Spørsmål om hunder og sjalusi mot barn

[Gjest Hulderjenta]

Lurer litt på hunder jeg og spedbarn jeg! Håper noen kloke hundekjennere kan svare :D

Jeg og min kjære ønsker oss hund, og har snakket en stund om å kjøpe oss en vofs. Men vi ønsker oss en liten en også! Lurer på om det er vanlig at hunder bli sjalu og agressive overfor en baby? Har hørt at det kan bli et problem hvis man får hunden i hus først, og så får baby. Pleier det å bli sånn, eller går det greit? Noen som har en formening om dette?

Takker på forhånd for svar!

[Gjest Poirot]

Kjenner noen som måtte plassere vekk hunden. Den var på babyen hele tiden og de kunne aldri la de være alene sammen (eller i naborom i tilfelle døren gikk opp osv) ett sekund.

Også kjenner jeg mange som det har gått helt fint med.

[Gjest Lea]

Alene skal de uansett ikke være.

Men jeg har sett masse eksempler på at slike ting har gått helt fint.

Kjenner et par som har to store hunder (og det er ikke labradorer akkurat) som 2 barn på kort tid. De var bekymret, men det gikk utrolig bra.

Problemet er ofte at hunden må dele oppmerksomheten med et barn og ikke takler det. Men lar man hunden får sine turer og litt kos, så går det helst bra tror jeg.

Vet om EN familie som måtte omplassere hunden da de fikk barn. Ikke fordi hunden ble aggresiv, men fordi den ble dønn ulykkelig og gjorde snåle ting for å få oppmerksomhet.

Det er nok viktig at hunden fortsatt får være en del av familien.

Hunder merker fort om de blir "utstøtt" fra flokken sin.

[Gjest Hulderjenta]

Det er vel det at den nye babyen "stjeler" oppmerksommheten som hunden tidligere fikk, som gjør dem sjalu ja. Man kan vel gjøre en del for å forebygge ved å gi hunden oppmerksomhet. Godt å høre eksempler på at det kan gå fint også, det er liksom skrekkhistoriene som fester seg! Var bare så redd for at en framtidig hund skulle forandre helt personlighet og bli farlig når det kommer en framtidig baby i hus (en hypotetisk frykt altså ).

[Gjest Lea]

Man kan nok aldri vite nøyaktig hvordan det går desverre. Hunder er like forskjellige som oss mennesker og reagerer forskjellig.

Men det er absolutt mulig å forebygge ved å la hunden være i nærheten av barn mens den er valp, dressere den skikkelig og gi den mye oppmerksomhet selv om det skulle komme et nytt familiemedlem etter hvert.

Det kan nok være lurt å velge en rase som fungerer godt sammen med barn (selv om dette ikke er noen garanti). Små hunder (terriere o.l.) er ofte litt sære. Vil nok kanskje anbefale dere å titte på en større og tryggere hund.

[Gjest gjest1]

Vi skal ha baby før vi får oss hund, blir enklaste sånn trur eg, så blir hunden vant til å måtte dele oppmerksomhet heilt frå begynnelsen...

[monja]

Vi har hund allerede og nå har vi valgt å få baby. Selvfølgelig har jeg tenkt masse på hvordan dette kommer til å gå, for hunden er bare 2 1/2 år og ganske så knyttet til oss som er "foreldrene" dens.

Vi fikk et tips av en kompis om at når babyen er født skal mannen ta med den aller første body'en babyen bruker på sykehuset og la hunden få denne. Der kan hunden bli vant til den nye lukten og da blir det ikke så fremmed når babyen kommer hjem. Når vi kommer hjem fikk vi tips om å sette bagen med babyen i på gulvet og være sammen med hunden mens han snuser på både barn og utstyr. Så får vi se hvordan det går derfra. Og er vi i tillegg oppmerksomme på hunden slik at han får litt kos i f.eks ammesituasjoner går det som regel bra. Ellers får vi ta hver vår kosetørn når vi ikke er opptatte med barnet. Hunden har allerede fått være med på å sette sammen seng og vogn så han forstår nok at noe er i gjære.....

Men det er klart vi er spente på dette vi også.

[Padmee]

Nå har ikke jeg hund, men et tips jeg fikk høre om fra noen som var i samme situasjon var at en skulle tenke på hunden som en storesøster/storebror. Disse blir jo forberedt på det som skal skje og når den nye babyen er født får de ofte være med på ting som gjelder babyen, det være seg stelling, trilletur ol. Foreldre er jo stort sett opptatt av at det første barnet ikke skal føle seg oversett når det er kommet en ny baby inn i huset. Vel, ved å overføre den tenkemåten til hunden kan en unngå den værste sjalusien fordi hunden lærer at nå er det kommet et nytt medlem inn i flokken, men den er fortsatt like viktig. "Mamma" og "pappa" er fortsatt like glad i hunden selvom flokken er blitt utvidet med en nytt medlem.

