Eksen flytter til andre siden av landet

[skruf]

Jeg synes det er ufattelig egoistisk å flytte langt unna barnet, om det er mor eller far som flytter, eller om det er den som har omsorgen for barnet som velger å ta barnet med og flytte langt unna den andre foreldren.

Når man har valgt å sette et barn til verden så har man også et ansvar for å være der for barnet, selv om forholdet til partneren skulle ryke. Det er snakk om å sette seg selv litt til side i noen år og la hovedfokuset ligge på barnet. Flytte land og strand rundt kan man gjøre når barnet blir voksent.

Har selv valgt å bo i en by jeg egentlig ikke trives noe særlig i, og heller ikke har familie her, av hensyn til eksen og vårt felles barn. Den dagen hun forlater redet og reiser for å studere, så flytter jeg herifra.

[AnonymBruker]

Jeg er bostedsforelder som flyttet. Faren skulle hatt annenhver helg før dette, noe som aldri fungerte, fordi det var så mye som kom før barnet når det nærmet seg helg. Etter at jeg flyttet ble det fast samvær hver 3. helg, og det har fungert i mange år. Det er ikke like lett å forskyve samværet når flybilletter er bestilt.

Anonymous poster hash: b443c...f90

[navnet]

Nå er jeg av den formening at med ansvar for ett barn (begge foreldre har ansvar) - så gjør man ikke det beste ut av det ved å flytte langt unna barnet

Det burde dreie seg om å tilrettelegge for barnet i første omgang - ikke seg selv.

Der kan vi være enige, men nå har han da allerede flyttet, å jeg kan skjønne at han flytter til sin kjæreste som ventet barn.

Så da må man jo bare gjøre det beste utav den situasjon man allerede har for hånden,

Om man skulle tvinge han til å bo i samme by som sin eks, hvordan råd hadde man gitt til nydama som plutselig sto uten barnefar?

[AnonymBruker]

TS her.

Den nye dama har en unge fra før, men jeg vet ingenting om faren til dette barnet og hvor han bor. Men kan jo tenkes at hun nekter å flytte pga det. Synes likevel det er urettferdig at det er mitt barn som må lide for dette, og jeg synes det er uansvarlig av eksen å gå inn i et forhold til en slik dame hvor han vet hvordan tingene er. Jeg hadde selv aldri i verden gått inn i et forhold hvor et samliv krevde at jeg flyttet fra datteren min, eller hvor jeg måtte rive henne opp med røttene, bort fra alt og alle som er kjent, bort fra besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn og venner. Datteren min er FØRSTEPRIORITET så lenge hun er et barn. Det er tydelig at eksen ikke ser det på samme måte, og det sårer meg dypt.

Til pappaen sin har jenten ikke sagt noe spesielt om at han flytter, men hun har grått hos meg og sagt at "pappa flytter fordi han skal få et nytt barn". Jeg har selvsagt sagt til henne at det nye barnet ikke er noen erstatning for henne og at han fortsatt er veldig glad i henne, men det er ikke så lett å forklare hvorfor han da flytter så langt bort.

Anonymous poster hash: 243e8...bce

[navnet]

TS her.

Den nye dama har en unge fra før, men jeg vet ingenting om faren til dette barnet og hvor han bor. Men kan jo tenkes at hun nekter å flytte pga det. Synes likevel det er urettferdig at det er mitt barn som må lide for dette, og jeg synes det er uansvarlig av eksen å gå inn i et forhold til en slik dame hvor han vet hvordan tingene er. Jeg hadde selv aldri i verden gått inn i et forhold hvor et samliv krevde at jeg flyttet fra datteren min, eller hvor jeg måtte rive henne opp med røttene, bort fra alt og alle som er kjent, bort fra besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn og venner. Datteren min er FØRSTEPRIORITET så lenge hun er et barn. Det er tydelig at eksen ikke ser det på samme måte, og det sårer meg dypt.

Til pappaen sin har jenten ikke sagt noe spesielt om at han flytter, men hun har grått hos meg og sagt at "pappa flytter fordi han skal få et nytt barn". Jeg har selvsagt sagt til henne at det nye barnet ikke er noen erstatning for henne og at han fortsatt er veldig glad i henne, men det er ikke så lett å forklare hvorfor han da flytter så langt bort.

Anonymous poster hash: 243e8...bce

Hvor gammel er datteren din? Jeg synes bf skal få lov til å forklare dette til barnet selv. Det trenger ikke bety verdens undergang.

Samtidig så synes jeg du framstår som noe egoistisk å negativ, MEN jeg synes det er ok å ha innlegg på et forum som handler mye om deg, så lenge du ikke smitter denne holdningen over på barnet ditt.

