ADHD, noen med erfaringer?

[AnonymBruker]

Hei,

noen som har erfaring med ADHD og medisinering? Hvor "ille" bør diagnosen være før man evt starter med medisiner mot det?

Jeg har fått det diagnotisert, men er fortsatt i "startfasen" av diagnotiseringen, og har ikke helt bestemt meg for om det er ønskelig å starte med medisinering eller ikke. Har tatt Ritalin, og føler jeg ble mye mer skjerpet, fokusert, rolig og hadde ikke det "indre" kaoset. På den andre siden er jeg 25 år, og har klart meg relativt bra hele livet uten noe medisinering. Bare at det i det siste har vært mye mer indre uro, og jeg klarer sjeldent å være i ro, så sliter meg ut fullstendig.

Jeg har ikke lyst å starte med medisiner, mye på grunn av at jeg er redd det hemmer meg i få jobb osv i fremtiden, hvis det kommer frem at jeg har ADHD. Er jo et relativt tabubelagt tema enda

Anonymous poster hash: efabd...f2c

[AnonymBruker]

Jeg er 19 år, og fikk diagnosen når jeg var 13 år (er jente). Først ville jeg ikke innse at jeg virkelig hadde ADHD, fordi jeg egentlig var både skoleflink og "normal" sett i forhold til andre - synes jeg i alle fall selv. Sannheten er vel at jeg kan være en bombe - har mange sterke følelser og meninger som gjerne vil ut! Begynte på Concerta ikke lenge etter jeg fikk diagnosen, men den funket ikke på meg.. Så da ble det ritalin. Trappet opp til hele 40 mg, og det funket veldig "hipp som happ". Den glade, utadvente og veldig rampete jenta forsvant gradvis, og til slutt satt jeg som en furie på skolen og bare dagdrømte. Klarte egentlig ikke å konsentrere meg spesielt mye bedre, ble bare fjern egentlig.. mens noen dager funket det som bare det! Så denne ustabiliteten gjorde at jeg sluttet med medisin. Det er vanskelig, for det er mange følelser å takle, og man må ofte minne seg på å ikke handle irrasjonelt i visse situasjoner. Er veldig stolt av meg selv, fordi jeg har slitt mye! Men at jeg i dag klarer å fungere uten Ritalin viser at det er håp for alle!

Vil anbefale deg å prøve Ritalin en periode, og se om det funker for deg. Det er litt sånn at man kan ikke få i pose og sekk, har jeg funnet ut. Ritalin vil i en viss grad "forme" deg til å bli en person du egentlig ikke er - både positivt og negativt. Det vil du nok finne ut av. Nå i dag funker ikke Ritalin på meg lenger, jeg får dette typiske "kicket" (nesten som på amfetamin), og deretter går det nedover. Derfor velger jeg å leve uten. Lykke til! ADHD kan være en stor styrke, om du lærer å bruke de egenskapene den kan gi deg.

Anonymous poster hash: 2738f...817

[AnonymBruker]

Hahaha, wow! Jeg kjente meg sånn igjen i det du skrev nå

Tusen takk for at du ville dele erfaringen med meg. Jeg har også vært litt sånn "typisk" skoleflink, og har klart meg i det sosiale (tror jeg selv som du sier), men er de der ekstreme følelsene som tar overhånd enkelte ganger. Litt sånn euforisk og lykkelig, samtidig som jeg mangler null impulskontroll. Dagdrømmer ofte, og det er litt av problemet. Med at jeg faller ut av samtaler om mange prater samtidig, så begynner jeg heller å tenke på noe annet. SER at de prater til meg, men det blir bare ord uten mening.

På jobb klarer jeg meg også fint, er bare at jeg må konsentrere meg ekstremt, og blir veldig sliten etter at jobbdagen er over. Men som du sier, har jeg hørt det du sier om bivirkninger i forhold til medisinering. Har hørt at det er bedre med Conzerta enn Ritalin da, siden Conzerta er depot-tablett, men Ritalin har halveringsstid på 4 timer bare.

Uansett, jeg får bare prøve meg litt frem. Men tenkte det kunne være nyttig å høre litt erfaringer omkring temaet.

Helt klart fine personlighetsstrekk med ADHD også, er mye fart og spenning, samtidig som at smilet aldri er langt unna (i perioder). Må bare lære meg å takle den impulsiviteten..

