Mafaldas excel-ark

[Mafalda]

Mhm. Husker da jeg begynte på vgs i Oslo. Jeg er jo oppvokst på østkanten. Jeg vil absolutt kalle meg priviligert, men mamma er hjelpepleier og pappa var da taxisjåfør. Med andre ord: vi hadde det absolutt fint, men det var aldri den luksusen jeg mener veldig mange unge i dag har. Og spesielt der jeg begynte på vgs, som er østkantens vestkant.

Det var litt sånn "hæ?! er du oppvokst i terrasseleilighet?! på 85 kvm?!". Der ble folk sure fordi vi ikke kunne ha klassetur til New York fordi enkelte ikke hadde råd (les: meg). Det ble London, og dyrt nok. Jeg sparte i ett år for å få råd til den turen. Der var det heller sånn "mamma og pappa betaler ditten og datten" og var helt uforstående til at det kunne være dyrt nok for enkelte.

Jeg høres kanskje misunnelig ut, men det er overhodet ikke. Mamma og pappa var supre foreldre, og jeg lærte verdien av penger. Men jeg merker jeg blir helt paff når jeg tenker på de i klassen fra den gang som ikke aner hvordan det egentlig er for en god del mennesker. Jeg blir overlykkelig hvis jeg får kjøpt meg noe eget på 20 kvadrat på østkanten. Mens de kan si sånn til meg "men hvorfor får du ikke bare hjelp av mamma og pappa, så kan du kjøpe noe i sentrum?" Ehhhhh.

Altså, mange blir så virkelighetsfjerne, og de kommer til å få seg en trøkk i trynet. Helt ærlig håper jeg nesten det også, for man har ikke godt av å gå rundt i slike rosa bobler.

Mvh Yvonne

Uff, sånne bobler minner meg om noen av foreldrene til lillebrors klassekamerater. De kunne ikke skjønne at det skulle være problematisk for noen å slenge 1000 kroner ekstra på bordet i løpet av en måned for at ungene skulle få bo på et bedre hotell på Polen-turen deres. Glad lærerne skar igjennom og sa at ting ikke ble endret på så kort varsel. Uff. Noen ser ikke lenger enn sin egen nesetipp!

Aaargh.

Er det mulig?

Skoletur til New York, og luksushotell i Polen??

Susain skal jo på klassetur til våren. Og det har vært en prosess lærerne styrer fullt og helt, i samarbeid med en foreldrekomite som tar det praktiske. Ungdommene kunne riktignok stemme over destinasjonen (Susain håpet på Dublin, men flertallet ville til Roma. New York sto ikke på lista, nei!), men reisekomiteen har satt en streng kostnadsramme og latt så godt som hele finansieringen gå på dugnadsarbeid. Det er vel 700 kroner vi har betalt i rene penger, resten må pent jobbes inn. Og både det at det er dugnadsbasert, og det at de går for billigst mulig transport og overnatting... vel, det skulle bare mangle.

Så skolen her kjører i alle fall et ganske moderat løp, og godt er det. Det aner meg at vi får større problemer med fotballaget, faktisk. Fjorårets elitelag i NaniRonaldos aldersklasse hadde brukt over 20000 på reise før sesongen var halvspilt. Og når du kommer opp i sånne summer, så betyr det faktisk mye hvordan man legger seg i forhold til overnatting, for eksempel. "Kan vi ikke bare legge på en tusenlapp, så får de hotellovernatting i stedet for gymsal?" er jo en klassiker på foreldremøtene. Joda, jeg skjønner intensjonen. Men hva med å se seg rundt, på de 20 gutta som sitter der, og muligens tenke tanken om at det ikke er så lett for alle å hoste opp en tusenlapp hist og her, når det blir så mye reising? Hva med å tenke tanken om at de som tier ikke nødvendigvis samtykker, men synes det er litt flaut å komme med innvendinger? Det æ'kke akkurat rocket science. Og det minner meg på at jeg må overtale Gubben til å stille som lagleder i år også. Han er ganske god på å balansere hensyn og ikke minst roe ned de mest rabiate Min Sønn Skal Kun Ha Det Beste Og Vi Driter I De Andre-foreldrene, og dem er det gjerne en del av.

Dessuten mener jeg at overnatting i gymsal bygger karakter!

Men ja. Det er nok mange som går rundt i en rosa boble, Yvonne, og ikke har noe reflektert forhold til slikt. Men det er jo faktisk ikke rart, når foreldrene er som de er. Personlig ville jeg vært flau hvis barna mine slang kommentarer om andres leilighetsstørrelse og beliggenhet- det synes jeg vitner om at de har fått med seg helt gal ballast hjemmefra. Så vi er flere som tenker den tanken!

Og jeg lurer i mitt stille sinn på om disse "Jeg vil bo i sentrum fordi det er så digg med caffe latte"-studentene tenker, når de oppdager at hele studielånet går med til husleia, og de er nødt til å gå forbi kaffesjappa hver dag fordi de har tom lommebok

Jeg går egentlig bare å venter på at muligheten skal dukke opp... Og da skal jeg virkelig benytte meg av den.

Nei, folk hos meg er en smule trege i oppfattelsen, og selv en trebarnsfar jeg jobber sammen med hadde ikke skjønt noe enda og ble mildt sagt ekstremt overrasket når jeg spurte om han kunne overta noe av ansvaret jeg har fremover ettersom jeg jobber 60% på ubestemt tid.

