psykisk helse og rykter

[AnonymBruker]

Når jeg gikk på folkehøgskole så var jeg ikke på mitt beste mentalt sett, og jeg slet psykisk. Jeg fortalte det til en del folk, for jeg ville ikke bli sett på som rar.

Jeg ser nå at det var veldig dumt å gjøre det. Jeg kjente de jo egentlig ikke, men jeg sa det for å få forståelse om hvorfor jeg var som jeg var. Jeg ville bare at noen skulle forstå meg, jeg følte meg så alene.

Nå har mange fra fhs blitt kjent med gamle kjentsfolk av meg. Kommer fra en liten bygd der de elsker å snakke om andres mislykke. Skjønner ikke at jeg kunne være så dum å fortelle de hva jeg slet med.

Du tenker vel kanskje at jeg ikke bør bry meg, men det er ikke så lett.

Har du noen gode råd til meg?

Anonymous poster hash: e7866...7b6

[AnonymBruker]

Skrive ned dine følelser i en egen dagbok. Eventuelt skrive de i emailer med noen du har som nær venn.

Anonymous poster hash: db012...ad1

[Gjest Ghostwhisperer]

Det sier jo mer om de som har behov for å slenge med kjeften, enn om deg.

Har de et så uinteressant og kjedlig liv at de ikke har annet å bedrive enn å "le" av andres problemer/sykdommer, la dem bare holde på tenker jeg da...plutselig står de selv i en slik situasjon hvor psyken får en knekk og de har behov for støtte og forståelse fra de rundt seg, da kan de jo selv se hvor hyggelig det er å bli gjort til latter for bygda.

Hev deg over det så godt du kan, ikke la dem se at det går innpå deg. Vis dem at du har et flott liv å være stolt av, for det er jeg sikker på du har
Da blir det kanskje kjedlig å ha deg som samtaleemne av den negative sorten