Men dette gjelder ikke bare for hunder, men også for katter og ellers andre dyr en har et sånt forhold til. De må få føle at de fremdeles er viktige og at de betyr noe selv om det er kommet et nytt familiemedlem.

Ellers var det et godt råd monja kom med, det å ta med bobyen slik at hunden blir kjent med den nye lukten før babyen faktisk kommer i hus.

Lykke til iallefall, det går nok bra. Bare tenk på "Lady og Landstykeren".

[Brumm]

Har en rottweiler på 2 år, har ingen barn selv, men har mange på besøk.

Første gang min nye nevø kom, la vi babyen på gulvet på et teppe, og lot hunden få snuse seg ferdig, han vippet litt på den lille så han fikk lukte i baken bl.annet, og så fort han hadde fått gjort dette, var alt helt i orden, da hentet han benet sitt, og la seg rolig med det. Men har og hatt besøk av venninner som sitter med babyen i fanget, og sparker (!!!) etter hunden, når han kommer for å snuse, de er helt hysteriske, og vil ikke la hunden få lukte. Da slår han seg ikke til ro i det hele tatt, og maser og er helt dust til de reiser.

Er veldig oppmerksom på at hunden og barna ikke er alene i ett rom, det skal men aldri, uansett hvor trygg man er på hunden sin! Men vet aldri hva barna kan gjøre, som hunden oppfatter som truende!

Han er veldig påpasselig når de er på besøk, og ligger ved siden av senga deres til de har sovnet bl.annet.

Men vet også om mange som har hund, og får seg barn, som lar hunden gå for lut og kaldt vann, lar de ikke få turer, og de blir plutselig henvist til gangen, når de tidligere har fått gå i hele huset, da er det kanskje ikke rart hunden blir ugrei??

Tror sunn fornuft og omsorg for dyret kommer langt i sånne tilfeller!

[lille mor]

Jeg har tre små barn og en snill og god golden retriver.

Hun elsker ungene og leker og koser med de hele dagen.

Ungene klapper og drar i pelsen og hun bare ligger helt stille, men når hun har fått nok reiser hun seg og går til plassen sin og der vet ungene at hun må være ifred. Det er viktig å forberede begge parter på hverandre, vi hadde vår på lydighets kurs tre ganger pluss at vi vente hunden til og tåle unger og deres behandlig som f.eks dra i halen, øra, ta fra henne ben osv.

Og ungene vet hva de må og ikke må.

Men de er ALDRIG alene med hunden. Hun er (samme hvor snill hun er) et flokkdyr og jakter alltid etter øverste rang. Så selv om jeg vet at hun aldrig hadde gjort noe med dem, så stoler jeg ikke på henne. Det er nok av eks. på der familie-hunden har bitt eller drept et barn.

Og da er det jo naturlig at jo mindre hunden er jo mindre skade.

Man skal liksom jobbe litt som puddel for å bite ihjel noen, imotsettning til en rottweiler hvor det rekker med ett bitt.

Tenk over dette og plassen (en hund tar utrolig stor plass) og forbered deg på at ungene også kan bli allergiske, hva da??

Men det er kjempe koselig med hund både for oss voksne og for barna.

Lykke til.

[Ella]

Hei på deg!!

Har nettopp fått oss liten baby, og hadde en tre og halvt år gammel belgisk fårehund fra før. Denne deilige vofsen har alltid vært mors lille (store) skygge og vokter. Dilter etter meg over alt hvor jeg ferdes i huset. Typisk enmannshund.

Så kom den store dagen: mor kom hjem etter fire dager borte fra vofsen med liten baby! Store forandringer i hjemmet.

Jeg gikk alene inn først, klar for den store velkomsten. Hunden var vill av yr glede, helt til pappen kom inn med et lite nurk i en liten bilstol. Matmor var glemt øyeblikkelig!

Hunden ble veldig ivrig. Dette var nye lukter, eller kanskje hadde hun allerede kjent dem fra før? Hva vet vel vi? Vi lot hunden lukte og slikke på babyen. Vi hadde gitt henne ormekur i forkant. Hun snuste og slikket veldig forsiktig. På hodet, ørene, øynene og munnen. Og rumpa .

I to uker var det lille barnet sentrum for all oppmerksomhet for hunden. Hun var med på alt. Bleieskift og turer og lalling og byssing....

Tror hunden digger det lille barnet :-)

Nå har hverdagen inntatt oss, og mor har endelig fått tilbake sin gamle status.

Men må si at det er mange som har spurt om hunden vår har blitt sjalu etter at vi har fått barn. Selvfølgelig ikke! Tror ikke vi nødvendigvis må koble menneskelige begreper som sjalusi på hunders følelser.

Og så er det viktig at hunden får være med på det meste! Den må føle seg som en del av flokken, ikke degradere den og glemme den. Da kan den likegjerne gis bort til hundevennlige mennesker.

