Mafaldas excel-ark

[Gjest Neferet]

Nå var hun ikke fullt så søt da jeg prøvde å fortelle henne at Fjaggiiin var en skilpadde, og ikke en frosk- da eksploderte den lille, yndige jenta i vilt raseri. Dumme mamma!

Men det er en annen sak...

Jeg tror det faller inn i samme kategori som da min kjære som liten i årevis insisterte på at naboen het Hove (han heter Ove...) Stakkars svigermor prøvde å lære henne det riktige navnet, sånn at hun ikke skulle bli flau over å si feil, men kjære var illsint og insisterte høylytt: "Mamma, han heter HOVE!!!!" Så da ble det med det...

Så bra med vellykket besøk, og lykke til med å finne igjen hus og oppgaver!

[SmallTalk]

Åh, så herlig...

Og når koden først er knukket, så tar det jo ofte helt av på forbausende kort tid, hehe. Snart får dere vel servert de reneste foredrag, i tide og utide.

Det er så skjønt å overvære den prosessen når de lærer seg nye kunster og ferdigheter hele tiden. Her har vi jo krabbe-Smule og sitte-Smule for tiden, og selv om jeg husket at det var fint å se når de andre lærte seg ting, så hadde jeg visst glemt nøyaktig hvor myk man blir om hjertet...

Og med mini-Knerten står alt bra til?

Hmm, avklart og uavklart er vel begreper som kan romme så mangt For vår del ligger det kanskje nærmest det engelske uttrykket "an accident waiting to happen"? Men, så skal man aldri si aldri heller da. Vi er jo ikke direkte unge lenger, og plutselig lar Smitt vente på seg. Og det skal jeg også klare å leve med, men det er fint at det er liten, men avklart, mulighet for det uavklarte

Ja, det er virkelig herlig!

Og i dag fikk både mamma- og pappahjertet det vondt når Knerten klarte å kutte opp fingertuppen på en grønnsaksdeleting som han fant i roteskuffen til svigermor. Vi spiste middag der i dag, og plutselig ser vi Knerten stå med tårer i øynene og en dirrende lurp imens han ser helt fortvilet på oss. Når vi får plukket han opp så ser vi at fingeren hans silblør og han har tydelig vondt i den, så da var det bare å finne papir fort som svint, surre det rundt fingeren, klemme for å stoppe blodet og å putte innpå med sjokolade på Knerten slik at humøret skulle bli bedre.

Huff! Det ble 10 stressende minutter for en hønemor og hønefar, og bedre ble det ikke av at samboeren hadde begynt å føle seg kvalm og uvel i tillegg. Godt han ikke svimte av med Knerten på armen, for da hadde stressnivået vært komplett.

Ellers så tror jeg at Mini-Knerten har det fint. Det er ihvertfall ikke noe som tyder på noe annet, og jeg begynner faktisk å lure på om jeg har kjent litt forsiktig dulting ved et par anledninger. Tarmbevegelser er det ihvertfall ikke, for de sitter høyere opp og er vesentlig mer fremtredende, så da lever jeg i håper om at det har være Mini-Knerten som har dultet til meg.

Og, hva er vel bedre enn en liten, men avklart mulighet for det uavklarte dersom man ikke helt klarer å bestemme seg?

[Wolfmoon]

Alt for å beholde spenningen i familieselskapene

Og ja, så godt som alle smågutta vil jo være Messi. Eller Ronaldo. Eller Özil eller Chicharito eller Zlatan eller Neymar. Hvorfor er det ingen som ser sjarmen i Brede Hangeland eller Patrice Evra, lurer nå jeg på... Eller Marcelo! Der har du hurra-back spør du meg. FotballforeldreNorge har en jobb å gjøre! Selvsagt er det kult å være kongen på laget, men så lenge det er et lagspill så blir det en smule tomt uten forsvarere.

Jeg har en følelse av at jeg er avslørt, etter å ha holdt med ethvert lag Liverpool har spilt mot de siste 10 åra

Jeg slår et slag for slagordet: Taklinger er kulere enn mål!

For det var jo det som var gøy, erte på seg de fisefine spissene og sette gode taklinger. Jeg må innrømme at vi kanskje ikke alltid spilte helt rent (noe som kom som et sjokk på mange andre jentelag), men med en pappa som alltid sa "får du ikke tak i ballen, ta mannen (eller jenta)", så kunne man nesten ikke forvente noe særlig mer av meg, i alle fall

[Mafalda]

Sabla møkkahund, altså!

Altså, vi lever i en fredelig og fin sameksistens med Dyret vårt. Hun er hovedsakelig opptatt av mat, søvn, mat, kos og mat- i den rekkefølgen- og er en velsignet lat skapning å ha i hus, der hun ligger fornøyd og slafer i kroken sin. Så lenge hun får morgen- og kveldstur, og store mengder mat, er hun happy med å slippe en fjert i ny og ne for å minne oss om sin tilstedeværelse. Og til tross for at enkelte i storfamilien hevder at hun ser ut som en "brukt tannbørste", så synes i alle fall jeg at hun er ganske søt.

