Voksentid med tenåringer i hus

[Gjest Elyssa]

Virker unektelig litt spesielt at man ønsker alenetid sammen når man har vært sammen i 15 - 10 år.

OT - men hvorfor det?

[Pearl2.0]

Hahaha

Det er tydelig at du ikke kjenner meg, og det er gjerne like greit. Hadde du gjort det ville du aldri funnet på å kalle meg prinsesse. Når ble det ok for en mor å sende sin 16 år gamle datter på rommet kl 2330 på sommerstid? Kan hun ikke trekke seg unna selv hvis det er så ille å være i samme rom som henne? Det finnes andre måter å oppdra barna til å bli ansvarlige, selvstendige og samfunnsbevisste uten å måtte utvise hersketeknikker og makt. "Oooh, jeg er mor og kan sende deg på rommet når jeg vil siden jeg bestemmer". Til en 16-åring? Virkelig?

[Pearl2.0]

Jeg synes ikke det er riktig å be en som er to år unna myndighetsalder om å fjerne seg fra husets fellesarealer pga jeg vil ha alenetid. 16-åringer legger seg ikke tidlig når det er sommerferie, sånn er det bare.

Dessuten synes jeg det er bedre for en tenåring å være sammen med resten av familien enn å sitte alene på et rom og surfe på nett...

Kommer tidsnok den dagen man plutselig har mer enn nok alenetid å ta av.

Jeg er så enig

[MissEi]

Du har to muligheter, 1 skaffe bedre ruter eller 2 la henne sitte oppe i stuen å gå på rommet selv Hun er 16 år

[Gjest Gjest]

OT - men hvorfor det?

Fordi man ikke har det behovet lenger etter så mange år sammen.

[Gjest Elyssa]

Fordi man ikke har det behovet lenger etter så mange år sammen.

Hvorfor er man sammen da?

[Gjest Gjest]

Hvorfor er man sammen da?

Hehe.... vent å se da vel

[Gjest Eurodice]

Dette kan da ikke sammenlignes. Alenetiden når barna er små handler jo mer om å få slappe av og ikke måtte gjøre ting hele tiden. Småbarn krever tross alt ganske mye av en, og en blir fysisk sliten. Tenåringer, og i hvert fall 16-åringer, klarer alt selv, og en kan ligge på sofaen hele kvelden selv om de er der.

Skjønner ikke hvorfor kvelden liksom blir mer slitsom bare fordi h*n sitter i samme rom...?

Dessuten tror jeg ikke det er mange 16-åringer som sitter hjemme med foreldrene hver eneste kveld, og i hvert fall ikke i sommerferien.

Jaså, tenåringer klarer alt selv? Hvordan har de lært det, når foreldrene tydeligvis har vært marionetter for dem og overlatt familiens lederrolle til dem? De som er bortskjemte tenåringer idag og har kommandoen over sine foreldre, er vel de som har hengt i puppen i to-tre år og sovet oppå både mor og far i alle år. Når skal de forventes å bryte den mentale navlestrengen? Mange voksne er under pisken på tenåringer og logrer for dem. Hvis man her våger seg til å si at det faktisk er foreldrene som har det avgjørende ordet, er man som et uhyre å regne.

[Gjest Elyssa]

Hehe.... vent å se da vel

Får gjøre det da men må si jeg håper du tar feil.

[Gjest Gjest]

Får gjøre det da men må si jeg håper du tar feil.

Skulle ønske jeg tok feil.... Men ting forandrer seg masse underveis ser du. Og jeg mener det ikke i negativ forstand, men forholdet får en litt annen karakter etter hvert.

[AnonymBruker]

Dette kan da ikke sammenlignes. Alenetiden når barna er små handler jo mer om å få slappe av og ikke måtte gjøre ting hele tiden. Småbarn krever tross alt ganske mye av en, og en blir fysisk sliten.

Tenåringer, og i hvert fall 16-åringer, klarer alt selv, og en kan ligge på sofaen hele kvelden selv om de er der.

