatter jeg at man først og fremst driver med brannslokking, for meg er det på mange måter meningsløst. Jeg ønsker å jobbe med de bakenforliggende faktorer, og det er det lite fokus på i medisinstudiet. Mental helse er også en sterk faktor i fysisk helse. Jeg vet jo ikke hva jeg går til i psykologistudiet, men den innsikten jeg sitter med nå tror jeg kanskje det kunne være det rette studiet for meg. Men i første omgang tar jeg permisjon fra medisinstudiet for å prøve meg på

psykologi. Vil ikke gjøre noe overilt.

Skjønner at du føler deg presset til å fullføre studiet, kjenner på der samme selv. Det er ikke mye støtte jeg har møtt i forhold til valget mitt, det gjør det ekstra slitsomt. Særlig når man føler som man gjør.

Det er flott at du kjenner etter hva som er rett og gjør noe med det.

Vet du hva vedkommende tok master i? Det hørtes veldig interessant ut. Jeg trodde ikke man fikk bruke de tre første årene av medisinstudiet til noe, siden vi ikke har en grad.

Utrolig at du ikke får støtte i valget ditt. Du vet selv som er rett for deg, det er tross alt ditt liv.

Anonymous poster hash: 4f478...206

[suf]

Det er flott at du kjenner etter hva som er rett og gjør noe med det.

Vet du hva vedkommende tok master i?

Det hørtes veldig interessant ut. Jeg

trodde ikke man fikk bruke de tre første

årene av medisinstudiet til noe, siden vi

ikke har en grad.

Utrolig at du ikke får støtte i valget ditt. Du

vet selv som er rett for deg, det er tross

alt ditt liv.

Anonymous poster hash:

[acronym="Full hash:

4f47839eda263bb721877bb135ef2206"]

4f478...206

Takk for støttende ord :-)

Jeg tror vedkommende tok en mastergrad i sosiologi (muligens med vekt på medisinsk sosiologi). Kjenner bare noen som kjenner h* n. Det er vel mere en forskerrettet utdanning, men kan tenke meg at det slår positivt ut at du i tillegg har studert medisin (sammenlignet med de som ikke har det). Jeg mener vedkommende også hadde studert medisin i 3 eller 4 år før h*n hoppet over på denne mastergraden. Jeg ville henvendt meg til studentinfosenteret på Blindern og forhørt meg om det. Du kan jo også undervise på skolen med en mastergrad.

Vurderer selv å ta kontakt med karrieresenteret ved UiO, de har visstnok kompetanse til å kartlegge veien videre for deg, finne ut av ting og tang. Finne ut hva dine interesser og verdier. Ja du har rett, det er jo kun en selv som sitter med svaret hva som vil være riktig valg for en selv. Det er lett å la seg styre av prestisje, lønn og status når det gjelder medisinerutdanningen.