Mafaldas excel-ark

[Gjest Tekola]

Atna-øl! Festlig at flere kjenner til det. Er du fra de traktene?

Jeg er innfødt Tønsbergenser, men vi ble tipset om det til bryllupet! Så det ble vintereventyrbryllup på Røros med mat fra området og Atnaøl, braksuksess!

[Ciara]

Å, jeg er et barnslig menneske. Og godt er det. For så glad jeg ble når jeg tittet ut av vinduet i morges. Snø! Nydelig, myk, lys og akkurat passe mye! Legg til at "i morges" var klokka åtte, og lykken er komplett. De er ganske gode sovere ellers også, for dagen pleier ikke å starte før mellom halv sju og sju (og en sjelden gang klokka seks), men når en av dem sover lenge - som til åtte - må selvfølgelig den andre våkne tidlig. Men i dag var de samkjørte og sov lenge begge to. Og det hadde alle i familien godt av

Så nå lyser adventsstjernen fint i vinduet mens snøen blåser forbi utenfor. Det lukter julekaker etter gårsdagens baking, og vi venter hyggelig besøk. Jeg har julestemning.

Og så er jeg lettet. For første gang skal vi sende ut fine julekort med bilder av ungene. Hva gir du meg! Og viktigst av alt: Jeg har løst hele julegaveproblematikken på en hyggelig måte. Jeg har jo ikke særlig tid til å handle, derfor skal jeg heller ikke gjøre det. De fleste jeg kjenner skal nemlig få gavekort på opplevelser med meg Mine to nærmeste venner får en middag ute, for eksempel. Mye hyggeligere, og alt jeg behøver å fikse er noen fine kort Mamma skal derimot få en fin og dyr parfyme hun har ønsket seg (en hun låner av meg hver gang hun er her), for det har hun virkelig fortjent. Som den dama stiller opp. Hun har passet minstemann mye i det siste, fra sju om morgenen og fram til hun begynner senvakt på jobb klokka tre. Helgevasken har hun også tatt. I tillegg har hun en nydelig egenskap, og det er at hun gjør ting uten å gjøre så mye ut av det. Ikke noe selvhevdelsesbehov der i gården. Jeg bare går inn på badet og konstaterer at her var det da plutselig mistenkelig rent? Så hun fortjener å bli satt virkelig pris på

God søndag alle sammen, og god bedring til lille, skjønne Smule

[Ciara]

Jeg er innfødt Tønsbergenser, men vi ble tipset om det til bryllupet! Så det ble vintereventyrbryllup på Røros med mat fra området og Atnaøl, braksuksess!

Ja, det høres virkelig hyggelig ut! Godt noen velger noe annet enn de tradisjonelle sommerbryllupene! (Selv om det er hyggelig, det også )

[SmallTalk]

Hehe, det kunne også ha vært et alternativ, ja. Men gruppa hennes er ikke så stor, så da blir terskelen desto høyere for å ikke møte opp. Litt synd hvis "babygjengen" består av tre stykker.

Og jeg kan stolt melde at Smule oppførte seg eksemplarisk på julekonserten. I og med at vi måtte møte halvannen time før, var det mange små utålmodige småtasser og et ganske, eh, høyt lydnivå, men Smule- muligens fordi hun var litt syk og sliten- satt bare tålmodig på armen og kikket rundt. Gode lille jente.

Litt morsomt var det også at hun fikk massevis av komplimenter for antrekket. Jeg tror jeg har sagt det før, at min babygruppe har en overraskende lav snobbefaktor (takk og lov). Den andre gruppa, som vi møtte for første gang i dag, stemte mer overens med fordommene mine. Hyggelige damer, altså, virkelig, men med typisk perlekjede- og designerjeans-stil. Og alle var helt "Åh, for en nydelig kjole! Også med matchende sko og alt! Nei, den var flott, altså!" Hihi. En velourkjole i sølv, arvet etter Susain. Ekte H&M anno 1998

Som fryktet var salen full av kjente, og jeg kan ikke si jeg syntes det var så innmari stas å klatre opp på scenen og få mine to minutters berømmelse, men som hundre ganger før: det ble slett ikke så ille som jeg hadde fryktet. Jeg har det med å lage skrekkscener som aldri skjer andre steder enn inne i mitt eget hode

Man skal ikke undervudere ekte H&M anno 1998 asså!

Det at kjolen er fra 1998 og fortsatt like pen sier jo litt om at kvaliteten på H&M på den tiden var rimelig god.

Etter konserten ble vi hentet av Gubben, som hadde hatt et par timers fri mens vi var på konsert. SnillVimsen var jo på speidertur, NaniRonaldo hadde dratt en tur til mormor, Susain og en venninne hadde tatt med seg HK-jenta på juleshopping. En skulle kanskje tro at min mann, som ellers er veldig glad i å slenge seg på sofaen og se på dårlige sci-fi-filmer, ville brukt de to timene i ensomhet til å gjøre nettopp det. Men neida, den søte Gubben min hadde fått det for seg at jeg skulle slippe å lage tacopaien som planlagt, så da vi kom hjem sto middagen klar: hjemmelaget schnitzel med gresk salat

Far Sjøl hadde til og med bestemt at vi fortjente litt vin til maten etter en ganske strevsom dag. Og vi fikk oss en liten oppvekker på vårt altfor lave alkoholkonsum Det endte nemlig med en flott Amarone ned i vasken, den var blitt sur som eddik. Det blir litt sånn, han er jo mye ute og flyr og plukker med seg noe litt ekstra fint på Taxfreen, og så setter vi det innerst i skapet og venter på en anledning som er stor nok til at vi kan ta den. Som dere sikkert alt har gjettet kommer ikke disse anledningene så ofte, og det ender med at flaskende blir stående og stående, og de gangene vi tar oss litt vin på en fredagskveld tar vi de billige flaskene først. Vel, nå må vi slutte med det tullet, og gjøre ett av to:

1) drikke betraktelig mer

2) lage et ordentlig kø-system og ikke spare de finere vinene til de blir dårlige

Ingen får premie for å gjette at alternativ 1 utgår, all den tid vi har en baby som våkner på natta og unger som stort sett skal opp og ut av huset før fuglene fiser, også i helgene. Det ble jo også bare halvannet glass på meg i går, før jeg kjente trøttheten komme sigende Men heretter skal hverdagsluksusen betraktelig opp, altså, for å helle Amarone i vasken er ikke noe jeg gjør med lett hjerte.

