Mor saboterer samvær for 15 åring.

[AnonymBruker]

Tenåringer bestemmer i stor grad selv, og har egne oppfatninger om ting. Som mor trenger en ikke legge seg så mye opp i forholdet barna har til far.

Men du ER klar over at alle fedre ikke er stort bedre til å samarbeide sånn generelt?

Ja, men nå handler ikke denne tråden om fedre - eller mødre - generelt, men om en bestemt familie og akkurat denne moren som ifølge ts stikker kjepper i hjulene.

Anonymous poster hash: 73e5f...d73

[Kontormus]

Ja, men nå handler ikke denne tråden om fedre - eller mødre - generelt, men om en bestemt familie og akkurat denne moren som ifølge ts stikker kjepper i hjulene.

Anonymous poster hash: 73e5f...d73

Jeg oppfatter det slik at det er en 3. person som uttaler seg om dette. Skulle ikke forundre meg om at dette kan være fars nye kjæreste/samboer. Disse er vel ikke akkurat kjent for å være i stand til å være helt objektiv når det gjelder kjærestens eks.

Dessuten er det vel ganske klassisk at denne faren klager til andre over å bli motarbeidet, og fraskriver seg alt ansvar når det ikke går hans vei.

[Gjest]

Jeg oppfatter det slik at det er en 3. person som uttaler seg om dette. Skulle ikke forundre meg om at dette kan være fars nye kjæreste/samboer. Disse er vel ikke akkurat kjent for å være i stand til å være helt objektiv når det gjelder kjærestens eks.

Dessuten er det vel ganske klassisk at denne faren klager til andre over å bli motarbeidet, og fraskriver seg alt ansvar når det ikke går hans vei.

Din synsing og dine generaliseringer om fedre og stemødre er minst like klassiske. For alt du vet er det et annet familiemedlem som uttaler seg, og det er stor forskjell på å føle seg motarbeidet og å bli møtt med trusler om anmeldelse. Det er vanskelig å ta ansvar og bedre forholdet til sønnen når man ikke kommer i nærheten av dørterskelen til morens hus.

Hos oss gjorde mor akkurat det samme, TS (inkludert å nekte å åpne døra til huset så far kunne snakke med barnet når det ikke dukket opp til samvær, og å true med politianmeldelse dersom han dukket opp der igjen). Her valgte faren å fortsette å holde kontakten med barnet gjennom å ringe og sende SMS, invitere på middag hos oss osv. og et år etter (etter å ha forstått hva moren drev med) flyttet barnet inn hos oss 100% og har bodd her siden.

[Kontormus]

Din synsing og dine generaliseringer om fedre og stemødre er minst like klassiske. For alt du vet er det et annet familiemedlem som uttaler seg, og det er stor forskjell på å føle seg motarbeidet og å bli møtt med trusler om anmeldelse. Det er vanskelig å ta ansvar og bedre forholdet til sønnen når man ikke kommer i nærheten av dørterskelen til morens hus.

Hos oss gjorde mor akkurat det samme, TS (inkludert å nekte å åpne døra til huset så far kunne snakke med barnet når det ikke dukket opp til samvær, og å true med politianmeldelse dersom han dukket opp der igjen). Her valgte faren å fortsette å holde kontakten med barnet gjennom å ringe og sende SMS, invitere på middag hos oss osv. og et år etter (etter å ha forstått hva moren drev med) flyttet barnet inn hos oss 100% og har bodd her siden.

Hvis barnet var tenåring, hvorfor måtte far inn i huset?

Teorien er jo at barna forstår hva som skjer når de blir store nok, og det taler ikke til mors fordel. Så hvorfor skjer ikke det her? Er det så fullstendig utenkelig at far kan ha gjort noen feil?

[Gjest navnelapp]

Hvis barnet var tenåring, hvorfor måtte far inn i huset?

Det kan hende det er eit relevant spørsmål, avhengig av kor anspent forholdet har vore. Men det kan kanskje vere nødvendig for å få snakke med tenåringen? Og å true med politiet? Då skal det ligge ei ganske graverande forhistorie til grunn.

