Mafaldas excel-ark

[Gjest pysepusen]

"Mens Smule sover", liksom

Mamma og Smule multitasker, part 427...

Er det ikke koselig?

[Gjest Tekola]

Vi er superspente på hva som blir første ordentlige ordet her i huset!

Prioriteringer, ja. Nei, her blir det barnehage fra høsten av! Muligens også noe nå til våren, et par dager i uka, for at jeg skal få skrevet oppgavene mine. Men, oi, nei, jeg mener, prioriteringer

Veldig spent på hva vi gjør om jeg nå i løpet av de neste tre timene får oppleve strømløs blokk med baby. Politiet har bedt folk i Trondheim holde seg inne mellom fire og syv, alle busser er innstilt og de har varslet om at folk kan mistre strømmen. Den tid, den sorg *håper på å få slippe det*

[Gjest Tekola]

Det var den dobørsten, da

http://www.babyverden.no/Baby/Tema/Sesongartikler/Babyens-egentlige-onskeliste/

[SmallTalk]

Det var den dobørsten, da

http://www.babyverden.no/Baby/Tema/Sesongartikler/Babyens-egentlige-onskeliste/

Herlig!

Og den lista er i grunnen helt perfekt! Hva er det med disse små sin tiltrekning mot dobørster, doruller, søppelbøtter og annet æsj?

[Mafalda]

Fantastisk liste!

Søren, jeg kunne jo spart meg de kronene til hoppeku, ser jeg nå... Var jo inne på tanken om å pakke inn en bunke aviser og glansede reklameblader, det er en absolutt hit her i huset for tiden.

.

Og så er jeg veldig-veldig glad for at vi nå har badene (og dobørstene) i en annen etasje enn der Smule oppholder seg. Det holdt lenge med storebrorens regelmessige dobørste-raid i den leiligheten vi hadde før, en evig kamp for å holde guttungen unna bakteriene og døren lukket... (og selvsagt endte jeg litt for ofte med å tape den kampen, ugh!)

Tenk så effektiv Smule kommer til å bli, som får inn så mye multitasking bokstavelig talt med morsmelka!

og lykke til med den kaotiske og koselige førjulstida! Jeg heier på dere (selv om det strengt tatt er helt unødvendig, jeg tviler ikke engang på at til og med eventuelle oppgaver du ennå ikke er klar over også går som smurt!)

Takk, snille deg!

Litt heiing kommer godt med, selv om vi pleier å komme i mål på en eller annen måte.

Men det er akkurat som med sommerferien: når juleferien endelig starter og freden senker seg, går lufta ut av ballongen et par dager. Man trenger jammen ferie etter å ha holdt ut alle avslutningene!

Er det ikke koselig?

Kjempekoselig! Rene kvalitetstiden!!

(og sånn ellers: takk og lov for skumpinner og diverse kjøkkenutstyr, hehe)

Vi er superspente på hva som blir første ordentlige ordet her i huset!

Prioriteringer, ja. Nei, her blir det barnehage fra høsten av! Muligens også noe nå til våren, et par dager i uka, for at jeg skal få skrevet oppgavene mine. Men, oi, nei, jeg mener, prioriteringer

Veldig spent på hva vi gjør om jeg nå i løpet av de neste tre timene får oppleve strømløs blokk med baby. Politiet har bedt folk i Trondheim holde seg inne mellom fire og syv, alle busser er innstilt og de har varslet om at folk kan mistre strømmen. Den tid, den sorg *håper på å få slippe det*

Hva?! Insinuerer du at det å skrive oppgave er en prioritering også, nå!? Uhørt!

Nå må jeg inn i dagboka og sjekke om du endte opp strømløs. Villmarksliv med kokt vann på termos a la Lars Monsen?

***********************

Nok en søvnløs natt med snorkende baby, som sovnet momentant etter å ha fått mor skikkelig våken. Det er jenta si det. Men som alltid: det er utrolig hvor mye man får gjort når resten av bølingen sover!

