AnonymBruker Skrevet 21. juli 2013 #1 Skrevet 21. juli 2013 Hei, Jeg trenger noen litt oppmuntrende ord. Jeg har i løpet av det siste året hatt opp mot 20 innleggelser på DPS. Jeg er lei av de samme menneskene, de samme rutinene og de samme reaksjonene mine. Det virker som det er en evig runddans. Jeg kommer inn uten søvnrutiner (sover max 3 timer i løpet av en døgn), ikke spist på flere dager, usikker, redd og forskremt. Jeg har fått etablert et team på tre personer i mijøet her, en spesialist psykolog, en motorisk fysioterapaut og en overlege fra døgnavdelingen. Vi har lagt opp et behandlingsforløp hvor jeg er hjemme i noen uker, også faste planlagte ti dager innleggelse. Jeg har fått diagnosen PTSD som følge av overgrep, og alt er temmelig nytt for meg, selv etter et år i psykiatrien. Jeg sliter med å se at det går fremover og at jeg gjør framskritt. Etter en innleggelse går det mellom to-fire dager også ryker jeg rett inn igjen, denne gangen på krise/akutt avdelingen som resultat av utløst krise-mestringsplan. Etter fem dager på "oppbevaring" skrives jeg ut på nytt. Da er det oftes mindre enn en mnd til neste planlagte innleggelse. Jeg skal etter planen skrives ut i morgen, men ser dystert på hele opplegget. Ser ikke hva som skal bli annerledes eller forskjellig denne gangen kontra andre utskrivelser. Tror jeg begynner å tvile på hele opplegget, og jeg ønsker av hele mitt hjerte å stole på de menneskene som faktisk prøver å hjelpe meg. Jeg blir skeptisk, redd, usikker og alt annet som hører med. Nå vil jeg ikke skrives ut, jeg vil ikke være hjemme, vil ikke være her, vil ikke være noen steder egentlig. I morgen skal vi ha en vurdering av situasjonen, og jeg aner ikke hvordan jeg skal legge det frem. Jeg er usikker på om det blir forstått, eller misforstått. På toppen av det hele er hele teamet mitt, utenom miljøpersonalet, på ferie til 5. august. Jeg er lei, og trenger noen gode tips til hvordan dagene kan bli litt bedre, fylt med glede selv når man er innlagt. Hele sitasjonen ser egentlig ganske kjip ut!!! Anonymous poster hash: 80b43...07d
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2013 #2 Skrevet 22. juli 2013 Det første som slår meg er at den oppfølgingen du har utenfor avdeling ikke fungerer bra nok, i og med at du faller tilbake til samme mønstre og gang etter gang blir innlagt på ny. Jeg forstår det sånn at den hjelpen du får når du er innlagt fungerer ganske bra? Hva er det med den som fungerer, og går det an å overføre noe av det til de periodene du er hjemme? Anonymous poster hash: 02b95...c07
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2013 #3 Skrevet 22. juli 2013 Det første som slår meg er at den oppfølgingen du har utenfor avdeling ikke fungerer bra nok, i og med at du faller tilbake til samme mønstre og gang etter gang blir innlagt på ny. Jeg forstår det sånn at den hjelpen du får når du er innlagt fungerer ganske bra? Hva er det med den som fungerer, og går det an å overføre noe av det til de periodene du er hjemme? Anonymous poster hash: 02b95...c07 Det er ingen konkrete tiltak når jeg skrives ut. Tanken er jo at jeg skal stabiliseres når jeg er innlagt også skal det inne være mer oppfølging annet enn psykolog og fysioterapaiten jeg går til en gang i uken. Det er ting som du fungerer og det er ting som absolutt ikke fungerer. Jeg håper, og prøver, og ta med oss de små forandringene. De vet om problemstillingen. Nå får det bare bli søm det blir ..... Anonymous poster hash: 80b43...07d
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2013 #4 Skrevet 22. juli 2013 Det er ingen konkrete tiltak når jeg skrives ut. Tanken er jo at jeg skal stabiliseres når jeg er innlagt også skal det inne være mer oppfølging annet enn psykolog og fysioterapaiten jeg går til en gang i uken. Det er ting som du fungerer og det er ting som absolutt ikke fungerer. Jeg håper, og prøver, og ta med oss de små forandringene. De vet om problemstillingen. Nå får det bare bli søm det blir .....Anonymous poster hash: 80b43...07d Etterspør det, si det du har skrevet her til dem i klartekst og be dem finne en løsning. Det er jobben dems! Du burde jo uten tvil ha langt mer oppfølgning hvis du stadig vekk blir sendt tilbake! Anonymous poster hash: cbd37...66d
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2013 #5 Skrevet 22. juli 2013 Hvis overlegens etternavn begynner på B, trur jeg at jeg bør styra unna denne tråden... Hvis ikke, kan det hende jeg kan skaffe deg noen tips sånn på lengre sikt. Anonymous poster hash: a0db5...7cd