Men løpetiden... Æsj, av en eller annen grunn, sikkert et økt markeringsbehov eller noe, så tisser hun så mye inne når hun har "mensen". Fordømt upraktisk, særlig når dammene blir så sinnssykt store. Parketten ødela hun allerede som valp (reell kostnad for hund: 14000 i anskaffelse, 5000 årlig i forsikring, 60000 i parkettutgifter...), men vi prøver å unngå at hun ødelegger teppe nummer to- og hvis vi kan unngå at parketten ser enda verre ut enn den gjør, så løper vi rundt med klut og bøtte. Men det er utrolig irriterende.

Så vi våknet altså opp til en dam i dag. Etter fire timers søvn, for Smule har noen ekstra trøblete netter for tiden. Nå har jeg jo lurt på om det kommer tenner i et par måneder allerede men nå kan det faktisk være noe i det. Hun våkner, gråter, stapper begge hendene inn i munnen og vil IKKE ha pupp. Så den som satt og så Skavlan i opptak (på direkten var det naturlig nok Portugal-Sverige-kampen som ble prioritert) var selvsagt undertegnende.

Jaja, det er et herlig liv

Fordelen er jo at jeg har kjørt en oppvaskmaskin, en finvask, ryddet kjøkkenet og strøket skjorter før klokka sju om morran. Det vil si at hvis det blir noe tid innmellom ballett- og cellokjøring, så kan jeg enten snike meg til en liten lur, eller rett og slett sitte på rompa og gjøre ingenting

Det har vært en hektisk uke. Konsertkaoset er herved offisielt åpnet, med NaniRonaldos pianokonsert på onsdag. Ren klaverkonsert, og faktisk ganske høyt nivå i forhold til de vanlige samlekonsertene (min sønn følte seg litt amatørmessig i forhold til noen av de andre. Men som gammel pianist hører jeg når det skjærer, og jeg kan ikke fatte og begripe at ingen setter ned foten for at amatører får spille Bryllupsdag på Troldhaugen av Grieg. Why? Why??).

Ellers har vi hatt en del på planen, noe som fører til lite lesing. Jeg er liksom avhengig av å få utnyttet tiden når Smule sover på dagtid, men når jeg må vekke henne for å dra inn og ut til noe blir det jo ikke rare tiden igjen. Men jeg ser det som en utfordring til meg selv... er jo innerst inne en kontrollfrik som liker å ha det akkurat som planlagt, så å lese et kvarter her og et kvarter der, ved kjøkkenbordet eller i sofaen, er bare sunt for mitt firkanta hode...

Og hvis det virker som jeg alltid løper fra det ene til det andre, og er Supereffektiv Mammamaskin A/S, så kan jeg berolige med at innimellom er jeg skikkelig lat også Onsdagen ble en lat dag. Gubben hadde jo gått rett på jobb på mandag, etter å ha kommet fra USAs vestkyst på søndag. Passe jetlagget og sliten. Og jeg hadde hatt et par sene netter med skrikebaby. Så på onsdagen tok Gubben en sjefsavgjørelse: han kjørte HK-jenta i barnehagen og kom hjem igjen. Smule hadde sovnet, etter en slitsom natt, og mannen viste nok en gang at han har ukjente reserver av handlekraft: han slengte meg i sengen, vi tok en heftig og dampende kjapp, stille, "ikke vekk babyen"-runde i høyet, og så tillot vi oss å sovne. Det tok vel omtrent tre sekunder. Våknet ikke før Smule dasket meg i ansiktet og rev meg i håret, to og en halv time senere. Nydelig! Etterpå ble det til og med en aldri så liten bryllupsdagskaffe på kafe!

Andre ting som har skjedd denne uka:

- Tanna til HK-jenta er endelig ute! Og tannfeen er still going strong, for de som måtte være i tvil.

- Min eldste datter forårsaket sjokk og hjertetrøbbel hos mor ved å frivillig dra fram støvsugeren og støvsuge rommet sitt. På eget initiativ. På en helt vanlig tirsdag! Og som noen sikkert har forstått, så skjer ikke slike mirakler uten noen grunn... Hehe.

- Smule har begynt å ta pushups. Hennes ortorektiske storebror frykter konkurranse, og har lagt seg enda hardere i selen.