Jeg kjenner at jeg ikke akkurat hadde blitt lei meg jeg heller dersom jeg hadde kommet hjem til hjemmelaget schnitzel. Schitzel er generelt sett godt, og hjemmelaget må jo være bedre enn best!

Vi kan ikke akkurat skryte av noe høyt alkoholkonsum her i huset heller. Akkurat nå står det vel 18 Corona Extra i kjøkkenskapet og venter på sommeren (jeg gleder meg allerede til sommer og kald øl på kvelden), vi har vel nærmere 10 liter med uåpnet brennevin i barskapet og et par flasker vin som vi kommer til å slite med å få drukket opp ettersom ingen av oss drikker vin. Det er jaggu godt at brennevin ikke går ut på dato med det første...

---

I dag har jeg, samboeren, Knerten og Knertens kusine bakt pepperkaker, og Knerten viste seg å være en ivrig baker. Han fikk en liten deigklump foran seg, og da reiv han til seg kjevle og kakeform og begynte å kjevle ut deigen. Flink var han også! Og når han mente at den var tynn nok, så begynte han å trykke ut figurer med formen sin. Da ble jeg imponert, og veldig stolt!

(Jeg må forresten si at jeg er imponert over Ikea sin pepperkakedeig. Den smakte bedre enn ventet!)

Denne helgen har vi fått en skikkelig forsmak på julen. I går var vi på pinnekjøttmiddag hos et vennepar, og i dag spiste vi juletallerken på kroa med mamma, pappa, broder'n, svigermor, svigerfar og Knertens kusine. Skikkelig familiejulebord med god mat og godt selskap, og det var i grunnen riktig så hyggelig!

Pakket inn julegaver har vi også gjort i dag, og det er lett å se hvilke jeg har pakket inn og hvilke samboeren har pakket inn. Der jeg helst kjøper nytt julepapir og matchende bånd hvert år og sørger for at alle pakkene som blir pakket inn matcher hverandre, så kunne ikke han brydd seg mindre så lenge de blir pakket inn. Er det rart at han ble ferdig med haugen sin først?

[Mafalda]

Bare kort innpå for å klage litt

For er det ikke typisk? Når jeg endelig får tatt meg i nakkeskinnet og står tidlig opp for å få lest litt sårt tiltrengt pensum, så holder syk Smule med døgnrytme på bærtur onemanshow i dobbeltsenga og gjør sitt aller beste for å vekke min bedre halvdel. Som selvfølgelig skal ha en viktig presentasjon i dag og må få sine timer på øret.

Å jada, Smule. You win (as always). Exit pensum, enter Drømmehagen. Med litt flaks vekker vi femåringen også, så kan vi ha party her...

[Gjest Neferet]

Bare kort innpå for å klage litt

For er det ikke typisk? Når jeg endelig får tatt meg i nakkeskinnet og står tidlig opp for å få lest litt sårt tiltrengt pensum, så holder syk Smule med døgnrytme på bærtur onemanshow i dobbeltsenga og gjør sitt aller beste for å vekke min bedre halvdel. Som selvfølgelig skal ha en viktig presentasjon i dag og må få sine timer på øret.

Å jada, Smule. You win (as always). Exit pensum, enter Drømmehagen. Med litt flaks vekker vi femåringen også, så kan vi ha party her...

Betyr det at du i utgangspunktet sto opp før kl fire (!!!) for å lese pensum????

Håper det går bra med både deg og flokken!

[Mafalda]

Neida, Neferet- fullt så gal er jeg ikke

(selv om tilværelsen med lille Susain og lille NaniRonaldo for evig og alltid har endret min oppfatning av hva som er tidlig. Livet ble aldri det samme etter den høsten og vinteren hvor begge insisterte på å stå opp før klokka fire. På den tiden var jeg også for det meste alene med dem, for sikkerhets skyld i en knøttliten og stygg leilighet. Altså, en mørk novembermorgen med regn, når klokka endelig begynner å nærme seg ni og verden så vidt begynner å våkne, men det fremdeles er et par timer til du kan gå ut i regnet, og du er dritlei av å passe på to hypre unger, og ser på klokka og innser at du allerede har vært våken i fem timer... Haha. Det er jo bare priceless, når jeg tenker tilbake på det )

Men jeg har ikke fått lest nok i det siste. Og da Smule våknet for tredje gang, og fikk meg ordentlig våken og klokka var kvart på fire, da var det et enkelt valg. Dessverre fulgte som sagt Smule med, og en halvtime senere kom HK-jenta. Men klokka fem sovnet Smule, og femåringen ble i beste Good Enough Mothering-stil plassert foran TV (tips til alle mødre som hater Cartoon Network og har små morgenfugler i hus: BBC-naturprogrammer! På dvd eller i opptak. Det er genialt. SnillVimsen og HK-jenta har jobbet seg igjennom Afrika, De sju hav, Verden sett fra rommet, Gigantiske pattedyr, Det store barriererevet og jeg vet ikke hva, og de elsker det) Så da ble det en times lesing likevel!

Men jeg er misunnelig på Bill Clinton, altså. Han har lært seg å bare sove fire timer i døgnet. Den egenskapen skulle jeg gjerne hatt, for døgnet er altfor kort som det er...

Å, jeg er et barnslig menneske. Og godt er det. For så glad jeg ble når jeg tittet ut av vinduet i morges. Snø! Nydelig, myk, lys og akkurat passe mye! Legg til at "i morges" var klokka åtte, og lykken er komplett. De er ganske gode sovere ellers også, for dagen pleier ikke å starte før mellom halv sju og sju (og en sjelden gang klokka seks), men når en av dem sover lenge - som til åtte - må selvfølgelig den andre våkne tidlig. Men i dag var de samkjørte og sov lenge begge to. Og det hadde alle i familien godt av

Så nå lyser adventsstjernen fint i vinduet mens snøen blåser forbi utenfor. Det lukter julekaker etter gårsdagens baking, og vi venter hyggelig besøk. Jeg har julestemning.

Åh, så koselig!

Godt å høre at jula er i rute også hos dere!

Og jeg må innrømme, banning og sverting over vanskelig bilkjøring til tross: det er innmari koselig med snø. Jul med grønne plener og svart asfalt blir ikke helt det samme.