Mange snakker om at hunden må vite at den er lavere på rangen enn et barn, men det er idiotisk. En hund vil alltid føle seg høyere på rangen enn et barn (ca. til barnet er ferdig med puberteten). Dette må vi ta hensyn til.

Et tips: besøk canis.no og les Turid Rugaas sine svar inne på ekspertpanelet vedr. barn og hund.

hilsen Ella

[Gjest Hulderjenta]

Tusen takk alle sammen for veldig gode svar! :D

fra Hulderjenta

[Gjest Embla s]

Det jeg har hørt fra venner og bekjente med barn&hund, er at hunden er et flokkdyr med et veldig bevisst forhold til rangstige. Dermed blir det viktig at babyen kommer før hunden på denne rangstigen.. Tror jeg absolutt ville fått babyen først, hvis det likevel er snakk om at man planlegger begge deler.

[Gjest Hulderjenta]

Vi hadde igrunnen bestemt oss for å få baby i hus først og så hund, som Embla foreslår, nettopp for å unngå en sjokkslutt på "enebarn-tilværelsen" for hunden. Men babyen ser ut til å la vente på seg, og vi har ikke lyst å sette livet "på vent" pga det. Så mest sannsynlig blir det hund først!

[Gjest Anonymous]

da jeg var baby hadde moren og faren min en katt som kom inn i husetlitt før meg (faren min fant den i en søppelcontainer), og under hele tiden mens jeg var baby hadde den aldri noen problemer med meg. den gikk visstnok rundt på stellebordet og lot meg dra den i halen og gjøre nesten hva jeg ville uten at den reagerte.

senere hadde faren min en stor schæfer da søsteren min ble født, og den hadde aldri noe problem med henne, men ble faktisk veldig beskyttende og passet på henne

tror nok det kommer veldig an på dyret som individ sånn sett

[Gjest Virvar]

Man skal uansett være bevisst på å ikke gi hunden mindre oppmerksomhet og stell enn før.

Det sies også at å la hunden spise smulene etter barna når de spiser er et godt sjakktrekk - for det første slipper man å støvsuge *ler* - og for det andre så vil den forbinde barna med noe positivt .

Iallefall ikke glem ut hunden.

Jeg ville ikke fått hvalp mens jeg hadde små barn. Det er travelt med hund. Det er en hundebaby. Den trenger mye. Det gjør også barna.

Jeg har hund nå. Jeg tror ikke han hadde likt å få en konkurent. han er min lille gutt.

Og man skal huske på å ikke tillate barna å være slemme mot hunden. Det skylder man den. Ikke la de lugge, ikke la de mase eller plage. Da får man som leder i flokken ta barna en stripe og lære de å la hunden være i fred, eller rett og slett gjøre det slik at de ikke får tak i den. Den skal ha et fristed.

men skal ikke lukke dører og stenge hunden ute. Den vil være en del av flokken. Det er vondt for en hund å føle seg utestengt.

Jeg vet om de som bare bryr seg om babyen og lar hunden gå for lut og kaldt vann. Det er sårt. Jeg er like glad i hunden min som jeg ville vært i barna mine om jeg hadde noen. Og den er like verdifull. Og skal ikke måtte finne seg i alt fra dem eller andre.

Jeg vil ha hund først, for jeg vil ha tid til å få skikk på den. Så får barna komme etterhvert. Hvis jeg vil ha barn da. men det er en annen diskusjon.

Iallefall - pass på at hunden for den oppmerksomhetne og treningen som den trenger så den ikke lider og føler seg tilsidesatt. Og ikke gjør babyen til noe skremmende eller noe den ikke får komme bort til. Jeg likte ideen med å la den få klær med barnelukten på.

[Gjest rabrabara]

Hei, Hulderjenta!

Jeg er 9 uker på vei og torsdag tok jeg med et nytt familiemedlem hjem; en liten svart og hvit Lakeland Terrier. Tanken om sjalusi har slått meg, men vi har bestemt at vi skal være veldig bevisste og invovere Den lille tassen (hunden) mye slik at den ikke føler seg utstøtt. Jeg satser på at det går bra. Vi er helt oppslukt av det lille "kreket" begge to og det er sant som noen sa her at jeg hadde ikke ville hatt hvalp og små barn samtidig for det er slitsomt nok å passe på hustrening, sove-trening og alt det der men en liten hund.

Desssuten leste jeg på en web-side da jeg var prøver at det kan være lurt å anskaffe seg hund..

Lykke til!

[Gjest pace]

Jeg vokste opp med en labrador. Den eneste gangen han reagerte på meg var når jeg kom og spiste av matskåla hans. Husker jeg syntes det var godt

Ellers så sloss vi litt med å få mat først. Den gikk rundt med matskåla si, som den forsåvidt gjorde resten av livet sitt 50% av tiden.

Men bare uskyldige ting. Alt skulle gå bra såvidt jeg vet, så lenge ikke rare ting skjer. En hund og menneske har jo ganske forsjellige liv.

Men man vet jo ikke, hunder er heller ikke forutsigbare.