Så livet tusler og går. I kveld er jeg bedt bort til venner, for første gang på vetikkehvorlenge. Det er en gammel gjeng fra videregående som møtes dann og vann, når noen får ånden over seg og inviterer til middag. Skal bli utrolig hyggelig å se folk igjen, det er altfor lenge siden sist (men bortsett fra et par evig single, så går det jo i det samme for oss alle: jobb og unger, unger og jobb, og kanskje litt flytting og oppussing. De innmari festlige 30-åra, lissom ). Må ta med Smule da, men håper at hun sovner søtt i løpet av kvelden.

Skjønt, når jeg legger sammen de siste nettenes (mangel på) søvn, ser jeg jo at det er større risiko for at det er JEG som sovner søtt. Note to self: forsiktig med cavaen!

Jeg må innrømme at vi kanskje ikke alltid spilte helt rent (noe som kom som et sjokk på mange andre jentelag), men med en pappa som alltid sa "får du ikke tak i ballen, ta mannen (eller jenta)", så kunne man nesten ikke forvente noe særlig mer av meg, i alle fall

Tør jeg spørre hvor mange gule kort du pådro deg i løpet av karrieren?

Ellers så tror jeg at Mini-Knerten har det fint. Det er ihvertfall ikke noe som tyder på noe annet, og jeg begynner faktisk å lure på om jeg har kjent litt forsiktig dulting ved et par anledninger. Tarmbevegelser er det ihvertfall ikke, for de sitter høyere opp og er vesentlig mer fremtredende, så da lever jeg i håper om at det har være Mini-Knerten som har dultet til meg.

Åh, så herlig! Du kjenner det vel igjen fra sist, så jeg tipper det er Mini-Knerten som gir seg til kjenne, jeg!

Stakkars Knerten da, som skar seg i fingeren. Det er jo en av de vondere sidene ved å være forelder: du blir jo så utrolig lei deg på barnas vegne når sånne ting skjer. Følelsesmessig tortur! Men satser på at fingeren var fortere i orden enn mor og fars nerver

Endret 16. november 2013 av Mafalda

[Wolfmoon]

Tør jeg spørre hvor mange gule kort du pådro deg i løpet av karrieren?

Hæ, gule kort? Dommerene er ikke så observante på det nivået, og man gjør jo helst sine ufinheter når de ikke ser på Også var jeg særdeles god på knallharde, men rene, taklinger. Det er en kunstform

Slitsomt med løpetid hos disse tispene, det gode er jo at det går over! Da kan det til tider være verre med en hannhund, spesielt når man har tisper på alle kanter og ingen av de klarer å ha løpetid samtidig! Husker stakkars gamlehunden til foreldrene mine, han spiste ikke på et par måneder hver vår og høst, for da var det nemlig løpetider på gang i området

God helg! Håper den blir (mest mulig) stille og rolig

Endret 16. november 2013 av Wolfmoon

[Mafalda]

Takk for det!

Og det begynner lovende, jeg må si det.

Gubben gikk omsider motstridene ut med fillebikkja, etter å ha tørket opp dagens dose hundetiss. Jeg skifter på Smule og legger henne på et håndkle på gulvet for å lufte stumpen. Så, en kjapp tur ned på badet for å fiske HK-jenta opp fra badekaret...

... og hva venter vel når jeg kommer opp i stua?

En smørblid Smule som har krabbet ut på gulvet, produsert en kjempebæsj, og nå ligger på magen oppi sølet og fascinert betrakter hvordan bæsjen lar seg smøre utover med hendene. På mystisk vis har hun klart å få bæsj ikke bare i nakken, men også mellom tærne. Det er jenta si, det!

Jeg må jo bare flire. Men sender også en tanke til min amerikanske venninne Sandie, hvis tilværelse handler mer om avføring enn noen andre jeg kjenner. Og hun har allerede bestemt seg for hva som skal stå på gravstenen når den tid kommer: "Resting in heaven, and in Heaven there is no shit."

[Gjest pysepusen]

Flinke Smule

[Pyntestøv]

Eller hva når baby har bæsjet ut hele seg... med klærne på? For å utdype:

Du aner fred og ingen fare. Baby plundrer på fanget ditt og dere ler og skråler sammen. Plutselig setter han opp en alvorlig mine og blir helt lillarød i fjeset. Du ler litt av hvor søt han er, til tross for at du kan kjenne at det vibrerer i lårene dine der bleiebaken sitter. Eksplosjonen er et faktum. Nå er det bare én ting å gjøre - ta med baby på badet for å inspisere katastrofeområdet. I det du tar han opp i armene dine ser du at bleiebaken har lagt igjen en våt flekk på lårene dine og det trekker hurftig inn i genseren din på vei inn til badet. Du kjenner pulsen øker. I det du legger ned babyen vet du at dette ikke er et ordinært bleieskift - det er tsjernobylstyle! Hele sparkebuksa er gul av bæsj, både foran og bak. Nå begynner den virkelig kampen - hvordan få av klærne uten at babyen får alt griset i fjeset! (På dette tidspunktet har du opparbeidet et intenst hat mot bodyer med trang hals). Babyen spreller, glad og fornøyd (bæsjen er endelig ute - free at last!!), mens du prøver febrilsk å lirke av klærne, samtidig som du tørker bort det verste og holder de sprellende beina oppe fra underlaget. Det må jo bare gå galtt og det gjør det på spetakulært vis. Baby klarer å frigjøre beina sine og gnir føttende godt ned i dritten, som han bestemmer seg for å tromme mot magen din (det eneste stedet på genseren hvor det enda ikke var bæsj) og hyyylskriker fordi du har nerve til å ta av han bodyen! (Tenke seg til, ta klær over hodet hans). Så er neste steg å ta han inn i dusjen for å få skylt av all dritten. Tilbake på stellebordet. Nå er det viktig å holde babyen på armlengde avstand da du ikke har rukket å ta av din drittbefengte genser, mens du med en hånd vasker stellematta. Deretter, ny kamp - få ny, rene klær tilbake på baby som syns det er en dødssynd med klær når han endelig har fått lov å være litt naken igjen. (Hold ut, ikke lenge igjen nå). Så, når du tror at katastrofen endelig er over plukker du opp baby for å bære han ut i stuen, mage mot mage, i ja, genseren full av dritt.....

Endret 16. november 2013 av Pyntestøv

[Hjarte]

Nå ler jeg godt her selv om jeg kjenner meg godt igjen

Det minner meg om da junior var dårlig i magen, og ikke klarte å få noe ut da han var noen måneder gammel. I et forsøk på å få i gang systemet så fikk han lov til å ligge på et håndkkle på stua og sprelle litt uten bleie. Det funka det, funka litt for godt egentlig for plutselig beynte det å løsne, og ut kom det noe massive saker. Så naiv som vi var så tenkte vi å sette på en bleie før det gikk så langt, men nå var det for sent å snu. Ikke er det lett å fortelle en 4 måneder gammel baby at han må knipe igjen litt så vi fikk satt på den fordømrade bleia heller, så vi kunne ikke gjøre så mye annet enn å passe på at han ikke tok borti det. Det endte med at vi måtte hive hele herligheten inn i ovnen, og glemme hele håndkleet Det verste var at det viste seg at han ikke var helt ferdig heller, så vi måtte hente enda et handkle

Den positive siden var jo at junior var veldig blid og fornøyd etterpå da

[Gjest Doh]

Jeg har mye å se frem til ser jeg fra historiene her

Mafalda, denne fikk meg til å tenke på dere: http://www.budstikka.no/helg/jeg-har-aldri-vert-sa-sliten-som-da-jeg-bare-hadde-ett-barn-1.8160477

Fem barn er jo plutselig ingenting

[SmallTalk]

Sabla møkkahund, altså!

Altså, vi lever i en fredelig og fin sameksistens med Dyret vårt. Hun er hovedsakelig opptatt av mat, søvn, mat, kos og mat- i den rekkefølgen- og er en velsignet lat skapning å ha i hus, der hun ligger fornøyd og slafer i kroken sin. Så lenge hun får morgen- og kveldstur, og store mengder mat, er hun happy med å slippe en fjert i ny og ne for å minne oss om sin tilstedeværelse. Og til tross for at enkelte i storfamilien hevder at hun ser ut som en "brukt tannbørste", så synes i alle fall jeg at hun er ganske søt.

Men løpetiden... Æsj, av en eller annen grunn, sikkert et økt markeringsbehov eller noe, så tisser hun så mye inne når hun har "mensen". Fordømt upraktisk, særlig når dammene blir så sinnssykt store. Parketten ødela hun allerede som valp (reell kostnad for hund: 14000 i anskaffelse, 5000 årlig i forsikring, 60000 i parkettutgifter...), men vi prøver å unngå at hun ødelegger teppe nummer to- og hvis vi kan unngå at parketten ser enda verre ut enn den gjør, så løper vi rundt med klut og bøtte. Men det er utrolig irriterende.

Takk for at du minner meg på hvorfor vi definitivt skal ha en hann-hund den dagen vi får tid til å skaffe oss en vofs!

Jeg er vokst opp med hann-hunder og synes i utgangspunktet at løpetid høres slitsomt ut og er litt ekkelt, så dette er igrunnen bare et enda bedre spark bak for å slå i bordet ovenfor samboeren og virkelig insistere på at vi skaffer oss en gutte-hvalp.

Andre ting som har skjedd denne uka:

- Smule har begynt å ta pushups. Hennes ortorektiske storebror frykter konkurranse, og har lagt seg enda hardere i selen.

Flinke, flinke Smule!

Nå tar det vel ikke lang tid før hun kommer seg både fremover og bakover, vel?