Forrige gang datt omtrent et par par andre jeg jobber med av stolen når jeg sa det rett ut i klartekst sist, når jeg var 21 uker på vei(!) og var reaksjonen omtrent sånn: "HÆ? ER DU GRAVID??? :sjokk:" Oppvakte nerder jeg jobber sammen med, gitt.

Her satt vi inne med slukt utelys, slukket lys i gangen, låst ytterdør og dør videre inn i huset lukket. Ergo: Vi hørte ingen som banken på og ga heller ikke ut noe godteri. Sikkert überkjipt, men å risikere å få en hel haug med unger på døra midt i kveldsstell, kveldsmat og legging var igrunnen ikke helt ønsket.

Matmonster!

Åh! De er så herlige når de begynner å interessere seg for andres mat og begynner å spise mat selv.

Her fikk Knerten stappet i seg et par skjeer med karamellpudding og krem på julaften (da var han 4,5 mnd) og han har ikke akkurat tatt skade av det. Jeg var vel ikke akkurat heeelt blid på mamma da, ettersom grøten hans sto rett ved siden av, med han gliste ihvertfall godt og smattet i vei. Og skal jeg være ærlig så kommer man vel igrunnen ingen vei med å være hysterisk på matinntaket til disse små barna med mindre de virkelig ikke tåler noe.

---

Huff! Dette har vært en dyr helg (og da snakker vi ikke om at det fløy litt for mye penger på drinker på byen eller noe sånn...)

Jeg og samboeren stakk en tur innom byen etter jobb på fredag, og jeg burde vel egentlig skjønt at det var ugler i mosen når samboeren spurte om vi skulle ta en tur innom der før vi dro hjemover... Han pleier nemlig ikke å være sånn kjempe engasjert når det kommer til shopping, med mindre det dreier seg om...

....

LEKER!

Å herregud! Brio hadde nemlig 40% på alt av Brio-treleker denne uken og gjett hvem som bare MÅTTE innom for å hamstre deler til Brio togbane. Joda, samboeren brukte vel en drøy tusenlapp på dette på fredag, enda mer på lørdag og på toppen av det hele så har vi vel allerede Dupplo for ihvertfall 2500 kr som har kommet i hus de to siste månedene. Og verre skal det bli!

Da var det godt at hu' mor var fornuftig på når vi var på shopping på lørdag, og endte opp med å kjøpe ei splitter ny sportsvogn til Knerten ettersom det begynner å bli tungt å dra vogna vi har nå frem og tilbake til barnehagen hver dag. Da ble det en Emmaljunga Scooter 2.0 på oss, og jeg som egentlig hadde tenkt til å finne en brukt vogn å ha i barnehagen tok hevn på samboeren og kjøpte nøyaktig den vogna jeg hadde lyst på isteden.

Hva slags treiginger er det du jobber sammen med da?

Ah, jeg har det: kanskje du kan begynne å hinte om at du ønsker deg babyshower!

Hva man bruker penger på har en tendens til å forandre seg med småbarn i hus, ja!

En "dyr helg" sender absolutt tankene mot shopping, restauranter og drinker, men for flere av oss her inne er det noen år siden akkurat det var aktuelt (og for min del er det jo nærmest en annen tidsalder det er snakk om. Føler meg litt som den sjuende mor i huset, hehe).

Men grattis med vogn og Brio-baner! Det er jo fornuftige ting som kommer til nytte også. Den første togbanen vi kjøpte ligger faktisk fremdeles på loftet, like fint. Får se om vi kan ta den ut til Smule etter hvert.

Når Halloween kommer midt i legging og styr er det helt forståelig at man slukker lyset og later som man ikke er hjemme. VI hadde en omvendt situasjon her i huset da, med en femåring som satt klar med godteriet og ventet... og ventet... og ventet. Hun hadde hørt at mange i barnehagen skulle få både spøkelser og hekser på døra, og var fryktelig spent. Men nei. Ingen gadd å legge turen bort i vår lille veistump. Så hun måtte slukøret pakke ned godteriet og tusle til sengs. Neste år skal jeg få Susain til å være spøkelse. Hun foreslo det faktisk selv da hun så hvor lei seg lillesøster ble

***********************

Puh.

Nå skal jeg tillate meg å sutre bittelitt.

Det har vært stille fra meg i helgen, fordi det har vært... tja, en helt forferdelig masete helg. Alt har gått fint, altså, og vi rakk programmet og alt, men jeg tror ikke jeg har sittet stille i mer enn fem minutter av gangen. Den gode nyheten er at jeg har fått gjort masse i huset, og HK-jentas rom har fått seg en ordentlig rydderunde, sånn at vi har fått flyttet babysengen (som hittil har stått i stua som en slags malplassert moderne kunstgjenstand) ned dit. Men jeg føler meg like fresh og opplagt som kluten jeg vasker støv og hundehår fra stuegulvet med.