Anonymous poster hash: efabd...f2c

[AnonymBruker]

Hahaha, wow! Jeg kjente meg sånn igjen i det du skrev nå

Tusen takk for at du ville dele erfaringen med meg. Jeg har også vært litt sånn "typisk" skoleflink, og har klart meg i det sosiale (tror jeg selv som du sier), men er de der ekstreme følelsene som tar overhånd enkelte ganger. Litt sånn euforisk og lykkelig, samtidig som jeg mangler null impulskontroll. Dagdrømmer ofte, og det er litt av problemet. Med at jeg faller ut av samtaler om mange prater samtidig, så begynner jeg heller å tenke på noe annet. SER at de prater til meg, men det blir bare ord uten mening.

På jobb klarer jeg meg også fint, er bare at jeg må konsentrere meg ekstremt, og blir veldig sliten etter at jobbdagen er over. Men som du sier, har jeg hørt det du sier om bivirkninger i forhold til medisinering. Har hørt at det er bedre med Conzerta enn Ritalin da, siden Conzerta er depot-tablett, men Ritalin har halveringsstid på 4 timer bare.

Uansett, jeg får bare prøve meg litt frem. Men tenkte det kunne være nyttig å høre litt erfaringer omkring temaet.

Helt klart fine personlighetsstrekk med ADHD også, er mye fart og spenning, samtidig som at smilet aldri er langt unna (i perioder). Må bare lære meg å takle den impulsiviteten..

Anonymous poster hash: efabd...f2c

Vi høres skremmende like ut ja, egentlig! Kjenner meg akkurat igjen i det du beskriver! Det er mye fart og spenning med en som har ADHD (vanligvis ihvertfall). Så det kan vi jo se på som positivit :-) Men så er det denne impulsiviteten da.. Det har jeg brent meg på noen ganger.. Men såklart, vi blir eldre og lærer å leve bedre med diagnosen. Jeg lar aldri noen si at ADHD er en sykdom! For det er bare bullshit

Anonymous poster hash: 2738f...817

[Gjest Anonym_TS]

Helt enig! ADHD er jo egentlig et personlighetstrekk. Som å si at de som er relativt "late" og innaktiv også har en sykdom. Såklart finnes det ytterpunkter, og det er jo der ADHD kikker inn.

Alder har selvfølgelig mye å si Men har fortsatt problemer med impulsiviteten, og har gått på et par smeller selv. Og det folk ikke tenker på, er at vi kan bli utrolig slitne også. Derfor det er vanskelig å gjøre avtaler med venner i lang tid i fremtiden, for jeg vet ikke hva jeg gjør. Haha, enten har jeg plutselig endret planer, eller så er jeg rett og slett for sliten.

Men men, virker ikke som det er så mange erfaringer på KG. Og ADHD er veldig misforstått, dessverre. Tipper de fleste er dype, ressurssterk, oppegående mennesker. Ikke slik det ble fremstilt for et par år siden. Psykiatrien kommer ingen til å bli klok på

[Gjest Anderledes]

Jeg slet med skole helt fra begynnelsen, ble litt mobba.Turte ikke å spørre om det var noe jeg ikke forsto, som jeg gjorde oftere enn andre. Slet med søvnen, fravær pga mageknip fordi jeg misstrivdes. Lekser tok en evighet da jeg ikke klarte å konsentrere meg. Ble hengende stadig lengre bak de andre. Var i kontakt med alle hjelpeinstansene, men det var ikke mye til hjelp. Samtalene bestod av å spørre en barneskoleelev om hvorfor hun ikke kunne konsentrere seg, hvorfor ditt og datt og hva vi skulle gjøre for å endre det, om og om igjen. Selvfølgelig visste jeg ikke. Så jeg var lite samarbeidsvillig. Noen sa jeg måtte skjerpe meg, så jeg ikke hva jeg gjorde mot moren min? Andre sa det var mammas skyld.

I en alder av 15 hadde jeg angstanfall og var til tider litt deprimert. Jeg vokste opp med en følelse av å være mislykket, dum og utenfor. Slet sosialt.

Først i en alder av 18 fikk jeg diagnosen add/adhd. Conserta hjalp på den indre uroen. Den som kunne holde meg våken. Den som kunne kjennes ut som jeg hadde alt for mange tanker på en gang, som gikk alt for fort. Som kunne få det til å kjennes ut som om jeg holdt på å bli gal. Det var godt i begynnelsen. Men jeg følte også at humøret ble litt for stabilt. Det føltes om om jeg mistet en del av meg selv.