Kombinerer du snøen utenfor vinduet med adventsstjerne og lukta av gårsdagens juleproduksjon, skjønner jeg godt at julestemningen kom snikende

Og så er jeg lettet. For første gang skal vi sende ut fine julekort med bilder av ungene. Hva gir du meg! Og viktigst av alt: Jeg har løst hele julegaveproblematikken på en hyggelig måte. Jeg har jo ikke særlig tid til å handle, derfor skal jeg heller ikke gjøre det. De fleste jeg kjenner skal nemlig få gavekort på opplevelser med meg Mine to nærmeste venner får en middag ute, for eksempel. Mye hyggeligere, og alt jeg behøver å fikse er noen fine kort. Mamma skal derimot få en fin og dyr parfyme hun har ønsket seg (en hun låner av meg hver gang hun er her), for det har hun virkelig fortjent. Som den dama stiller opp. Hun har passet minstemann mye i det siste, fra sju om morgenen og fram til hun begynner senvakt på jobb klokka tre. Helgevasken har hun også tatt. I tillegg har hun en nydelig egenskap, og det er at hun gjør ting uten å gjøre så mye ut av det. Ikke noe selvhevdelsesbehov der i gården. Jeg bare går inn på badet og konstaterer at her var det da plutselig mistenkelig rent? Så hun fortjener å bli satt virkelig pris på.

God søndag alle sammen, og god bedring til lille, skjønne Smule

Takk for det!

Smule er fremdeles halvdårlig, varm og full av snørr og puss i øynene. Men hun virker litt piggere og tempen har gått noe ned. Så vi fikk med oss siste babysang i dag, på hengende håret. Nå kan hun ta ferie med god samvittighet.

Men du- julekort med bilde av ungene? Jeg bøyer meg i støvet! Og opptil flere uker før jul, da gitt!

Jeg må beskjemmet innrømme at jeg har gitt opp hele julekortprosjektet. Har gjort flere fremstøt opp igjennom tiden, men da får jeg alltid noen veldig flaue julekort tilbake tre uker etter jul. Så neste år sender jeg ikke julekort, men da sender jo de til meg siden jeg sendte i fjor og så må jeg sende kort etter nyttår- og så videre og så videre. Så dessverre, jeg har bare lagt inn årene. Selv om julekort er aldri så koselig!

Tenker moren din blir glad for å få parfymen!

Men det høres jo ut som en herlig mamma og mormor, som stiller opp og hjelper til uten å forvente fanfarer og stående ovasjoner. Sånn vil jeg også bli når jeg blir bestemor!

Man skal ikke undervudere ekte H&M anno 1998 asså!

Det at kjolen er fra 1998 og fortsatt like pen sier jo litt om at kvaliteten på H&M på den tiden var rimelig god.

Jeg kjenner at jeg ikke akkurat hadde blitt lei meg jeg heller dersom jeg hadde kommet hjem til hjemmelaget schnitzel. Schitzel er generelt sett godt, og hjemmelaget må jo være bedre enn best!

Vi kan ikke akkurat skryte av noe høyt alkoholkonsum her i huset heller. Akkurat nå står det vel 18 Corona Extra i kjøkkenskapet og venter på sommeren (jeg gleder meg allerede til sommer og kald øl på kvelden), vi har vel nærmere 10 liter med uåpnet brennevin i barskapet og et par flasker vin som vi kommer til å slite med å få drukket opp ettersom ingen av oss drikker vin. Det er jaggu godt at brennevin ikke går ut på dato med det første...

Hmm, når du sier det har vi noen brennevinsflasker stående, vi også, og de er virkelig støvete!

Jeg liker jo ikke brennevin, og bortsett fra vinen han deler med meg foregår mesteparten av Gubbens alkoholkonsum ute- så der snakker vi årgangsvarer. Men du får se det fra den lyse siden: ølet ditt rekker i alle fall å bli skikkelig, skikkelig kaldt før det skal nytes!

Ja, hjemmelaget schnitzel er

Han er en racer på kjøkkenet, den fyren jeg er gift med, og han kan diske opp med nesten hva det måtte være. Det er faktisk jeg som står for den kjedelige Toro-halvfabrikata-hverdagsmaten hjemme hos oss. Men nå skal det sies at det også er jeg som passer på klokka- det er nemlig Gubben notorisk elendig på. Husker en mandag jeg kom hjem fra jobb sånn i firetiden, og gutta skulle på fotballtrening klokka fem. Gubben er hjemme før meg, og har gitt beskjed om at han fikser middag. Så, hva nøyaktig er den naturlige reaksjonen på å gå bort til komfyren og oppdage en kjele som står og putrer med et fiskehode oppi?

- Jamen, jeg lager jo fiskesuppe! Skal bare sile den kraften her, og så....

Som om det er en fornuftig ting å gjøre når man har 20 minutter på å lage middagen, og så et kvarter på å spise den. Toro, mann. Toro!

Og joda, H&M-kvaliteten fra nittitallet er det ingenting å si på. Samtidig er dette en av mange lekser man får som jentemamma: kjolene rekker sjelden å bli i nærheten av utslitt. Stakkars Smule, hun kommer vel knapt til å få noe nytt, det ligger jo lassevis igjen etter først Susain og så HK-jenta.

I dag har jeg, samboeren, Knerten og Knertens kusine bakt pepperkaker, og Knerten viste seg å være en ivrig baker. Han fikk en liten deigklump foran seg, og da reiv han til seg kjevle og kakeform og begynte å kjevle ut deigen. Flink var han også! Og når han mente at den var tynn nok, så begynte han å trykke ut figurer med formen sin. Da ble jeg imponert, og veldig stolt!

(Jeg må forresten si at jeg er imponert over Ikea sin pepperkakedeig. Den smakte bedre enn ventet!)

Denne helgen har vi fått en skikkelig forsmak på julen. I går var vi på pinnekjøttmiddag hos et vennepar, og i dag spiste vi juletallerken på kroa med mamma, pappa, broder'n, svigermor, svigerfar og Knertens kusine. Skikkelig familiejulebord med god mat og godt selskap, og det var i grunnen riktig så hyggelig!

Pakket inn julegaver har vi også gjort i dag, og det er lett å se hvilke jeg har pakket inn og hvilke samboeren har pakket inn. Der jeg helst kjøper nytt julepapir og matchende bånd hvert år og sørger for at alle pakkene som blir pakket inn matcher hverandre, så kunne ikke han brydd seg mindre så lenge de blir pakket inn. Er det rart at han ble ferdig med haugen sin først?