Julesangaften gikk veldig bra. Så mange flinke barn (og med fare for å skryte: også mine egne, som deltok både med fløytespill og sang...), og ordentlig julestemning. Da var det noe litt annet med min venninne som klagde på Facebook over en særdeles tam juleavslutning med karaokeversjon av All I Want For Christmas og Jeg så mamma kysse nissen. Og det var det. Hmm. Jeg er jo i prinsippet for at offentlig skole skal være mest mulig religionsfri (annet enn fag), men dette hørtes unektelig litt trist ut. Går det an å lage noe som har litt kjøtt på beina (kulturelt og verdimessig), samtidig som det favner alle- eller er vi da henvist til Mariah Carey og sanger om nisseklining?

Gidder ikke gå og legge meg nå, det er jo bare en snau time til jeg skal opp og fikse husets lille Lucia. Gjett om hun gleder seg (og Luciafeiringen i barnehagen får i alle fall være i fred, enn så lenge...)!

Og i kveld blir en spennende kveld!

Dette er nesten flaut. Men i kveld skal jeg være borte fra Smule for første gang. Min mor og hennes mann hadde noen billetter til Oslo Fagottkors julekonsert, og så fikk de et forfall... Så Susain og jeg skal høre på Fagottene, mens Smule blir hjemme med far. Bortsett fra et par kjappe turer på butikken, eller turer for å hente storesøsken hist og pist, har jeg vært sammen med jentungen kontinuerlig siden hun ble født. Det sier seg selv at hun er blitt en skikkelig mammajente, og puppen blir brukt både til kos og trøst. Hjelpes. I kveld går det vel lett 2-3 timer før jeg er hjemme, så får vi se om hun har sovet søtt, eller om jeg blir møtt av en blek Gubbe med illsint Smule over skulderen. Jaja, jeg skal i alle fall prøve å høre på konserten og ikke bare se på klokka og sende meldinger...

[Gjest Neferet]

Åh, liten Lucia...! Jeg er fortsatt litt snurt for at jeg ikke fikk være det som liten...

Det er på sin plass at lufta går litt ut av ballongen etter et sånt program!! Men det hadde sikkert ikke blitt ordentlig jul uten heller! Kos dere på julekonsert, Smule koser seg forhåpentligvis hjemme med far!

[Gjest Tekola]

Måtte få mannen til å hente opp og lese den ønskelista i bilen i morges også, han var fryktelig enig!

Vi berget i uværet, bare litt blinkende lys.

Og, nei nei, hallo, oppgaver på masternivå burde jeg jo klare å skrive imens jeg underholder baby, støvsuger, lager mat og gir himmelske blowjobs, hva er det jeg tenker med?!

[Gjest pysepusen]

Joda, det går helt fint an å ha en avslutning fri for religion med fine sanger. Human.no er en flott side for oss som ikke feirer jul pga. Jesus og sånn

Kos deg på konsert Du er forresten ikke den eneste som ikke har vært ute uten baby

[Serafina.]

Takket være dere her inne har jeg lært at hoppeku er poppis. Jeg måtte selvsagt sjekke det ut på butikken og har til og med kjøpt det i gave til et par bebiser. Spent på om de liker dem - etterhvert. Utrolig hva man kan lære på Kvinneguiden.

[smilo]

Alternativ 2 kommer dere aldri til å kunne sitere meg på I alle fall ikke irl, her i dagboka kan det nok hende at jeg sutrer litt nå og da, men jeg har aldri og kommer aldri til å dra det kortet at "Huff, jeg har jo fem barn, jeg må få slippe". Vil du være med på leken, så får du tåle steken, og med fem barn følger 5 x alt. Sånn er det bare.

Og jeg er jo rimelig nådeløs mot unnasluntrere selv, da tar det seg ikke ut å unnskylde seg i det vide og brede. Alle har dårlig tid, det passer aldri, og de fleste har i alle fall ett småsøsken, eller en syk mor, eller en travel jobb, eller en mann/kone på reisefot. Gå og grin et annet sted, og lever kaka di!

At man har flere barn ser jeg ikke som en grunn til å være unnasluntrer. Men min erfaring er at de som har 3-4-5 barn er de flinkeste til å stille, både med kakebaking og andre ting som krever oppfølging.. De som har 1-2 barn er de som som oftest er baklysforeldre, klager oftest og er de største unnasluntrerne. Og ikke snakk om alle de "gode" unnskyldningene de kommer med...