Skjønner ikke hvorfor kvelden liksom blir mer slitsom bare fordi h*n sitter i samme rom...?

Det trodde jeg også da jeg var småbarnsmor.

Men det er noe med det å få være i fred, å få et bitte lite pusterom og tid for seg selv eller partneren, som faktisk blir fortere mangelvare med store barn enn med små.

Det kom som en overraskelse på meg, og selv om jeg (sånn bare for sikkerhets skyld) gjentar meg selv: det er veldig koselig å være med barna sine, så skjønner jeg TS godt. Og å få ha stua for seg selv en sjelden gang, etter en uke med jobb, barneoppfølging, kjøring hit og dit og mange koselige stunder med barna, det synes jeg er et helt kurant ønske som ikke står tilbake for det samme ønsket i småbarnstiden. Akkurat samme greia

Anonymous poster hash: c61da...35b

[Gjest Elyssa]

Skulle ønske jeg tok feil.... Men ting forandrer seg masse underveis ser du. Og jeg mener det ikke i negativ forstand, men forholdet får en litt annen karakter etter hvert.

Skjønner det. Og det er jo positivt at man blir mer vant med å være en familie og ikke bare 'oss to'. Men håper jo at når vi kommer dit vil vi ha glede av å bare hverandre iblant også da.

Men nå skal jeg slutte å spore av tråden her!

[Pearl2.0]

Skjønner det. Og det er jo positivt at man blir mer vant med å være en familie og ikke bare 'oss to'. Men håper jo at når vi kommer dit vil vi ha glede av å bare hverandre iblant også da.

Men nå skal jeg slutte å spore av tråden her!

Når barna flytter ut så kan dere jo sikte på å bli et gullig eldre par som holder hender og flørter åpenlyst? Det er det beste jeg ser

[melly666]

Jaså, tenåringer klarer alt selv? Hvordan har de lært det, når foreldrene tydeligvis har vært marionetter for dem og overlatt familiens lederrolle til dem? De som er bortskjemte tenåringer idag og har kommandoen over sine foreldre, er vel de som har hengt i puppen i to-tre år og sovet oppå både mor og far i alle år. Når skal de forventes å bryte den mentale navlestrengen? Mange voksne er under pisken på tenåringer og logrer for dem. Hvis man her våger seg til å si at det faktisk er foreldrene som har det avgjørende ordet, er man som et uhyre å regne.

Aldri gått inn på rommet til foreldrene mine selv med de verste marerittene, stått opp selv, laget mat selv og gått alene til skolen fra første klasse, aldri fått leksehjelp, bestemt egen (fornuftig) leggetid, ryddet på egen impuls og alt det der.

Og likevel hatt gleden av å være en like selvfølgelig del av familien som foreldrene mine - som inkluderer å bruke stuen og sitte oppe til langt på natt og se film med pappa. Jeg ville aldri ha funnet på å be foreldrene mine legge seg fordi jeg vil kose meg med kjæresten - og det gjelder heldigvis andre veien også.

Og jeg tør å vedde på at det er tenåringen som oftest er borte på kveldene fra før av - og så skal man sende han/henne på rommet resten av tiden? Koselig familie, virkelig.

[Pearl2.0]

Aldri gått inn på rommet til foreldrene mine selv med de verste marerittene, stått opp selv, laget mat selv og gått alene til skolen fra første klasse, aldri fått leksehjelp, bestemt egen (fornuftig) leggetid, ryddet på egen impuls og alt det der.

Og likevel hatt gleden av å være en like selvfølgelig del av familien som foreldrene mine - som inkluderer å bruke stuen og sitte oppe til langt på natt og se film med pappa. Jeg ville aldri ha funnet på å be foreldrene mine legge seg fordi jeg vil kose meg med kjæresten - og det gjelder heldigvis andre veien også.

Og jeg tør å vedde på at det er tenåringen som oftest er borte på kveldene fra før av - og så skal man sende han/henne på rommet resten av tiden? Koselig familie, virkelig.