Og etter den helgen, kommer en helt pyton uke. Gubben er på jobb i Seattle, den sniken, så det er opp til meg å få kabalen til å gå opp. Det går jo greit, men typisk nok velger min vertssøster fra da jeg bar på utveksling for hundre år siden å velge dette tidspunktet til å komme til Norge. Noe som i utgangspunktet er kjempekoselig, men... ja. Det blir jo sightseeing da. Middag. Overnatting og Folkemuseet og Nasjonalgalleriet. *sukk*

I dag burde ha vært dagen da jeg skulle vært litt slapp og tatt ting i et rolig tempo med Smule. Jeg er jo så entusiastisk når det gjelder dagsoving, det løser liksom alt. Men når det ser slik ut:

- Levere i barnehagen, hjemme 08:30

- Smule sovner

- Smule må vekkes kl 09:30, dra til babysang

- Hjemme 12:00

- Smule sovner 12:30

- Smule må vekkes kl 13:30, skal på foreldresamtale på skolen

- Hjem i en halvtime, så hente i barnehagen

- Hjem i en halvtime igjen, lage middag, dra på tverrfløyte

... så er det lettere sagt enn gjort å hive seg nedpå litt.

Jaja. Jeg har kaffe. Og rutine. Og ikke minst har jeg for lengst glemt hvordan det føles å være uthvilt, sist gang var vel i 2007. Aldri så galt at det ikke er godt for noe (men når det er sagt, ønsker jeg meg 12 uforstyrrede timer i julegave. Ikke så mye som et lite "Mamma, har du husket lappen til julegavesalget/pengene til OD/bestille ny notebok" en gang. Helt tyst og stille, i 12 timer. Det hadde vært noe, det!

God uke, folkens!

[Gjest Neferet]

Du slår stadig egne rekorder i program og travelhet ser jeg, så jeg nøyer meg med å legge igjen en , håpe på at noen av de eldste barna dine/mannen din leser her inne og innvilger deg de 12 timene i julegave (kanskje helst før) og lister meg stille ut igjen...!

Forresten, litt fortjener du også!!

[Wolfmoon]

Puh, jeg trodde jeg hadde mye å gjøre, men jeg har jo bare meg selv å ta hensyn til, så etter å ha lest innlegget ditt synes jeg faktisk at dagene mine fremover synes overkommelige

[Mafalda]

Tusen takk for sjokoladen og sympatien, damer!

Og ingenting er bedre enn hvis det får andres arbeidsuke (som sikkert er ille nok!) til å virke overkommelig.

Men jeg stjeler meg en liten tur innom her mens kjøttdeigen steker, for plutselig kom jeg på at midt i all sutring og klaging hadde jeg glemt det som egentlig har nyhetsinteresse...

Det skjer store ting! Igjen! Og nok en gang er det jentene som står for utviklingssprangene.

Nei, ikke tanna til HK-jenta. Vi har fremdeles tannsjekk sånn ca 14087 ganger om dagen. To be continued...

Men Smule. Smule har krabbet sine første vaklende krabbesteg!

Tre skritt bortover, ble det, før hun gikk på nesa og hylte. Men tenk det, da. Krabbejente!

(et lite stikk til Gubben her, for tror dere at han fikk ordnet med trappegrind før han leverte boardingkortet, la setet behagelig bakover og bestilte en whisky sour? Hah! )

Og Susain. Ja, for det skjer ting med de eldste også.

Susain dukket opp i helgen iført eyeliner. Jadda. Passe sotete og dramatisk rundt øynene. Jeg slumpet til å si at hun så litt skummel ut, og det falt ikke i spesielt god jord Men det var slett ikke ille. Og hun har ventet lenge, mye lenger enn en del andre i klassen. Hun har vært snill pike og i høyden hatt litt mascara i årevis, mens andre skjemmet ut 6.-klassebildet med kombinasjonen runde barnekinn og knallrød leppestift (det gir riktignok en effekt... men det er mer en slags klovneeffekt, og jeg tror strengt tatt ikke det var det de traktet etter). Så hun er stor nok, og ganske pent var det også. Men... så voksen, da! *sukk*

Så sånn går no dagan. Krabbing, eyeliner, og et gigantisk søvnunderskudd!

[Gjest Doh]

Så gøy at Smule har klart å krabbe sine første krabbesteg Da må nok gubben fikse trappegrind med en gang han kommer tilbake ja. Du har jo mer enn nok annet å holde på med (som jeg blir sliten bare å lese av).

Blir helt sjokka over folks forhold til penger altså. Glad i bor på det minst sossete stedet i hele Bærum, tipper det er rimelig sykt en del steder her i kommunen. Har hørt fra andre at det er merkepress fra og med barnehagen enkelte steder

[Surriball]

Herlig med barn som vokser og lærer nye ting - på hver sine vis!

[Gjest Neferet]

Det spørs om skummel ikke var looken Susain gikk for nei, men morsomt var det å lese om likevel! Kanskje blir hun som meg, der det eneste jeg putter i ansiktet er eyeliner (eller dyrking som autocorrect ville ha det til ) og mascara nesten uansett anledning. Har aldri skjønt vitsen med resten, bortsett fra kanskje litt øyenskygge i ekstreme tilfeller

Og hurra for krabbeSmule!! Stadig travleste i heimen framover skjønner jeg!

[Mafalda]

Så gøy at Smule har klart å krabbe sine første krabbesteg Da må nok gubben fikse trappegrind med en gang han kommer tilbake ja. Du har jo mer enn nok annet å holde på med (som jeg blir sliten bare å lese av).