[Mafalda]

Aller først: nok en hyllest til min aldeles ufeilbarlige sjokoladekake (nevnt tidligere i boka)

Da fotballdanskene kom på besøk og lagde kakepanikk, lagde jeg kaka med litt margarin, litt bordmør, og en dæsj olje. Den ble like god. I dag hadde jeg margarin, men manglet derimot et egg. Fremdeles like god! Jeg må bare gjenta meg selv: den kaka er genial! Og det tar akkurat 6 minutter og 43 sekunder å mikse sammen ingrediensene fra scratch. Kanskje jeg skulle maile oppskriften til Drit-og-dra-mannen?

Åh, liten Lucia...! Jeg er fortsatt litt snurt for at jeg ikke fikk være det som liten...

Du også?

Fagottene i går sendte faktisk en julehilsen fra scenen "til alle mørkhårede jenter som aldri fikk være Lucia"

Nå er jeg faktisk blond, men det hjalp ikke, gitt. Ikke før jeg gikk i 3. klasse på videregående ble det min tur til å være Lucia. "Hevnen er jammen søt!" tenkte jeg da- helt til jeg fikk føle på kroppen hvor utrolig lite praktisk det er å være Lucia med levende lys i kronen. Jeg og mine to søte og oppofrende venninner måtte faktisk skulke timen etter i et fånyttes forsøk på å fjerne stearinet som hadde rent langs hodebunnen og ned i nakken...

Og, nei nei, hallo, oppgaver på masternivå burde jeg jo klare å skrive imens jeg underholder baby, støvsuger, lager mat og gir himmelske blowjobs, hva er det jeg tenker med?!

Joda, det går helt fint an å ha en avslutning fri for religion med fine sanger. Human.no er en flott side for oss som ikke feirer jul pga. Jesus og sånn

Kos deg på konsert. Du er forresten ikke den eneste som ikke har vært ute uten baby

Se der, det finnes altså et alternativ til Mariah Carey. Tipset overbringes skuffet venninne ved neste anledning!

Og konserten gikk, tja, sånn passe. Altså, selve konserten var fantastisk! Man må jo bare elske Fagottene. En dose humor, en dose alvor, og himla mye glitter og fiffige armbevegelser

Hjemme gikk det sånn tålelig bra, men Gubben fikk seg noen kilometer på parketten med Smule over skulderen. Hun var ikke fornøyd, gråt masse, og sovnet til slutt av utmattelse. Da jeg kom hjem våknet hun, og så ble det noen runder ned i senga og opp i stua, der hun klamret seg til puppen og klynket og pep. Joda, vi har definitivt gjort det vanskelig for oss selv, men på den annen side: nå er det uansett mange måneder til jeg finner på noe lignende igjen

Takket være dere her inne har jeg lært at hoppeku er poppis. Jeg måtte selvsagt sjekke det ut på butikken og har til og med kjøpt det i gave til et par bebiser. Spent på om de liker dem - etterhvert. Utrolig hva man kan lære på Kvinneguiden.

Jeg visste heller ikke at det var poppis, men har skjønt det etter å ha lest her inne. Og de ER jo utrolig søte! Spent på om Smule skjønner greia, hvis ikke får den stå en stund som en morsom dekorasjon i stua.

Må forresten smile litt av avataren din. Susain har en t-skjorte med det samme designet, bortsett fra at teksten er "Keep calm and listen to Ed Sheeran"

Lørdagskveld og tilnærmet fred og ro.

Susain er på overnattingsbesøk hos en venninne, og min kjære mann er på førjulskveld med gutta. Hva det innebærer er jeg usikker på (neppe fletting av julekurver), men han postet nettopp et bilde av et stekt grisehode på Facebook, så jeg antar at restene etter middagen kan gå til hunden.

Det har vært en travel, fin og utfordrende mammadag

Det fine var at HK-jentas konsert ble en ubetinget suksess. Der ser jeg virkelig den selvtilitsmessige fordelen av å være en høyt elsket lillesøster med litt late foreldre Hun har selvtillit så det suser og en fjellstø tro på at hun klarer alt selv, så å klatre opp på scenen og spille sine tre toner var no big deal, hun syntes det var kjempegøy.

