Menn og partnervold

[Gjest Vampen]

Dagbladet har for tiden to saker om menn som blir utsatt for partnervold. Her kommer det frem flere ting, både at antallet menn som oppsøker krisesenter øker, og at majoriteten (66%) av de 117 som oppsøkte krisesenter i 2012 oppga kvinnelig overgriper. Det finnes lite forskning på området, men professor Tove Fjell har intervjuet 11 menn som har blitt utsatt for vold fra sin kvinnelige partner. I den forbindelse kan man bla lese:

"I gruppa var det menn fra 20-åra til 60-åra, alle hadde vært i et heteroseksuelt forhold, og i alle forholdene var det barn. Bare en av mennene bodde fremdeles med kona, og ingen hadde anmeldt partneren for vold.

- Det var baksnakkingen, ryktespredning og trusler som framsto som verst for disse mennene, forteller Fjell. Truslene kunne være om selvmord eller drap.

Hun forteller at mennene hadde et bemerkelsesverdig avslappet forhold til fysisk vold. Mennene ville ikke anmelde forholdet, både fordi det var flaut å snakke med politiet om det, men også fordi de ikke opplevde den fysiske volden som verst."

Dette fikk meg til å tenke på en annen tråd her inne hvor partnerdrap med mannlig offer nesten fnyses av, og teorien er at den kvinnelige overgriperen vil møte mer stigma fordi det skjer sjeldent. Det ser jo faktisk ut til å være motsatt her, det er offeret, mannen, som frykter baksnakking og synes det er flaut å anmelde.

Så, hva tror dere? Er det store mørketall her? Og selv om det er flere kvinner som utsettes for partnervold, bør ikke vold mot menn også tas på alvor?

Linker: http://ipad.dagbladet.no/2013/07/20/nyheter/partnervold/innenriks/vold/samfunn/28256688/

http://ipad.dagbladet.no/2013/07/20/nyheter/partnervold/innenriks/vold/samfunn/28253696/

[Gjest meh]

Jo, selvsagt burde det tas på alvor, men dette er nesten en uunngåelig konsekvens av at så og si alle som sitter med definisjonsmakten rundt likestilling, vold (særlig partnervold) og seksuelle overgrep er folk som offentlig kaller seg feminister. Disse har aldri vært kjent for å tilegne problemene som ikke rammer kvinner noen som helst oppmerksomhet, verken i Norge eller utlandet, dette med den ideologiske basisen med "patriarkiet" hvor man i bunn og grunn sier at all undertrykkelse i samfunnet rammer kvinner, slik at det å fokusere på menns problemer er poengløst.

Det burde egentlig være ganske klart at man behøver en slags motvekt til disse når studier i bl.a England peker mot at 40% av ofrene for partnervold er menn, med lik kultur er det ikke usannsynlig at tallet i Norge er noenlunde likt. Dette mens man fortsatt taler offentlig som om at vold mot menn i partnerforhold og samfunnet forøvrig er en kuriositet og dedikerer så og si alle krisesentre og organisasjoner til støtte for ofre til kvinner (praksisen med å dedikere krisesentre til kjønn er da uansett rimelig latterlig).

http://www.guardian.co.uk/society/2010/sep/05/men-victims-domestic-violence

Endret 20. juli 2013 av meh

[Jalp]

Dette antas det veldig mye om. Men det er ikke lenge siden man ikke anså kriseberedskap for menn som bortkastet da man ikke så noe behov. Man skal være klar over at mange feminister var sterkt imot at menn skulle få dette tilbudet. Så forskes det og man erfarer at dette er et meget aktuelt problem som systematisk er blitt feid under teppet i mange år.

Det antas og påstås nå at vold i nære relasjoner først og fremst rammer kvinner. Men det kan man neppe være bastant i forhold til, for mørketallene er store. Det kommer stadig fler drypp i form av publikasjoner om at voldelighet ikke kan knyttes til kjønn i det hele tatt.

Jeg er rimelig sikker på at forskning vil avdekke at kvinner har like stor tilbøyeligheter til å slå og mishandle som det menn har. Det er kun snakk om tid før ganske mange vil måtte erkjenne at de har tatt feil. Det blir det ikke så lett å bære på når man kjenner konsekvensene for enkeltindividet som rammes av denne volden.

[Gorgonzola]

.....

Så, hva tror dere? Er det store mørketall her? Og selv om det er flere kvinner som utsettes for partnervold, bør ikke vold mot menn også tas på alvor?

