Mafaldas excel-ark

[SmallTalk]

Og jeg har også vært på latterkurs, hvor vi bl.a. skulle le på en flørtende måte osv. Grusomme greier.

Åh, nå kom jeg på den verste teambuildingsøvelsen jeg har vært med på: man skulle finne en person å klemme. Denne klemmen skulle foregå ved at man stod inntil hverandre, så hverandre dypt i øynene og trakk tre dype pust. Litt over min intimgrense, altså.

Og enda mer...

WTF?!?

Begge disse tingene hadde vært laaaangt utenfor min intimgrense på jobb, og jeg kjenner plutselig at jeg er glad for at sjefen er ei dame på nærmere 60 med bein i nesa som kaller en spade for en spade og primært har ett motto, nemlig "få jobben gjort". Hun arrangerer gjerne teambuildinger, men de er av det mer matnyttige slaget som man faktisk kan dra nytte av, og jeg tror heldigvis ikke jeg står i fare for å måtte se en av kollegene mine dypt inn i øynene eller å lære å le flørtende. Jeg tror nemlig dama hadde hatt store problemer med dette på jobb selv.

---

Da var julefeiringa vel overstått her i hus også, og i år så har vi til og med fått tid til avslapning hittil i jula. Hittil så har det ikke vært et eneste romjulselskap, og vi har i grunnen kun slappet av hjemme. Jeg kjenner at det er veldig godt i år!

Julemiddagen ble inntatt hos svigers hvor vi var ikke mindre enn følgende til bords: Meg, samboeren, Knerten, Mamma, Pappa, Brodern, Svigermor, Svigerfar og Svigerinne. Deretter så hadde vi kaffe, kaker og pakker hjemme hos oss, hvor nissen kom på besøk og Knerten storkoste seg med å hjelpe nissen med å dele ut pakkene. Det var faktisk mer interessant enn å pakke opp sine egne pakker.

Juletreet har faktisk fått stå i fred, og Knerten har latt seg fascinere av gullkonglene som henger på treet. De er tydeligvis veldig fine, og han må virkelig synes at "kongle" er et fint ord, for nå går han rundt og sier "bongle" halve dagen. Dessuten så lærte han seg et annet nytt ord på julaften, og det var "skål", så nå sier han "kål" når vi sitter ved matbordet og skal skåle med oss. Rare lille luringen...

Og, det er tydelig at jeg har hatt er par avslappende dager... Jeg fikk to bøker til jul og begge to er lest ut allerede. Sånn går det når de som kjøper bøker kjenner meg litt for godt og vet nøyaktig hva jeg vil ha å lese på, nemlig krim.

[Gjest Doh]

Så koselig å lese om julefeiringene deres, Ciara og SmallTalk. Høres ut som skikkelig idyll

Her er det bare katten som kunne ødelagt julepynten, men han bryr seg heldigvis ikke. Synes det er mer stas å gå under treet eller ligge bak det. Selv glitteret som henger på nedsiden av de nederste grenene får være i fred. Vi får se åssen det blir neste år med en på 9 måneder. Mulig pynten må henge litt høyere da

Edit: Jeg er fryktelig spent på Susains reaksjon på julegaven sin jeg

Endret 27. desember 2013 av Doh

[Wolfmoon]

Årets juletrehistorie: Hunden pissa på juletreet da vi skulle sette det opp

Er ikke lett å være ung og full av hormoner, og ikke skjønne hvorfor det plutselig stod et tre i stua!

[SmallTalk]

Årets juletrehistorie: Hunden pissa på juletreet da vi skulle sette det opp

Er ikke lett å være ung og full av hormoner, og ikke skjønne hvorfor det plutselig stod et tre i stua!

Jeg minns at den forrige hunden til mamma og pappa gjorde det samme det året han var ung, stokk dum og full av hormoner. Samt at han akkurat hadde skjønt at han skulle lette på beinet når han tissa. Juletre i stua var ikke akkurat noe sjakktrekk da, gitt...

[Serafina.]

Edit: Jeg er fryktelig spent på Susains reaksjon på julegaven sin jeg

Jeg er også veldig spent på det.

[Mafalda]

Hei, her var det folksomt! Så koselig!

Starter med en kjapp oppsummering av jula først, siden julestemningen er så utrolig påtrengende med regnet som siler ned...

Jada, vi har overlevd jula. I år også!

Julaften startet med det sedvanlige stresset- ut og hit og dit, tenne gravlys og bære Jesusbarnet på plass i krybben mens vi ser på klokka og tjo og hei- og fortsatte med tegnefilmer i opptak mens Gubben ståket i vei på kjøkkenet og jeg brettet servietter og strøk skjorter. Passe masete, men når klokka slo 17 og Sølvguttene begynte å synge, var harmonien sånn mer eller mindre komplett. Glade og pyntede barn, Gubben med fin julerød skjorte, ribbeduft fra ovnen og sprø svor, cava til de voksne og litchi-brus til de små (skikkelig drink-style, med champagneglass og pynt med friske bær og det hele, signert eldstemann).

Jeg var den eneste som forsynte meg tre ganger med ribbe

Men alle hev innpå, selv Smule koste seg med mandelpoteter der hun satt i stolen sin. Og, vittig nok: før vi begynte måltidet plinget NaniRonaldo på glasset, han ville bare holde en tale før middagen startet. Jeez, han er virkelig et barn av sin mormor Og tale ble det, med takksigelser både til mamma og pappa, og hver enkelt av søsknene. Selv om jeg måtte bite meg i leppa for ikke å le der og da, ba jeg om å få manuskriptet, for det er jo aldeles kostelig, og en stor kompliment til hele familien!

Deretter var det gaver. Og bare for å ha sagt det: jeg er streng. Og kjip.