Hehe. Typisk, og litt herlig, mannfolk-pakking!

Jeg vil likevel anta at dine pakker likevel ble hakket mer stilige?

Og så hyggelig med forsmak på jula, og ikke minst en liten bakemester Harepus som lager sine egne pepperkaker! Nyt det nå (og ta bilder! Masse bilder!), før han plutselig skal i gang med store pepperkake-byggeprosjekter og blir potte sur når han ikke får det til

******************

De siste par ukene før jul er seige, altså. Herlige, stemningsfulle, og helt forferdelig travle. I dag må jeg få snekret sammen og sendt ut en gjøreliste til neste ukes fløyteavslutning, og ikke minst sjekket at Luciakostymet (med lys, for all del!) er klart til fredagen. VI har også fått tusket til oss billetter til skolens store julesangaften på torsdag- husk varmrett til Den SkoleturInnsamlingen Dere Vet Som Vi Begynner Å Bli Veldig Lei Av- og selvsagt skal husets håpefulle opptre på begge forestillingene. Noe som betyr en lang kveld for Smule, det var greiere i fjor da hun lå godt gjemt i magen! Men det skal nok gå, og i etterkant av julesangmaratonet har vi laget oss kanskje byens særeste adventstradisjon: for fjerde år på rad skal vi gå rett fra skolekor, fløyter og Deilig er jorden, og ned på nærmeste billige vietnamesiske hull-i-veggen-restaurant og spise rå vårruller

Men det er veldig hyggelig, da. Selv NaniRonaldo stiller på julesangaften, og det sier sitt. For ham er det jo egentlig bare trening, trening og enda mer trening som gjelder (for tiden har han fri kun på lørdager, og mener selv at det er "akkurat passe"). Så jeg gleder meg masse, selv om jeg febrilsk kommer til å lete gjennom skuffer og skap etter beroligende tabletter så jeg slipper å hulke når ungdomskoret setter i gang med Breath of Heaven

Men først: dagen i dag.Smule overlevde siste gang på sangkurs, nå er det slutt fram til et stykke ut i januar. Det betyr dog ikke at hun kan ligge på latsiden, allerede i kveld skal vi tilbake til selvsamme lokale for å være med på Susains celloensembleavslutning. Og apropos celloensemble- det dukket opp et brev i posten her om dagen, der hun ble invitert til å være med på "Music Meeting for hope and trust, Berlin 2014". Akkurat.

Det er jo fantastisk moro å få være med på så mye forskjellig, og jeg er veldig takknemlig på hennes vegne overfor alle ildsjeler som står på for å lage flotte og innholdsrike opplevelser for ungdommen. Men jeg sitter likevel og klør meg i hodet over planen hennes til neste år: Kor-tur til Dublin, skoletur til Roma, fløytetur til Wien, språkreise til Oxford, cellotur til Praha... og nå altså enda en cellotur til Berlin. Det er jo egentlig helt sinnssykt. Sånn var det ikke da jeg var ung. Vi dro på kor-tur til Kongsvinger og Hokksund og sånt, vi, og en gang var vi helt i Hirtshals med idrettslaget. Times they are a'changing...

... og hun skal jammen være glad for at Gubben og jeg punger ut, og punger ut, og selv blir hjemme og maler huset hele sommeren mens ungene er ute i verden og har det gøy. Ja ja. Når vi er ferdige med å kjøre ungene i skytteltrafikk til og fra Gardermoen, kan vi kose oss med noen støvete flasker årgangsvin og jodle tostemt mens jeg holder stigen opp til takrennene. Sex er som kjent gratis, og deretter kan vi ha "flest grå hår- konkurranse". Joda, det blir nok en fin sommer på oss også, hvis det da ikke skal regne i strekk fra mai til september...

Endret 9. desember 2013 av Mafalda

[Mafalda]

Hmm, når jeg leser gjennom Susains gjøreliste til neste år (og ikke minst hvis vi skulle lagt på NaniRonaldos planer), slår det meg at det ser ut som vi vasser i penger. Noe som i alle fall er et godt stykke fra sannheten

Tid for et godt, gammelt KG-ord: prioriteringer.

Til vanlig blir jeg matt av prioriterings-hylekoret her inne, som dukker opp i alle tenkelige og utenkelige variasjoner. "Prioriteringer" er liksom et slags sesam sesam som, hvis du bare er flink nok, kan løse hva som helst. Ulønnet permisjon i tre år? Prioriteringer. Beholde huset etter samlivsbrudd? Prioriteringer. Trening tre ganger i uka, selv om du har syk mann og fire unger og ikke noe barnepass? Pøh, prioriteringer.

Sånn er jo ikke livet

Prioriteringer forutsetter et visst handlingsrom, og er ikke det rommet stort nok kan du prioritere til krampa tar deg uten å komme særlig videre. Vis meg den personen som ved å knipe litt inn på bensinforbruket og matbudsjettet kan klare seg uten en månedslønn, liksom.

Men når det gjelder aktivitetsnivået vårt, der det ER et visst handlingsrom, der prioriterer vi hardt og brutalt. Så, for ikke å fremstå som en lettere kvalmende Marte Krogh-ish bloggedame som sender unegne Europa rundt før de har fylt 10, må jeg bare minne om hva som ikke står på prioriteringlista vår

Vi snakker ting som :

- vaskehjelp og middagshjelp

- høyere billån som følge av at vi vil ha en presentabel bil

- nye ting til huset "fordi vi har lyst på" (vi hadde tross alt tjukk-TV helt til august i år )

- klær, sko, sminke og frisør til mor (derfor jeg ser ut som et sorgens kapittel. Hadde det ikke vært for at familiens øvrige damer er rå på bomkjøp, hadde jeg knapt hatt klær på kroppen)

- kjæresteturer, langweekender og restaurantbesøk for mor og far

- dyre klær og fancy dibbedutter til ungene ("Knust iPodskjerm, sa du? Men den spiller, ikke sant? Teipen står der borte!)

- oppussing av rosa bad (that will be the day... )

- mange og store julegaver til ungene (Susain får riktignok en spesiell kombigave i år, men ellers er det ingen av ungene som får gave i flere tusenkroners-klassen. Fotballskjorter med bok/dvd til gutta, krølltang og kjole til HK-jenta, en hoppeku til Smule. Det får holde!)