Det utfordrende var å være ærlig.

Vi foreldre er jo smertelig klar over hvor skjør selvtilliten og selvfølelsen kan være hos våre håpefulle, noen av dem mer enn andre, men løsningen er etter min mening ikke å alltid være støttende og positive likevel. Min eldste sønn spilte turnering for uttak til kretslaget i dag, og etterpå var han sånn tålelig fornøyd med resultatet. Ikke superfornøyd, men det gikk da helt fint, og hva synes du mamma?

- Vil du vite hva jeg synes?

- Ja?

- Helt ærlig?

- Helt ærlig.

- OK, jeg syntes du spilte crap. Er det ett nummer som garantert ikke står på lista til kretsspeiderne, så er det ditt. Og det er synd, for du er en av veldig få gutter på laget som er god nok til å kjempe om en plass på den lista. Du trener seks ganger i uka, du kan dominere spillet når det passer deg, du har både teknikk og fotballhode, og så sløser du vekk en kjempesjanse på halvhjertede dueller og slappe løp. Beklager, gutten min, men i dag presterte du altfor dårlig.

Den var tøff, både for meg og for han Men det var både sant og nødvendig. Det skal sies at vi bruker 95% av tiden på å snakke ham opp, og ikke ned. Og han er fullt klar over at for Gubben og meg ligger det ingen prestisje i det å ha ham på elite- og muligens kretslag, han skuffer ikke oss. Men når han spiller sånn som i dag, så burde han skuffe seg selv. Og det var det som var konklusjonen da han kom ut av hulen sin et par timer senere. Gjort er gjort og spist er spist. Det er to nye kamper i morgen, og da skal han spille som han kan- uansett om laget gjør sånn eller slik, om motstanderen er svak eller sterk. Kanskje er det for sent for uttaket i denne omgang, men det kommer nye sjanser. Men han er i den alderen hvor han må være best, på hver eneste trening og hver eneste kamp, hvis han skal ha en bitteliten mulighet for å komme helt opp på toppnivået. Det er ikke rom for å slække, og det vet han.

Såh, en av de mindre behagelige sidene ved god mamming. Men jeg tror han innerst inne setter pris på å få en ærlig tilbakemelding fra meg. Jeg har tross alt bare hans beste i tankene, det er det ikke nødvendigvis alle andre som har.

Nei, nå får det være tid for en stor kopp kaffe og Amadeus i opptak, mens jeg venter på taxi-telefonen fra Gubben. Skikkelig slapp lørdagskveld, men jeg kan i alle fall innta sofaen med stil... Jeg nevnte vel at halvparten av garderoben min består av bomkjøp foretatt av familiens øvrige damer? Vel, nå har jeg for første gang tatt bolig i designerjeans, av alle ting. Det føles uvant luksuriøst, men litt morsomt også. Hva min mor tenkte på da hun kjøpte dem, siden de passer til meg (min mor er 15 centimeter kortere enn meg, og sliter til dags dato mer med sin 35 år gamle babymage enn jeg noen gang har gjort med min), er meg en gåte. Men- jeg takker og bukker, og kan kaste enda en av de lefsete, sju år gamle billigbuksene som strengt tatt aldri har passet. Designerrumpe, here I come!

[Mafalda]

At man har flere barn ser jeg ikke som en grunn til å være unnasluntrer. Men min erfaring er at de som har 3-4-5 barn er de flinkeste til å stille, både med kakebaking og andre ting som krever oppfølging.. De som har 1-2 barn er de som som oftest er baklysforeldre, klager oftest og er de største unnasluntrerne. Og ikke snakk om alle de "gode" unnskyldningene de kommer med...

"Baklysforeldre"

Hehe, men jeg må innrømme at jeg har vært borti noe av det samme. Og her fortjener en spesielt idiotisk unnskyldning (jeg har hørt mange dumme, men denne tok kaka) å bli uthengt:

Som FAU-leder i fjor hadde jeg 4-5 herlig entusiastiske foreldre på laget. Vi trommet sammen til juletrefest, en mor pakket godteposer til krampa tok henne, mens en far kjørte fra butikk til butikk og tømte pølsehyllene. Resten av FAU var av typen som snakket varmt og pent om delegering og samarbeid på åpningsmøtet, og deretter lot være å svare på en eneste mail eller forespørsel.