Jeg tror at først og fremst at du er et vakkert menneske Vampen, basert på hva du skriver/mener og ikke minst de spørsmål du stiller i dette innlegget.

Dernest tror jeg at du har veldig rett. Det er neppe noe dårlig tips å anta at det finnes mørketall, også her. Og ja - vold (psykisk og fysisk) mot menn burde vært tatt på alvor, hvilket det knappast blir.

[AnonymBruker]

Alle vet at vold i familien bare gjelder når det går utover kvinnen

Anonymous poster hash: 22675...5f7

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk litt erfaring fra dette og jeg er mann. En ekskjæreste hadde veldig lett for å være voldelig av seg, både fysisk og psykisk. Fysisk ved at hun ofte slo eller klasket når hun var forbannet når vi var for oss selv eller at hun kom med veldig krenkende kommentarer eller blikk utfrysning hvis hun ble irritert mens vi var i selskap med andre. Opplevde også at hun hadde baksnakket meg eller tillagt meg skyld for ting som jeg overhodet ikke var skyldig i. Det sykeste er egentlig at jeg ikke tenkte noe over dette mens vi var sammen, det var først når vi hadde gått hver til oss at jeg begynte å tenke igjennom saker og ting, spesielt ettersom det har kommet frem usanne ting hun har fortalt de som fra før var felles venner og de få jeg fortsatt har kontakt med. Hvis en mann hadde gjort slike ting mot en kvinne så hadde jeg med en gang syntes han hadde vært en psykopat, men det er dessverre to forskjellige standarder man måler slikt opp i mot.

Anonymous poster hash: 79463...3db

[Gjest Gjest]

Flott at TS sitt innlegg får stå.

Jeg skrev et tilsvarende innlegg og det ble slettet av moderator (fordi jeg er mann ??)

[Gjest Gjest]

Jeg er også overbevist om at det er store mørketall. Det er også snakk forskjellige grader av vold. Selv har jeg opplevd mere vold fra kvinner enn fra menn.

Som ung student hadde jeg en kjærste som hadde det med å bli småvoldelig når hun ble sint. Hun kunne både lugge, klype, slå og sparke. Ikke noe av dette var noe alvorlig som satte dype spor men det var mest irriterende, En periode hun drev og sparket over den minste uovernstemmelse sa jeg at hvis hun ikke sluttet å sparke ville jeg sparke igjen. Hun sluttet ikke og jeg gav henne et kraftigere spark som laget blåmerke og som hun klaget over gjorde vondt i flere dager. Hvem var det som var voldelig? Ut fra smerte og varighet på blåmerke var det ingen tvil om at jeg var den voldelig. Hvis man telte antall ganger var jeg voldelig mot henne en gang mens hun må ha vært voldelig nærmere hundre. Alternativet mitt var selvfølgelig å gå fra henne. Å anmelde henne for hennes relativt svake spark som forsvant i løpet av kort tid ville bare vært tull.

[AnonymBruker]

Jeg er også overbevist om at det er store mørketall. Det er også snakk forskjellige grader av vold. Selv har jeg opplevd mere vold fra kvinner enn fra menn.

Som ung student hadde jeg en kjærste som hadde det med å bli småvoldelig når hun ble sint. Hun kunne både lugge, klype, slå og sparke. Ikke noe av dette var noe alvorlig som satte dype spor men det var mest irriterende, En periode hun drev og sparket over den minste uovernstemmelse sa jeg at hvis hun ikke sluttet å sparke ville jeg sparke igjen. Hun sluttet ikke og jeg gav henne et kraftigere spark som laget blåmerke og som hun klaget over gjorde vondt i flere dager. Hvem var det som var voldelig? Ut fra smerte og varighet på blåmerke var det ingen tvil om at jeg var den voldelig. Hvis man telte antall ganger var jeg voldelig mot henne en gang mens hun må ha vært voldelig nærmere hundre. Alternativet mitt var selvfølgelig å gå fra henne. Å anmelde henne for hennes relativt svake spark som forsvant i løpet av kort tid ville bare vært tull.

Jeg tror det er fordi man tolererer kvinner som er voldelige mot menn langt mer enn det motsatte. Veldig mange ganger jeg har vært ute på byen så har jeg sett kvinner som har kranglet med typen og slått, og folk ler av det. Jeg klaget heller aldri over det jeg opplevde til noen andre verken da vi var sammen eller etterpå fordi jeg skammet meg over det og bagatelliserte det.