Å så skriver du at han har '' funnet kjærligheten'', hva vet du om at dette ikke er nettopp det? For alt du vet så kan han bli en mye bedre far til ditt barn nå som det er forandring i livet hans, en lykkelig mann har mye lettere for å være snill å god med barna sine. Jeg synes som sagt at du fokuserer mye på deg selv, å jeg skjønner at dette er ubeleilig, samtidig får jeg følelsen av at du hadde vært irritert nesten uansett hva bf hadde gjort....

[AnonymBruker]

Hvor gammel er datteren din? Jeg synes bf skal få lov til å forklare dette til barnet selv. Det trenger ikke bety verdens undergang.

Samtidig så synes jeg du framstår som noe egoistisk å negativ, MEN jeg synes det er ok å ha innlegg på et forum som handler mye om deg, så lenge du ikke smitter denne holdningen over på barnet ditt.

Å så skriver du at han har '' funnet kjærligheten'', hva vet du om at dette ikke er nettopp det? For alt du vet så kan han bli en mye bedre far til ditt barn nå som det er forandring i livet hans, en lykkelig mann har mye lettere for å være snill å god med barna sine. Jeg synes som sagt at du fokuserer mye på deg selv, å jeg skjønner at dette er ubeleilig, samtidig får jeg følelsen av at du hadde vært irritert nesten uansett hva bf hadde gjort....

Hun er i småskolealder.

Jeg er selvsagt ikke negativ til dette ovenfor min datter, og som jeg skrev over prøver jeg å oppmuntre henne når hun er lei seg for at han skal flytte. Ja, jeg synes også det er hans ansvar å snakke med henne, men han avfeier at det i det hele tatt er et problem selv om jeg sier at det er det.

Det kan godt være han har funnet kjærligheten, det har jeg ingen formening om. Vi har alltid hatt et godt forhold, og jeg har ingenting imot at han har funnet en ny. Jeg synes bare det er uansvarlig å sette seg i en posisjon hvor han flytter så langt bort fra datteren sin. Jeg fokuserer på meg selv her fordi dette vil få store konsekvenser for meg også, selv om jeg tydeligvis ikke kan påvirke dette på noen måte. Skal vi dele på reiseutgiftene for datteren min, betyr det en ekstra utgift for meg, som igjen betyr at vi f.eks. må kutte ned på sparingen vi gjør for å kunne dra på ordentlig ferie om sommeren. Vi lever allerede på budsjett for å kunne få til dette, og det ryker sannsynligvis med denne ekstra, uventede utgiften. Han er allerede på flyttefot, og jeg fikk beskjed om dette for ca. en måned siden. Så ja, jeg synes ikke det er riktig at jeg skal rammes av hans valg.

TS

Anonymous poster hash: 243e8...bce

[AnonymBruker]

Men uavhengig av den økonomiske biten, er det største problemet at datteren min mister en skikkelig oppvekst med pappaen sin. Han har vært flink til å følge henne opp på skolen med foreldremøter, avslutninger, konferanser og stilt opp på oppvisninger og kamper hun har vært med på. Dette blir umulig nå, og det vet datteren min godt. Han har også tatt henne spontant med på ting som skjer i byen, har ringt og spurt om han kan låne henne et par timer for å f.eks. gå på en utstilling, og dette har datteren min synes vært veldig stas. Dette kommer ikke til å skje mer. Hun har fått vært med på jobben hans, dette blir vanskelig. Dette er tungt for en liten jente. Samværene fremover kommer til å bli en hektisk helg eller ferier, ingen vanlig hverdag, og det må deles med en dame hun ikke kjenner og et søsken. Selvfølgelig vil hun bli kjent med de etter hvert, men det vil ta tid når det er så langt unna og samværene er sjeldne.

Anonymous poster hash: 243e8...bce

[AnonymBruker]

Kan godt hende det etterhvert også blir stor stas å dra til pappa på samvær. Ta en ferie med far, helgeturer med far og bli kjent med sine nye søsken.

Jeg ble veldig knyttet til mine nye stefamilier og jeg gledet meg kjempe mye til hvert samvær. Selv om det involverte 9 timer med buss når jeg ble gammel nok til å reise alene. (7 år)

Anonymous poster hash: b91e6...f64

[miss behave]

Den som har hovedomsorgen og har barnet til daglig trenger faktisk ikke å spørre om lov. Har du hovedomsorgen, til tross for delt foreldreansvar, så kan du flytte hvor du vil, i landet. Du må bare gi en varsel på 6 uker!

Har du hovedomsorg, med delt foreldreansvar, så kan du derimot ikke flytte til utlandet, uten samtykke.

Anonymous poster hash: 1a0cf...6f1

Dette stemmer nok. Samboeren min har en datter han hadde 40%. Plutselig skulle barnemoren flytte 50 mil unna og nå får han ha henne bare annenhver helg. Han har ingenting han skulle ha sagt, men må betale større bidrag pga mindre samvær, samt flybillett og flytog annenhver helg.

Skikkelig kjipt, rammer jo oss som familie da det gjør innhogg i økonomien, men man har visst ikke mye man skulle sagt.