[Kontormus]

Det kan hende det er eit relevant spørsmål, avhengig av kor anspent forholdet har vore. Men det kan kanskje vere nødvendig for å få snakke med tenåringen? Og å true med politiet? Då skal det ligge ei ganske graverande forhistorie til grunn.

Ja, det er jo ikke akkurat dagligdags. Da ser jeg for meg at telefoner og pc også er beslaglagt.

Om alt er som det skal være så kan store barn fritt snakke med den andre forelderen.

[Gjest Gjest]

Jeg oppfatter det slik at det er en 3. person som uttaler seg om dette. Skulle ikke forundre meg om at dette kan være fars nye kjæreste/samboer. Disse er vel ikke akkurat kjent for å være i stand til å være helt objektiv når det gjelder kjærestens eks.

Dessuten er det vel ganske klassisk at denne faren klager til andre over å bli motarbeidet, og fraskriver seg alt ansvar når det ikke går hans vei.

Mye du vet om denne mannen. Synes du skal være edruelig for og si det på en annen måte

[Gjest]

Hvis barnet var tenåring, hvorfor måtte far inn i huset?

Teorien er jo at barna forstår hva som skjer når de blir store nok, og det taler ikke til mors fordel. Så hvorfor skjer ikke det her? Er det så fullstendig utenkelig at far kan ha gjort noen feil?

Ja, det er jo ikke akkurat dagligdags. Da ser jeg for meg at telefoner og pc også er beslaglagt.

Om alt er som det skal være så kan store barn fritt snakke med den andre forelderen.

I vårt tilfelle fordi tenåringen ikke ville komme ut eller ha noe med faren å gjøre etter at det ble innført begrensninger på bruk av internett om natta hjemme hos oss da ungen ikke kom seg opp om morgenen (jada, det var masse tenåringskrangel som ledet opp til dette, så det kom ikke som lyn fra klar himmel at det ble satt en sperre og at ungen ble sint.) Barnet bestemte seg da for å bare være hos mor og ikke ha noe med oss å gjøre, mor mente vi burde la barnet bestemme selv og støttet barnet i at dette ikke skulle diskuteres med far på noen som helst måte, ettersom hun og barnet visste best og han ikke hadde noe å si. Barnet klarte fortsatt ikke å stå opp om morgenen, mor klarte ikke å få barnet opp og på skolen, og barnet sluttet til slutt å gå på skolen. Og dette er bare en brøkdel av det store bildet.

Problemet med teorien din er at ungene faktisk må ha mulighet til å høre begge sider. Problemet med teorien din er også at de er lojale, og det er ikke noe gøy å skulle vurdere og konkludere med hvem det er som lyver eller har rett av de to man er mest glad i.

I vårt tilfelle truet moren med politiet fordi hun er fullstendig i ubalanse når det gjelder sin eks (min fullstendig subjektive og klassiske vurdering som stemor) og hun har oppført seg som dette også ovenfor de andre eksene hennes, ifølge det ungene har fortalt. Hun har brukt umåtelig mye tid på å overbevise barna om at det er mye skummelt de ikke vet om faren, og vi har brukt like mye tid på å tilbakevise dette ved å fremlegge konkrete fakta/bevis, slik at de kan forholde seg til hva som blir sagt fra begge parter og gjøre seg opp en egen mening.

Så nei, alt var ikke som det skulle være. Og det var ikke noe gøy mens det sto på. Og faren var fortvilet, fordi det ikke virket som om han fikk kontakt. Men nå går det bra med dem begge.

Jeg velger derfor å ta utgangspunkt i at det ikke er noe i veien med -denne- faren heller, og anbefale ham å ikke gi opp, men å fortsette å invitere og ta kontakt. Sønnen leser det nok meldingene og får det med seg. Basert på det du skriver, TS, så virker det jo som om han er glad i faren sin. Så til slutt vil nok barnet velge å ta kontakt fordi han savner faren sin. Om han vil ha fast samvær med far er en annen sak, men de bør i hvert fall ha en ordentlig prat om det når kontakten er gjenopprettet. Å få i stand noen god dialog eller samarbeid med moren tror jeg dere bare kan gi opp.