Da den samme gjengen på 4-5 personer hadde fått unna både juletrefest, dugnad og foreldreforedrag, og det var tid for sommerfest, ba vi pent om litt assistanse fra resten. Please. Vær så snill. Ikke så mye, bare litt. Telle opp påmeldingspenger, kanskje, eller stå i en av pølsebodene en halvtimes tid. Kunne det la seg gjøre?

Og da fikk jeg servert følgende fra en mor i FAU:

"Uff, jeg skulle så gjerne vært med og hjulpet til, men jeg har jo et barn å passe på, så det blir litt vanskelig."

Ja, for det er jo et FAU i en barnehage. Det er sikkert ingen andre som har barn å passe på, liksom...

[SmallTalk]

*Note to self*: Ikke se på Artistgallaen når man er gravid og hormonell. Det fører til at tårene spruter.

Huff! Når jeg var gravid med Knerten så var hormonene i sjakk, og jeg var vel tilnærmet den isdronninga mange ville karakterisert meg som før jeg fikk barn. Denne gangen derimot... Oh my! Tårene spruter for ingenting. Jeg begynte å grine av introen på den nye Supermann-filmen. Jeg begynte å gråte av en romantisk komedie tidligere i dag. Jeg har begynt å gråte av flere avisartikler i det siste. Og nå lurer jeg på hva som blir det neste? Flis i fingeren?

[Mafalda]

Uffda, Smalltalk

Så rart at det er så mye verre denne gangen enn i forrige svangerskap? Kanskje det er kombinasjonen av småbarnskjeks småbarnsmor og hormoner som gjør det?

Men du kan jo alltids få litt trøst av Fagottene?

http://www.youtube.com/watch?v=qWpq2wWQH_k

Eller, kanskje det ikke hjalp stort... Føler med deg, i alle fall! Kanskje vi burde danne vår egen støttegruppe her inne, et slags Hulk Og Snufs A/S?

[Ciara]

Fy fader, tårene sitter løst hos mange etter at de får barn altså.

Årets største gråte-event må jo være lucia-toget. Tror 99% av mødrene var blanke i øynene. Bortsett fra meg, jeg stod nemlig i en mørk krok med treåringen og prøvde febrilsk å overbevise ham om at han måtte bli med å gå i toget. Stakkars skrotten var utrøstelig fordi barnehagen hadde ETT lys for lite, og dermed fikk ikke han. Og det lyset var sånn ca det eneste ved luciatoget han gledet seg til. Så da ble det fortvilte tårer og total motstand da toget skulle starte.

Registrerte en tråd på barneforumet der en mor hadde kommet tre minutter for sent og gått glipp av hele toget. Vel, hos oss var toget TRE KVARTER forsinket. Passet meg ekstremt dårlig. Jeg har jo hatt store problemer med å komme på jobb hver dag og heller ikke jobbet fulle dager, så da blir slike ekstraforsinkelser spikeren i kista. Så dermed måtte Tårnfrid være den første av foreldrene som forlot lussekattene.

Så da måtte fru Småbarnskjeks felle en tåre likevel, ikke på grunn av et rørende luciatog, men på grunn av følelsen av å være særdeles mislykket luciamor

Forresten er jeg mørkhåret, ble aldri vurdert til Lucia, og var takknemlig for det, he he.

Og når det gjelder unnasluntrerforeldrene er min teori at det er de samme som sluntrer unna i andre livsfaser. De som ikke er med på dugnad i borettslaget i 20-årene, for herregud, jeg er jo skikkelig fyllesyk, stakkars meg! De som alltid, på forunderlig vis, har et mye mer slitsomt liv enn alle andre.

[Wolfmoon]

Ikke overraskende at gravide gråter under artistgallaen, det gjør da vi andre også. Inkludert vår statsminister på direktesendt tv

[Ciara]

Ikke overraskende at gravide gråter under artistgallaen, det gjør da vi andre også. Inkludert vår statsminister på direktesendt tv

Sant, det. Og noen er jo lettrørte hele livet.