Åh, så herlig! Du kjenner det vel igjen fra sist, så jeg tipper det er Mini-Knerten som gir seg til kjenne, jeg!

Stakkars Knerten da, som skar seg i fingeren. Det er jo en av de vondere sidene ved å være forelder: du blir jo så utrolig lei deg på barnas vegne når sånne ting skjer. Følelsesmessig tortur! Men satser på at fingeren var fortere i orden enn mor og fars nerver

Hvordan dultingen var tidlig i svangerskapet er jeg faktisk ikke sikker på, for her var det faktisk samboeren som fikk æren av å kjenne det første sparket til Knerten. Han lå med hånden på magen min når han plutselig kjente et solid spark mot hånden. Jeg tror faktisk at jeg ikke la merke til sparkene til Knerten på det tidspunktet ettersom jeg ikke helt visste hva jeg skulle kjenne etter.

Denne gangen er det derimot ikke noen tvil om at det er spark jeg kjenner, for nå har faktisk samboeren kjent noe også, enda jeg er 16 uker på vei i dag. Han ble litt ivrig da, for å si det sånn...

Ellers så lar foreløpig magen vente på seg, og jeg kan ikke si jeg er lei meg for det. Sist begynte jeg å få en liten bulk på magen rundt uke 20, og jeg krysser fingrene for at bulken ikke dukker opp så veldig mye tidligere denne gangen. Jeg følte meg aldri spesielt flott, glødende og sexy, slik man visst nok skal gjøre som gravid. Tvert imot så følte jeg meg feit, energiløs og direkte usexy, og jeg tror ikke at dette har forandret seg nevneverdig siden sist.

[Gjest Tekola]

Herremin, for noen bæsjehistorier

[Gjest Nikki09]

-

Endret 3. august 2015 av Nikki09

[Mafalda]

Flinke Smule

Ja, ikke sant!

Å finne ut at bæsj kan fungere som fingermaling er jammen ikke dårlig når man bare er et halvt år... Og det beste er: hun gjorde det igjen! Yes she did! Ligger an til å bli en ekte friluftsbæsjer, den jenta der. Godt vi allerede er inne i vanen med å ha gulvklut og bøtte lett tilgjengelig takket være Dyret.

Tiss og bæsj, bæsj og tiss. Det er et herlig liv.

Det verste er at jeg synes tørking og vask av diverse kroppsavfall er mye lettere å forholde meg til enn den avsindige parringen som hybelkaninene våre driver med... Snakker vi miljøskade, mon tro?

Pappas versjon av en liten dose har gjort underverker og ungen har dritt fra nakken og ned til tærne! Strømpebukse og body er helt innsauset i bæsj og jeg har mest lyst til å gråte der jeg står med jenta hengende i luften og bæsjedråper som treffer gulvet det beste av alt er at vi har dusj i kjelleren, så jeg må da hele veien igjennom stua, ut i gangen, ned ei lang kjellertrapp, igjennom to rom og inn i dusjen... Å få skrellet av en unge klær som er fulle av bæsj mens man ler og brekker seg om hverandre er neimen ikke lett

Det endte med at vi måtte hive hele herligheten inn i ovnen, og glemme hele håndkleet Det verste var at det viste seg at han ikke var helt ferdig heller, så vi måtte hente enda et handkle

Den positive siden var jo at junior var veldig blid og fornøyd etterpå da

Så, når du tror at katastrofen endelig er over plukker du opp baby for å bære han ut i stuen, mage mot mage, i ja, genseren full av dritt.....

Dere er utbetalelige, damer! Fantastiske bæsjehistorier, jeg lo så tastaturet nesten møtte kaffe-døden her jeg satt!

Og felles skjebne er som kjent felles trøst. Det er tydeligvis ganske normalt rundt i de tusen hjem, at man enten banner og sverter og tørker bæsj fra speil og vegger, eller stapper håndklær inn i ovnen, eller bærer barn på en armlengdes avstand for å komme seg til nærmeste dusj eller vaskemulighet... Jeg ser det for meg altså. Ikke minst ansiktuttrykket til Pyntestøv når det går opp for henne at hun selv har klint junior inn i bæsj på nytt. Hehe.

Men Doh, det er ikke så ille som det høres ut, altså. Bæsj blir ganske greit etter hvert. Jeg har i alle fall for lengst blitt immun mot dritt i de fleste former, og man tåler forbausende mye av de søte små.

Da er det verre med spy

Jeg føler meg som verdens verste mamma, men akkurat spy tåler jeg ikke. Så her i huset har Forferdelige Mamma lært ungene å kaste opp i do omtrent fra toårsalderen.... "Fortdegfortdegfortdeg, inn på badet med deg, så kan du komme og få kos etterpå!"

Huff, stakkars unger. Jammen godt vi ikke har omgangssyke her i huset spesielt ofte!

