Gå til innhold

Bekymret for barnets situasjon hos mor


Fremhevede innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Dette er krig på en måte. En forteller ikke fienden det en vet. Når en skal forberede rn krig går en bak fiendens linjer og samler informasjon en kan bruke mot fienden. Dette gjør at en får en mest mulig krig uten kamphandlinger. Videre gå inn i fiendens tenktesett. Har en samlet nok informasjon og klarer se hva fienden tenker gjøre kan en ta de riktige valg og avvepne fienden vute bruk av våpen. Her har en samlet nok dokumentasjon og vet mest mulig hva mor tenker gjøre i saken kan en lettere vinne. En krig vinnes ikke på slagmarken men allerede før. Slagmarken altså rettsmøter og rettssak viser en bare muskler og forhåpentligvis og fienden trekker seg. Viser en nok dokumentasjon vil saken stoppe i rettsmøter

Videoannonse
Annonse
Gjest Blondie65
Skrevet

Jeg foreslår at all kommunikasjon om barnets opphold hos mor tas på familievernkontoret. Mor vil ha all mulighet til å forsvare seg og få all den hjelp som finnes.

Her må man tørre å tenke den utradisjonelle tanken at mor ikke er best for barnet.

Man kan også fokusere på barnets mistrivsel med 50/50 ordning og her er barnehagene uttalelser viktige.

Jeg ønsker masse lykke til.

Gjest kommunikasjon;)
Skrevet

Nei, det er ikke krig. Det handler om å finne konstruktive løsninger SAMMEN, fordi man er voksen, og skal være sitt ansvar bevisst, fordi barns beste alltid kommer først. To foreldre i "krig" er ikke til barns beste overhode, det kan skade alle parter år frem i tid... nei, tenk heller løsning, spill med åpne kort.

Enkelte svar her inne as, blir bekymret over at det er som mange som trigger til konflikt.

Skrevet (endret)

Nei, det er ikke krig. Det handler om å finne konstruktive løsninger SAMMEN, fordi man er voksen, og skal være sitt ansvar bevisst, fordi barns beste alltid kommer først. To foreldre i "krig" er ikke til barns beste overhode, det kan skade alle parter år frem i tid... nei, tenk heller løsning, spill med åpne kort.

Enkelte svar her inne as, blir bekymret over at det er som mange som trigger til konflikt.

Som du sikkert har skjønt så virker ikke denne dama særlig god. En konstruktiv samtale vil nok bare føre til at hun blir forbanna og gjør ting enda vanskeligere. Kanskje skremmer hun barnet fra å noen gang si i fra om tingenes tilstand.

Tror du ikke ts prøvde å snakke med moren om oppførselen da de var sammen?

Her gjelder det faktisk å skaffe informasjon og dokumentasjon om hvordan ting er. Hvis moren finner ut av dette så skal du ikke se bort fra at hun gjør alt hun kan for å hindre ts i å gjøre det beste for sin datter. Hun ser jo ganske så tydelig bare seg selv!

Endret av Teriyaki
  • Liker 6
Gjest sosionom
Skrevet

Svar til deg over:

Og i hvilke situasjoner ser ett menneske "bare seg selv"? Det er alltid to sider av en sak, vi har bare info fra en part, det skal være to parter her, glem ikke det.

Man kan ikke skylde adferdsproblemer på en part, det er nemlig mye annet enn utagerende oppførsel som spiller inn her.

Jeg har ingen tro på lettvinte løsninger, eller krangle "finne bevis" mot motparten, det løser ingenting på lengre sikt, ett barn er best tjent med foreldre som SAMARBEIDER uansett hvordan forhold er, de vil alltid være foreldrene uansett.

Gjest Blondie65
Skrevet

Et barn er best tjent med foreldre som er glade i hverandre og bor under samme tak. Betyr det at denne regelen skal hindre at personer som ikke er glade i hverandre lenger å flytte fra hverandre?

Når den ene part skremmer og psykisk mishandler barnet sitt så er det nødvendig at den andre part treffer tiltak for å hindre at dette skjer.

Det gjør man ved å samles på familievernkontoret og drøfter situasjonen.

Det hender at man vet ting om den andre part og dennes evne til forbedring som gjør at en kan være helt sikker på at omsorgsovertakelse eller endring i samvær er påkrevd.

Det er rett at vi her bare hører den ene siden av saken, det gjelder denne tråden og samtlige andre tråder på KG. Det er vi faktisk nødt til å forholde oss til.

I min verden får ikke den som mishandler barn så mange sjanser - de har allerede vist at de ikke kan ha ansvar for barn i lengre tid om gangen.