Jeg var selv enebarn, og jeg husker godt den gangen vi kom hjem fra mine besteforeldre med TO HELE SØPPELSEKKER fulle av gaver til meg. Det var jo helt sinnssykt. Skulle vi hatt det sånn her hjemme ville det blitt direkte kvalmt, så jeg har sagt at to gaver er maks. Har de flere småting, kan de pakke det samlet (noe for eksempel SnillVimsen fikk fra min stemor: en vitenskapsbok, en bukse, en dinosaur-dvd, og rosinen i pølsa: en fossil! Snakker om bra gave!). Jeg ønsker virkelig ikke trøtte og leie unger som bare river opp papiret og gjesper uinteressert. Less is more- i dagens Norge, i hvert fall.

Alle fikk mye flott, og alle var fornøyde.

Selv ble jeg helt tatt på senga av mannen min, som hadde flesket til ikke bare med ny pute, og fotballskjorte med nummer 10 "MAMMA", og Sir Alex' nyeste biografi... men også TO gavekort på spa-behandlinger. Det kom overraskende, det må jeg si. Og han ble helt tatt på senga av pc-veska jeg hadde kjøpt, han var dønn sikker på at det var en stekepanne

Smule gav meg kanskje den aller beste julegaven. Hør her:

Hun la seg klokka åtte!! (aldri skjedd før)

Hun la seg i sin egen seng!! (knapt skjedd før, det heller)

Og hun sov der helt til klokka 04:30!! (det er jo eksepsjonelt!)

Kanskje det ikke er så rart, for maken til utslitt unge har jeg aldri sett som på slutten av gaveåpningen. Hun lå i bodyen, uten bleie, rett under juletreet og bare... pep. Helt utslitt, stakkars, så vi utsatte de siste gavene hennes og bare fikk henne i seng- der hun kollapset, akkurat som jeg gjorde et par timer senere. Lykkelige, men veldig veldig slitne, begge to

Første juledag var heldigvis god og slækk, med unntak av et besøk hos svigers på kvelden.

Andre juledag hev vi ungene i bilen, og besøkte min bestemor først, for så å avlevere guttene + HK-jenta hos mormor for en hyttetur. Vel hjemme forteller Susain at hun skal på overnattingsbesøk til en venninne som er enebarn og kjeder seg i jula, og vips- Gubben og jeg har praktisk talt barnefri! Det ender jo som det må gå: vi sitter katatoniske foran TV og venter på leggetid. Heldigvis gikk "Historien om Pi" på en eller annen dustekanal, så vi fikk i hvert fall sett en bra film.

Og i dag, tredje juledag, var det tid for en rusletur til nærsenteret vårt. Først og fremst fordi det var på tide med litt dagslys og lettere mosjon, men også for å få kjøpt et par sene julegaver og litt dilldall til SnillVimsen, som har bursdag i morgen. Deretter var det tid for Den Store Skjelven: for hvor er Susain? Og hvorfor svarer hun ikke på mobilen? Og er jeg bare en fryktelig naiv mamma, som tror at Frida er en nerde-grei-og-snill jente, kanskje de holder på med noe helt annet? Kanskje Snille-Frida bare er en maske, og bak der lurer sex'ndrugs'n'rock'n'roll, og Susain bare later som om hun har som sin største ambisjon å bli elevrådsleder neste år? Eller kanskje hun ikke er hos Frida en gang, kanskje hun er halvveis nedover kontinentet med en eller annen muskuløs kjæreste jeg aldri har hørt om?!

... det viste seg selvsagt at Frida og Susain hadde vært på Oslo City- for å kjøpe bursdagsgave til SnillVimsen, no less- og glemt igjen mobilen. Men fy søren, den frykten du får når tenåringen er inkommunikado og du får bilder av Sigrid i hodet, den er ikke morsom.

Akkurat nå er Gubben ute med kompiser på Sosialen, og Susain sitter foran pc'en- akkurat som det skal være. I morgen bærer det opp på fjellet. Det skal bli hyggelig, men vi måtte avslå min mors invitasjon til å være der til over nyttår. Det er rett og slett ingen av ungene som kunne tenke seg å feire nyttår på fjellet, til tross for min mors forsikringer om at "det er veldig mange raketter der". I forhold til vår 180-graders utsikt over byen, og til og med en rakettkåt MC-gjeng i nabolaget? Tviler på det!

God Jul

Takk det samme!

Håper dere har hatt en koselig feiring hittil

God jul, alle sammen!

Her har vi en veldig idyllisk jul. Julaften forløp overraskende harmonisk. Treåringen ble glad for alt han fikk, selv de myke pakkene, og var faktisk ganske rolig. Og minstemann ble i grunnen bare overveldet av alle menneskene og alt papiret. Men når han er overveldet vil han bare sitte trygt i et fang, så det er også veldig lett å håndtere.

Lillebror har fått nytt kallenavn i jula, nemlig Softie. For en myk liten mann! Her skal det koses hele tiden, av alle. Han er veldig tillitsfull av seg, og skulle blant annet kose mye med oldefar, som han sjelden har møtt. Og selv gamle, tøffe menn smelter jo av sånt.

Men så er min lille Softie også ganske pysete og forsiktig. Nå lærer han å gå og har ikke hastverk. Det er lett å se at han bare kunne travet avgårde hvis han ville, men han holder seg fast og planlegger nøye hvor han kan gå med støtte hele veien. Og så er han engstelig for de underligste ting. Han fikk hoppeku i julegave, og den har han ikke rørt. Hoppekua er skummel, nemlig. Nå kan han til nød tolerere at den står stille i en krok i stua, men den skal ikke røres. Og hvis storebror hopper med den piler Softie avgårde til nærmeste fang. Og juletreet? Skummelt, det også. Ikke en eneste glitrende kule er rørt. Jeg som trodde at treet nærmest skulle bli veltet i løpet av et par timer. Neida - han krabber i en stor bue utenom.

All idyllen til tross, i dag begynner vi å bli litt sprø av all innesittingen og skal på bytur.