Nå er jeg nærmere 30 enn 20 og jeg fungerer bra. Bare av og til kommer denne stormen av tanker, som av og til gir meg et angstanfall. Også nå kan jeg føle meg så håpløst mislykket og dum, men det sluker ikke alt annet lenger. Jeg har familie og venner. Men er fortsatt ikke flink sosialt, har problemer med å forstå og tyde folk og tror ofte det værste. Med unntak av venner og familie.

Skulle bare svare på adhd erfaringer, men endte opp med hele livshistorien.. Jaja, den er ganske annerledes enn deres men sikkert noen som kan kjenne seg igjen i denne og.

[AnonymBruker]

Fikk diagnosen nå i mai, er mann, 38 år. Har gått til psykiateren som ga meg diagnosen for tre år siden også. Den perioden snakket vi ikke om ADHD i det hele tatt. Prøvde SSRI den gangen, men ble bare verre. Nå i vinter måtte jeg tilbake til han igjen, for depresjon. Under en av samtalene i april kom han inn på ADHD, og sa han trodde jg hadde det. Det enkleste var å prøve ut medikamentet, så ville man ganske umiddelbart finne ut om man har det, sa han.

Han skrev ut ritalin, og effekten lot ikke vente på seg. Det jaget jeg har levd med hele livet ble plutselig borte.. Som kjøleskapet stopper å dure, du hører det ikke før det stopper, er vel det nærmeste jeg kan forklare det.

Så nå bruker jeg Ritalin nesten hver dag. Tar fri i helgene, og tenkte å gjøre det i ferien også. Gjør det for å minske toleranseutviklingen. Jeg tar kun 10-30mg pr dag, ved behov. Det har hjulpet massivt på konsentrasjonen. Litt hodepine i starten, ellers ingen bivirkninger, utover at jeg blir rolig og myye mer samlet i tankegangen:)

Hittil i livet har jeg klart meg veldig bra sosialt sett. Slitt på et par typiske områder for de med ADHD, men ikke noe alvorlig. Sluttet etter to år på videregående da jeg fikk jobb og var skolelei. Var ingen rabagast som barn i det hele tatt. Hadde gode karakterer, gikk ut av ungdomsskolen med en G og resten M. Det jeg husker er at jeg synes de fleste fagene var lette og kjedelige. jeg gjorde nok ikke mer enn jeg måtte. Bortsett fra i matte, det elsket jeg. Jobber også med tall i dag, og nå etter start med ritalin vurderer jeg faktisk å ta videreutdanning.

Så for meg har ritalin kun hatt positiv virkning, en ganske stor sådan. Men tenker å bruke det ved behov, og mange slutter etter et år eller to, tre. Da har man "trent inn" nye tankemønstre og funnet og beholdt roen man fikk.

Anonymous poster hash: 95104...557

[AnonymBruker]

Tusen takk for at dere vil dele deres erfaringer med meg Vet ikke om noen sliter med den "indre uroen" også? Er for meg det som har vært verst i det siste, akkurat som en hamster som springer i et hjul, og aldri kommer frem. Samtidig som jeg heeele tiden tenker, klarer ikke å slå av ;p

prater heeeele tiden, selv om jeg egentlig tenker at jeg skal prøve å ikke prate så mye (føler folk blir litt lei av å høre stemmen min 24/7)

Kjeder meg alltid, og føler at uansett hva jeg gjør, så er det ikke så mye som er spennende i lengden.. Uansett hva det måtte være. Fra hobbyer til kjærester, DET er et problem.

Økonomisk er jeg en storforbruker, og klarer meg såvidt i forhold til leilighet og faste utgifter i mnd, SELV om jeg vet at jeg ikke skal bruke mer enn jeg har, så har jeg en veldig irrasjonell tankegang med det samme jeg kjøper eller bruker penger.

Slike ting gjør at jeg ønsker å teste medisiner, men vet ikke om jeg tør pga bivirkniger, samtidig som jeg er litt "redd" for å (klisjé nok) miste meg selv..

Men jeg må vel bare prøve meg frem, og håpe at det finnes en lur løsning på det. Vet ikke om man må gi beskjed til arbeidsgiver o.l om man har diagnosen ADHD, og hvis jeg starter på medisiner, er nødt til å gi beskjed? Er flink i jobben min, og tror ikke noen har noe mistanke om at jeg har ADHD egentlig. Siden personlighetstrekk uansett er så forskjellige.

Uansett, tusen takk for at dere delte med meg

Anonymous poster hash: efabd...f2c