Mafaldas excel-ark

[¤flicka¤]

Gratulerer! Hilsen litt skremt og veldig imponert snikleser

Og jeg som synes det er travelt med min ene...spørs om vi burde starte på igjen før det blir for komfortabelt og vi blir vant til mer enn 3 timer sammenhenger søvn

[Øydis]

Her skulle jeg bare innom og lese litt under ammingen, lenge siden sist osv - pang! Wow! Gratulerer så mye, det er jo helt fantastisk! Nå kommer det en liten Smitt til Smule! Gleder meg til å høre mer om hvordan du og familien har det oppi dette, all respekt til deg som orker hele mølla en gang til så raskt etterpå med dine svangerskap. (Og, jo da, så mange ganger. )

[Pyntestøv]

Wow Mafalda, for et gledessjokk. Skjønner det kommer til å bli tungt, men Smule kommer til å få så stor glede av en lillesøster eller bror som er nær henne i alder. Gratulerer så mye

Hvor langt antar du at du er på vei nå?

[Mafalda]

Tusen takk for alle gratulasjoner, fra gamle travlere og nye sniklesere!

Setter pris på hver eneste en!

(og flicka, du er inne på noe med det å ta nestemann såpass kjapt at man ikke har vent seg til gode, lange netter med søvn Jeg merket i alle fall godt forskjellen før og etter Smule- ikke at vi sov sånn fryktelig godt før det heller, med unger som trampet opp og ned trappa halv seks lørdag morgen, men det blir jo noe helt annet likevel...)

Og Ciara, ditt ønske er min lov! For å etterkomme pålegget om å pelle meg inn hit har jeg flyttet pc'en fra kjøkkenet og ut i stua. Å sitte på kjøkkenet med Smule i fri dressur i et annet rom, er rene kamikazen. Hun løpekrabber over gulvet nå, som en liten rosa kakerlakk, og favorittstedene er, i nevnte rekkefølge:

1) TV-benken (med router, dvd-spiller, tilkoblet pc, og masse festlige ting som lyser og blinker)

2) Peisen. Med skiferkant som passer perfekt til å lage sår i små haker

3) Notestativ og cellokasse

4) Salongbordet (akkurat litt for høyt til at det er trygt å la henne stå der på egenhånd)

5) Hundemadrassen. Say no more

... så det er ikke så lett å få ting gjort. Hun sover jo ikke heller, lille Turbo. Men fra min nye plass i sofakroken går det jo an å multitaske.

Men altså. Jo, takk for alle gratulasjoner. Det er godt å få det fra dere, for jeg tviler på at vi blir gratulert av så mange andre Det kommer vel til å bli mer i sjokk- og vantro-gaten.

Men foreløpig er det ingen som vet noe som helst, annet enn Gubben og jeg, og jobben.

Jepp, jobben Uff, det var en ubehagelig epost å skrive. Jeg føler jo at jeg har laget nok trøbbel for dem, og når det endelig nærmer seg normale tilstander, så er det på'n igjen. Så det minste jeg kunne gjøre var å kontakte vår søte HR-dame omtrent sekundet etter positiv test, slik at de vet hvor landet ligger og kan planlegge ut fra det. Kanskje vikaren min kan bli værende, og så blir jeg en slags sommerferieavløser eller noe? Jeg tar alle de kjipe oppgavene jeg, så lenge det gjør saken enklere for kollegene mine!

Gubben er blek, men fattet. Som forventet, egentlig

Vi hellet nok mer og mer mot å la være å prøve på en til, og få inn spiralen etter hvert, så det kom litt brått på for gamlefar. Termintidspunktet bærer også preg av et "uhell", det er nemlig midt i september. Verst mulige tidspunkt med tanke på barnehageplass, med andre ord (noen kan vel snakke mye og lenge om akkurat det, vil jeg tro...). Men på lørdag letter han med kurs for Statene og får seg en jobbuke borte, uten unger og kjerring og mas, og kjenner jeg ham rett blir alt så meget bedre når han får savnet oss litt. Og misforstå meg rett, han er ikke opprørt eller noe slikt, bare litt bekymret. Spesielt for bilen, han har en bil-hangup og bruker mye energi på å være bekymret for akkurat det

Barna vet foreløpig ingenting, men vi får se hvor lenge det varer. Vi har jo en sønn som ser på seg selv som en av de voksne her i huset og legger nesa si i alt, så jeg frykter det ikke tar lange tiden før han har snust seg fram til at noe er på gang.

Formen er ikke så verst, foreløpig. Trøtt og uggen, selvsagt- det blir spennende å se om jeg forblir like kvalm som sist, det hadde vært fint å slippe det.

Og så kommer panikken glimtvis, selvsagt, som den har gjort med alle de andre også.

- Guri, kanskje det er DENNE ungen som kommer og ødelegger familien.

- Hva HAR jeg gjort, nå som vi har det så fint?

- Tenk om det er en Kevin! Tenk om det er Det Femte Barnet, bare at det har surret med rekkefølgen?

- Hva om dette er dråpen som får begeret til å renne over, og vi kommer til å tilbringe de neste årene i ståk og kaos og møkkete hus, der uoppdragne unger går amok mens Gubben sitter foran TV med en øl og roper "Mafalda! Ungen hyler! Som en stukken gris!" og jeg så vidt gidder å se opp fra Candy Crush for å rope tilbake "Men Gubbe, da, ser du ikke at jeg sitter og røyker, eller? Ta'n du!"

... og disse tankene har jeg altså hatt hver eneste gang, og det har ikke slått til ennå. Bank i bordet.

Derimot kan vi spole fem år fram i tid.

De to eldste er unge voksne (forhåpentligvis boende i kjellerleiligheten, i verste fall... borte!)

Nummer tre er midt i tenårene.

Nummer fire er på mellomtrinnet, og sikkert bare opptatt av dansing og boyband.

... og så Smule, diltende alene bakerst, uten noen å leke med hvis ikke de store tar seg sammen i en halvtime av gangen og underholder henne.

Eller ti år fram i tid. Grøss og gru, tiåring alene på hytta. Jeg hører gnålet allerede ("Mamma, kan vi spille kort? Kan vi spille kort nå da? Er det ingen som vil bli med ut og gå på ski? Pappa, skal vi ake? Pappa, jeg kjeeeder meg!".

Nei, til syvende og sist tror jeg vi gjør oss selv en tjeneste her. Det blir et par heftige år, men deretter har Smule for alltid noen å leke- og krangle!- med. Aldri tid til å kjede seg, og forhåpentligvis blir det et forhold a la våre to eldste, det hadde vært flott.

Så i steden for å fokusere på lite bil og dårlig tid, får jeg tenke at vi jobber for en god sak her. En liten Smitt til vår søte Smule, tror det skal bli bra!

Og igjen takk for alle søte ord. Det er kjempehyggelig!

[Mangopai]

Snikleser står frem!

Gratulerer så masse!

[Gjest Tekola]

Så kult!

Smule takker dere nok etter hvert, skal du se!

[Mus-Katt]

(og flicka, du er inne på noe med det å ta nestemann såpass kjapt at man ikke har vent seg til gode, lange netter med søvn Jeg merket i alle fall godt forskjellen før og etter Smule- ikke at vi sov sånn fryktelig godt før det heller, med unger som trampet opp og ned trappa halv seks lørdag morgen, men det blir jo noe helt annet likevel...)

Det er akkurat dette! Man leser tråder, "hva er best, hvor tett bør vi få barna?".... Saken er at man vet jo ikke hvor mye det hadde blitt hvis man hadde fått det tettere, og man vet ikke hvor avslappende det hadde vært hvis man hadde ventet lenger mellom barna. Man vet ikke det man aldri har hatt, og dermed kan man heller ikke sammenligne hva som er best. Men ja, de får jo utrolig stor glede av hverandre oppveksten, Smitt og Smule

[Gjest Nesevisa]

Mafalda, du er ikke sann! Dette er jo helt kanon!

Gleder meg til å følge ferden fremover mot Smitts ankomst (melder meg herved inn i fan- og støttegruppen Smitts venner... (beklager dårlig humor, jeg lurer på om det er en begynnende ammetåke som melder seg)).

[Havmus]

Fulgte med i den tidligere graviditetsdagboken din og har sniklest litt her fra tid til annen... og ser nå at det har skjedd mye siden sist.

Ville bare ønske deg gratulerer med nok en liten spire Følger spent med videre.

[Gjest Neferet]

Men det BLE jo tre poeng, hurra!

Tre deilige poeng, som i alle fall redder oss fra total ydmykelse- i denne runden, i alle fall.

Men noen stor kamp var det ikke. Lurer på hva Moyes tenker, sånn innerst inne? Men det er klart, med fjorårets storscorer og redningsmann på tribunen er oppgaven vanskelig. Likevel er en skadet van Persie ikke nok til å forklare at midtbanen knapt setter ballen i spill og forsvaret lekker som en sil

Men tre poeng ble det. Og akkurat nå har jammen Ronaldo fått Gullballen også, hurra!

Det finnes en viss rettferdighet i verden (innimellom)!

Det sier jeg nesten hver kamp jeg: "lurer på hva som går gjennom hodet til Moyes!" Og ikke minst lurer jeg på det samme når det gjelder Ferguson, som tropper opp på stort sett alle kamper - hjemme som borte - han må jo innimellom tenke "Hva har jeg gjort...???" Får håpe andreomgangen er et tegn på bedre tider, og at det ikke skal være like vondt å se kamp resten av sesongen som det har vært nå på nyåret!!

-----------------------------------------------------------------------

Og så må jeg jo bare slutte meg til de stående ovasjonene og si gratulerer så mye med lille Smitt! Dere er virkelig gale! Og jeg må også innrømme å være en del av den andelen som er både sjokkert og vantro, og min første reaksjon til innlegg #486 var sånn her: (omtrent i den rekkefølgen, hakesleppet var ihvertfall definitivt først! Men hurra for en ny spire, og jeg håper formen din forblir bra!

Endret 14. januar 2014 av Neferet

[Hjarte]

Gratulerer så masse med en liten Smitt <3

Jeg ble faktisk litt misunnelig når jeg leste dette fordi jeg må planlegge alt veldig nøye om jeg skal få flere barn. Dustekroppen som blir syk Du får fortelle mannen din at det finnes noen her inne som faktisk er misunnelige, hehe.

[Ciara]

Å, jeg kan godt også innrømme at jeg er litt misunnelig (hva heter det når man er misunnelig, men likevel unner den andre noe?). Her ser det ut til at det blir med to, og noen dager tenker jeg "takk og pris for det", men flere dager stikker det litt i hjertet over at jeg ikke skal få flere skjønne små vidundre... Og du får din sjette! Ja, det er jo definitivt noe sprøtt ved det, men herlighet, så heldige dere er

[Susa]

Dæven døtte! Du er gal dame Gratulerer så masse!

[dreia]

Gratulerer så mykje med ei ny Excel-rad in spe. Eg er imponert! Sjølv om eg kjenner eit stikk av misunnelse, er eg samtidig glad det ikkje er meg, for eg er alt anna enn klar for fleire til å forstyrra søvn, eigentid og det lille av fred som av og til er i heimen - iallfall er eg ikkje klar ennå. Spent på å høyra om reaksjonane frå folk rundt.

(Og ikkje minst kryssar eg fingrane for god form framover, spesielt når Den Store Julegaven Til Susain skal settast ut i livet. )

[SmallTalk]

Jeg tror det kommer til å gå bra for dere, jeg, Mafalda. Selv om Smitt ikke var direkte planlagt (som forøvrig minner meg på prevensjonsdiskusjonen fra tidligere i tråden her hvor du selv sa at du allerede hadde et par beviser på at "sikre" perioder ikke er spesielt sikre og ikke akkurat kunne anbefale det som prevensjon. ), så kommer nok Smitt & Smule til å få det veldig fint sammen og kan nok på sikt slite ut hverandre og ha mye glede av hverandre...

Jeg krysser virkelig fingrene for at formen din ikke forblir så aller verst fremover. En Smule i turbo-alder, DSJTS som skal settes ut i live og Excel-arket som fortsatt må gå i hop på et eller annet vis krever sitt, og da alt blir jo enklere dersom formen er forholdsvis grei.

---

Og når du først snakker om ubehagelig meddelelse til jobben, så kan jeg jo kaste meg inn her jeg også, med min meddelelse til sjefen, prosjektleder og de jeg jobber mest sammen med om at jeg er 100% sykemeldt fremover.

I går kveld fant jeg og samboeren ut at nok var nok, og at det er bedre at jeg er 100% sykemeldt fremover og tar livet med ro, enn at jeg går rundt og uroer meg for at noe jeg gjør skal påvirke livmorhalsen negativt. Og spesielt siden det er en stund siden jeg var på kontroll på sykehuset sist og ikke blir noe klokere igjen før til uka.

Legen min var ikke akkurat overrasket over at jeg kastet inn håndkleet, og det virket nesten som om hun hadde ventet på det. Hun brukte ihvertfall ikke lang tid på å fylle ut en sykemelding på 100%, skrive en erklæring til NAV om at jeg må være forsiktig fremover og å ta en kjapp blodtrykkssjekk for å se at dette i det minste var som det skulle. Og som resten av meg var blodtrykket også delvis på bærtur. Det var nemlig på 120/58, noe som vil si at ovetrykket nå er oppe på normalen for meg, imens undertrykket aldri har vært så lavt. For all del, lavt undertrykk er vel og bra det, men jeg kunne godt tenkt meg at det lå bittelitt høyere, for 58 er litt for lavt etter min smak.

[Susa]

SmallTalk: Godt du endelig hører på fornuft Håper ting ser helt supre ut til uka, og at du slipper måneder i ryggleie!

Og Mafalda, jeg er dypt imponert over alle som får mange barn! Jeg tror det er herlig å vokse opp i en stor søskenflokk! Gratulerer så mye igjen

[smilo]

Jeg er nok også en av dem som fikk litt hakeslepp når jeg leste om Smitts ankomst. Men samtidig så må dere være den familien jeg tror som absolutt klarer dette og jeg gleder meg til å følge deg på enda en graviditet. Og jeg er nok like spent som mange andre her inne hvordan reaksjonene vil bli på storesøsknene

Gratulere kjære Malfalda, med en lillebrøster til gjengen din.

[SmallTalk]

SmallTalk: Godt du endelig hører på fornuft Håper ting ser helt supre ut til uka, og at du slipper måneder i ryggleie!

Det var det, da...

Samvittigheten er fortsatt svart, men samtidig så er jeg i grunnen lettet, og da tror jeg at jeg kan konkludere med at det var det riktige. Også må jeg si at jeg også håper på gode nyheter til uka.

---

Mafalda, hva er egentlig mannens bilproblem? Dere har jo allerede en ûberpraktisk familiebil, så om dere oppgraderer til en litt større (og minst like lite sexy) familiebil med flere seter kan da umulig spille noen rolle (hvis man ser bort i fra det økonomiske aspektet)? Et raskt søk på Finn tilsier ihvertfall at alle 8 får plass i en VW Caravelle, Ford Transporter, Fiat Scudo eller liknende.

[Mafalda]

Aaargh, det er så typisk.

Skrev et langt innlegg, med sitater og svar til hver enkelt og litt hverdagsbetraktninger på slutten, og akkurat DA finner pc'en ut at det er på tide å slå av og restarte seg selv med noen oppdateringer

Den gjør det innimellom, såpass ofte at jeg av og til lagrer innleggene i Word underveis (ikke spesielt forum-avhengig da, nei... ), og det er like irriterende hver gang. På den annen side har jeg en tendens til å ha hundreogørten faner oppe samtidig, og bare sette maskinen i hvilemodus til hverdags, så det er godt mulig jeg kan skylde meg selv...

Men kortversjonen, da: Tusen takk for gratulasjoner og hyggelige ord, Mangopai, Tekola, Mus-Katt, Nesevisa, Havmus, Neferet, Susa, dreia ("ny Excel-rad", faktisk ) og smilo! At enkelte blir en god blanding av sjokkert og glad på våre vegne skjønner jeg godt, jeg går jo rundt her og er små-sjokkert innimellom selv

Hjarte: jeg har herved overbragt mannen det faktum at enkelte misunner oss Og jeg har tenkt en god del på det selv... Jeg har jo også bekjente som sliter eller har slitt med å få barn, og da føles det nesten på grensen til frekt å poppe ut den ene babyen etter den andre, sånn bare ved å knipse i fingrene (ok, det var ikke akkurat det vi gjorde, men du skjønner hva jeg mener). Det er faktisk et par stykker jeg regelrett gruer meg til å fortelle det til, for jeg vet hvor inderlig gjerne de hadde ønsket å være i våre sko Det er rett og slett fryktelig urettferdig fordelt, og jeg kjenner litt på følelsen av å ha mer flaks enn jeg fortjener.

Men uten å vite hva som feiler deg og hva som må planlegges så nøye, så må jeg bare si at hvis (når? den dagen dere får lyst til å prøve igjen, så krysser jeg fingrene og heier på deg!

... og for så vidt skal jeg ikke forskuttere at det går enkelt og greit denne gangen. Det er fryktelig tidlig ennå, så mye kan skje. Jeg har- bank i bordet- aldri mistet, men nettopp derfor tenker den iboende pessimisten at nå har jeg hatt så mye flaks at NÅ går det sikkert galt...

Ciara: jeg har også mange ganger lett etter et ord som betyr misunnelig, men uten den litt negative konnotasjonen. Foreløpig uten hell, si fra hvis du finner noe!

Og SmallTalk: vi er flere som ble glade for å høre at du har overmannet dårlig samvittighet og latt kropp og lege ta styringen her. Hurra for det! Selv om det ikke føles sånn akkurat nå, så er jo dette en ganske kort periode av livet, du får mer enn nok tid til å være flink pike på jobb i maaaange år etterpå! Akkurat nå er det viktigste å ta hensyn til deg og MiniKnertinen, det er jobben din de siste månedene fram til termin. Jobben løper ikke fra deg, oppgavene kommer nok til å stå i kø når du er tilbake igjen også

Og takk for biltips, vi skal Google litt. Er ikke sikker på om det lar seg gjøre å bytte ut vår ganske nye bil såpass raskt (eller, det går jo alltid, men vi må se litt på verditap kontra bruksverdi). På den annen side er den allerede for liten for alle oss + hund + bagasje, så vi har lagt oss til alternative metoder når vi skal på hytta, for eksempel. Og i hverdagen er det egentlig sjelden at ALLE er med, så jeg tror krisen er større inne i min manns hode enn den er i realiteten. Det ville for så vidt ikke vært første gang

Jeg håper også at formen blir levelig de neste månedene... hvis ikke skal vi få det tøft. Jeg regner nok med å gå på en hormonsmell eller tre, noe annet ville vært ganske oppsiktsvekkende, men jeg starter i alle fall på et mer uthvilt (!) og mindre stressa sted enn jeg gjorde sist. Da var jeg jo vaskefille allerede før jeg ble gravid

Og DSJTS skal settes ut i live, nesten uansett hvordan formen er! Selvsagt med unntak av situasjoner hvor det er fare for Smitts helse og velbefinnende, men hvis det bare er meg det står på skal jeg pokker meg krabbe til Stockholm om det er det som skal til Denne turen med frøken Veldig Stor Og Nesten Snart Voksen skal jeg få med meg, om det nå blir sånn eller slik. Mulig hun blir enda litt flauere over å dra med seg mora si når jeg har kul på magen i tillegg, men vår jentetur er og blir vår jentetur! Det er samme følelsen som jeg hadde for HK-jentas aller første oppvisning, som var på selve termindagen. Husker hvor desperat jeg håpet at Smule ikke skulle komme akkurat den dagen- dagen før eller etter skulle jeg alltids fikse. Stockholmsturen er i alle fall lenge før termin, så jeg tror det skal gå (fint?).

Derimot går mulig følgetur til Barcelona i vasken, antageligvis. Det er i midten/slutten av juli, så det kan hende NaniRonaldo må klare seg på egenhånd. Dessuten er jeg jo i jobb da, forhåpentligvis, så enten må han ta turen selv, eller så må Gubben og Smule følge ham en eller begge veier. Vi får tenke litt på det, løsninger finnes jo.

Men- det er langt fram i tid. Det første som skjer nå, er første kontroll allerede 28. januar (overraskende tidlig, jeg ba om slutten av februar... men for all del, skal ikke krangle på det). Og så må jeg ta en bestemmelse på om det er greit med Ullevål eller om jeg skal søke et annet sted... blir vel Riksen i så fall, min lettere tabloide mann er overbevist om at A-hus er direkte livsfarlig Ullevål har det ingen hast med, men Riksen blir jo fullt med en gang. Kjenner at jeg er litt delt, på den ene siden er pasienthotellet genialt, og spøkelsene fra Føde A ikke så skumle som de en gang var. På den annen side var døgnet til observasjon på den vanlige avdelingen nok til å kjenne gode, gamle grøss, og jeg har ikke sånn fryktelig lyst til å dra dit igjen. Vanskelige greier, men jeg må uansett ikke vente for lenge med å bestemme meg.

Men aller først: bursdagsselskap og kjole. Sa jeg at jeg var drittlei kake nå nettopp? Vel, i dag er det på'n igjen, men så er vi også ferdig! Skal lage ferdig sjokoladekake og gele til bursdagsfesten i morgen, og rydde litt mye, så tar vi pølsetusenbeinene og pyntingen i morgen. Og innimellom her må jeg hanke inn eldstejenta og bestille kjole til skoleballet. Det er mye som har dreid seg om kjoler de siste dagene her hjemme (god påminnelse om at den veldig snusfornuftige og greie jentungen tross alt ER en ekte tenåring ), men vi kan konstatere at hun absolutt kunne ha hatt verre smak- både den ene og den andre veien.

Håper alle har en fin dag- på grunn av ELLER til tross for snøen som bare laver ned...

[Mafalda]

... og så sitter jeg her og fniser litt av at til tross for at dette svangerskapet var særdeles lite planlagt, så var det som om skjebnen- eller underbevisstheten- grep inn og sørget for at jeg fikk gjort følgende før Tante Rød uteble og testen viste et plusstegn:

- Slafset i meg store (virkelig store!) mengder mystisk ost fra Spania

- Tatt røntgen hos tannlegen

- Vært ufornuftig og åpnet en flaske cava etter leggetid med Gubben, så vi fikk drukket oss litt småbrisne, spist krydrede kyllingvinger og sett på Dag fram til et helt ublu tidspunkt for småbarnsforeldre. Litt trøtt dagen etterpå, men sånne kvelder trengs av og til. Og nå blir det lenge til neste gang, så det var godt å ha det gjort!