Blir helt sjokka over folks forhold til penger altså. Glad i bor på det minst sossete stedet i hele Bærum, tipper det er rimelig sykt en del steder her i kommunen. Har hørt fra andre at det er merkepress fra og med barnehagen enkelte steder

Jepp, han skal knapt få tid til å sove av seg jetlag'en før han må til pers!

For det er jo nå som hun virkelig blir mobil at jeg ser at det blir mer enn travelt nok selv med trappegrind. Nevner i fleng: åpen kjøkkenløsning (djevelens verk!), ørten bokhyller, TV, internett og ledinger, skålen med hundemat (ugh!), peis som er full av sot... Skal ikke sitte mye på rompa framover!

Kan tenke meg det føles trygt å bo i den mindre sossete delen av Bærum, ja. Merkepress fra barnehagealder er liksom ikke noe særlig. Så gjenstår det å se om dere slipper unna det jeg forbinder med Bærumsungdom og pengebruk; nemlig russebuss-budsjetter på størrelse med en årsinntekt... Det er heldigvis noen år til du trenger å bekymre deg om akkurat det, da

Herlig med barn som vokser og lærer nye ting - på hver sine vis!

Ikke sant!

Det er det som er så rart. Alle milepæler er like stas, uansett. Det hadde jeg aldri trodd da jeg ble mamma for første gang, da kunne jeg ikke skjønne hva som var så festlig med store barn. Men her sitter jeg altså, og noterer flittig ned første eyeliner-bruk. Jaja!

Det spørs om skummel ikke var looken Susain gikk for nei, men morsomt var det å lese om likevel! Kanskje blir hun som meg, der det eneste jeg putter i ansiktet er eyeliner (eller dyrking som autocorrect ville ha det til ) og mascara nesten uansett anledning. Har aldri skjønt vitsen med resten, bortsett fra kanskje litt øyenskygge i ekstreme tilfeller

Og hurra for krabbeSmule!! Stadig travleste i heimen framover skjønner jeg!

Dyrking!

Dyrking i ansiktet blir nok enda skumlere enn eyeliner, så jeg håper hun holder seg til det siste!

Joda, så dagen i går var bare løping fra det ene til det andre, med akkurat så korte intervaller at det ikke gikk an å slappe av i mellomtiden. På kvelden var jeg rett og slett kaputt, og satt i sofaen og ventet på at klokka skulle bli mange nok til at Dyret kunne få kveldsturen sin og jeg endelig kunne stupe i seng.

Men klassisk nok ble det ikke akkurat slik

For når jeg kommer inn med Dyret, og har fått litt oppkvikkende frisk luft i ansiktet, så tusler plutselig Susain ut av rommet sitt og begynner å prate. Og prate. De hadde jo vært på utflukt til Stortinget, og vet du hva som skjedde der, mamma, og politikk er egentlig ganske spennende, og vi fikk oppgaver om å lage et politisk program, og så holder vi på med en engelskpresentasjon om Amnesty, og visste du at det faktisk går feil vei med dødsstraffproblematikken selv om antallet henrettelser går ned? Og det var noen som bråkte fælt i klassen, det virker egentlig litt spennende å være lærer, men slitsomt også, og barneskolelærer er i alle fall slitsomt, tenk å måtte knyte sko hele tiden, og jeg har hørt at det er ingeniørmangel men egentlig virker juss mer spennende. Og jeg vet ikke jeg. Petter i klassen skal bli kunstner, men det er ikke tull mamma, han er driiitflink til å tegne, og...

Nemlig

Men, som sikkert mange som har tenåringer kan kjenne seg igjen i- når de først er i det pratsomme hjørnet, så sier man ikke nei. Min eldste datter ser jeg egentlig sjelden. Hun er enten:

a) ute og holder på med noe

b) inne foran pc med lekser

c) inne foran pc med alt mulig annet

d) henslengt i sofaen og ser på QI (det kunne vært verre. Men jeg er til tider veldig lei av Stephen Fry)

- så jeg kunne jo ikke spolere øyeblikket, og koste meg med praten helt til jeg forskrekket kunne konstatere at klokka var langt over elleve

Så spesielt uthvilt er jeg fremdeles ikke. Men- og det er viktig- selv om jeg sutrer og klager, så varer det som regel bare i fem minutter. Egentlig er livet bra. Egentlig er livet veldig bra! Og på vei hjem fra barnehagen, med Mozarts klarinettkonsert i A-dur på full guffe, på vei hjem til kos med Smule og husarbeid i rolig tempo og litt pensumlesing og dilling på nettet, slo det meg igjen: hva har jeg gjort for å fortjene dette? Det kan jo faktisk ikke være bedre?

Med andre ord: nedlesset og stresset og trøtt, men innerst inne ganske så lykkelig. Hehe.

Håper alle har en strålende dag med seg og sine!

[Gjest Neferet]

Hun høres jo helt fantastisk ut da!!

Og din evne til å se (og beskrive) både det flotte og det kaotiske i hverdagen i samme sekund er virkelig det som gjør boka så stas å lese!! Håper du rekker en liten pust i sofaen i dag!

[Serafina.]

En snikleser gir seg til kjenne.

Jeg er imponert over hva du får til i løpet av en dag og en uke. Du har en herlig måte å skrive om små og store opplevelser i familien, og ikke minst glede deg over alt det som skjer.