I tillegg reiser vi jo bare på familieferie annethvert år, av både økonomiske og tidsmessige årsaker.

Så alt i alt går det greit å finansiere ungenes reiseplaner. Og jeg er egentlig ganske stolt av at de også ser at det er et spørsmål om prioritering. Som Susain svarte på mitt hypotetiske spørsmål: "En Parajumperjakke ELLER en tur til Wien? Tror du jeg er fullstendig dum?"

Sistnevnte sitter akkurat nå og svetter over mattetentamen. Siste før jul, og den hun gruet seg mest til. SÅ jeg pakket nedi et par pepperkaker i matpakken og konstaterer at med mindre vi baker noe i løpet av nærmeste fremtid, går vi en pepperkakeløs jul i møte.

Smulemor er endelig på bedringens vei!

Hun er snørrete fremdeles, men ikke så varm, og humøret er ti ganger bedre enn det har vært de siste dagene. Nå gliser hun det vanlige Smule-smilet og skyter fart bortover parketten som et bittelite rosa prosjektil. Det er vittig, for hun er jo bare sju måneder og ikke av de største heller, så det er fascinerende å se den lille babyen krabbe fremover i rasende fart. Gode lille Smule

Men... når skal hun begynne å si mamma?

HK-jentas aller første ord var, av alle ting, "eple". Og jeg må innrømme at jeg ikke helt har kommet over den skuffelsen ennå

[Gjest Neferet]

Neida, Neferet- fullt så gal er jeg ikke

Godt å høre!

Og jeg er egentlig ganske stolt av at de også ser at det er et spørsmål om prioritering. Som Susain svarte på mitt hypotetiske spørsmål: "En Parajumperjakke ELLER en tur til Wien? Tror du jeg er fullstendig dum?"

Men... når skal hun begynne å si mamma?

HK-jentas aller første ord var, av alle ting, "eple". Og jeg må innrømme at jeg ikke helt har kommet over den skuffelsen ennå

Det høres ut som Susain har prioriteringene i orden! Sånt læres nok av foreldrenes prioritering også tror jeg, hos oss var det aldri økonomisk rom for de mest fancy merkeklærne, betraktelig bililgere enn nå til dags var de også, og jeg lever den dag i dag godt med at jeg aldri har vært hipp, det er billigere nå også det! (og så må jeg le litt og tenke på linken jeg så på Facebook i går der noen kids på en eller annen skole (var det i Bærum kanskje, eller vestkanten... ) og sto stilt opp i nøyaktig samme jakke alle sammen )

Lillesøstra til ei god venninne av meg hadde "øl" som sitt første ord. Legg på at hun var nr tre i en søskenflokk på fire og hadde foreldre som rakk å ta seg en øl/vin like ofte som dere gjør (etter det du forteller) og du kan tro oppstandelsen var stor da nettopp det ordet ble valgt... Håper Smule har ting på stell og snart sier mamma!

[Gjest Doh]

Eple Skjønnet at man blir litt skuffa da ja. De hoppekuene er så utrolig tøffe. Jeg klarer å nevne de et par ganger i uka til mannen, jeg mener at de kan brukes til dekorasjon fram til junior begynner å bruke den Og til mannens store frustrasjon tuller jeg ikke heller. Kommer sikkert til å ende opp med å få en til jul

Helt enig med deg ang prioriteringer. Man må gjøre det beste ut av det man har, men mer enn det får man ikke gjort. Tror ikke de som gnåler om det har måtte prioritere så mye egentlig, selv om de sikkert er heeeelt uenige med meg i det

[Mafalda]

Lillesøstra til ei god venninne av meg hadde "øl" som sitt første ord. Legg på at hun var nr tre i en søskenflokk på fire og hadde foreldre som rakk å ta seg en øl/vin like ofte som dere gjør (etter det du forteller) og du kan tro oppstandelsen var stor da nettopp det ordet ble valgt... Håper Smule har ting på stell og snart sier mamma!

Innser plutselig at "eple" tross alt ikke er det verste hun kunne valgt! Men jeg håper likevel at Smule er grei mot moren sin og sier "mamma" først. Synes i grunnen jeg fortjener det etter mange måneder 24-timers service

Og jeg så også den linken på Facebook. Stakkars gutter, men hei- det var jo unektelig komisk. Til og med hårsveisen var den samme på alle fire!

Eple Skjønnet at man blir litt skuffa da ja. De hoppekuene er så utrolig tøffe. Jeg klarer å nevne de et par ganger i uka til mannen, jeg mener at de kan brukes til dekorasjon fram til junior begynner å bruke den Og til mannens store frustrasjon tuller jeg ikke heller. Kommer sikkert til å ende opp med å få en til jul

Helt enig med deg ang prioriteringer. Man må gjøre det beste ut av det man har, men mer enn det får man ikke gjort. Tror ikke de som gnåler om det har måtte prioritere så mye egentlig, selv om de sikkert er heeeelt uenige med meg i det

Nemlig. Det er nok mye lettere å prioritere i teorien, og ikke minst på andres vegne.

Så får vi se, da, om det går som du håper på julaften. Kanskje blir du og Smule stolte eiere av hver deres hoppeku

Jeg får ikke noen hoppeku til jul.

Ikke får jeg en overraskelse heller.

Altså... *eksplodere av latter*

... jeg har nettopp mottatt ordrebekreftelse på e-post, på min egen julegave!

Også stakkars Gubben da, som for en eneste gangs skyld skulle være tidlig ute og overraske sin kone med noe hun har ønsket seg lenge. Bare så himla synd at han var innlogget som selvsamme kone da han bestilte gaven fra nettbutikken.

Jaja, jeg får la være å si noe og passe på å bli veeeldig overrasket på julaften

[SmallTalk]

Hmm, når jeg leser gjennom Susains gjøreliste til neste år (og ikke minst hvis vi skulle lagt på NaniRonaldos planer), slår det meg at det ser ut som vi vasser i penger. Noe som i alle fall er et godt stykke fra sannheten

Tid for et godt, gammelt KG-ord: prioriteringer.

Til vanlig blir jeg matt av prioriterings-hylekoret her inne, som dukker opp i alle tenkelige og utenkelige variasjoner. "Prioriteringer" er liksom et slags sesam sesam som, hvis du bare er flink nok, kan løse hva som helst. Ulønnet permisjon i tre år? Prioriteringer. Beholde huset etter samlivsbrudd? Prioriteringer. Trening tre ganger i uka, selv om du har syk mann og fire unger og ikke noe barnepass? Pøh, prioriteringer.