Anonymous poster hash: 79463...3db

[AnonymBruker]

Jeg er også overbevist om at det er store mørketall. Det er også snakk forskjellige grader av vold. Selv har jeg opplevd mere vold fra kvinner enn fra menn.

Som ung student hadde jeg en kjærste som hadde det med å bli småvoldelig når hun ble sint. Hun kunne både lugge, klype, slå og sparke. Ikke noe av dette var noe alvorlig som satte dype spor men det var mest irriterende, En periode hun drev og sparket over den minste uovernstemmelse sa jeg at hvis hun ikke sluttet å sparke ville jeg sparke igjen. Hun sluttet ikke og jeg gav henne et kraftigere spark som laget blåmerke og som hun klaget over gjorde vondt i flere dager. Hvem var det som var voldelig? Ut fra smerte og varighet på blåmerke var det ingen tvil om at jeg var den voldelig. Hvis man telte antall ganger var jeg voldelig mot henne en gang mens hun må ha vært voldelig nærmere hundre. Alternativet mitt var selvfølgelig å gå fra henne. Å anmelde henne for hennes relativt svake spark som forsvant i løpet av kort tid ville bare vært tull.

Filmkamera er en manns beste våpen. Kjøp et lite filmkamera (f.eks et 808 nøkkelring kamera) også tar du opp volden skjult, da har man noe å anmelde og også noe å vise til hvis hun skulle finne på å anmelde deg for vold.

Her er en mann reddet fra voldtektsannklager fordi ham filmet det:

http://www.youtube.com/watch?v=qa5kQbUl5_o&feature=my_liked_videos&list=LLrEtDxWkIa6YTyTLDqKdqUw

Hadde han ikke gjort det ville han antakelig ha mistet både jobben og familien bare pga anklagene alene og kanskje også blitt sendt i fengsel og endt opp på "sex offender" lista for evig tid.

Anonymous poster hash: f0b5f...6f1

Anonymous poster hash: f0b5f...6f1

Anonymous poster hash: f0b5f...6f1

[Gjest Vampen]

Jeg har bevisst holdt meg litt unna denne tråden, for å se an hvor mange svar den fikk. Dessverre er jeg ikke overrasket over at den ikke druknet i respons. Man kan jo alltids håpe at det betyr at folk mener at svarene er opplagt.

Uansett, det er ikke kvantitet som teller, men kvalitet, og jeg er veldig enig i innleggene her. Kjønn burde ikke være en faktor her. Det er individet som utsettes for vold, og individet får det ikke lettere på grunn av sitt kjønn.

Jeg tror også uten tvil det er mørketall. Dels på grunn av hoppet i antall menn som oppsøkte krisesenter fra 2011 til 2012. Med mindre det var et spesielt voldelig år, så tyder det vel heller på en utvikling i forhold til å tørre å ta det steget. En annen faktor er å sammenligne det med voldtekt, hvor det vel er konsensus om at det er store mørketall. Det er vel ikke først og fremst overfallsvoldtekter, eller voldtekter med ukjent gjerningsmann, som utgjør mørketallene. Det er vel heller de med kjent gjerningsmann, hvor bekymringen for å bli trodd og nettverkts reaksjon, også blir en faktor. Og det virker som om de bekymringene deles av voldsutsatte menn. Om det er mørketall på et område, så tror jeg fort det kan være det på det andre også.

Det som er interessant mtp kjønn, er hvordan samfunnet reagerer på offeret. Ville min mann møtt samme reaksjon om han anmeldte meg for vold, som om jeg anmeldte ham? Jeg tror ikke det. Det er en inngrodd stereotypi som setter menn i bås som den voldelige parten. At menn som gruppe stort sett er fysisk større og sterkere enn kvinner som gruppe, endrer ikke på det faktum at individets terskel for vold handler om langt mer enn kjønn. Styrke betyr ikke at man er "skrudd sammen" slik at det faller en naturlig å bruke vold. Om jeg ikke husker feil nevnes det vel også i den ene artikkelen at mennene har fortalt at de også har kviet seg for å slå tilbake i selvforsvar. Av frykt for konsekvenser. Så her er jo et eventuelt fysisk fortrinn ikke nødvendigvis særlig til selvforsvar. Ikke så rart, sånn egentlig. Gutter lærer fra tidlig alder at å slå jenter er fy-fy. I tillegg kommer frykten for hvem som vil bli trodd, om man forsvarer seg.