ååååh Et svar jeg kunne skrevet ordrett selv Med hele mitt hjerte *Familietid*

[Gjest Gjest]

Når barna flytter ut så kan dere jo sikte på å bli et gullig eldre par som holder hender og flørter åpenlyst? Det er det beste jeg ser

Man blir jo ikke det hvis man ikke får pleiet forholdet gjennom alle årene man er sammen. Veldig mange par glir fra hverandre når ungene vokser til, og man kun har vært foreldre og ikke kjærester.

[AnonymBruker]

Vil du ha sex med mannen din?, det kan du vel gjøre på soverommet?

Anonymous poster hash: 45d76...b53

[Pearl2.0]

Man blir jo ikke det hvis man ikke får pleiet forholdet gjennom alle årene man er sammen. Veldig mange par glir fra hverandre når ungene vokser til, og man kun har vært foreldre og ikke kjærester.

Det er sant. Men jeg vet om mange som har holdt gnisten levende uansett. Selvfølgelig ikke i like stor grad som før barn, men det handler om de små tingene: Som å snike seg til et kyss, et elsker deg og SEX Oooog: Noen får en ny giv etter mange år med barn i huset, forholdet får en ny vår og de begynner å reise og leve igjen

[Gjest Eurodice]

Vil du ha sex med mannen din?, det kan du vel gjøre på soverommet?

Anonymous poster hash: 45d76...b53

Jada, med soveværelset vegg i vegg med stua, som mange har. Musestille i misjonærstiling under dyna, lyset av. Du må være mindre begavet som bare slenger ut av deg noe sånt. Tror du virkelig lysten blomstrer når tenåringene befinner seg i rommet ved siden av? For de kan jo ikke forventes å være på rommet sitt eller ute med venner for eksempel.

Endret 19. juli 2013 av Arabella

[fuksia]

Aldri gått inn på rommet til foreldrene mine selv med de verste marerittene, stått opp selv, laget mat selv og gått alene til skolen fra første klasse, aldri fått leksehjelp, bestemt egen (fornuftig) leggetid, ryddet på egen impuls og alt det der.

Og likevel hatt gleden av å være en like selvfølgelig del av familien som foreldrene mine - som inkluderer å bruke stuen og sitte oppe til langt på natt og se film med pappa. Jeg ville aldri ha funnet på å be foreldrene mine legge seg fordi jeg vil kose meg med kjæresten - og det gjelder heldigvis andre veien også.

Og jeg tør å vedde på at det er tenåringen som oftest er borte på kveldene fra før av - og så skal man sende han/henne på rommet resten av tiden? Koselig familie, virkelig.

Synes det er ganske tåpelig at de som mener at det er helt ok å kaste familiemedlemmer ut av fellesrom fordi foreldrene vil ha alenetid tror alle som er uenige er skikkelig umodne, bortskjemte, at de overkjører foreldrene sine og ikke har respekt for andre. De vet tydeligvis veldig mye om mennesker de aldri har møtt. Denne beskrivelsen passer virkelig ikke på meg heller. Med en mor som er syk og en far som ofte er på lange jobbreiser har jeg hatt mer ansvar hjemme i oppveksten enn de fleste andre. Har vert økonomisk selvstendig siden jeg var 16. Hadde aldri noe problemet med at det var foreldrene mine som bestemte i oppveksten, men de brydde seg også om hva jeg mente.

Alle stedene jeg har bodd sammen med andre så har det vert en selvfølge at fellesarealene er felles, man kan ikke kreve å ha de for seg selv i et vist tidsrom hele tiden. Det handler ikke om at 16 åringen skal ha førsterett til stua, men at 16åringen har like stor rett til å være der som alle andre.

Om foreldrene vil ha stua for seg selv en gang i måneden eller noe i den dur hadde det vert en ting, men på ts høres det ut som foreldrene vil ha stua for seg selv hver dag, og det blir noe helt annet.

Om barnet har problemer med å sovne eller stå opp, eller bare er på nettet hele døgnet er jo dette et problem som det bør bli gjort noe med, men det er jo overhode ikke det som er problemet for ts.