Sånn er jo ikke livet

Prioriteringer forutsetter et visst handlingsrom, og er ikke det rommet stort nok kan du prioritere til krampa tar deg uten å komme særlig videre. Vis meg den personen som ved å knipe litt inn på bensinforbruket og matbudsjettet kan klare seg uten en månedslønn, liksom.

Men når det gjelder aktivitetsnivået vårt, der det ER et visst handlingsrom, der prioriterer vi hardt og brutalt. Så, for ikke å fremstå som en lettere kvalmende Marte Krogh-ish bloggedame som sender unegne Europa rundt før de har fylt 10, må jeg bare minne om hva som ikke står på prioriteringlista vår

Vi snakker ting som :

- vaskehjelp og middagshjelp

- høyere billån som følge av at vi vil ha en presentabel bil

- nye ting til huset "fordi vi har lyst på" (vi hadde tross alt tjukk-TV helt til august i år )

- klær, sko, sminke og frisør til mor (derfor jeg ser ut som et sorgens kapittel. Hadde det ikke vært for at familiens øvrige damer er rå på bomkjøp, hadde jeg knapt hatt klær på kroppen)

- kjæresteturer, langweekender og restaurantbesøk for mor og far

- dyre klær og fancy dibbedutter til ungene ("Knust iPodskjerm, sa du? Men den spiller, ikke sant? Teipen står der borte!)

- oppussing av rosa bad (that will be the day... )

- mange og store julegaver til ungene (Susain får riktignok en spesiell kombigave i år, men ellers er det ingen av ungene som får gave i flere tusenkroners-klassen. Fotballskjorter med bok/dvd til gutta, krølltang og kjole til HK-jenta, en hoppeku til Smule. Det får holde!)

I tillegg reiser vi jo bare på familieferie annethvert år, av både økonomiske og tidsmessige årsaker.

Så alt i alt går det greit å finansiere ungenes reiseplaner. Og jeg er egentlig ganske stolt av at de også ser at det er et spørsmål om prioritering. Som Susain svarte på mitt hypotetiske spørsmål: "En Parajumperjakke ELLER en tur til Wien? Tror du jeg er fullstendig dum?"

Prioriteringer, ja... Det er jo et mildt sagt yndet uttrykk her på KG.

Her har ihvertfall ikke samboeren hørt om "prioriteringer" ettersom Knerten ser ut til å få Brio-tog for over 2000 kr til jul, imens jeg har begrenset meg kraftig og må faktisk ta meg sammen for ikke å slenge på en hoppeku til han på toppen av det hele. Hoppekuer er jo STILIG! :glise:

Smulemor er endelig på bedringens vei!

Hun er snørrete fremdeles, men ikke så varm, og humøret er ti ganger bedre enn det har vært de siste dagene. Nå gliser hun det vanlige Smule-smilet og skyter fart bortover parketten som et bittelite rosa prosjektil. Det er vittig, for hun er jo bare sju måneder og ikke av de største heller, så det er fascinerende å se den lille babyen krabbe fremover i rasende fart. Gode lille Smule

Men... når skal hun begynne å si mamma?

HK-jentas aller første ord var, av alle ting, "eple". Og jeg må innrømme at jeg ikke helt har kommet over den skuffelsen ennå

Knerten er også på bedringens vei etter å ha vært hjemme med pappa'n sin i går og meg i dag. Etter å ha blitt ringt etter av barnehagen på mandag, så var jeg sånn passe lei av sykdom at jeg dro han med til legen for å få noen til å ta en titt på han. Resultatet ble at han så ut til å ha en god, gammeldags forkjølelse og lett øreverk som han fikk øredråper for.

I går kveld begynte han riktig nok å få noen prikker på kroppen i tillegg, men ettersom de har blitt mindre iløpet av dagen og ikke klør, så satser jeg på at det ikke var vannkopper, men bare utslett.

Når vi er inne på første ord, så kan jeg jo si at jeg tror Knerten sitt første ord var "Ball" (eller rettere sagt Ba ettersom han ikke kan si "l"), og det andre var "Nei". Og det tredje var "Bæ". Og det fjerde var "BaBa". Og deretter kom "Buuu" (Mø), før han omsider sa "mamma". Jeg må nesten si at jeg begynte å bli bekymret for om han i det hele tatt skulle lære seg å si mamma...

Smule høres bare så herlig ut! Jeg tror ikke den jenta lider noen nød, akkurat.

[Gjest Nikki09]

La meg bare informere om at dere har ingenting å klage på! Jentungen min sitt første ord var pappa, så hei, og så kom de på rad og rekke. Hun sier nå pappa, hei, hadet, natta, tittei, borte, pus, voff voff (hva sier hunden), ball, dadda (bestefar) der, takktakk, nei, ja, au, oi, og sikkert noen jeg har glemt... Først nå 14,5 mnd (!) gammel, så sier hun mamma! Og da er det "mamma, opp!" Når hun står i sengen sin og er våken på morgenen

[Ciara]

"Prioriteringer", ja!

Min favorittsituasjon det ordet brukes i er i debatten "Barnehage er skadelig for ettåringer, foreldre bør være hjemmeværende til barna er tre! Prioriteringer!"

Har et par venner som holder på med det temaet det på Facebook hele tiden. Det blir bare så feil når samtlige damer innimellom klager: "Gubben er på forretningsreise...".

Ja. Så kanskje han tjener ganske godt? Eller mener du i fullt alvor et menneske som tjener 450 000 skal finansiere en familie på fire i rekkehus i Oslo i to år helt alene?

Svaret er: "Klarer du ikke det, har du for høye utgifter."

Ja, la oss plassere familien utenfor byen med verdens lengste reisevei for at barna skal få slippe Den Fryktelige Barnehagen. Eller enda bedre, la oss flytte på hybel!

Huff

[Gjest pysepusen]

Stakkars barn som må i barnehagen da Ja, vi prioriterer nok feil. Helt sikkert. Men da jeg så hvor forandret min eldste ble av å flytte fra en liten leilighet til et rekkehus så mener jeg bestemt at vi gjorde rett. Og jammen meg så koser han seg i barnehagen også. Med kompisene han har hatt siden han var ett år.