[Gjest Tekola]

Omgangssyke, ja... det vil alltid minne meg på første hyttetur med pappa. Mamma skulle komme opp et par dager senere. I det vi ankommer hytta begynner lillebror å se litt grønn ut. Og i samme øyeblikk husker pappa hvor utrolig dårlig han takler sånt. Ikke mamge timene etter hang vi over gelenderet på inngangspartiet alle tre. Pappa etter hvert den dårligste av oss alle tre, fordi han jo som voksenperson måtte ta ansvar for det som havnet inne. Mamma følte seg veldig velkommen da hun kom

[Gjest Tekola]

Og det igjen minner meg på gangen pappa oppdaget ay vår store bernersennenhund blir båtsjuk. I deres forrige bil, en hvit citroen med lyst interiør, skulle han til Sverige en tur og tok med seg den vennlige kjempen. Etter overfarten rusler han ned til bilen og hører en veldig pistring. Han aner allikevel fred og ingen fare, åpner bildøra og ser noe dryppe fra det tidligere helt lyse biltaket....... hvordan han fikk bilen av ferga vet jeg ikke, men han hang visst ut av bilvinduet da han ringte mamma lettere panisk

[Mafalda]

Mafalda, denne fikk meg til å tenke på dere: http://www.budstikka.no/helg/jeg-har-aldri-vert-sa-sliten-som-da-jeg-bare-hadde-ett-barn-1.8160477

Fem barn er jo plutselig ingenting

Nei, ikke sant!

Jeg har en del erkekonservative, katolske, amerikanske facebookvenner (vi er uenige om nesten alt, men fant hverandre i en felles sak for en del år tilbake og har holdt kontakten siden. Hyggelige damer, selv om jeg til tider blir svett av all anti-Obama-propagandaen deres), og de har uten unntak 8-10 unger hver. Og her om dagen postet den ene av dem en link til en artikkel om hvor uglesett det er å ha flere barn enn normalen. Hun tagget en god del kvinner med introen "Mothers of large families, take a look at this".... og jeg var altså ikke tagget. Fem barn er ikke nok! Jeg har en liten pinglefamilie, det er det jeg har!

Artig artikkel, Doh, og det hele virket jo svært så normalt og lite kaotisk (eller er det bare jeg som synes det, for dere andre virker det som et rent mareritt??) . Hørtes ut som en hyggelig gjeng, synes jeg, selv om jeg fryser litt med tanke på matbudsjettet deres som må være enda heftigere enn vårt... Statistikken viste vel at det var en fødsel av barn nummer åtte og en av barn nummer sju i hele Asker og Bærum, så direkte vanlig er det nok ikke. Men Jens og Erna (og ikke minst Knut Arild!) må da få stjerner i øynene over folk som produserer og oppdrar nye skattebetalere på løpende bånd

Flinke, flinke Smule!

Nå tar det vel ikke lang tid før hun kommer seg både fremover og bakover, vel?

Hvordan dultingen var tidlig i svangerskapet er jeg faktisk ikke sikker på, for her var det faktisk samboeren som fikk æren av å kjenne det første sparket til Knerten. Han lå med hånden på magen min når han plutselig kjente et solid spark mot hånden. Jeg tror faktisk at jeg ikke la merke til sparkene til Knerten på det tidspunktet ettersom jeg ikke helt visste hva jeg skulle kjenne etter.

Denne gangen er det derimot ikke noen tvil om at det er spark jeg kjenner, for nå har faktisk samboeren kjent noe også, enda jeg er 16 uker på vei i dag. Han ble litt ivrig da, for å si det sånn...

Ellers så lar foreløpig magen vente på seg, og jeg kan ikke si jeg er lei meg for det. Sist begynte jeg å få en liten bulk på magen rundt uke 20, og jeg krysser fingrene for at bulken ikke dukker opp så veldig mye tidligere denne gangen. Jeg følte meg aldri spesielt flott, glødende og sexy, slik man visst nok skal gjøre som gravid. Tvert imot så følte jeg meg feit, energiløs og direkte usexy, og jeg tror ikke at dette har forandret seg nevneverdig siden sist.

Å joda, denne gangen kommer du til å gløde, serru!

Hmm, dette med mage er rare saker. Noen synes det er stas, andre synes den er mest i veien. For min del følte jeg meg ikke spesielt glødende, men heller ikke usexy, siden det var magen og kun magen som la seg ut. Hadde nok vært verre hvis jeg hadde lagt meg ut over hele linja, tror jeg...

Så gøy med spark! Ekstra morsomt at det er lett for pappaen å kjenne. Det er nok av de babyene som leker borte-tittei så fort noen kommer for å kjenne...