[AnonymBruker]

Her ønsker ikke tenåringen å være så mye hos far rett og slett fordi far ikke gjør det minste forsøk på å gjøre det hyggelig når han er der. De spiser ikke sammen, lager ikke noe ekstra på lørdagskvelden eller ser noe på tv sammen.

Min samboer har en tenåringssønn, som ikke vil til oss lenger. Her har det også vært lite tid sammen når han har vært hos oss, men det har vært tenåringens eget valg. Han stikker på rommet med en gang han kommer, setter seg ved dataen og spiller, og der sitter han til det er mat. Da kan han til nød komme og spise med oss. Kaster i seg maten, og rett på rommet igjen. Vi prøver å spørre om vi skal se film sammen, dra ut, gjøre noe sammen, men nei. Sitter der til han får beskjed om at det er på tide å legge seg (som han heller ikke liker, for hos mor får han sitte oppe hele natta og sove til både tre og fire neste dag. Mye fravær og forsentkomming på skolen også). Så, det er litt for enkelt å bare skylde på far også. En tenåring er voksen nok til å forstå at han selv også må ta litt initiativ til kontakt, ikke bare mure seg inne på rommet for å spille, og avvise alle forsøk på kontakt.

Anonymous poster hash: 06838...297

[Kontormus]

Min samboer har en tenåringssønn, som ikke vil til oss lenger. Her har det også vært lite tid sammen når han har vært hos oss, men det har vært tenåringens eget valg. Han stikker på rommet med en gang han kommer, setter seg ved dataen og spiller, og der sitter han til det er mat. Da kan han til nød komme og spise med oss. Kaster i seg maten, og rett på rommet igjen. Vi prøver å spørre om vi skal se film sammen, dra ut, gjøre noe sammen, men nei. Sitter der til han får beskjed om at det er på tide å legge seg (som han heller ikke liker, for hos mor får han sitte oppe hele natta og sove til både tre og fire neste dag. Mye fravær og forsentkomming på skolen også). Så, det er litt for enkelt å bare skylde på far også. En tenåring er voksen nok til å forstå at han selv også må ta litt initiativ til kontakt, ikke bare mure seg inne på rommet for å spille, og avvise alle forsøk på kontakt.

Anonymous poster hash: 06838...297

Helt enig. Det er nettopp det som er mitt poeng. Far og tenåringsforeldre må kommunisere seg i mellom, og det er som du sier litt opp til tenåringen også å ta initiativ til ting man gjøre sammen og være litt sosial. De er store nok til å forstå at også far savner mangel på kontakt.

Når barna er så store er det ingen selvfølge at mangel på sådan automatisk er mors skyld.

[Kontormus]

I vårt tilfelle fordi tenåringen ikke ville komme ut eller ha noe med faren å gjøre etter at det ble innført begrensninger på bruk av internett om natta hjemme hos oss da ungen ikke kom seg opp om morgenen (jada, det var masse tenåringskrangel som ledet opp til dette, så det kom ikke som lyn fra klar himmel at det ble satt en sperre og at ungen ble sint.) Barnet bestemte seg da for å bare være hos mor og ikke ha noe med oss å gjøre, mor mente vi burde la barnet bestemme selv og støttet barnet i at dette ikke skulle diskuteres med far på noen som helst måte, ettersom hun og barnet visste best og han ikke hadde noe å si. Barnet klarte fortsatt ikke å stå opp om morgenen, mor klarte ikke å få barnet opp og på skolen, og barnet sluttet til slutt å gå på skolen. Og dette er bare en brøkdel av det store bildet.

Problemet med teorien din er at ungene faktisk må ha mulighet til å høre begge sider. Problemet med teorien din er også at de er lojale, og det er ikke noe gøy å skulle vurdere og konkludere med hvem det er som lyver eller har rett av de to man er mest glad i.