Her er det verken mann eller barn i huset, så når jeg føler jeg har det travelt er det langt unna det du beskriver.

Synes Smule er et så herlig navn på babyen. Ser for meg minstemann som henger etter for halv pris på alt som skjer i familien.

[Mafalda]

Takk for besøket, Serafina, og takk for komplimentet! Og Smule... jeg er veldig glad for at vi byttet ut "Sneipen" i alle fall, det er ikke fullt så søtt. Smule er definitivt den lille "ta fem betal for fire"-resten som dingler etter de andre og er som sitt tilnavn: liten og søt.

Fikk bekreftet det siste på helsestasjonen i dag: hun er nå 69 cm og 7,5 kilo. Ingen ruvende skikkelse, akkurat, men alle kan ikke være størst heller

Og Neferet: klart det ble litt sofasitting i går... det var jo Champions League! En skuffende dag for vårt vedkommende, med 0-0 og 2-2. Men begge lagene er jo godt i siget, så det er ingen krise på gang.

Du som er fotballinteressert vil vel kanskje også forstå min eldste sønns glede over å bli trent av Joakim Thomassen og Daniel Fredheim Holm i går? Det var stas, det! Og tror du ikke NaniRonaldo flesket til med følgende spørsmål: "Du, hvis vi rykker ned... kommer du til å bytte klubb da, eller?", noe Holm svarte benektende på. Snakker om sikre kilder! Men nå sørger vel søndagen for at det ikke blir noen tur ned i Adeccoligaen, noe annet ville være helt forferdelig....

Ellers har vi begynt med jul her i heimen. Første post: bestille billetter til HK-jentas juleforestilling. Det kom på den nette sum av 800 kroner, og så skal hun betale kostymeleie på 200 kroner i tillegg... Hehe, jula er et pengesluk altså, på alle tenkelige og utenkelige måter. Heldigvis har jeg så smått begynt å hamstre noen kalendergaver fra ebay. Trikset mitt er nemlig å spre utgiftene mest mulig ut over, og så tenke minst mulig over det. Det funket i fjor, og forhåpentligvis funker det i år også!

[Gjest Neferet]

Det stemmer, Champions League kvalifiserer absolutt til sofasitting. Selv om det hos oss mot slutten av første omgang var mer sånn "er det ikke snart pause så vi kan gå og finne noe mat...?" Ikke den mest spennende kampen akkurat, men det ble jo ihvertfall ikke tap.

Og jeg skjønner aboslutt din eldste sønns glede, og det er godt å høre at han har tatt en prat med "Lillebror" og avklart at han er med videre ved verste tenkelige utfall også. Det er jo ingen vits å gå rundt grøten når informasjonskilden står rett foran seg...! Og jeg er enig med deg i at søndagen bør benyttes til å sikre plassen ja! Dessverre skal vi bort i helga, selv om vi moralsk sett burde vært på Ullevål...

Og kalendergaver... Snakker vi nå 4 (etterhvert 5) x 24 pakker eller???

[Gjest Tekola]

Hos oss fungerte det etter hvert med gave annenhver dag, men det blir kanskje hakket vanskeligere når det blir 4-5 å dele på?

Jeg følte meg flink-mamma-som-utnytter-mulighet-til-å-slappe av etter å ha droppet av mannen på jobb igjen etter at han hadde passet vesla imens jeg var hos psykologen i går. Hun ble kjempesulten, så vi stoppet på en parkeringsplass og hun fikk flaske. Så sloknet hun, så da svippet jeg innom Burger King Drive-thruen, kjøpte meg mat, kjørte hjem, parkerte utenfor og nøt fred, ro og "mat" i en liten halvtime til hun våknet igjen

[Gjest pysepusen]

Jeg følte meg flink-mamma-som-utnytter-mulighet-til-å-slappe av etter å ha droppet av mannen på jobb igjen etter at han hadde passet vesla imens jeg var hos psykologen i går. Hun ble kjempesulten, så vi stoppet på en parkeringsplass og hun fikk flaske. Så sloknet hun, så da svippet jeg innom Burger King Drive-thruen, kjøpte meg mat, kjørte hjem, parkerte utenfor og nøt fred, ro og "mat" i en liten halvtime til hun våknet igjen

Hørtes fantastisk ut! Jeg har noen ganger sovet i framsetet mens eldste har sovet i setet sitt. Deilig! Men mat er jo også et triks da

Og Mafalda, jeg bøyer meg nok en gang i støvet her jeg trives best med et barn om gangen!

[Gjest åffårno]

Heldiggrisen som slipper unna med bare eyeliner på tenåringsdattera - jeg begynte smått med litt mascara i 6.klasse som jeg vasket bort like fort som den kom på - også ett sted førsteåret på ungdomsskolen og utover sa det PANG med et sinnsykt brak:

Vi snakker:

Ønsket meg dyprødt silkeundertøy av storesøster til jul(sånn som er litt sexy, ikke med snoopymønster) - som jeg fikk. Min mor lurte på hvorfor jeg nå skulle ha akkurat den fargen og akkurat det stoffet, og, hvorfor jeg skulle ha push-up effekt.

Hvorfor? Fordi jeg skulle ha den i en litt utringet topp, vel

Så gikk jeg rett over på fullt sminkeregime - dog på den tiden fantes ikke femhundre ulike foundationnyanser, så vår hovedhobby i friminuttet - foruten å diskutere feministiske saker og be gutter dra til helvete - var å sjekke at vi hadde sminket oss "bra" etter svømmetimen.

Det pudder/foundationgreiene skjedde etter at jeg var på besøk hos ei klassevenninne etter svømmetrening som var den sminkedokka - hun liknet oppriktig på Pamela Anderson, både i hår/sminke/pupper/kropp. Heldigvis unngikk jeg sparkellag, og holdt meg til litt forsiktig pudder og blush.

Men når jeg da oppdaget at de bittelitt eldre guttene snudde seg, så var det no way back altså.

Sminke og halvsexy undertøy. Men heldigvis var jeg så snill (og streng, jeg sa jo oftere dra til h***** enn jeg sa fniiiis jaok) at ingen gutter fikk se det.

Feministisk overengasjert leppestiftfoundationglitrendeøyenskyggeelskende tenåring(ikke så ulikt den voksne versjonen, bortsett fra at sminkeutvalget heldigvis har bedret seg og jeg nå skjønner konseptet less is more litt bedre)

Jo mer tid de jentene bruker foran speilet, jo mindre tid har de til gutter - en slags trøst når de kommer ut fra badet seende ut som krysning mellom klovn og modell

[Mafalda]

Og jeg skjønner aboslutt din eldste sønns glede, og det er godt å høre at han har tatt en prat med "Lillebror" og avklart at han er med videre ved verste tenkelige utfall også. Det er jo ingen vits å gå rundt grøten når informasjonskilden står rett foran seg...! Og jeg er enig med deg i at søndagen bør benyttes til å sikre plassen ja! Dessverre skal vi bort i helga, selv om vi moralsk sett burde vært på Ullevål...

Og kalendergaver... Snakker vi nå 4 (etterhvert 5) x 24 pakker eller???

Jeg føler også at jeg moralsk sett burde vært på Ullevål på søndag. Men fotballkamp i høstvær med Smule (og HK-jenta på slep, Gubben er neppe tidlig nok hjemme til å ha henne) frister virkelig ikke. Så jeg sender Susain og NaniRonaldo som familiens representanter. Kan godt gi dem beskjed om å heie litt ekstra for dere også!

Og nei, vi snakker ikke 5 x 24 pakker

Dette med kalendere er en pussig greie. En kollega skrev fjor på sin Facebookstatus at nå hadde han sett den 23. pakkekalenderen avbildet i newsfeeden, så nå håpet han det snart var jul. Av en eller annen grunn er kalenderskryting en stor greie for mange. Og det holder ikke med en sjokoladekalender fra Rema 1000 (selv om ungene elsker den). Lego Friends (noe dyrere, og et alternativ som min femåring hadde gått i taket over) er også juks. Pakkekalender kan til nød gå, hvis den er hjemmebrodert, men Mammabloggmødre har for lengst forkastet den til fordel for aktivitetskalender. Altså: hjemmebrodert aktivitetskalender gir full pott. Og bilde på Facebook, noe som kan bli litt kjedsommelig i lengden.

Uansett: her i heimen er det liksom ikke noe valg. Min mor (! ) sydde selvsagt en flott adventskalender til meg da jeg var liten. I patchwork. Fine saker. Faktisk så fin at det ikke går an å ikke bruke den, jeg kan ikke legge vekk "Bamsefamilien feirer jul" til fordel for Rema 1000-sjokolade.

Men da jeg pådro meg avkom nummer tre, og ikke minst fire, foretok jeg et svært bevisst valg: å kjøpe 96 små gaver (uansett hvor billige de er, kommer man opp i minst en tusenlapp), og ikke minst pakke inn alle sammen, er ikke engasjement. Det er galskap. Og det er i-lands-mamming i n'te potens. Akkurat som om ungene skulle bli ulykkelige over å ikke få sin egen gave hver dag- de får jo gaver til jul så det suser, og hver fjerde dag får de pakke opp kalenderen, og strengt tatt får de det de trenger og ønsker seg resten av året også. Og sist, men definitivt ikke minst: jeg synes ikke jeg gjør annet enn å forsøke å bli kvitt småtteri, ræl, dippedutter og ødelagte småttedingser. Det gror søren meg ting ut av veggene her i huset, jeg fatter ikke hvor alt sammen kommer fra. Det kommer ikke på frågan at jeg skal bidra med FLERE småting vi ikke trenger

Så som du skjønner har ungene delt på kalenderen, og det har gått helt fint (selv om min mor prøvde seg, med fire hjemmebroderte kalendere til. Jeg takket pent, la dem på loftet, og der ligger de til barna flytter hjemmefra!). De viser til og med en viss interesse når søsknene åpner sine gaver, hurra! Men jeg ser jo nå at vi har pådratt oss et matematisk problem på grunn av Smule. For hvordan deler man 24 på fem barn?

Jeg følte meg flink-mamma-som-utnytter-mulighet-til-å-slappe av etter å ha droppet av mannen på jobb igjen etter at han hadde passet vesla imens jeg var hos psykologen i går. Hun ble kjempesulten, så vi stoppet på en parkeringsplass og hun fikk flaske. Så sloknet hun, så da svippet jeg innom Burger King Drive-thruen, kjøpte meg mat, kjørte hjem, parkerte utenfor og nøt fred, ro og "mat" i en liten halvtime til hun våknet igjen

He-hey!