Og jada, Smule kommer seg forover, bakover, og i alle andre retninger for tiden. De push-upsene er vittige, hun står altså på hender og tær, med rompa i været, og gynger og gliser. Noen ganger går det galt, da- hun ramler over på siden, blir dødsfornærmet, og skrur på tårekrana

**************************************

Ellers bedriver jeg, kanskje tydelig nok, en slags form for KG-begrensning for tiden. Ikke for det, jeg skulle gjerne vært her inne og skravlet både sent og tidlig, men i og med at Smule har begrensede sovetider må jeg grave fram reservene av selvkontroll og prioritere lesing det meste av tiden. Så kan jeg kose meg i dagbøkene innimellom. Må si at jeg er litt overrasket og nesten imponert over meg selv... selvkontroll har aldri vært min sterkeste side

Målet akkurat nå er å levere den første innleveringsoppgaven på mandag. Først tenkte jeg "i løpet av helgen", men så slo det meg at akkurat helgen er det desidert dårligste tidspunktet å ha ambisjoner om å få gjort noe som helst Driver med siste gjennomlesning av temaet nå, sitter ved kjøkkenøya og skriver notater midt i en evig strøm av "mamma, kan jeg ta den siste klementinen?" "Mamma, har du sett leggskinnene mine?" "Kjære, vi må bruke opp kyllingen i morgen, den går snart ut på dato" og "Uææææh (les: mamma, jeg vil at du skal ta meg opp!"". Utrolig nok får jeg med meg en del også.

Mye av grunnen til at det går såpass greit (altså, ikke i rakettfart, men etter forholdene ganske radig) er nok at jeg synes det er forferdelig morsomt. Har definitivt funnet faget for meg, jeg leser om attribusjoner og lært hjelpeløshet, resiliens og lykksforskning, og synes det er skikkelig spennende. Om jeg så ikke får brukt det til noe annet enn å legge på berget mitt av ubrukelige vekttall, så er det i alle fall en spennende prosess. Og det er godt å se at det finnes en hjerne under rustlaget (mulig jeg burde få svar på innleveringsoppgaven før jeg konstaterer dette, men...), og at årevis av bleieskift og rutineoppgaver på jobb ikke har tatt knekken på all logisk og rasjonell tenkning

Og ellers tusler og går det... I dag sendte jeg ungene av gårde med hver sin pose- navnet og med prislapp- med produkter til helgens julegavesalg. Og ikke bare det: vi har også levert svarslipper, satt oss på vakter, levert tørrvarer og 30 kroner i navnet konvolutt, krysset av for vaffelrøre eller kake... og alt sammen innen fristen!

I samme gate ligger at Smule og jeg i går hentet julegaver på posten- bestilt i god tid og med rabatt!!- og tok en runde på senteret og handlet de siste pakkene til kalenderen, som skal pakkes inn og henges opp i dag, opptil flere dager før 1. desember!

Det er fryktelig PUK å si det, men jeg må innrømme det: jeg elsker permisjon. Til vanlig, på denne tiden av året, løper jeg rundt som en hodeløs høne og forsøker å huske hvilke konserter som er når og hva vi skal levere hvor, og prøver å planlegge jul i den halvtimen som blir til overs mellom jobb, husarbeid og leksehjelp. Vi kommer jo i mål hvert år... på en måte, men noen spesielt behagelig prosess er det ikke, og ting går faretruende nært halv tolv noen ganger. Å ikke være på konstant etterskudd med absolutt alt er en ny, og skummelt behagelig, opplevelse.

Dessuten har jeg fått meg en god dose hverdagsluksus siste uka!

Og nei, vi snakker ikke om spa, pedikyr, eller champagnelunsjer. Men min eldste datter har fått det for seg å ta buss til skolen heller enn bane, og har på eget initiativ (!) stått tidligere opp, tatt med seg lillesøster, og forsvunnet ut døra før noen rekker å si "kjøre til barnehagen". Så, i steden for å dra Smule opp og ut, og risikere å ødelegge en god soveperiode, kan jeg daffe rundt etter å ha utstyrt gjengen med matpakker og bare ta det rolig. Det er fantastisk! Hurra for storesøsken som leverer i barnehagen!

Det hjelper på, og ikke minst er slike utbrudd av uventet hjelpe-glede noe positivt å putte i sekken når minstegutten nettopp har stått og hylt at jeg er en kjempedum mamma som ALDRI lar ham få lov til å gå på Megazone (les: han er invitert i en bursdag som kræsjer med julekonsert. Hvor "aldri" passer inn i denne sammenhengen er det nok bare guttungen som vet ).

[Mafalda]

Omgangssyke, ja... det vil alltid minne meg på første hyttetur med pappa. Mamma skulle komme opp et par dager senere. I det vi ankommer hytta begynner lillebror å se litt grønn ut. Og i samme øyeblikk husker pappa hvor utrolig dårlig han takler sånt. Ikke mamge timene etter hang vi over gelenderet på inngangspartiet alle tre. Pappa etter hvert den dårligste av oss alle tre, fordi han jo som voksenperson måtte ta ansvar for det som havnet inne. Mamma følte seg veldig velkommen da hun kom

Tviler ikke!

"Åh kjære, jeg har aldri vært så glad for å se deg, og kan duværesåsnillogtaoverlitthernå?"

Og det igjen minner meg på gangen pappa oppdaget ay vår store bernersennenhund blir båtsjuk. I deres forrige bil, en hvit citroen med lyst interiør, skulle han til Sverige en tur og tok med seg den vennlige kjempen. Etter overfarten rusler han ned til bilen og hører en veldig pistring. Han aner allikevel fred og ingen fare, åpner bildøra og ser noe dryppe fra det tidligere helt lyse biltaket....... hvordan han fikk bilen av ferga vet jeg ikke, men han hang visst ut av bilvinduet da han ringte mamma lettere panisk

Hundespy

Skjønner godt at han hang ut av vinduet. Ble taket noen sinne lyst igjen?

VI har hatt en del av det også her hjemme. Dog ikke i biltaket, og det er jeg ganske lykkelig over...

(derimot har vi hatt en del andre fæle spy-varianter i bilen. Ungene er heldigvis ikke av den veldig bilsyke sorten, men med såpass mange av dem i såpass mange år har det definitivt skjedd noen ulykker innimellom. Førsteplassen for Helt Jævlig Lukt er delt mellom fårikål-spy og sjokolade-spy. Andre forslag er hjertelig velkomne :bukke: )

[Gjest Neferet]

Jeg tror jeg velger å ikke dra på Riksen i dag jeg, sånn etter å ha lest her inne...

[Mafalda]

Uffda, det er en lite tilsiktet bivirkning, i så fall!

Skjønner at dette bæsje- og oppkastpratet kan virke litt preventivt, altså. Men kors på halsen, det er ikke så ille som det høres ut. Det er rene magien, men av egne barn tåler man alt. En venninne av meg gikk seriøst til verks da hun ventet sin første baby, og kjøpte et gedigent oppslagsverk på 800 sider, blant annet med bilder av forskjellige bleiebæsjvarianter (). Mørk bæsj, lys bæsj, hard bæsj, løs bæsj, syk bæsj, frisk bæsj. Det grenset seriøst mot det sykelige. Og ikke overraskende satt den gravide damen der og lurte på hvordan i all verden hun kom til å overleve noe så ekkelt

Men det gjør man jo, om bæsjen nå er sånn eller slik. Og jeg tror at hele poenget er denne magien... at din unge blir så fryktelig spesiell. Jeg fryser jo på ryggen over bæsjebilder, og sender en varm tanke til barnehagepersonalet som orker å skifte drittbleier på andres unger (for ikke å snakke om de som jobber på aldershjem!), men jeg snuser villig vekk Smule i stumpen for å sjekke bleieinnhold. Sånn er det nok for alle, heldigvis

Egentlig er det ikke bæsjepratet jeg frykter har den største preventive effekten her inne, men alt stress-pratet.... At det er så fryktelig travelt og så mye å gjøre hele tiden, at folk får helt skrekken av å lese. Tanken har slått meg flere ganger, men jeg håper jeg overdriver bekymringen

For ting er- som gjentatt til det kjedsommelige- veldig bra. Særlig i dag.

* Jeg har fått hentet fotografbildene, som ble flotte!

* Jeg har fått hentet diverse julegaver, og kjøpt babygave til Gubbens kompis som har fått ei jente!

* SnillVimsen kom hjem uten en eneste anmerkning hele uka. Hurra! STOR seier

* HK-jenta fikk pakke fra Bokklubben i dag- "Vi leker skole"- og har holdt på i to timer

* Fikk mail fra klassekontakten om at det er for mange som har meldt seg til tidligvakta på julemarkedet i morgen... noe som vil si at vi ikke får noe morgenstress ut over det normale. Kryss i taket!

* Susain kom hjem med fire prøver med seksere og overveldende tilbakemeldinger.... engelsk, nynorsk, norsk og matte- og et tilbud om å ta fag på trinnet over på VGS Alle disse som påstår at norsk skole er treig, ikke tilpasset de flinkeste, ikke nivådelt, og slappere enn ihjelkokt torsk, kan umulig ha satt foten innenfor en skolebygning de siste 20 årene.

Life is good. And the future's so bright I gotta wear shades

Faktisk er ting så bra at jeg vurderer å la pensum, dynetrekk-søm og fornuft seile sin egen sjø akkurat i kveld, og heller prioritere å sitte i sofaen med Gubben, se en av de ørten episodene av George Gently vi har i opptak, drikke vin, og være uanstendig lenge oppe. Jadda!

Ønsker alle en hyggelig fredagskveld