I vårt tilfelle truet moren med politiet fordi hun er fullstendig i ubalanse når det gjelder sin eks (min fullstendig subjektive og klassiske vurdering som stemor) og hun har oppført seg som dette også ovenfor de andre eksene hennes, ifølge det ungene har fortalt. Hun har brukt umåtelig mye tid på å overbevise barna om at det er mye skummelt de ikke vet om faren, og vi har brukt like mye tid på å tilbakevise dette ved å fremlegge konkrete fakta/bevis, slik at de kan forholde seg til hva som blir sagt fra begge parter og gjøre seg opp en egen mening.

Så nei, alt var ikke som det skulle være. Og det var ikke noe gøy mens det sto på. Og faren var fortvilet, fordi det ikke virket som om han fikk kontakt. Men nå går det bra med dem begge.

Jeg velger derfor å ta utgangspunkt i at det ikke er noe i veien med -denne- faren heller, og anbefale ham å ikke gi opp, men å fortsette å invitere og ta kontakt. Sønnen leser det nok meldingene og får det med seg. Basert på det du skriver, TS, så virker det jo som om han er glad i faren sin. Så til slutt vil nok barnet velge å ta kontakt fordi han savner faren sin. Om han vil ha fast samvær med far er en annen sak, men de bør i hvert fall ha en ordentlig prat om det når kontakten er gjenopprettet. Å få i stand noen god dialog eller samarbeid med moren tror jeg dere bare kan gi opp.

Slik jeg forstår deg så var mot og far uenige om oppdragelse og grensesetting, og at barnet da ville være hos den som gav størst frihet.

Men jeg kan likevel ikke se hvordan mor saboterte samvær. Går ut fra at far i dette tilfellet klarte å overbevise barnet om at litt mere struktur var bedre i lengden, og at dette var en kommunikasjon mellom far og barn.

[aquiz]

Er ikke noen vits i å diskutere slike saker fordi ingen noen gang blir enig på KG.

I stedet for å sette barnet høyt (som jeg var naiv nok til å tro alle mødre gjorde), så handler det om MEG og meg og så min neste hvis det er til mitt eget beste.

Det kan godt hende far er en dritt, men hvorfor skal barnet vite det? Hey du kidden min, du er laget av 50% rasshull og 50% englehår. Er det rart barn får så dårlig selvbilde når de får slikt indirekte å vite?

Av egen erfaring innen "familie snakker dritt om en annen part" så hadde jeg samme forholdet med min mor og min farmor. Farmor pløsa ut om mamma og mamma tok ikke igjen, hun beit tenna sammen. Den dagen i dag så klarer jeg ikke se på farmor uten å vemmes... Min egen selvoppbygde mening om kvinnen.

Det kan ikke sammenlignet med det du skriver TS, ville bare oppmuntre i en håpløs situasjon. Barn er ikke dumme, de trenger bare tid.

[Kontormus]

Mye du vet om denne mannen. Synes du skal være edruelig for og si det på en annen måte

Ditto. Vet like mye/lite som deg.Hvordan kan du forbinde edruelighet og sluke alt som har med mødre-hat og gjøre? Er greit å bruke hodet også.

[Løvetanten]

Slik jeg forstår deg så var mot og far uenige om oppdragelse og grensesetting, og at barnet da ville være hos den som gav størst frihet.

Men jeg kan likevel ikke se hvordan mor saboterte samvær.

Nei, det var ikke uenighet om oppdragelse og grensesetting. Det var en mor som grep en gylden anledning til å vise at hun er bedre enn far ved å nekte å innføre sunne grenser. Det er et klassisk grep i de fleste høykonfliktsaker.

Forelderen som har daglig omsorg har en særlig plikt til å se til at samvær gjennomføres. Å klappe en sur tenåring på ryggen og si at det er greit at det ikke er samvær siden pappa er så teit at han skrur av nettet... vel, skal utrolig mye godvilje til for å *ikke* kalle det sabotasje.

[Kontormus]

Nei, det var ikke uenighet om oppdragelse og grensesetting. Det var en mor som grep en gylden anledning til å vise at hun er bedre enn far ved å nekte å innføre sunne grenser. Det er et klassisk grep i de fleste høykonfliktsaker.