Mafalda, jeg tenkte forresten på deg da jeg leste denne artikkelen: http://www.dagbladet.no/2013/12/11/nyheter/julestria/innenriks/30791674/

[SmallTalk]

"Prioriteringer", ja!

Min favorittsituasjon det ordet brukes i er i debatten "Barnehage er skadelig for ettåringer, foreldre bør være hjemmeværende til barna er tre! Prioriteringer!"

Har et par venner som holder på med det temaet det på Facebook hele tiden. Det blir bare så feil når samtlige damer innimellom klager: "Gubben er på forretningsreise...".

Ja. Så kanskje han tjener ganske godt? Eller mener du i fullt alvor et menneske som tjener 450 000 skal finansiere en familie på fire i rekkehus i Oslo i to år helt alene?

Svaret er: "Klarer du ikke det, har du for høye utgifter."

Ja, la oss plassere familien utenfor byen med verdens lengste reisevei for at barna skal få slippe Den Fryktelige Barnehagen. Eller enda bedre, la oss flytte på hybel!

Huff

Herlig!

Jeg har heldigvis ikke sett så mye til disse menneskene, annet her inne på KG, men jeg blir like forundret hver gang jeg hører argumentasjonen om at "det bare er å prioritere". Og da må jeg si at jeg lurer på om disse menneskene i det hele tatt henger med i samfunnet, for det høres for min del ut som om de trenger en skikkelig realitetsorientering.

Men, så er det kanskje de damene (for det er som oftest damer) som ikke akkurat har båret den tyngste økonomiske børen i familien som klarer å lire av seg denne typen ting og som jeg tviler på at har bidratt noe særlig økonomisk til Familien A/S utover litt deltisdsjobbing her, og dette er vel helt ærlig kanskje ikke noe man merker så mye til dersom mannen tjener greit.

Da blir det litt verre sånn som vi har det her hvor det skiller rundt 80.000 på grunnlønna vår i året, og vi i realiteten bidrar mer eller mindre likt til driften av familien. Da er det ikke bare å "prioritere" når det å være hjemme med kontantstøtte innebærer at man får et sted mellom 22.000 og 25.000 kr mindre utbetalt hver måned, og ingen kontantstøtte innebærer halvert inntekt. For all del... Vi kunne jo bare flyttet inn på hybelen hos naboen, solgt bilen og levd på FP-mat/luft/kjærlighet, for alt handler jo om å prioritere.

[Ciara]

Stakkars barn som må i barnehagen da Ja, vi prioriterer nok feil. Helt sikkert. Men da jeg så hvor forandret min eldste ble av å flytte fra en liten leilighet til et rekkehus så mener jeg bestemt at vi gjorde rett. Og jammen meg så koser han seg i barnehagen også. Med kompisene han har hatt siden han var ett år.

Mafalda, jeg tenkte forresten på deg da jeg leste denne artikkelen: http://www.dagbladet.no/2013/12/11/nyheter/julestria/innenriks/30791674/

Haha, jeg tenkte også på Mafalda. Dvs, jeg lurte på hva Mafalda tenkte da hun leste den artikkelen:

Alternativ 1: "Ha ha! Endelig en som tør å protestere mot kakebakediktaturet!"

Eller

Alternativ 2: "For en dust. Han kan vente til han har fått tre barn til, og SÅ kan han klage."

Eller:

Alternativ 3: "For en dust. Å bake kaker er da ikke noe å sutre over."

Selv er jeg en blanding av 1 og 3. Synes det var litt festlig, men så ble jeg egentlig mest flau. Og litt oppgitt. Snakker vi i-landsproblem, eller? SÅ ille kan det vel ikke være? (Eller blir dette en uttalelse jeg i 2020 angrer dypt og inderlig på? )

[Mafalda]

Når vi er inne på første ord, så kan jeg jo si at jeg tror Knerten sitt første ord var "Ball" (eller rettere sagt Ba ettersom han ikke kan si "l"), og det andre var "Nei". Og det tredje var "Bæ". Og det fjerde var "BaBa". Og deretter kom "Buuu" (Mø), før han omsider sa "mamma". Jeg må nesten si at jeg begynte å bli bekymret for om han i det hele tatt skulle lære seg å si mamma...

La meg bare informere om at dere har ingenting å klage på! Jentungen min sitt første ord var pappa, så hei, og så kom de på rad og rekke. Hun sier nå pappa, hei, hadet, natta, tittei, borte, pus, voff voff (hva sier hunden), ball, dadda (bestefar) der, takktakk, nei, ja, au, oi, og sikkert noen jeg har glemt... Først nå 14,5 mnd (!) gammel, så sier hun mamma! Og da er det "mamma, opp!" Når hun står i sengen sin og er våken på morgenen

Maken til illojale unger vi har her inne, da!

Ball, og mø, og øl, og eple, og nesten verst av alt: "pappa"!!! (joda, det er jo fint og flott at far har like god tilknytning og så videre og så videre. Men jeg kjenner selv at jeg ikke orker tanken på det selvtilfredse gliset mannen min kommer til å gå rundt med i månedsvis dersom Smule skulle slumpe til å si "pappa" først. Da går jeg heller for ball. Eller eple. Eller kanskje til og med øl!)

Fantastiske innspill i prioriteringsdebatten, dere slår virkelig spikeren på hodet.

Det virker som om mange av de som sitter i den situasjonen at de kan velge å være hjemme, har en sterk formening om at andres utgifter er for høye, eller at man burde planlagt bedre, når sannheten er at det er ganske vanlig å måtte ha to inntekter for å få det til å gå rundt. Og det uten luksus av noe slag.

Og en ting er at noe kanskje er mulig å prioritere vekk.

Men er det nødvendigvis ønskelig å gjøre det? Og blir det en totalt sett bedre løsning for alle=

La oss si at jeg virkelig ville være hjemme i to ulønnede år med Smule. Det hadde kanskje gått. Er ikke sikker, for vi har aldri giddet å regne på det, men hvis det at Smule skulle slippe barnehagen var viktigere enn alt annet, så kunne vi muligens klart oss.

Jeg kunne vært hjemme, og det kunne jammen resten av ungene også, for å sende dem på aktiviteter og turer hadde jo røket først. Ikke et lusent skolebilde fra Fovea, ikke en is på 17. mai, ingen unødvendigve bursdagsgaver til venner (der kan vi spare litt på finklær også, gitt!). Familieferien er jo helt klart ute av bildet, det blir nok ikke en tur med danskebåten i sommerferien en gang. Nye fotballsko? Ny fløyte? Nytt gymtøy? Ny vinterjakke? Gave til Frelsesarmeens julekalender dit dere går med klassen?