Jeg, derimot, har aldri vært lettrørt før jeg fikk barn. Jeg har kommet med kyniske uttalelser som er litt ubehagelige å bli konfrontert med i dag.

"Pøh, jeg kommer ALDRI til å gråte på 17. mai!"

"Den stygge julepynten barna lager kommer ALDRI opp på mitt juletre!"

He he.

[smilo]

"Baklysforeldre"

Hehe, men jeg må innrømme at jeg har vært borti noe av det samme. Og her fortjener en spesielt idiotisk unnskyldning (jeg har hørt mange dumme, men denne tok kaka) å bli uthengt:

Som FAU-leder i fjor hadde jeg 4-5 herlig entusiastiske foreldre på laget. Vi trommet sammen til juletrefest, en mor pakket godteposer til krampa tok henne, mens en far kjørte fra butikk til butikk og tømte pølsehyllene. Resten av FAU var av typen som snakket varmt og pent om delegering og samarbeid på åpningsmøtet, og deretter lot være å svare på en eneste mail eller forespørsel.

Da den samme gjengen på 4-5 personer hadde fått unna både juletrefest, dugnad og foreldreforedrag, og det var tid for sommerfest, ba vi pent om litt assistanse fra resten. Please. Vær så snill. Ikke så mye, bare litt. Telle opp påmeldingspenger, kanskje, eller stå i en av pølsebodene en halvtimes tid. Kunne det la seg gjøre?

Og da fikk jeg servert følgende fra en mor i FAU:

"Uff, jeg skulle så gjerne vært med og hjulpet til, men jeg har jo et barn å passe på, så det blir litt vanskelig."

Ja, for det er jo et FAU i en barnehage. Det er sikkert ingen andre som har barn å passe på, liksom...

Hva tenker de egentlig med om alle andre når de klarer å slenge ut av seg en slik kommentar?

Jeg var en som alltid stilte opp (skriver var, fordi nå er det nesten ingenting å stille opp på lenger, da ungene begynner å være over den alderen) Og jeg hadde en mann som var pendler og som i 95 % av tilfellene var borte når barnas aktiviteter skjedde. Men jeg har aldri hatt problem med å få ting gjort fordi. Ungene blir etterhvert ganske selvgående, spesielt når det er kjente omgivelser, som barnehagen eller skolen.

[Surriball]

Jeg var Lucia på seksårs (aka førskolen)! Seks år gamle meg hadde blitt superrasende og laga baluba 12. desember, for jeg SKULLE være Lucia. Men det kunne de jo ikke garantere, for det skulle jo være loddtrekning om hvilken jente som fikk være Lucia. Gjett hvem som ble trukket? Var tilogmed blond på den tiden, men det hadde jo ikke så mye å si på førskolen. Senere derimot, var det alltid hun med det lange, lyse håret som ble valgt.

[Gjest Neferet]

Du også?

Fagottene i går sendte faktisk en julehilsen fra scenen "til alle mørkhårede jenter som aldri fikk være Lucia"

Nå er jeg faktisk blond, men det hjalp ikke, gitt. Ikke før jeg gikk i 3. klasse på videregående ble det min tur til å være Lucia. "Hevnen er jammen søt!" tenkte jeg da- helt til jeg fikk føle på kroppen hvor utrolig lite praktisk det er å være Lucia med levende lys i kronen. Jeg og mine to søte og oppofrende venninner måtte faktisk skulke timen etter i et fånyttes forsøk på å fjerne stearinet som hadde rent langs hodebunnen og ned i nakken...

Det er nok et traume for de fleste av oss mørkhårede, så godt at fagottene hadde vett på å sende en hilsen! Men din historie om stearin i hodebunn og nakke var forsåvidt et tegn på at jeg ikke har gått glipp av stort. Selv om jeg tror det ikke var snakk om levende lys i verken barnehage eller grunnskole da... (på hodet vel å merke, vi hadde levende lys i hendene) Men da er det jo heller ikke helt på ordentlig... Jaja, håper Lucia-feiringen forløp fint for store og små hos dere, og at du fikk en god lørdagskveld og søndag! Denne uka har vel også sitt av avslutninger og juleforberedelser kan jeg tenke meg?