Håper alle har en strålende jul

Jeg blir litt varm om hjertet av å lese om Softie.

Han minner mye om min eldste sønn som liten (og han er ingen Softie lenger, men veldig glad i kos og veldig omtenksom fremdeles). Sånne gutter er gull. Og så søtt å lese om storebror som blir glad for alle pakker, også de myke. Fine storebror

Så fint at dere har kost dere i jula. Er mannen din bedre?

Vi har ingen Softie i hus. Vi har en liten Destroyer.

Juletreet har vært et yndet mål siden det kom i hus- både greiner, pynt, og pakkene under. Smule angriper hvor som helst og når som helst. Hoppekua er skikkelig kul, hun krabber bort til den og bruker den som leketøy og hevebenk simultant, men aller mest morsomt er det når hun får sitte oppå og hoppe rundt med fars hjelp. Speilet, som Susain og HK-jenta brukte til å sjekke ut krølltanga, er også veldig populær. I det hele tatt virker det som om Smule er en action-baby, i alle ordets betydninger.

Her er en dagbok jeg vil følge med på.

Jeg kommer akkurat rett fra et tullemøte selv, så alt møtepratet traff meg virkelig rett i hjertet. Jeg har dessuten sovet så elendig i natt pga. syk mann som har kastet seg rundt i senga og aktiv mageboer som trolig har forsøkt å bryte seg ut. Derfor, orket jeg ikke, og det på 3. juledag, å gripe inn med den halvstrenge møtepekefingeren jeg ofte har framme om dagen. Tenk hvor mye tid man kaster bort på møter fordi ting ikke er organisert skikkelig...

Og jeg har også vært på latterkurs, hvor vi bl.a. skulle le på en flørtende måte osv. Grusomme greier.

Men, ellers, riktig god jul!

Hei, så koselig at du stakk innom!

Altså, "Latterkurs"? På jobben? Og det skulle hjelpe dere med nøyaktig hva? Med mindre man har en jobb som komiker kan jeg vanskelig se relevansen her. Men hva vet vel jeg, jeg skjønte jo ikke poenget med det smilekurset jeg var på for fem år siden heller

Åh, nå kom jeg på den verste teambuildingsøvelsen jeg har vært med på: man skulle finne en person å klemme. Denne klemmen skulle foregå ved at man stod inntil hverandre, så hverandre dypt i øynene og trakk tre dype pust. Litt over min intimgrense, altså.

Jula er fin her også! Vi har vært hos svigers x2 og feiret med søsken, stesøsken, og øh.... ste-filletantebarn? Litt usikker på hva slektskapet kalles, men trivelig var det i hvertfall. Koselig å være sammen med tillitsfulle barn og å se at mannen som ikke vil ha barn ennå med glede leker med klosser sammen med toåringen.

Gledelig jul, alle sammen!

Ste-fille-tantebarn må jo være en hederstittel! Da SnillVimsen ble født, fikk jeg faktisk hjemmestrikkede sokker av min stemors stemors eks-svigermor- det blir ikke stort rausere enn det

Så fint at dere har hatt en bra jul. Håper dere koser dere videre!

Men... klemmekurs på jobb? Uff, det går virkelig litt over i min lovebombing-experience. Ekstremt ubehagelig.

Hos oss måtte en og en sitte på en stol foran de andre, og så skulle kollegene liksom sprute ut alle positive ting de kom på. Mafalda er effektiv, Mafalda er snill, Mafalda er flink, vi kunne ikke klart oss uten Mafalda, alle sånne ting i et rasende tempo.

Vel, for det første er jeg glad i kollegene mine, men ikke SÅ glad. For det andre kom dette på et tidspunkt da jeg holdt på å drukne i mitt eget liv- fire unger, full jobb, oppussing av bad og låneleilighet, flytting, penger, overtakelsesvask, kronisk syk bestefar- det holdt liksom mer enn nok å bare gjøre jobben sin. For det tredje har jeg kolleger som jeg vet ikke setter pris på dette, som finner det ekstremt ubehagelig... men de ble bare overkjørt. Med tårer i øynene.

Never, ever, again!

[Mafalda]

Da var julefeiringa vel overstått her i hus også, og i år så har vi til og med fått tid til avslapning hittil i jula. Hittil så har det ikke vært et eneste romjulselskap, og vi har i grunnen kun slappet av hjemme. Jeg kjenner at det er veldig godt i år!

Julemiddagen ble inntatt hos svigers hvor vi var ikke mindre enn følgende til bords: Meg, samboeren, Knerten, Mamma, Pappa, Brodern, Svigermor, Svigerfar og Svigerinne. Deretter så hadde vi kaffe, kaker og pakker hjemme hos oss, hvor nissen kom på besøk og Knerten storkoste seg med å hjelpe nissen med å dele ut pakkene. Det var faktisk mer interessant enn å pakke opp sine egne pakker.

Juletreet har faktisk fått stå i fred, og Knerten har latt seg fascinere av gullkonglene som henger på treet. De er tydeligvis veldig fine, og han må virkelig synes at "kongle" er et fint ord, for nå går han rundt og sier "bongle" halve dagen. Dessuten så lærte han seg et annet nytt ord på julaften, og det var "skål", så nå sier han "kål" når vi sitter ved matbordet og skal skåle med oss. Rare lille luringen...

Og, det er tydelig at jeg har hatt er par avslappende dager... Jeg fikk to bøker til jul og begge to er lest ut allerede. Sånn går det når de som kjøper bøker kjenner meg litt for godt og vet nøyaktig hva jeg vil ha å lese på, nemlig krim.

Høres ut som en super jul. Og flinke Knerten, da! Å hjelpe nissen er en fin ting å gjøre, absolutt!

Jeg fikk også en bok i julegave, men har ikke kommet lenger enn side sju...

Men siden du liker krim, har du sjekket ut Stephen Booth? Han serie om Cooper & Fry er absolutt verdt å sjekke ut, spesielt om du leser på engelsk.

Så koselig å lese om julefeiringene deres, Ciara og SmallTalk. Høres ut som skikkelig idyll

Her er det bare katten som kunne ødelagt julepynten, men han bryr seg heldigvis ikke. Synes det er mer stas å gå under treet eller ligge bak det. Selv glitteret som henger på nedsiden av de nederste grenene får være i fred. Vi får se åssen det blir neste år med en på 9 måneder. Mulig pynten må henge litt høyere da

Edit: Jeg er fryktelig spent på Susains reaksjon på julegaven sin jeg

Funker ikke

Han kommer til å krabbe bort uansett, og så må dere plukke den ut av munnen på ham. Repeter en million ganger, men det er ganske koselig også!

Årets juletrehistorie: Hunden pissa på juletreet da vi skulle sette det opp

Er ikke lett å være ung og full av hormoner, og ikke skjønne hvorfor det plutselig stod et tre i stua!

Ikke lett å være full av hormoner, nei. Stakkars doggen (og dere)!

*************

Smule har tatt noen tigersprang i jula!

Ikke nok med at hun reiser seg opp, men hun snakker også!

OK, kanskje hun ikke direkte snakker. Men hun kommuniserer.

Det sentrale ordet er Ma-Ma, eller Me-Me. Alternativt Ma eller Me, eller MaMaMa, MeMeMe.

Det betyr sånn ca "Jeg vil ha mamma", eller "Jeg vil ha pupp", eller "Jeg vil at noen skal løfte meg opp", eller "Jeg trenger hjelp". Hun kan sitte på armen til Gubben, og så rope "Ma-ma, ma-ma", og se på meg med et såret og trist uttrykk i ansiktet. Hun vil ha meg, eller hun vil ha pupp, eller hun vil ha trøst. Det er i alle fall Ma-ma som er det magiske ordet, det er- i Smules verden- a fix-it-all. Aka Mamma. Ma-ma, me-me, det er mamma som duger og ingen andre. Kanskje jeg burde bli sliten av det, men jeg blir faktisk bare glad. Og litt trøtt, men det overlever jeg

Susain ble totalt overveldet av julegaven, forresten.

Hun besvimte ikke, men det var ikke langt unna! Jeg ventet til et godt stykke ut i gavehaugen, da hun fikk pakken sin. Stor og fornuftig som hun er, fikk vi først et pokerfjes "Åh hurra, strikkevotter... er det oldemor som har strikket? Men... banansjokolade, jeg liker jo ikke banansjokolader" Og så ba jeg henne se litt nøyere etter.

Deretter:

"Du tuller, si du tuller! Du hadde jo glemt det! Jeg trodde aldri... jeg håpet aldri... jeg mener, dette er jo helt sykt... Og skal vi virkelig dit? På konserten?"

Resten av kvelden var hun bare halvveis til stede Men jeg tror det var den beste gaven hun kunne fått. Hun er jo helt med på min Roadrunner-ide, hvor hun og jeg setter oss i bilen på kvelden og kjører hele natta og spiser pølse på bensinstasjon klokka halv fire om morgenen, men Gubben er ikke særlig hypp på akkurat det- ikke spør meg hvorfor. Han vil at vi tar tog eller fly. Uansett, jentungen er helt i ekstase. Og jeg gleder meg enormt til å ha en helg alene med den nydelige eldstejenta mi!

[Ciara]

Å, så koselig reaksjon fra Susain! Dere er jo drømmeforeldrene.

(Nå handler dette om å glede Susain selvsagt, men du skal ikke undervurdere konsekvensen dette var for dere: Ekstra goodwill! Fra en tenåring! Det kan jo komme godt med, samme hvor snill og fornuftig Susain er )

Støtter forøvrig gubben, og stemmer for fly eller tog, høres mer avslappende ut.

Hvordan har Smule sovet nettene etterpå da?

Så koselig å høre at Softie minner om sønnen din Glemte å si at han også skal kosestryke på hår - når han sitter og stryker på hodet til storebror smelter jeg. Finnes det noe søtere enn når ungene koser hverandre?

Mannen er mye, mye bedre. Litt småvondt, men bedre for hver dag som går og er heldigvis så bra at han kan ta sin del her i huset Slitsomt med sengeliggende mann, det må jeg si. Skjønt, noe positivt kan komme ut av alt - han og eldstemann bondet skikkelig i den perioden. Eldstemann fikk nemlig ligge mye oppi senga med far, og der lå de og så tegnefilm Så eldstemann synes pappas sengeliggende fase var stor stas.

Jeg merker også at eldstemann forstår mer og mer, og det gjør mye enklere. Han har jo vært så mammadalt, men nå begynner han og mannen min å få felles interesser - særlig tegning og Lego. Og der har eldstemann forlengst skjønt at mor har begrensede evner, mens far både har evner, interesse og tålmodighet. Så det er veldig koselig å se, de to like hodene som er bøyd over en tegning eller et nytt legoprosjekt. Ting går seg til

(...og Softie, han er selvsagt ingen utpreget mammadalt. Jo, litt, selvfølgelig, men forøvrig er han såre lykkelig hos hvem som helst som kan kose og bære )

[SmallTalk]

Høres ut som en super jul. Og flinke Knerten, da! Å hjelpe nissen er en fin ting å gjøre, absolutt!

Jeg fikk også en bok i julegave, men har ikke kommet lenger enn side sju...

Men siden du liker krim, har du sjekket ut Stephen Booth? Han serie om Cooper & Fry er absolutt verdt å sjekke ut, spesielt om du leser på engelsk.

Ja, han er virkelig flink! Han er veldig glad i å gi ting til folk, og skal f.eks gjerne dele maten sin eller lekene sine med oss andre. Dessuten så minner han litt om Ciara's Softie. Knerten har blitt en en skikkelig kosegris som elsker å kose og stryke på oss, og som gjerne kan klatre opp i fanget på oss kun for å få en kos, bli kilt litt på ryggen eller kose litt med håret vårt.

Stephen Booth har jeg ikke hørt om, men et raskt søk på Norli tilsier at dette høres ut som bøker jeg bør sjekke ut.

Susain ble totalt overveldet av julegaven, forresten.

Hun besvimte ikke, men det var ikke langt unna! Jeg ventet til et godt stykke ut i gavehaugen, da hun fikk pakken sin. Stor og fornuftig som hun er, fikk vi først et pokerfjes "Åh hurra, strikkevotter... er det oldemor som har strikket? Men... banansjokolade, jeg liker jo ikke banansjokolader" Og så ba jeg henne se litt nøyere etter.

Deretter:

"Du tuller, si du tuller! Du hadde jo glemt det! Jeg trodde aldri... jeg håpet aldri... jeg mener, dette er jo helt sykt... Og skal vi virkelig dit? På konserten?"

Resten av kvelden var hun bare halvveis til stede Men jeg tror det var den beste gaven hun kunne fått. Hun er jo helt med på min Roadrunner-ide, hvor hun og jeg setter oss i bilen på kvelden og kjører hele natta og spiser pølse på bensinstasjon klokka halv fire om morgenen, men Gubben er ikke særlig hypp på akkurat det- ikke spør meg hvorfor. Han vil at vi tar tog eller fly. Uansett, jentungen er helt i ekstase. Og jeg gleder meg enormt til å ha en helg alene med den nydelige eldstejenta mi!

Så flott at gaven virkelig falt i smak! Og reaksjonen må jo ha vært helt herlig å se på?

Men, jeg tror jeg holder med Gubben i at fly er en bedre idé enn biltur til Stockholm(?) på nattetid.

[Serafina.]

Herlig reaksjon! Så moro med sånne gaver som er en skikkelig overraskelse og virkelig faller i smak.

[Gjest åffårno]

Der scoret du som ventet tusen poeng i datterboka

Bil er vel mer koselig enn fly, da kan dere jo spille platene omogomigjen til det virkelig sitter før konserten(en glede, hva?)

Ble ikke noe fødsel etter din spådom på meg gitt, så istedetfor bursdagskake tar jeg gjerne en trøstemuffins. Kan godt bare være noe du har liggende igjen etter korpsfotballdugnadsbaking

[Mafalda]

Å, så koselig reaksjon fra Susain! Dere er jo drømmeforeldrene.

(Nå handler dette om å glede Susain selvsagt, men du skal ikke undervurdere konsekvensen dette var for dere: Ekstra goodwill! Fra en tenåring! Det kan jo komme godt med, samme hvor snill og fornuftig Susain er )

Støtter forøvrig gubben, og stemmer for fly eller tog, høres mer avslappende ut.

Hvordan har Smule sovet nettene etterpå da?

Helt enig at det viktigste er å glede jentungen og alt det der.... Men du har et veldig godt poeng hva goodwill angår! Rent generelt tror jeg man aldri kan få for mye av akkurat det, hehe, spesielt i den tiden vi er inne i nå.

Og Smule og soving- huff, det er et sorgens kapittel. Sånn veldig anslagsmessig kan jeg si at hun ofte er i seng rundt klokka ti, og at hun våkner minst 2-3 ganger før klokka seks. I går sto hun opp klokka fire. Dagsøvnen er også et salig kaos.

Nå finnes det jo ingen bedre måter å pådra seg KG-fiender på enn å si at det er ens egen fortjeneste at barna sover godt og at rutine er veien til lykken. Men jeg drister meg til å hevde det motsatte: mangel på rutiner og faste tidspunkter er i alle fall the road to disaster! Smule har jo sånn sett ingen sjanse, stakkars. Bare for ta noe så kort og enkelt som søndagsmiddagen hos Svigers: en halvtimes kjøretur klokka seks, og retur klokka åtte. Selvsagt sovner hun på vei opp, blir vekket, er halvtrøtt, sovner på vei ned igjen, våkner og er da klar for to timers party før hun kan legge seg. På tredje forsøk, hvis vi har litt flaks. Og sånn er det, på forskjellige måter, mer eller mindre hver dag. Hun sover de første timene i egen seng (hurra!), men fra klokka to-tre ligger jeg med puppen ute og klarer som regel å få henne til å sovne igjen et par ganger før vi står opp i sekstida. Andre ganger er hun helt klar for å starte dagen i firetiden.

Så kontrasten til HK-jenta er enorm, for å si det mildt. Ikke at hun sov knirkefritt fra to ukers alder hun heller, men jeg klarte da i det minste å få på plass en nattesøvn som startet i seks-sjutida om kvelden. Men som sagt, når vi er ute og farter så godt som hver eneste ettermiddag, og Smule sovner i bilen, er løpet litt kjørt. Men for all del: hun er blid. Og jeg tåler dette, jeg har jo ikke sovet skikkelig godt siden 1998 uansett, så det går helt fint. Dessuten vet jeg at det kommer til å gå over, før eller siden

Så koselig å høre at Softie minner om sønnen din Glemte å si at han også skal kosestryke på hår - når han sitter og stryker på hodet til storebror smelter jeg. Finnes det noe søtere enn når ungene koser hverandre?

Mannen er mye, mye bedre. Litt småvondt, men bedre for hver dag som går og er heldigvis så bra at han kan ta sin del her i huset Slitsomt med sengeliggende mann, det må jeg si. Skjønt, noe positivt kan komme ut av alt - han og eldstemann bondet skikkelig i den perioden. Eldstemann fikk nemlig ligge mye oppi senga med far, og der lå de og så tegnefilm. Så eldstemann synes pappas sengeliggende fase var stor stas.

Jeg merker også at eldstemann forstår mer og mer, og det gjør mye enklere. Han har jo vært så mammadalt, men nå begynner han og mannen min å få felles interesser - særlig tegning og Lego. Og der har eldstemann forlengst skjønt at mor har begrensede evner, mens far både har evner, interesse og tålmodighet. Så det er veldig koselig å se, de to like hodene som er bøyd over en tegning eller et nytt legoprosjekt. Ting går seg til

(...og Softie, han er selvsagt ingen utpreget mammadalt. Jo, litt, selvfølgelig, men forøvrig er han såre lykkelig hos hvem som helst som kan kose og bære )

Nei, det gjør ikke det... *smelte*

Kosestryke på hår, det er jo bare herlig!

Godt å lese at mannen er bedre, det utgjør vel en viktig forskjell i heimen? Det er noe rart der, for når man er alene- altså helt alene- med barna, så er det som om tålegrensa heves og energinivået kicker inn på en annen måte. Mens når man har en indisponibel voksen i hus, så er alt litt mer slitsomt og man tenker at "Æsj, dette burde ikke vært mitt ansvar" eller "Han burde egentlig gjort ditt eller datt, og nå må jeg gjøre det".

Sånn er i hvert fall jeg, så jeg er evig takknemlig for at Gubben har færre sykeperioder enn han hadde før. At han nå reiser mye mer, er slitsomt det også, men det blir noe helt annet likevel. Å ha barn + syk mann i hus er nesten dobbelt slitsomt

Og så hyggelig at mannen din og eldstemann har bondet med tegnefilmer i senga! Med litt Lego og tegning skal du se at du snart er skjøvet ut på sidelinja (men der står sikkert Softie og venter, klar til å stryke deg over håret ).

Ja, han er virkelig flink! Han er veldig glad i å gi ting til folk, og skal f.eks gjerne dele maten sin eller lekene sine med oss andre. Dessuten så minner han litt om Ciara's Softie. Knerten har blitt en en skikkelig kosegris som elsker å kose og stryke på oss, og som gjerne kan klatre opp i fanget på oss kun for å få en kos, bli kilt litt på ryggen eller kose litt med håret vårt.

Den skal tidlig krøkes som rettferdig og klok skal bli! Det er liksom så mye mer sjarmerende med unger som deler og er litt rause, enn de som sitter med en sur mine og bare sier "Min! Min!"...

Kombinasjonen smart og omsorgsfull er gull, skal se at dette blir en populær fyr hos damene når den tid kommer

Hvordan gikk det i går kveld? Han er kanskje for liten til å se på raketter?

Og når det gjelder dette med bilkjøring til Stockholm, så kom jeg plutselig på at veien TIL byen bare er halve moroa. Deretter gjenstår å finne fram og parkere på et ukjent og potensielt veldig uoversiktlig. Kanskje tog ikke var så dumt allikevel, selv om tanken på å kjøre hele natten er litt tiltrekkende (det er noe herlig opprørsk og tøft over det). Det er jo en fordel om ikke mor kjører feil i Stockholm sentrum og friker fullstendig ut før konserten....

Herlig reaksjon! Så moro med sånne gaver som er en skikkelig overraskelse og virkelig faller i smak.

Ikke sant!

Er veldig glad for at jeg flesket til, selv om det var (og ikke minst blir!) dyrt. Det er ikke så mange anledninger til å virkelig overraske med noe som er helt uventet, så jeg hadde nok angret hvis hun skulle pakket opp en... trillekoffert, eller tre nye bukser, eller nye iPod-plugger... Hun hadde blitt glad for det også, spesielt krevende er hun ikke, men guri så moro det var å se den reaksjonen!

Der scoret du som ventet tusen poeng i datterboka.

Bil er vel mer koselig enn fly, da kan dere jo spille platene omogomigjen til det virkelig sitter før konserten(en glede, hva?)

Ble ikke noe fødsel etter din spådom på meg gitt, så istedetfor bursdagskake tar jeg gjerne en trøstemuffins. Kan godt bare være noe du har liggende igjen etter korpsfotballdugnadsbaking

Noe sier meg at vi kommer til å høre One Direction til vi spyr, uansett. Vi har det allerede på iPoden i bilen, og hver gang jeg snur meg er jentungen bortpå og setter på Harry, Louis og de andre. Men virkelig: jeg føler at jeg slipper billig unna i forhold til hva mine egne foreldre gjorde. One Direction er faktisk sånn halvbra, i hvert fall, mens mye av det jeg tvang mine rocke-foreldre til å høre på, på starten av nittitallet, var fullstendig horribelt.

Trøstemuffins oversendes herved. Ikke bare har vi noen boller igjen etter forrige juleavslutning, men nå har vi aaaaltfor mye julegodt, kaker (heldigvis ikke tørre småkaker) og snop liggende etter jula. Pluss fem kilo kalkun som ble igjen etter gårsdagen- any takers? Kjenner jeg er skikkelig lei av mat og godteri nå. Det kan faktisk bli for mye. Og det verste er at i tillegg til all julefråtsingen, så har vi ikke mindre enn tre bursdager i løpet av en treukersperiode rundt romjul/nyttår. Himla dårlig planlegging, altså, men sånn går det når man hekker om våren...

******************

... og sånn til slutt, så må jeg bare sitere meg selv:

Morsomt at jeg skulle lese denne tråden i dag...

For 11 eller 12 år siden var jeg på min aller siste nyttårsfest. En god venninne mente at jeg hadde godt av å sosialiseres i festlig lag, og inviterte meg med på et flott middagsselskap med treretters, hjemmelagd meny, champagne og Cognac i strie strømmer, og massevis av stivpyntede gjester. Ved midnatt toget alle ut for å se på fyrverkeriet, og samtidig tikket det inn en melding fra min mor: "Nå har jeg tullet ungene inn i ulltepper, og vi sitter på verandaen med stjerneskudd og ser på fyrverkeriet".