Dette er proff mamming, altså. En uventet pause må utnyttes til fulle, og om det så innebærer soving i forsetet og Burger King- så er det helt på sin plass. Nemlig!

Siterer Pysepusen på det samme

Hørtes fantastisk ut! Jeg har noen ganger sovet i framsetet mens eldste har sovet i setet sitt. Deilig! Men mat er jo også et triks da

Og Mafalda, jeg bøyer meg nok en gang i støvet her jeg trives best med et barn om gangen!

Ikke bøy deg i støvet, i alle fall ikke på mitt kjøkkengulv... jeg står ikke inne for konsekvensene

Nei, men det er en kjempeforskjell på det å ha barn i mange aldere og det å "bare" ha to, men to små. Det siste er ganske heftig, det husker jeg veldig godt selv. Store barn er jo krevende de også, men det blir på en helt annen måte. Da mine to eldste var små, følte jeg meg jo som en mamma-maskin til tider. Og jeg har fremdeles mareritt om Den Minst Avslappende Ferien I Historien, alene med tre barn under fem år, da jeg omtrent kysset barnehagepersonalet ved ankomst og fikk kommet litt lenger i min medbrakte bok enn de tre sidene jeg fikk lest på to ukers ferie Så jeg skjønner deg veldig godt!

Når det er sagt, så har hele Smule-opplegget vært en skikkelig opptur.

Jeg hadde jo, fornuftig nok, snakket meg litt ned på forhånd. Lenge siden siste baby, du husker ikke hvor slitsomt det var, og så videre og så videre. Og tenk, så er det bare kos (her skal det presiseres at vi også har hatt en dose flaks. Smule skriker og krever, som babyer gjør, men det er ingenting utover det normale. Hadde det vært det, ville jeg nok ha sagt noe ganske annet!). HK-jenta er i ekstase, de store barna leker og koser, Gubben er helt over seg av stolthet og forelskelse... alle elsker Smule.

Faktisk har oppturen, og familiens generelle entusiasme, vært så stor at jeg tenker det blir for mye glede for bare en eneste liten bebis. Hun kommer til å bli fullstendig bortskjemt før hun er to år, og dessuten er det jo litt ensomt å være sistemann helt alene... Dessuten minner hun fryktelig om Susain, en sjefete liten frøken, så hun trenger en NaniRonaldo å vekselvis denge i hodet og være bestekompis med.

Gubben mener jeg er fullstendig gal. Men det har han ment siden vi traff hverandre for snart 20 år siden, og han er her fremdeles. Kompromisset er enkelt: vi kjører en litt mer en halvsikker prevensjonsmetode, og ser hva som skjer. Enten kommer det et småsøsken rekende, eller så gjør det ikke det.

Heldiggrisen som slipper unna med bare eyeliner på tenåringsdattera - jeg begynte smått med litt mascara i 6.klasse som jeg vasket bort like fort som den kom på - også ett sted førsteåret på ungdomsskolen og utover sa det PANG med et sinnsykt brak:

Vi snakker:

(...)

Jo mer tid de jentene bruker foran speilet, jo mindre tid har de til gutter - en slags trøst når de kommer ut fra badet seende ut som krysning mellom klovn og modell

Takk for trøsten, åfforno. Jeg kommer nemlig til å trenge den!

Min eldste datter har jo alltid vært noe av en tomboy, men hennes yngre søster derimot... HK-jenta har vært fascinert av kjoler og sminke siden hun var to år, og det hele kuliminerte jo i et rent tyveri (av den Linni Meister-leppestiften omtalt i åpningsinnlegget her). Hun eeelsker å se fin ut, og eeelsker å pynte seg, og både Gubben og jeg har allerede mareritt om hva som kommer til å vente oss i tenårene med den tøtta der.

Det er usigelig godt å høre at ikke alle jenter som har, øh, litt i overkant mye sminke og sexy undertøy er airheads. Det er jo det inntrykket man lett får. Men så lenge man slenger inn en politisk debatt eller tre innimellom mascaralagene, så skal jeg ikke klage!

***************************

Den fryktede onsdagen er over, og vi rakk det vi skulle selv uten Gubben som backup og sjåfør.

Herlig scene da jeg hentet HK-jenta i barnehagen i dag: bare tre store jenter og en toåring igjen på avdelingen, og seinvakta var eneste hanen i kurven: en fyr som bare skulle jobbe tre måneder etter videregående for å skaffe penger til en jorda rundt-tur. Det er vel sju år siden nå

Og de hadde disco, på full guffe. "The fox", av alle ting. Jentene danset, toåringen sto og husket i knærne, volumet var på et nivå som hadde fått gretne bloggdamer til å løpe til VG, men jammen hadde de det moro!

Ellers, for de som har eller måtte få tenåringer i hus, må jeg tipse om dokumentaren "We love One Direction", som jeg nettopp så på NRK2. Den var... tankevekkende. Susain tok meg på fersken foran skjermen, og proklamerte at "Når du ser denne, vil du være så glad for at jeg ikke er sånn, mamma!", og hun hadde rett. Glem boybandet, idolene byttes bare ut med jevne mellomrom, men hvordan tenåringer i dag kan bli oppslukt og nesten drukne i sin nesegruse beundring, var sjokkerende. Og samtidig ikke, for fjortisjenter har vel alltid vært litt på kanten. Litt smågale, rett og slett. Det er ungdommelig idol-dyrking, men twitter og nettsamfunn har gjort det syke sykere, på en måte. Mye av det jeg så, vil jeg tenke er ganske normalt og nesten litt søtt, men det var definitivt sider som gjorde meg betenkt. Og Susain hadde rett- etter å ha sett den, er jeg lykkelig for at jenta mi liker guttene og synger sangene, men at hun ikke stalker, legger ut twittermeldinger a la "Harry, please follow me or I will kill myself", eller ruller seg i homseporno (jeg har ingenting imot verken homser eller porno per se, men den kulten som har utviklet seg i den pur unge fan-skaren er virkelig ikke sunn).

NaniRonaldo så dokumentaren sammen med meg, og i et svakt øyeblikk hadde jeg fryktelig lyst til å fortelle om billettene Susain får til jul. Hun svingte stadig innom stua, og så på TV'en og jentene som lå i sovepose foran konsertlokalet med våte øye, og jeg har billetter til juni! Det var jo nesten fysisk vondt å holde det inne!

Heldigvis klarte jeg å holde meg i skinnet. Det ville vært bra egoistisk å pålegge gutten å holde dette hemmelig helt fram til jul, så at jeg for en gangs skyld hadde selvkontrollen på plass er nok utelukkende bra

Endret 6. november 2013 av Mafalda

[Ciara]

Du er ikke sann! Om et par år kommer det en ny liten skjønnhet rekende til Mafalda-familien. Skjønt jeg er ikke helt sikker på at "rekende" er ordet du vil bruke om prosessen

Julekalender, ja. Her har flere spurt: "X får vel pakkekalender i år, nå som han er tre?" Og da ler jeg godt og sier at nei, det gjør han ikke. Filosofien er fortsatt: La lista ligge lavest mulig, lengst mulig. Og hva er galt med det? Guttungen kommer til å bli fra seg av lykke over en sjokoladekalender!

Etterhvert skal de få pakkekalender, men dele. To er jo veldig greit å dele på. (Hvis du får en sjette, Mafalda, går kalender så fint opp som bare det! )

[Gjest Neferet]

Jeg må innrømme at jeg ble veldig lettet da jeg leste at dine fire deler julekalenderen altså! For det er som du sier, mer galskap enn noe annet å holde på sånn med 96/120 pakker!! Men jeg har faktisk ei venninne med tre søsken, alle nå godt oppe i 20 og 30-årene som fortsatt får hver sin pakkekalender av foreldrene! Så der har galskapen rådd i maaaange år! Jeg tror ikke akkurat de hadde lidd av å dele i oppveksten heller, men sånn er det med overivrige foreldre. Det skal legges til at de har fått mye fornuftig da, ikke bare duppedingser, men jeg tror ikke jeg engang tør tenke på hvor mye penger som har gått til det formålet der!! Selv er jeg enebarn, og fikk min første pakkekalender i en alder av 14 år, da hadde jeg mast lenge og vel (men ikke helt skjønt at økonomien ikke tilsa annet enn sjokoladekalender). I senere tid har jeg og kjære innført "søndag-i-advent"-kalender, så vi fikser kalendergave til hverandre annenhver søndag. Funker det også!

Og så må jeg si at jeg sperret øynene litt opp da det ble snakk om nytt tilskudd til familien for å "veie opp" for Smule og overdreven entusiasme Jeg sier som jeg har sagt her inne tidligere, her er jeg fortsatt litt betenkt over å sette i gang prosessen for å prøve på én, og så vurderer dere nr 6 og "ser hva som skjer". All ære til dere altså!!

[Gjest pysepusen]

Dere må jo bare få en til slik at kalenderen går opp

Ellers så har jeg tenkt litt på den De kan jo få hver sin dag i ukedagene (med lørdag eller søndag) og få sammen den ene dagen. F.eks hver sin sjokolade eller noe. Altså 20 dager med gave til en og en og fire dager hvor alle får. Evnt. kalendergave 1. juledag også

Her får begge hver dag (ikke i år da). Selv om vesla trenger flere vaskekluter. Kanskje hun kan få noen dager? Men vi sier stopp på to barn. 65 uker kvalme er nok

[Wolfmoon]

Du har ikke tenkt på at dere kan få pakkekalenderne til å gå opp med å kaste ut noen i andre enden Prøver bare å komme med konstruktive forslag her, for det viktigste er jo at pakkekalenderen går opp

Selv har jeg aldri fått en eneste liten pakkekalender i hele mitt liv, men sjokoladekalender det hadde vi, alle tre. I skarp kontrast til min niese som både er enebarn, og har besteforeldrene borti gata. Der er det både pakkekalender og sjokoladekalender

Og dette med tenåringer er for meg veldig fremmed, mine store forbilder var Henning Berg og Ronny Johnsen. Jeg var forsvarsspiller selv, og ihuga Man. U-fang fordi det var den ultimate måten å gjøre min kjære Liverpool-supporter-for-life-storebror frustrert på. Og det funket gull, hver gang Så gutter, sminke og andres tenåringsidoler har jeg aldri skjønt meg på

Endret 7. november 2013 av Wolfmoon