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2013 #6 Skrevet 22. juli 2013 Ta her. Hvis overlegens etternavn begynner på B, trur jeg at jeg bør styra unna denne tråden... Hvis ikke, kan det hende jeg kan skaffe deg noen tips sånn på lengre sikt.Anonymous poster hash: a0db5...7cd Begynner ikke med B nei. Kjenner jeg egentlig er drittlei av hele opplegget. Nå er det en lege som skal gjøre en vurdering av meg i formiddag. Denne psykiateren har jeg ikke sett på ett år. Det var han som la meg inn første gang for et år siden. Veldig fristende å bli skikkelig sint, lage masse oppstyr og håpe på det beste. Anonymous poster hash: 80b43...07d
Cammomille Skrevet 22. juli 2013 #7 Skrevet 22. juli 2013 (endret) :-( Endret 22. juli 2013 av Cammomille
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2013 #8 Skrevet 22. juli 2013 Ts igjen Ta her. Begynner ikke med B nei. Kjenner jeg egentlig er drittlei av hele opplegget. Nå er det en lege som skal gjøre en vurdering av meg i formiddag. Denne psykiateren har jeg ikke sett på ett år. Det var han som la meg inn første gang for et år siden. Veldig fristende å bli skikkelig sint, lage masse oppstyr og håpe på det beste. Anonymous poster hash: 80b43...07d Da er jeg skrevet ut. En psykolog, sommervikar, som åpnet utsamralen med å si at uansett hva jeg sa så ble det hjem i dag. Det er akkurat som å trekke ned rullgardinen til meg, og jeg går helt i lås. For meg blir det bråk når noen forteller meg at de kjenner meg og vet hvordan jeg fungerer, uten å engang ha hørt på hva jeg har å si... Så, da legger jeg opp til sovepillemaraton, ingen som vil savne meg før 5.8 :-) Anonymous poster hash: 80b43...07d
Anoia Skrevet 22. juli 2013 #9 Skrevet 22. juli 2013 Ts, det siste du skriver her gjør meg veldig redd.... Det må være veldig vondt å bli avfeid på den måten av en person som ikke engang kjenner deg når du så helt klart trenger hjelp - fortjener hjelp. Kan du få tak i noen på teamet ditt på et vis, eller er det noen andre som kjenner deg og situasjonen din som du kan ta kontakt med? Ikke vær alene nå, ring en venn, ring legevakten eller krisetelefon, hva som helst!
Pringle Skrevet 22. juli 2013 #10 Skrevet 22. juli 2013 (Jeg føler meg både pill råtten og ufattelig heldig som har vært hos psykolog i dag, vikar for min faste som har ferie.) Ta kontakt med legevakten og forklar saken for dem, si at du MÅ ha hjelp, NÅ!
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2013 #11 Skrevet 22. juli 2013 Ts, det siste du skriver her gjør meg veldig redd.... Det må være veldig vondt å bli avfeid på den måten av en person som ikke engang kjenner deg når du så helt klart trenger hjelp - fortjener hjelp. Kan du få tak i noen på teamet ditt på et vis, eller er det noen andre som kjenner deg og situasjonen din som du kan ta kontakt med? Ikke vær alene nå, ring en venn, ring legevakten eller krisetelefon, hva som helst! Det er lite å gjøre når alle er på ferie og det er de samme menneskene jeg møter ved å evt utløse kriseplanen min. Hele situasjonen ser egentlig ganske kjip ut. Jeg reiste avgårdet med første og beste gøy til destinasjon ukjent. Er i retning sør-øst landet, og her bor hele min familie. Selvom de er skyld i mye av det vanskelige, så er dette den eneste løsningen jeg ser nå. Noen vet visst bedre enn meg om hvordan jeg fungerer og er. Jeg kan hvertfall konkludere med følgende: ferie suger!!!! Anonymous poster hash: 80b43...07d
Anoia Skrevet 22. juli 2013 #12 Skrevet 22. juli 2013 Jeg vet ikke hva jeg skal si, TS, jeg håper inderlig at du klarer å holde hodet over vannet og ta vare på deg selv nå. Hvor du enn er, finn ut av hvor nærmeste legevakt er og ikke nøl med å ta kontakt om det blir krise.
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2013 #13 Skrevet 22. juli 2013 Dette minner mer om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse enn PTSD, selv om disse lidelsene kan henge sammen. Særlig ustabiliteten, de hyppige innleggelsene, hvordan du er sårbar for avvisning (vurderer pilleoverdose pga at en vikarpsykolog møtte deg på en dårlig måte) og hvordan du s,iter med relasjonene til behandlerne. Bare et forslag. Har de sjekket deg for dette? Vet hvor vondt det er å slite slik. Håper du får den hjelpen du trenger og at du videre blir møtt på en mye mer empatisk måte enn vikaren gjorde. Tror du trenger stabilitet. Innleggelser vil ikke hjelpe alene, du trenger langvarig individuell og gruppeterapi. Noen sykehus har spesialenheter for EUP. God bedring!Anonymous poster hash: b702f...17d
Sophie-Ann Skrevet 23. juli 2013 #14 Skrevet 23. juli 2013 Kjære AB Selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Lykke til. Tråden stenges. Sophie-Ann, mod
Fremhevede innlegg