Og hjertet sank som en stein, jeg syntes det var fryktelig å tenke på at de satt der og koste seg, og her sto jeg med en gjeng småfulle, sigarrøykende dress-guttehvalper som skålte for sin karrieremessige og økonomiske fremgang i året som var på vei. As if I cared.

Så det ble min siste nyttårsfest (det hjalp ikke på at jeg måtte gå til fots hjem da taxien vi bestilte, ikke kom ), og siden den gang har det vært særdeles lav glamfaktor og desto mer stjerneskudd og champagnebrus.

Og i dag, når eldstejenta for aller første gang kom til meg og spurte om å få lov til å dra ned til Rådhusplassen for å se på fyrverkeriet med vennene sine, kjente jeg at jeg er uendelig glad for å ha plassert festing og voksenmoro på andre dager i året enn akkurat nyttårsaften. For den tiden kommer jammen fort nok at det er ungene som ikke vil feire med oss, heller enn omvendt.

*********************

Ikke dermed sagt at jeg mener at alle bør tenke sånn, eller at det er galt å ha barnevakt på nyttårsaften. Det får enhver avgjøre for seg selv. Men for min egen del- oh boy, jeg er glad for å ha pakket mange fine nyttårsstunder ned i min mentale sekk, nå som ungen er stor nok til å ville gå videre.

Jada. Så sånn har det blitt.

Og jeg som senest i går formiddag konstaterte fornøyd til en venninne at "Neida, heldigvis er ikke barna så gamle at de skal ut og farte ennå, jeg gruer meg til den tiden kommer". Lite ante jeg at den tiden skulle komme bare et par timer senere

Merkelig nok holdt jeg ikke på å dø av sentimentalitet eller redsel- pluss i boka for det! Men jeg ville ha tidspunkt for både avreise og retur, og fulladet mobil, og tre hundre forsikringer om at jada, de skulle være forsiktige og neida, de skulle ikke rote seg borti noe. Selvsagt gikk det helt fint, og siden Gubben og jeg var såpass trøtte da klokka slo tolv (hadde det ikke vært for de andre ungene, hadde jeg fint sovet meg igjennom raketter og alt), ble det ingen cava heller- og dermed henting med bil i steden for sen nattetur til banen.

Men- dette er jo bare starten. Snart er det vel på'n med nyttårsfester og det hele. Uff. Sannsynligvis må Gubben og jeg gå over til å feire dagen før eller etter, for på selve nyttårsaften er det taxiservice hele kvelden på oss

Men akkurat nå er jeg bare lykkelig over overstått jul og nyttår. Underlig det der, det er jo så koselig og alt det... men jammen blir jeg litt klar for hverdag igjen når det har gått noen dager med bare mat, mat, litt mer mat, og aktivisering av unger som ikke har noen snø å leke i. Torsdag starter skolen- og hamsterhjulet- igjen, men det skal bli helt greit!

Håper alle har kost seg, både i romjula og ikke minst i går kveld!

[Mafalda]

Leverpostei på stolbrettet.

Leverpostei på gulvet.

Leverpostei i hele ansiktet.

Leverpostei i håret.

Leverpostei nedover bodyen.

Leverpostei i nesa.

Leverpostei inni øret.

Leverpostei godt klint inn i body-ermene.

Og verdens største glis. Se på meg, Me-Me, se hva jeg kan!

Jo, du er god du, Smule. Nå er det tid for et bad

[Wolfmoon]

Godt nytt år, Mafalda! Det høres ut som det nye året starter omtrent som det gamle

[Anglofil]

Godt nytt år!

Mvh Yvonne

[Serafina.]

Godt nytt år! I min vennegjeng har vi familiefester på nyttårsaften, så barna er med og koser seg sammen. Det er veldig hyggelig. Men, selvsagt, nå begynner også de barna å bli så store at fester med egne venner snart er det mest aktuelle og vennefamiliefestene våre vil endre seg.

Bra for både deg og Susain at hun fikk ta seg en bytur, nye tider for mor og barn.

[Gjest pysepusen]

Godt nytt år!

[Gjest Neferet]

Godt nyttår Mafalda! Jeg har vært innom og lest på mobil i jula, og det ser ut som dere har hatt en travel og fin juleferie! Lykke til med hamsterhjulet nå som oppstarten nærmer seg igjen!

... og forresten, hvordan ble Januzaj mottatt?

[Mafalda]

Godt nyttår Mafalda! Jeg har vært innom og lest på mobil i jula, og det ser ut som dere har hatt en travel og fin juleferie! Lykke til med hamsterhjulet nå som oppstarten nærmer seg igjen!

... og forresten, hvordan ble Januzaj mottatt?

Takk for det, og takk det samme! Håper du får et strålende og veldig spennende nytt år

Januzaj ble mottatt med jubel, såklart. Guttungen har drevet med egentrening mesteparten av romjula, selvfølgelig, og da har den nye skjorta vært på til inspirasjon (og kanskje litt showoff, man er ikke tenåring for ingenting).

Så får det heller være at den ekte Januzaj ikke helt leverte i går... sammen med resten av laget. Uff. Jeg kjenner at jeg er litt forbeholden med tanke på et nytt fotballår, hvordan skal dette gå?

Godt nytt år!

Mvh Yvonne

Godt nytt år!

Godt nyttår til dere også, gode damer!

Håper 2014 blir et år med mye fremgang og moro!

Godt nytt år! I min vennegjeng har vi familiefester på nyttårsaften, så barna er med og koser seg sammen. Det er veldig hyggelig. Men, selvsagt, nå begynner også de barna å bli så store at fester med egne venner snart er det mest aktuelle og vennefamiliefestene våre vil endre seg.

Bra for både deg og Susain at hun fikk ta seg en bytur, nye tider for mor og barn.

Familiefester hørtes hyggelig ut!

Det har liksom aldri blitt sånn med oss, antagelig fordi jeg var så mye tidligere ute enn resten av gjengen med å få barn, så vi falt litt av lasset

Men ja, nye tider... Jeg er glad for at jeg tok sjansen, virkelig. Hun var så glad og fornøyd da hun kom hjem, og hadde nok vokst en centimeter eller tre. Det er rart hvordan slike ting skyter fart i perioder. Det siste halvåret har hun for alvor begynt å bli en mini-voksen her i huset, hun styrer og ordner med egne greier og gir så vidt beskjed til meg om hva hun skal. Men, så lenge hun oppfører seg fornuftig og er til å stole på (bank i bordet!), så føles det overraskende naturlig at hun selv tar grep, mens Gubben og jeg blir stående litt i bakgrunnen. Litt vemodig til tider, men absolutt til å overleve. Og så blir jeg jo litt stolt da, når jeg ser hva hun får til.

Nå er det bare å vente på at NaniRonaldo skyter fart han også, men han er jo så til de grader hjemmekjær og glad i mor og far at det er mulig han holder seg i hjemmets lune arne lengst mulig

Godt nytt år, Mafalda! Det høres ut som det nye året starter omtrent som det gamle

Joda, du er inne på noe der!

Kos og kaos, liksom, og store mengder... arbeid. Leverposteirelatert eller annet.

Men, da skriver vi altså 2014!

Det blir et spennende år, og det eneste jeg er helt sikker på er at det blir annerledes enn 2013. Hva nøyaktig det kommer til å bringe, gjenstår å se, men jeg er optimistisk.

Har i grunnen bare ett eneste nyttårsforsett, eller ikke det en gang, men et nyttårsfokus:

Remember you are blessed.

(hvis noen har en norsk variant som ikke høres fullstendig noldus ut, tar jeg imot med takk!)

For jeg trenger å minne meg selv på det av og til. Det er forstemmende lett å drukne i negative tanker og slitne følelser som egentlig bare er småtterier, men som fort kan bli store og stygge hvis de får vokse ukontrollert.

Som i går, første nyttårsdag. En skikkelig "blåonsdag". Ferien er over, og selv om jeg er aldri så fornøyd med at hverdagen starter opp kommer slutten litt overraskende på. For hvordan har egentlig denne ferien vært? Et kjapt anslag:

- Generelle julegreier (mat og pynting og sistelitengaver og takkekort): 20%

- Barn: 40%

- HimlaMasseEkstraHusarbeid: 30%

- Generell people-pleasing ("må besøke ditten, må besøke datten"): 7%

- Alenetid: 1%

- Avslapning: 1%

- Sex: 1%

Antall vinflasker konsumert med mann i løpet av to ukers ferie: 2

Antall dype og fortrolige samtaler i sofaen under nevnte vindrikking: 0

... og dett var dett, liksom.

Gubben hadde nok et anfall av Blåonsdagen han også, for etter pliktbesøket hos Svigers (med trøtt og sur Smule, som alltid- klokka seks passer altså bare så fantastisk dårlig!) gikk han berserk med Jif på kjøkkenet, med bister mine, og ga seg ikke før alle bevis etter tirsdagens matlagingsbombekjøkkenkonkurranse var ryddet vekk. Det ligner ikke ham.

Men. I steden for å synke ned foran PC'en når ungene var i seng, foreslo jeg å se Dag på DVD og ta en tur med hunden. Så ble vi i litt bedre humør begge to.

Og det er altså forsettet i det nye året: ja, det er stress. Ja, det er mas. Ja, det er beskjeder på alle bauger og kanter og løping hit og dit, nattesøvn er bare et vagt minne, det samme gjelder sist jeg og mannen var på date (må ha vært i 2012 en gang) og tilværelsen er full av burde-burde. Men totalen er tross alt veldig bra. Og jeg er så heldig å ha venninner i andre deler av verden som er grønne av misunnelse over både juleferie og mammaperm overhodet. Vi har et rotete fint hus, fem fantastiske unger, en bil som tross alt går. Økonomien er i ferd med å friskmeldes til tross for store cello-, fotballturer- og ny bil-innhugg, vi har et solid og lykkelig ekteskap (og i alle fall et visst sexliv- det eksisterer!), jeg har begynt å lese et fag som interesserer meg, vi er friske og raske, og jeg nekter å la meg selv falle i den der "Åh herregud jeg er så sliten jeg altså, det er så synd på meg"-fella!! Skjerp deg, kvinne!

Så det er årets målsetning. samme hva det måtte bringe. Så enkelt, og så vanskelig!

Mulig jeg også skulle slenge på et forsett av den mer overfladiske typen: nemlig å doble antall besøk hos frisøren.

All den tid jeg bare klippet meg en eneste gang i fjor, burde det være helt overkommelig

Ønsker alle en fin start på det nye året!

[Gjest Neferet]

Takk for det, og takk det samme! Håper du får et strålende og veldig spennende nytt år

Januzaj ble mottatt med jubel, såklart. Guttungen har drevet med egentrening mesteparten av romjula, selvfølgelig, og da har den nye skjorta vært på til inspirasjon (og kanskje litt showoff, man er ikke tenåring for ingenting).

Så får det heller være at den ekte Januzaj ikke helt leverte i går... sammen med resten av laget. Uff. Jeg kjenner at jeg er litt forbeholden med tanke på et nytt fotballår, hvordan skal dette gå?

Ja, enig med deg, fotballåret 2014 kan nok bli litt....interessant... Det var ihvertfall en pine å se kamp i går, og jeg frykter at det blir flere av de framover. Men, vi får beholde trua og satse på det beste!

Og den målsetningen din, den kopierer jeg umiddelbart! Jeg har nemlig vært fanga i den fella i noen dager nå, vel vitende om at jeg egentlig ikke har noe å klage på. Så du oppsummerte det veldig greit for meg der, litt som jeg prøvde å gjøre i billedform i den "vanlige" boka mi!