Jeg undrer meg på hva du ville sagt til faren til Christoffer Kihle, gjest sosionom.

Gjest sosionom
Skrevet

Jeg sier igjen: det løses ingenting med konflikt uansett, vi har bare hørt en versjon her.

Det kommer ingenting godt ut av krisemaksimering..

den saken du ref over til her var det tydelige beviser og ingen i hjapp gjorde noe, dvs inkompetente empatiøse mennesker som må leve med sin egen skygge resten av livet.

Jeg er 100 prosent sikker på at ev ev familiekontor vil oppmuntre til god kommunikasjon og løsning hos begge parter. HVIS ikke denne moren går far i møte da.. ingen som vet, bortsett fra fars uttalelser...har sett sagt og gjort feil i forhold til brudd ( mange som slenger ubegrunnet dritt eller ser spøkelser på lyse dag )

Gjest Blondie65
Skrevet

Og jeg har sett nok av foreldre som bruker ungene som brekkstang og som lyger så det renner på familievernkontoret og i retten. Denne typen mennesker gir man ikke ut informasjon til før man har en sak fordi de ikke går av veien og ødelegger bevis.

Man skal ikke uten videre anta at den ene eller den andre versjonen er rett - men her på KG må vi forholde oss til de opplysningene trådstarter legger frem.

Samarbeid betyr forøvrig at to parter bidrar, ikke at den ene gir og den andre tar. Samarbeid betyr også at en innser når en selv innser at ens adferd ikke er til beste for barnet. Det innser jo ikke denne moren.

Forøvrig er det jo veldig interessant at når en far sliter med en mor som driver psykisk mishandling av sitt barn da iler man til for å støtte mor. Når en far gjør det samme så er det kun mor som får støtte.

Gjest sosionom
Skrevet

Hvis foreldre bruker barn som "brekkstang" i krigføring mot andre part vil jeg si det legges grunnlag for omsorgsovertagelse.

Skrevet (endret)

Hvis foreldre bruker barn som "brekkstang" i krigføring mot andre part vil jeg si det legges grunnlag for omsorgsovertagelse.

Hvis en forelder psykisk misbruker sitt barn er det enda bedre grunnlag. Her er det barnets sikkerhet og helse som kommer først, ikke foreldrenes kommunikasjon. Når far har har skaffet kyndig hjelp slik at barnet har den rettsikkerheten og tyngden hun skal ha, først da skal han gi moren mulighet til å kommunisere. Hvis moren allerede har forsøkt å jobbe datteren til ikke å si noe, og hun er så vettskremt som hun er, skal man ta det med stor sannsynlighet at moren kommer til å ta det ut over barnet eller forsøke å få sympatien på sin side. Slik denne saken blir beskrevet er det ingen KG brukere som overdriver her. Ikke alle situasjoner kan forhandles bort. Noen ganger på man dra problemet opp med roten, og blottlegge det for at det skal hjelpe. Bare slik kan trolla sprekke.

(edit)

Endret av Cordelia
  • Liker 3
Skrevet

God kommunikasjon, ingenting blir bedre av konflikt, best med foreldre som samarbeider..bla bla bla.

Jeg synes du er naiv, gjest, sosionom.

  • Liker 3
Gjest sosionom
Skrevet

Vel, jeg har tro på konfliktløsning, og kloke mennesker lærte meg at det faktisk er mulig: les: psykologer og sosionomer dobbelt så gammel som jeg er selv;) ...

Naiv eller ikke, ting skal kartlegges fra to sider før man går til ytterlige tiltak.

Skrevet

Vel, jeg har tro på konfliktløsning, og kloke mennesker lærte meg at det faktisk er mulig: les: psykologer og sosionomer dobbelt så gammel som jeg er selv;) ...

Naiv eller ikke, ting skal kartlegges fra to sider før man går til ytterlige tiltak.

Av og til må man handle ut fra hva som er best for barnet, ikke hva som er politisk korrekt/det du lærer på skolen.

En sak har alltid to sider ja, men om det ts sier er sant, noe vi må ta utgangspunkt i, så er det ingen tvil om at dette ikke er en holdbar situasjon for barnet. Folk som oppfører seg slik endrer seg ikke ved hjelp av noen samtaler. Jenta burde bo hos far så kan man prøve å sette i gang tiltak for å hjelpe mor til å forbedre seg uten at det skal gå ut over barnet.

  • Liker 3
Gjest Gjest
Skrevet

Hva jeg lærer på skolen?

Jeg jobber med foreldre og barn i en ledende stilling;) og har bidratt til konfliktløsning og løsning for begge parter- MED resultater for barnets beste;)

Ville gjerne hatt en samtale med denne moren FØR andre instanser blir dratt inn. Nok av foreldre der ute som sverter motpart for egen vinning.

Skrevet

Hva jeg lærer på skolen?

Jeg jobber med foreldre og barn i en ledende stilling;) og har bidratt til konfliktløsning og løsning for begge parter- MED resultater for barnets beste;)

Ville gjerne hatt en samtale med denne moren FØR andre instanser blir dratt inn. Nok av foreldre der ute som sverter motpart for egen vinning.

Hva har det med saken å gjøre? Din posisjon har i ingen relevans her inne.
Gjest sosionom
Skrevet

Jeg har kunnskap og erfaring, vet hva jeg snakker om.

Ingen skal komme og fortelle meg at å gå inn i konflikt er "klokt"- ber bare om problemløsning og kommunikasjon her;) hvis det viser seg at dette ikke går stiller sak seg annerledes.

Har hørt samme regla fra ene part tusenvis og en gang før..........ikke måte på hvor ustabil motparten er, de er rett og slett psykiske vrak hele gjengen.. så viser det seg at det ikke har vært tilfelle..........

Skrevet

Har hørt samme regla fra ene part tusenvis og en gang før..........ikke måte på hvor ustabil motparten er, de er rett og slett psykiske vrak hele gjengen.. så viser det seg at det ikke har vært tilfelle..........

Den gjengse erfaringen til foreldre som har en ustabil eks er at eksen er flink til å dupere hjelpeapparatet. Ofte gjør dere det værre enn det allerede var ved å faktisk ikke sjekke historier med utenforstående.

  • Liker 4
Skrevet

Jeg har kunnskap og erfaring, vet hva jeg snakker om.

Ingen skal komme og fortelle meg at å gå inn i konflikt er "klokt"- ber bare om problemløsning og kommunikasjon her;) hvis det viser seg at dette ikke går stiller sak seg annerledes.

Har hørt samme regla fra ene part tusenvis og en gang før..........ikke måte på hvor ustabil motparten er, de er rett og slett psykiske vrak hele gjengen.. så viser det seg at det ikke har vært tilfelle..........

At du jobber som sosionom vil ikke si du har fasiten. Min mor er også sosionom, videreutdannet, mange års erfaring og lederstilling: hun ville vært enig med meg om dette.

Men så har både jeg og min i mor personlig erfaring med dette.

Det er faktisk veldig viktig å sikre "bevis" slik at man har dokumentasjon å komme med når det blir nødvendig. Hvis ts sin eks får vite at han vet, så er det stor sannsynlighet for at hun gjør alt hun kan for å skjule sin egen væremåte og sværte ts for å gjøre han mindre troverdig.

Hva skjer da? Jo, barnet blir værende, i tillegg til at hans eks har lagt han totalt for hat.

Jeg synes du virker svært naiv som sagt, og veldig partisk her. Hadde det vært faren som oppførte seg sånn så spørs det vel hva du hadde svart da. Det er slettes ikke alltid mor er best.

  • Liker 4
Skrevet

Ser at noen gir velmente råd om å snakke fornuft med mor, men sånne folk uten virkelighetskontakt går det ikke an å snakke fornuft med. Det blir som å klappe og stake en alligator i håp om at den ikke er slem tilbake hvis man bare er snill med den. Snakker fra personlig erfaring.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Dette er jo ikke snakk om en mor som f.eks krangler med far om besøk eller andre ting, dette er snakk om en mor som tydelig (ut i fra det vi vet om barnets oppførsel, barnets utsagn og barnehagens opplevelser) har en negativ påvirkning på barnet. Å kaste ting og true barnet? Hvis man alltid skal jobbe med barnets beste som mål mener jeg at det er direkte feil å snakke med mor først. Som fagperson ville jeg anbefalt at far tar kontakt med familievernkontoret og tar det videre derfra. La fagpersonell foreta de nødvendige utredninger og avgjørelser videre. Dersom mor er såpass ustabil som hun virker her vil en evt. innblanding fra far nå kunne føre til at hun skremmer datteren til taushet. Uansett vil jeg tro at far er helt feil person til å ta opp dette med mor, det er for mye negative følelser i relasjonen dem imellom til at det vil kunne bli konstruktivt vil jeg tro. Hadde jeg visst om dette som en personlig venn eller familiemedlem hadde jeg sendt bekymringsmelding, ikke tatt det opp med mor. Er det rart for få barn får den hjelpen de har krav på? Slike ting løses ikke gjennom familien!

Hilsen gjest - også sosialarbeider.



Anonymous poster hash: b3d59...c89
  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...