AnonymBruker Skrevet 21. juli 2013 #1 Skrevet 21. juli 2013 Jeg er bitter, ja, visst faen er jeg det. Å få livet så ødelagt som ung jente med alvorlig sykdom. Ikke kunne ta noen utdanning eller noe. .Jeg har vært tvangsinnlagt pga selvmord. Taklet ikke det å bli alvorlig somatisk syk. Å ligge i ukesvis på sykehus, mange operasjoner, det gjør noe med en person. Medisiner som ødelegger kroppen, bivirkninger og all slags plager. Tanker om døden. Vil jeg leve til jeg er 40? Dør jeg før? Vil jeg kunne bli gammel? Det å akseptere er ikke lett, det er en kamp. Jeg vil ikke ha det slik, hvorfor meg? Jeg håper at jeg en dag vil klare å akseptere, og få en indre ro. Jeg vil bli noe, tjene masse penger. Nå eier vi en grei leilighet, men det er ikke nok. Kun fordi jeg er syk vil jeg aldri få topputdannelse, aldri god jobb. Jeg klarer ikke akseptere, jeg vil nå høyt. Livet til oss uføretrygdede er jævlig.Anonymous poster hash: 5f103...daf
Brimi Skrevet 21. juli 2013 #3 Skrevet 21. juli 2013 Føler virkelig med deg! Er bitter jeg og. Selv om jeg ikke liker å innrømme det. Vanskelig å se på at alle de på min alder blir noe og gjør alt de vil. Mens jeg sitter og skuer dem på avstand og drømmer om at kanskje en dag vil jeg gjøre det samme.
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2013 #4 Skrevet 21. juli 2013 Bitterheten kommer til å ødelegge dere. Har selv fått ødelagt store deler av livet mitt pga. psykisk lidelse, men har ikke vært bitter et sekund og etter jeg fikk diagnosen har jeg gjort det jeg kan for å holde den i sjakk. Ble sjeleglad da jeg fikk vite nøyaktig hva som var galt og jeg gjør alt jeg kan for å ha det best mulig. Gjør det beste ut av den situasjonen du har. Uføretrygdet eller ikke. Det kan alltid bli bedre. Anonymous poster hash: 1384e...1e9
sol87 Skrevet 21. juli 2013 #5 Skrevet 21. juli 2013 Huff. Jeg forstår virkelig godt at det kan føles som om livet går i tusen knas når alle ambisjoner og drømmer blir erstattet av sykdom og uføretrygd. Men sånn er realiteten din. Heldigvis, så oppfatter jeg det som at du ikke er alene, og at du bor sammen med noen. Det er viktig. Jeg tror du vil trenge å finne andre ting i livet som kan gi mening,enn den store utdannelsen du drømmer om - jeg er sikker på at det er mulig!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå