Voksentid med tenåringer i hus

[Gjest Elyssa]

Ja, du hadde sikkert dødd om han ville ha litt tid for seg selv.

Håper du ser selv hvor dumt det ser ut og hvor ufattelig umodent utsagnet ditt er.

Det er himmelvid forskjell på å ville ha litt alenetid med kjæresten sin og det å ikke ville være sammen med barnet sitt. Når du blir stor så vil du skjønne at voksne er glad i både barna sine OG i partneren sin. Det ene utelukker ikke det andre, men voksenkjærligheten tar en litt annen form...

Buhu, stakkars deg. Det ville være for galt om pappaen din ville ha tid for seg selv.

Jeg ser at dere antagelig tror jeg er 16 år nå.

Jeg er altså ikke det, men det er da ikke så fryktelig lenge siden, og jeg husker godt hvordan det var.

Jeg har selv barn og setter pris på min alenetid og tid med mannen min.

Men jeg hadde aldri bedt 16-åringen min om å 'gå å finne på noe annet fordi jeg ville ha stuen for meg selv.'

Jeg følte meg alltid ønsket i eget hjem, og takk og lov for det!

Pappaen min hadde mer enn nok tid for seg selv. Da jeg var 16 hadde jeg ofte huset for meg selv en helg fordi pappa dro på guttetur i skogen (eller alene) og han jobbet ofte utenbys, noe som innebar hotellovernattinger. I tillegg var jeg hos moren min i hvert fall en natt hver uke.

Ikke at det har så mye å si for problemstillingen til ts.

Men uansett var jeg mye ute med venner, eller jeg var på rommet mitt. (Jeg hadde ikke internett på rommet, bare så det er sagt - vi hadde modem, så var ikke så mye på internett i stua heller.)

Men det ble selvfølgelig mange kvelder hvor jeg satt sammen med pappa i stua, og jeg har aldri noensinne opplevd at han ikke ville ha meg der!

Tvert imot spurte han meg ofte om jeg ikke skulle være hjemme i kveld så vi kunne se film e.l.

Svigermor (som fortsatt har hjemmeboende barn), pleier å gå på soverommet å se film f.eks. hvis hun vil være litt i fred. Men hun forventer ikke akkurat noe 'alenetid' med tenåringer i hus. Anser vel det som litt mer normalt.

Og nei, jeg ser ikke hvor 'ufattelig umodent innlegget mitt er.' Får da være måte på til herketeknikker.....

[Gjest Elyssa]

Jo, man gjør faktisk det.

Man sier :"I kveld kan du finne på noe på rommet ditt eller få besøk, eller kanskje du vil stikke på besøk selv? Pappa og jeg har litt lyst på en kveld hjemme alene eller alene på stua"

Det er jo knakende hyggelig for 2 voksne å sitte oppi dobbeltsenga og stirre i skapdøra... Vi har ikke soverom med sittegruppe og kaffekrok. Ei heller TV. En seng, skap og kommode. Thats it.

Men dette er jo noe helt annet enn hva TS skisserer!

Hvis du leser HI ser du at det handler om litt mer enn bare en kveld en gang i blant, abtagelig hver kveld hele sommerferien.

Det du soer her mener jeg er helt greit også

[AnonymBruker]

Det som virkelig er festlig i denne diskusjonen, er å sammenligne med tråder i rommet for graviditet og spedbarn. Der er det ikke måte på hvor viktig det er med både alenetid og kjærestetid, og man er en mye bedre mamma hvis man passer på å få seg frisoner innimellom, alene og med partner.

Men det gjelder altså bare i småbarnstiden. Fiffig Foreldre med større barn har med andre ord ikke behov for alenetid eller kjærestetid, selv om barn i den alderen er en mye større og mer integrert del av familielivet enn småbarn er...

Jeg setter som sagt stor pris på å være sammen med tenåringene mine selv, men jeg kan ikke forstå at det skal være noe problem å av og til ønske å være alene, eller bare sammen med mannen sin. Er det verre å ønske seg det når barna er store?

Anonymous poster hash: c61da...35b

[AnonymBruker]

Men dette er jo noe helt annet enn hva TS skisserer!

Hvis du leser HI ser du at det handler om litt mer enn bare en kveld en gang i blant, abtagelig hver kveld hele sommerferien.

Det du soer her mener jeg er helt greit også

Hadde mamma sagt det til meg når jeg var 16, hadde jeg nok tatt det ganske nært på meg og tenkt at de egentlig ikke setter så stor pris på at jeg er i stua.

At de egentlig tenker det ganske ofte, men ikke tør å si ifra når de vil ha alenetid. Hadde nok endt med at jeg hadde begynt å oppholdt meg mindre i stua. (Noe TS og visse andre her sikkert hadde vært glad for, om det var deres tenåring. Da hadde de jo fått den alenetida de absolutt ville hatt."

Anonymous poster hash: 4d1d9...e3b

[AnonymBruker]

Det som virkelig er festlig i denne diskusjonen, er å sammenligne med tråder i rommet for graviditet og spedbarn. Der er det ikke måte på hvor viktig det er med både alenetid og kjærestetid, og man er en mye bedre mamma hvis man passer på å få seg frisoner innimellom, alene og med partner.

Men det gjelder altså bare i småbarnstiden. Fiffig Foreldre med større barn har med andre ord ikke behov for alenetid eller kjærestetid, selv om barn i den alderen er en mye større og mer integrert del av familielivet enn småbarn er...

Jeg setter som sagt stor pris på å være sammen med tenåringene mine selv, men jeg kan ikke forstå at det skal være noe problem å av og til ønske å være alene, eller bare sammen med mannen sin. Er det verre å ønske seg det når barna er store?

Anonymous poster hash: c61da...35b

Det er da absolutt ikke det tråden handler om! SÅ klart forstår jeg at det er godt med alene tid, og for all del; jeg bryr meg ikke om foreldre vil ha det. Det er bare å skaffe seg alenetid det.

Men jeg synes ikke man skal JAGE folk som bor der like mye, utav stua.. Herlighet.

Anonymous poster hash: 4d1d9...e3b

[Gjest Elyssa]

Hadde mamma sagt det til meg når jeg var 16, hadde jeg nok tatt det ganske nært på meg og tenkt at de egentlig ikke setter så stor pris på at jeg er i stua.At de egentlig tenker det ganske ofte, men ikke tør å si ifra når de vil ha alenetid. Hadde nok endt med at jeg hadde begynt å oppholdt meg mindre i stua. (Noe TS og visse andre her sikkert hadde vært glad for, om det var deres tenåring. Da hadde de jo fått den alenetida de absolutt ville hatt." Anonymous poster hash: 4d1d9...e3b

Vel, jeg er enig med deg også, hvis du ser hva jeg skrev over her

Hadde ikke valgt å gjøre dette selv, men mener ikke man er noen dårligere forelder hvis man gjør.

Det å gjøre det hver kveld hele sommerferien derimot.... Ikke greit. (Mener jeg!)

[AnonymBruker]

Det er da absolutt ikke det tråden handler om! SÅ klart forstår jeg at det er godt med alene tid, og for all del; jeg bryr meg ikke om foreldre vil ha det. Det er bare å skaffe seg alenetid det.

Men jeg synes ikke man skal JAGE folk som bor der like mye, utav stua.. Herlighet.

Anonymous poster hash: 4d1d9...e3b

Jeg synes definitivt det er relevant til tråden, for det er ikke alle som har mulighet til å dra ut hver gang man har lyst til å være litt i fred. Alenetid kjøper du ikke på boks, og hvis du har hatt flere tenåringer i hus (mao: ikke alle er ute av huset samtidig), gjerne med en yngre attpåklatt som krever sitt også, så er stua noen ganger den eneste sonen som er. Hvis ikke da mor og far skal tusle inn på soverommet og se i veggen mens ungdommene breier seg i stua. Det er jo en mulighet, men jeg er veldig glad for at våre barn aldri har insistert på akkurat det. Vi tilbringer de fleste kveldene sammen med ett eller flere barn, og en sjelden gang sier vi "Nå har mamma og pappa lyst på en kveld alene, er det greit?", og under og vidunder: det går veldig greit

Anonymous poster hash: c61da...35b

[Gjest Elyssa]

Det som virkelig er festlig i denne diskusjonen, er å sammenligne med tråder i rommet for graviditet og spedbarn. Der er det ikke måte på hvor viktig det er med både alenetid og kjærestetid, og man er en mye bedre mamma hvis man passer på å få seg frisoner innimellom, alene og med partner. Men det gjelder altså bare i småbarnstiden. Fiffig Foreldre med større barn har med andre ord ikke behov for alenetid eller kjærestetid, selv om barn i den alderen er en mye større og mer integrert del av familielivet enn småbarn er... Jeg setter som sagt stor pris på å være sammen med tenåringene mine selv, men jeg kan ikke forstå at det skal være noe problem å av og til ønske å være alene, eller bare sammen med mannen sin. Er det verre å ønske seg det når barna er store? Anonymous poster hash: c61da...35b

Dette kan da ikke sammenlignes. Alenetiden når barna er små handler jo mer om å få slappe av og ikke måtte gjøre ting hele tiden. Småbarn krever tross alt ganske mye av en, og en blir fysisk sliten.

Tenåringer, og i hvert fall 16-åringer, klarer alt selv, og en kan ligge på sofaen hele kvelden selv om de er der.

Skjønner ikke hvorfor kvelden liksom blir mer slitsom bare fordi h*n sitter i samme rom...?

Dessuten tror jeg ikke det er mange 16-åringer som sitter hjemme med foreldrene hver eneste kveld, og i hvert fall ikke i sommerferien.

[AnonymBruker]

Jeg synes definitivt det er relevant til tråden, for det er ikke alle som har mulighet til å dra ut hver gang man har lyst til å være litt i fred. Alenetid kjøper du ikke på boks, og hvis du har hatt flere tenåringer i hus (mao: ikke alle er ute av huset samtidig), gjerne med en yngre attpåklatt som krever sitt også, så er stua noen ganger den eneste sonen som er. Hvis ikke da mor og far skal tusle inn på soverommet og se i veggen mens ungdommene breier seg i stua. Det er jo en mulighet, men jeg er veldig glad for at våre barn aldri har insistert på akkurat det. Vi tilbringer de fleste kveldene sammen med ett eller flere barn, og en sjelden gang sier vi "Nå har mamma og pappa lyst på en kveld alene, er det greit?", og under og vidunder: det går veldig greit

Anonymous poster hash: c61da...35b

Ligge å breie seg i stua? Som om foreldrene har mer rett å ligge å breie seg, enn en 16 åring..? Jeg skjønner ikke helt hva du mente med den setningen.

Ja, så klart er det lov å spørre. Men da synes jeg 16åringen og har rett til å spørre om han kan få alenetid med veninnene sine i stua noen ganger?

Anonymous poster hash: 4d1d9...e3b

[Løvetanten]

Fjortisen har dobbelseng, reol, dobbelt skap, tvbenk/tv, pc, spillkonsoll m.m. Faktisk mer enn hva som er på stuen.

My point exactly!

[Gjest Elyssa]

Høres jo ut som om enkelte her mener at ungene bare er i veien..

[AnonymBruker]

Høres jo ut som om enkelte her mener at ungene bare er i veien..

Det jeg og mener. + til deg.

Anonymous poster hash: 4d1d9...e3b

[AnonymBruker]

Rart. For bare noen år siden så var man en uansvarlig forelder dersom barnet hadde internett på soverommet, nå er det stikk motsatt. Sier litt om verdiene man gradvis tar på seg. Ikke akkurat en sunn utvikling som fremmer intelligens og selvstendighet. Å lese bøker er jo bare sunt!

Anonymous poster hash: 0e167...4bf

[AnonymBruker]

Rart. For bare noen år siden så var man en uansvarlig forelder dersom barnet hadde internett på soverommet, nå er det stikk motsatt. Sier litt om verdiene man gradvis tar på seg. Ikke akkurat en sunn utvikling som fremmer intelligens og selvstendighet. Å lese bøker er jo bare sunt!

Anonymous poster hash: 0e167...4bf

Ja, du får lese en bok du da vell? Ser ikke helt hvorfor foreldrene skal se på tv i stua, mens dere forventer at ungene skal gå innpå rommet å lese en bok?

Anonymous poster hash: 4d1d9...e3b

[Gjest Cinderella]

Jeg synes du bør sette deg ned sammen med jenta og snakke om saken. Mye løser seg ved god kommunikasjon, og jeg tror det er enklere for henne å forstå hva du vil frem til hvis du tar initiativ til en samtale. Jeg hadde stilt krav til at hun enkelte kvelder (hvis hun skulle være i stua) burde være sosial med foreldre og andre. Når man sitter i et felles oppholdsrom bør man også kunne kommunisere med og være med på det som skjer (mener jeg).

Kommer selv fra et hjem hvor PC-er i stua ikke var spesielt verdsatt av min mor, og er lykkelig for det den dag i dag. Samboeren derimot - har fått holde på som han vil, og forstår faktisk ikke at det er kjipt (rent sosialt) å sette seg ned med PC når vi skal se en film sammen eller å surfe på nettet når vi spiser middag. Dette er sosiale koder jeg mener det er viktig å lære, og som jeg vil lære mine barn. Man trenger ikke ha PC-en foran seg hele tida. På samme måte (synes jeg) det er en uting å svare på sms etter sms når man er sammen med andre - men jeg ser at det også er utbredt blant folk på min alder (er i slutten av tjueårene).

Dere som reagerer på TS´innlegg: Enig i at man ikke skal kaste tenåringen ut av stua, men i dette tilfellet melder tenåringen seg ut av det sosiale fellesskapet (som heller ikke er greit alltid). Hva med å ta en samtale med tenåringen om dette - at man skal vise hensyn, så får dere strekke dere til å la henne bruke PC-en noen kvelder så kan hun være sosial sammen med dere noen kvelder? Å sende tenåringen opp på rommet ville jeg ikke gjort dersom hun ikke ønsket det.

[Gjest Gjest]

Høres jo ut som om enkelte her mener at ungene bare er i veien..

Verden er svart/hvit for deg? Du ser ikke at det finnes nyanser? I HI skriver TS at 16-åringen er hjemme hver kveld, de ønsker at hun kan oppholde seg på rommet etter kl 23.00-23.30, og ut fra det leser du at ungene bare er i veien. Da leser du det du vil lese, tenker jeg.

En kveld i blant er det vel greit å ikke sitte oppå hverandre, uansett hvor glad en er i ungene sine. Skulle tro ungene syntes det var godt med en liten pause fra foreldrene også.

[Pearl2.0]

Hadde jeg som 16-åring blitt bortvist fra familierommet i huset hadde jeg blitt oppriktig lei meg og fornærmet!!! Takk Gud for mine foreldre som ALDRI har fått meg til å føle meg uønsket i noen som helst situasjon!

[Gjest Gjest]

Ja, du får lese en bok du da vell? Ser ikke helt hvorfor foreldrene skal se på tv i stua, mens dere forventer at ungene skal gå innpå rommet å lese en bok?

Anonymous poster hash: 4d1d9...e3b

Dette er så typisk nebbete tenåringssvar! Utrolig mange som svarer foreldre og andre voksne på en sånn måte, for så å forvente å få både respekt og bli tatt på alvor. Latterlig.

[Gjest Elyssa]

Verden er svart/hvit for deg? Du ser ikke at det finnes nyanser? I HI skriver TS at 16-åringen er hjemme hver kveld, de ønsker at hun kan oppholde seg på rommet etter kl 23.00-23.30, og ut fra det leser du at ungene bare er i veien. Da leser du det du vil lese, tenker jeg.

En kveld i blant er det vel greit å ikke sitte oppå hverandre, uansett hvor glad en er i ungene sine. Skulle tro ungene syntes det var godt med en liten pause fra foreldrene også.

Jeg sa 'enkelte her', altså enkelte som deltar i denne diskusjonen, ut ifra hva de sier.

Har ikke henvist til ts,

[Gjest Gjest]

Kan ikke bare far og mor gå seg en tur eller legge seg tidligere dersom de har behov for alenetid?