Joda, vi kunne kanskje klart å prioritere, men jeg lurer på om det hadde vært til familiens beste at Smule fikk være hjemme og gjøre... ingenting, siden vi ikke har penger til annet enn å sitte hjemme og spise minst mulig I alt maset om prioritering mener jeg faktisk at det kanskje også er verdt å prioritere å ha penger til å gjøre hyggelige ting, og ikke alltid måtte leve på eksistensminimum. Det er jo nå barna har barndommen sin, skal vi da prioritere å spinke og spare og snu på krona? Og de større barna tør jeg ikke tenke på en gang. De er supersnille storesøsken og elsker sin minstesøster, men jeg tror ikke de hadde vært interessert i å ofre absolutt alt for at hun skulle slippe å gå i barnehagen.

Spesielt siden:

Stakkars barn som må i barnehagen da Ja, vi prioriterer nok feil. Helt sikkert. Men da jeg så hvor forandret min eldste ble av å flytte fra en liten leilighet til et rekkehus så mener jeg bestemt at vi gjorde rett. Og jammen meg så koser han seg i barnehagen også. Med kompisene han har hatt siden han var ett år.

Mafalda, jeg tenkte forresten på deg da jeg leste denne artikkelen: http://www.dagbladet.no/2013/12/11/nyheter/julestria/innenriks/30791674/

- mine også har kost seg i barnehagen omtrent fra dag 1. Hvorfor i all verden skal da andre fortelle meg at det ikke er bra?

Alt i alt mistenker jeg at dette er en typisk første barns-problematikk. Jeg tror ikke alle er like hipne på å være hjemme i tre år med barn nummer to, tre og fire. For ikke å snakke om den lille detaljen at hvis jeg skulle vært hjemme i tre år med hvert barn, ville jeg jo vært 15 år ute av arbeidslivet

Og den artikkelen, altså... Det er bare så på kornet å lese den i dag, av alle dager.

Det er jo julesangaften i dag, og jeg fikk nettopp sms fra Susain om at jeg måtte lage MYE varmmat å ta med til kafeen, for det var så mange som hadde glemt det.

Jeg håper de hadde glemt det. For jeg sverger, hvis de ble inspirert til en passiv-aggressiv boikott av denne Drit-og-dra-mannen, så ønsker jeg ham til et fryktelig varmt sted. Takk skal du ha, liksom!

Haha, jeg tenkte også på Mafalda. Dvs, jeg lurte på hva Mafalda tenkte da hun leste den artikkelen:

Alternativ 1: "Ha ha! Endelig en som tør å protestere mot kakebakediktaturet!"

Eller

Alternativ 2: "For en dust. Han kan vente til han har fått tre barn til, og SÅ kan han klage."

Eller:

Alternativ 3: "For en dust. Å bake kaker er da ikke noe å sutre over."

Selv er jeg en blanding av 1 og 3. Synes det var litt festlig, men så ble jeg egentlig mest flau. Og litt oppgitt. Snakker vi i-landsproblem, eller? SÅ ille kan det vel ikke være? (Eller blir dette en uttalelse jeg i 2020 angrer dypt og inderlig på? )

Hmm.

Skal ikke late som om jeg aldri har noen små, korte blaff av alternativ 1). Det ER til tider mye, og jeg skjønner at han blir litt lei. Det er et voldsomt fokus på sosial hygge både på skolen, i barnehagen og aktiviteter. Jeg var jo ikke direkte blid i våres da et par foreldre på speed mente at barneavslutningen til orkesteret til Susain ikke var bra nok, de måtte jo innføre enda en avslutning så vi foreldre kunne være med, og versågod, du er plassert i serverings-og-quiz-gruppa. Grrr.

Men sånn stort sett ligger jeg på alternativ 3.

Alternativ 2 kommer dere aldri til å kunne sitere meg på I alle fall ikke irl, her i dagboka kan det nok hende at jeg sutrer litt nå og da, men jeg har aldri og kommer aldri til å dra det kortet at "Huff, jeg har jo fem barn, jeg må få slippe". Vil du være med på leken, så får du tåle steken, og med fem barn følger 5 x alt. Sånn er det bare.

Og jeg er jo rimelig nådeløs mot unnasluntrere selv, da tar det seg ikke ut å unnskylde seg i det vide og brede. Alle har dårlig tid, det passer aldri, og de fleste har i alle fall ett småsøsken, eller en syk mor, eller en travel jobb, eller en mann/kone på reisefot. Gå og grin et annet sted, og lever kaka di!

Så, for å prøve og etterleve mine egne strenge idealer, så får jeg få ut fingeren nå mens Smule sover og lage trippel porsjon av flied lice til skolekafeen nå. Deretter skal jeg sende ut gjørelista til fløyteavslutningen neste uka (der 35 foreldre er satt opp med oppgaven "ta med kake eller frukt". Skal bli spennende å se hvor mange "Drit og dra"-svar jeg får!). Så må jeg vaske og stryke Luciakjole til HK-jenta i morgen (ikke kake der heller, bare oppskåret agurk, tomat og paprika på engangstallerken), og på lørdag er det endelig min tur til å ta med kake, til HK-jentas konsert. Som vi forhåpentligvis rekker innimellom dansingen og NaniRonaldos to fotballkamper jeg ikke visste om før i går.

Drit og dra?

Nei, så langt derifra. Kjøkkenet ser ikke ut, og det gjør ikke jeg heller, men fy søren så moro vi har det! Og som Henriette Steenstrup sa i forrige ukes Foreldre og Barn: Det er bare å pynte så mye og voldsomt at man ikke ser forskjell på rot og pynt.

Nettopp. God, travel førjulsdag til alle sammen!

[Mafalda]

"Mens Smule sover", liksom

Mamma og Smule multitasker, part 427...

[Gjest Neferet]

Tenk så effektiv Smule kommer til å bli, som får inn så mye multitasking bokstavelig talt med morsmelka!

og lykke til med den kaotiske og koselige førjulstida! Jeg heier på dere (selv om det strengt tatt er helt unødvendig, jeg tviler ikke engang på at til og med eventuelle oppgaver du ennå ikke er klar over også går som smurt!)