Forelderen som har daglig omsorg har en særlig plikt til å se til at samvær gjennomføres. Å klappe en sur tenåring på ryggen og si at det er greit at det ikke er samvær siden pappa er så teit at han skrur av nettet... vel, skal utrolig mye godvilje til for å *ikke* kalle det sabotasje.

Løvetanten, du vet godt at det er helt vanlig for tenåringer å bli slappe med å opprettholde samvær fordi det er opp til dem selv. Uansett hva som er grunnen. Vi har samme problem her, og vi har vært i dialog med både Barnevern og Familivernkontor angående dette. Men de hevder atlså at ungdommer skal bestemme dette selv, og her finns det en handlingsplan hvor dette framgår ganske klart.

Det er for lettvindt og skrike om samværsabotasje med så store barn på generelt grunnlag.

[Løvetanten]

Det er for lettvindt og skrike om samværsabotasje med så store barn på generelt grunnlag.

Dette er ikke på generelt grunnlag. TS har en helt spesifik sak- det er du som generaliserer den, og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor. Du har ikke noe konstruktivt å komme med, men sørger heller for å avspore.

Jeg er vel kjent med både "handlingsplaner", barnevern og familievernkontor. Men saken er at en mor som kontinuerlig sitter og snakker dritt om far og hans familie knappast fører til økt lyst til samvær? Et barn som daglig får høre hvilken drittsekk faren er vil ikke velge å dra på samvær, og det er indirekte samværssabotasje.

Dette er de barna som havner i trøbbel. Dette er de skilsmissebarna som statistikkene ikke behandler særlig godt. Ikke lukk øynene for at bitre mødre gjør uendelig mye skade.

Endret 18. juli 2013 av Løvetanten

[Kontormus]

Dette er ikke på generelt grunnlag. TS har en helt spesifik sak- det er du som generaliserer den, og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor. Du har ikke noe konstruktivt å komme med, men sørger heller for å avspore.

Jeg er vel kjent med både "handlingsplaner", barnevern og familievernkontor. Men saken er at en mor som kontinuerlig sitter og snakker dritt om far og hans familie knappast fører til økt lyst til samvær? Et barn som daglig får høre hvilken drittsekk faren er vil ikke velge å dra på samvær, og det er indirekte samværssabotasje.

Dette er de barna som havner i trøbbel. Dette er de skilsmissebarna som statistikkene ikke behandler særlig godt. Ikke lukk øynene for at bitre mødre gjør uendelig mye skade.

"Politi og besøksforbud" høres suspekt ut. Da bør man ha god grunn.

Og det at ungdommer ikke lenger har lyst til å dra til far på samvær tilsvarende da de var små trenger slett ikke være fordi de "daglig blir fortalt hvilken drittsekk far er av mor".

Og når du skriver at bitre mødre gjør uendelig mye skade, så generaliserer ikke du noe mindre!

Det går tilfeldigvis en tilsvarende debatt om tilsvarende i en annen tråd, der kan du lese hvor mange andre årsaker som finns til at ungdommer ikke er like keen på å bruke annenhver helg hos far.

[Løvetanten]

Ja, men det er den andre tråden. Her avsporer du.

[Kontormus]

Ja, men det er den andre tråden. Her avsporer du.

Du skjønte nok at det var kortversonen av hvilke grunner tenåringer har til ikke å opprettholde samvær. For det ER sært å hevde at mor saboterer samvær når det gjelder en 15-åring.

Og som vanlig ble TS veldig fåmælt, og har lite eller ingen korreksjoner å komme med til de som er skeptiske til at dette er tilfelle.

[Løvetanten]

For det ER sært å hevde at mor saboterer samvær når det gjelder en 15-åring.

Overhodet ikke! En mor (og en far) som lager nok kvalm kan sabotere samvær hele veien.

Kladrer ikke TS for at hun ikke svarer mer, for uansett hva hun sier så blir det bare vridd ut av kontekst. Jeg spør selv aldri om råd mtp min familiesituasjon her inne. Ingen vits. Det fins andre og bedre fora der folk faktisk har erfaringer og vet at virkeligheten ikke er svartt/hvitt.