Det virker som om det er en viss vilje til å både frikjenne og fordømme individet på bakgrunn av kjønn, i slike saker. Hvilket er regelrett horribelt. De fleste av oss, uavhengig av kjønn, begår ikke overgrep, voldtekter, vold eller mishandling. De som gjør det, bør straffes. Uavhengig av kjønn. Og ofrene bør få hjelp og støtte, like uavhengig av kjønn. Det er på tide at overgrep mot menn også får mer fokus, slik at folk faktisk innser at det både eksisterer og er like ille, når det først skjer.

[AnonymBruker]

Jeg har bevisst holdt meg litt unna denne tråden, for å se an hvor mange svar den fikk. Dessverre er jeg ikke overrasket over at den ikke druknet i respons. Man kan jo alltids håpe at det betyr at folk mener at svarene er opplagt.

Uansett, det er ikke kvantitet som teller, men kvalitet, og jeg er veldig enig i innleggene her. Kjønn burde ikke være en faktor her. Det er individet som utsettes for vold, og individet får det ikke lettere på grunn av sitt kjønn.

Jeg tror også uten tvil det er mørketall. Dels på grunn av hoppet i antall menn som oppsøkte krisesenter fra 2011 til 2012. Med mindre det var et spesielt voldelig år, så tyder det vel heller på en utvikling i forhold til å tørre å ta det steget. En annen faktor er å sammenligne det med voldtekt, hvor det vel er konsensus om at det er store mørketall. Det er vel ikke først og fremst overfallsvoldtekter, eller voldtekter med ukjent gjerningsmann, som utgjør mørketallene. Det er vel heller de med kjent gjerningsmann, hvor bekymringen for å bli trodd og nettverkts reaksjon, også blir en faktor. Og det virker som om de bekymringene deles av voldsutsatte menn. Om det er mørketall på et område, så tror jeg fort det kan være det på det andre også.

Det som er interessant mtp kjønn, er hvordan samfunnet reagerer på offeret. Ville min mann møtt samme reaksjon om han anmeldte meg for vold, som om jeg anmeldte ham? Jeg tror ikke det. Det er en inngrodd stereotypi som setter menn i bås som den voldelige parten. At menn som gruppe stort sett er fysisk større og sterkere enn kvinner som gruppe, endrer ikke på det faktum at individets terskel for vold handler om langt mer enn kjønn. Styrke betyr ikke at man er "skrudd sammen" slik at det faller en naturlig å bruke vold. Om jeg ikke husker feil nevnes det vel også i den ene artikkelen at mennene har fortalt at de også har kviet seg for å slå tilbake i selvforsvar. Av frykt for konsekvenser. Så her er jo et eventuelt fysisk fortrinn ikke nødvendigvis særlig til selvforsvar. Ikke så rart, sånn egentlig. Gutter lærer fra tidlig alder at å slå jenter er fy-fy. I tillegg kommer frykten for hvem som vil bli trodd, om man forsvarer seg.

Det virker som om det er en viss vilje til å både frikjenne og fordømme individet på bakgrunn av kjønn, i slike saker. Hvilket er regelrett horribelt. De fleste av oss, uavhengig av kjønn, begår ikke overgrep, voldtekter, vold eller mishandling. De som gjør det, bør straffes. Uavhengig av kjønn. Og ofrene bør få hjelp og støtte, like uavhengig av kjønn. Det er på tide at overgrep mot menn også får mer fokus, slik at folk faktisk innser at det både eksisterer og er like ille, når det først skjer.

Lite respons dessverre, ikke så overraskende egentlig.

Anonymous poster hash: 79463...3db

[Gjest Vampen]

Denne var også interessant, og rystende, lesing: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Jeg-er-mann_-og-jeg-ble-voldtatt-7260902.html

At det er slik tviler jeg ikke på. Vi har jo de her inne som også benekter at menn kan voldtas.

[Gjest Snyltefluen]

For menn er det vel mer skam forbundet med å stå frem som offer for psykisk og/eller fysisk vold fra en kvinne, og vold utført av en kvinne blir nok også lettere bagatellisert.

[Gjest Vampen]

For menn er det vel mer skam forbundet med å stå frem som offer for psykisk og/eller fysisk vold fra en kvinne, og vold utført av en kvinne blir nok også lettere bagatellisert.

Ja, og de to tingene blir fort en ond sirkel.

[AnonymBruker]

Jo, selvsagt burde det tas på alvor, men dette er nesten en uunngåelig konsekvens av at så og si alle som sitter med definisjonsmakten rundt likestilling, vold (særlig partnervold) og seksuelle overgrep er folk som offentlig kaller seg feminister. Disse har aldri vært kjent for å tilegne problemene som ikke rammer kvinner noen som helst oppmerksomhet, verken i Norge eller utlandet, dette med den ideologiske basisen med "patriarkiet" hvor man i bunn og grunn sier at all undertrykkelse i samfunnet rammer kvinner, slik at det å fokusere på menns problemer er poengløst.

Så feil, så feil… Patriarkiet undertrykker også menn som vi ser i saken her, fordi kjønnsrollen menn tvinges inn i innebærer å være sterkest, tøff og å bare manne seg opp. Derav opplever menn stigmaet og skam i å søke hjelp fordi de ikke er "mannen i forholdet" eller "mann nok" hvis kona mishandler dem. At kvinner ikke kan være voldelige er også en holdning skapt av patriarkiet fordi menn kan da bare lett få dem under kontroll. Disse kjønnsrollene er det ikke feminismen som har skapt.

Anonymous poster hash: 2e8aa...788

[AnonymBruker]

Er ikke alltid mennene er fysisk sterkere heller, bestefar ble svekket tidlig av alder og sykdom og fikk kjenne hvordan bestemor kunne være når hun hadde overtaket. Vi var ikke helt sikre på hva vi som barn og barnebarn skulle gjøre heller, for ingen av dem ville innrømme volden og bestefar elsket bestemor.

Anonymous poster hash: 9d616...40f

[Gjest meh]

Så feil, så feil… Patriarkiet undertrykker også menn som vi ser i saken her, fordi kjønnsrollen menn tvinges inn i innebærer å være sterkest, tøff og å bare manne seg opp. Derav opplever menn stigmaet og skam i å søke hjelp fordi de ikke er "mannen i forholdet" eller "mann nok" hvis kona mishandler dem. At kvinner ikke kan være voldelige er også en holdning skapt av patriarkiet fordi menn kan da bare lett få dem under kontroll. Disse kjønnsrollene er det ikke feminismen som har skapt.

Patriarchy (rule by fathers) is a social system in which the male is the primary authority figure central to social organization and the central roles of political leadership, moral authority, and control of property, and where fathers hold authority over women and children. It implies the institutions of male rule and privilege, and entails female subordination.

https://en.wikipedia.org/wiki/Patriarchy

Jeg ser liksom ikke helt "menns privilegier" og "kvinners underordning" her, som er et elementært aspekt i et slikt samfunnssystem. Det å ha skapt disse problemene skal vel ikke feminister ha æren for, der er jeg enig, men de har i aller høyeste grad bidratt til å opprettholde dem ved å kjempe for total neglisjering av disse problemene.

[AnonymBruker]

Jeg ser liksom ikke helt "menns privilegier" og "kvinners underordning" her, som er et elementært aspekt i et slikt samfunnssystem. Det å ha skapt disse problemene skal vel ikke feminister ha æren for, der er jeg enig, men de har i aller høyeste grad bidratt til å opprettholde dem ved å kjempe for total neglisjering av disse problemene.

Vel, jeg ser ikke så mange menn kjempe for disse problemene uten å angripe feminisme og likestilling, som jeg mener er å gå i mot noen som egentlig er for samme sak. Patriarkiet gir menn en del privilegier, samtidig som det undertrykker menn på ulike måter.

Anonymous poster hash: 2e8aa...788

[Gjest meh]

Vel, jeg ser ikke så mange menn kjempe for disse problemene uten å angripe feminisme og likestilling, som jeg mener er å gå i mot noen som egentlig er for samme sak. Patriarkiet gir menn en del privilegier, samtidig som det undertrykker menn på ulike måter.

Hvem er det som sitter i så og si alle viktige posisjoner som går på vold (særlig partnervold) og likestilling? Kvinnelige feminister. De har all makt til å gjøre noe med det ekstremt skjeve fokuset, men velger å totalt neglisjere problemene som rammer menn, da er det ganske naturlig at man angriper feminismen som er den ideologiske basisen for denne tankegangen.