Kontrollbehov

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp flyttet med kjæresten min. Vi har vært sammen endel år. Problemet mitt er et ekstremt behov for å ha kontroll på alt i hjemmet. Når han har vært på badet å stelt seg om morgenen må jeg inn å sjekke at han har tørket opp alt vannet på gulvet og rundt vasken. Spiser han i sofaen er jeg livredd han skal søle. Når han henter vann fra springen drypper det fra glasset og ned på parkettgulvet og jeg blir kjempe stresset. Liker heller ikke at han har kamerater over når jeg ikke er tilstedet og kan ha kontroll. Er redd noe skal bli ødelagt! Jeg er ekstremt forsiktig med tingene mine, ja det blir sykelig! Jeg blir ofte stresset og sint og kjæresten blir med full forståelse møkk lei. Jeg vil ikke være sånn!!! Føler det må være ekstremt energi tapende og slitsomt å bo med meg. Hadde det likt med pappa da jeg bodde hjemme. Føler menner ofte ikke er så nøye på om de søler litt vann, griser i sofaen osv. Jeg flyr rundt å kontrollerer til enhver tid. Etter han har dusjet ligger det vann overalt på badet. Har bedt han tørke etter seg noe han gjør. Men han ser ikke alt. Og det ligger vann rundt vasken og inntil fugene der vasken henger. Får helt panikk for at det skal bli vannskader. Han gjør så godt han kan, men han er likevell ikke så nøye på ting som meg. Noen tips til at jeg kan slappe litt mere av? For dette er ikke bra for et forhold.

Anonymous poster hash: 7e031...bb2

[AnonymBruker]

Høres ut som du er tvangsmessig opptatt av dette, at du har et stort behov for kontroll for å døyve angst. Og hva er du redd for? Hva så om tingene slites litt eller det er litt vann på vasken? Hva er det verste som kan skje?

Dette burde du søke profesjonell hjelp for. Det sitter nok veldig dypt og er veldig innarbeidet, siden du hadde det slik med faren din også. Men det kan jo ta knekken på forholdet med tiden. Ba å være ryddig, men når det grenser til det ekstreme, så er det like skadelig som ektrem uryddighet.

Anonymous poster hash: 1cfe4...005

[AnonymBruker]

Værste som kan skje som jeg tenker er at hvis jeg ikke er hjemme å får tørket opp vannet, vil det ligge der å gi fuktskader. Det er jeg som har kjøpt leiligheten og den har en veldig stor verdi for meg. Har spart egenkapitalen i mange år og jobbet hardt for det. Så jeg er veldig redd for at noe i leiligheten skal ta skade. Møblene er jeg også ekstremt redd for. Da jeg syntes hjemmet mitt er helt perfekt og fint at hvis noe av det blir ødelagt er det ikke sikkert jeg finner nytt i akkurat samme. Å sånn som det er nå passer alt perfekt. Hører jo selv at dette er sykt, men blir sint å stresset og urolig om jeg ikke får sjekket at alt er ok. Fant et hakk i parkett gulvet, noe som med 100% sikkerhet var der fra før jeg kjøpte, men likevell har jeg nå sømfart gulvet og telt hvor mange hakk det er for å med jevne mellomrom skulle sjekke om det kommer flere. Da har jeg "oversikt" og det roer meg. Har alltid hatt kontrollbehov. Før var det for tingene mine hjemme. Var ekstremt opptatt av håret og huden min en periode. Og var overbevist om at andre var misunnelig, noe de selvfølgelig ikke var, nemleg trodde det og derfor gjømte jeg shampooene mine, hudkremer osv for jeg var sikker på at de hjemme eller de jeg var med skulle putte noe oppi som skulle ødlegge håret og huden min. Hadde også akkurat samme med mat. Da jeg hadde anoreksi. Var livredd for at folk skulle putte matolje i maten min for at jeg skulle bli tykk fordi dem var misunnelig på min tynne kropp. Ekstremt slitsomt !!

Anonymous poster hash: 7e031...bb2

[Gjest Blondie65]

Søk hjelp trådstarter. Du har tvangslidelse. Du må få hjelp.

[Gjest Judas]

Det første og vanskeligste steget er å innse at en er ei skrulle. Er det ikke det de sier? God start, det her.

[AnonymBruker]

Jeg er så glad jeg er mann. Stakkars kvinner, for et slit.

Anonymous poster hash: 7a328...452

[AnonymBruker]

Men er det noe jeg kan øve på selv? Som en evt psykolog ville hjulpet meg med? Har vært hos mange psykologer gjennom årene, fra jeg var liten jente og slet med dødsangst, og når jeg hadde anoreksi. Men jeg tror aldri ting har blitt satt sammen. Alt bunner i en indre usikkerhet og et kontrollbehov som utløser kontrolleringen jeg har, spiseforstyrrelsen jeg hadde og dødsangsten som jeg hele tiden dro til legen for å få bekreftet eller avbekreftet om det feilet meg noe. Alt har samme utgangspunkt. Nå som jeg vet dette selv kan jeg jo prøve å jobbe med det selv, men hvordan? Føler jeg har gått så mye til fastlegen at det begynner å bli flaut. Må man alltid gå gjennom fastlegen for å avtale med en psykolog eller kan man henvende seg direkte til psykiatri?

Anonymous poster hash: 7e031...bb2

[AnonymBruker]

Tror ikke dette kun er en kvinne ting, det kan skje menn også og trenger ikke skje en kvinne. Men det handler om å være syk, tvangslidelser er en sykdom å rammer barn, menn og kvinner. Kvinner flest er ikke som meg heldigvis

Anonymous poster hash: 7e031...bb2

[Gjest Blondie65]

Du må gå gjennom fastlegen, men det er da ikke flaut å gå til legen, det er jo derfor han er der?

Du trenger hjelp til å arbeide med dette for du trenger tryggheten rundt kontrollerte omgivelser. Din kjæreste må også lære seg å leve med deg slik du er.

Du trenger også noen som kan fortelle deg at litt vann på en fuge eller et tregulv eller en smule i en sofa ikke er en katastrofe. Du trenger å lære forskjellen på alminnelig slitasje og bruk av bolig og gjenstander og sjåast bruk av dette. Du trenger å lære deg forskjellen på litt vann på gulvet som ikke er skadelig og farlige mengde vann - etc.

[Gjest Blondie65]

Tror ikke dette kun er en kvinne ting, det kan skje menn også og trenger ikke skje en kvinne. Men det handler om å være syk, tvangslidelser er en sykdom å rammer barn, menn og kvinner. Kvinner flest er ikke som meg heldigvis Anonymous poster hash: 7e031...bb2

Det var et program på tv for noen år tilbake om tvangslidelser og der var det like mange menn som kvinner. Også med de son var fiksert på renhold og det å vaske seg.

Kontrollbehov er en lidelse innenfor angstspekteret.

[AnonymBruker]

Men er det noe jeg kan øve på selv? Som en evt psykolog ville hjulpet meg med? Har vært hos mange psykologer gjennom årene, fra jeg var liten jente og slet med dødsangst, og når jeg hadde anoreksi. Men jeg tror aldri ting har blitt satt sammen. Alt bunner i en indre usikkerhet og et kontrollbehov som utløser kontrolleringen jeg har, spiseforstyrrelsen jeg hadde og dødsangsten som jeg hele tiden dro til legen for å få bekreftet eller avbekreftet om det feilet meg noe. Alt har samme utgangspunkt. Nå som jeg vet dette selv kan jeg jo prøve å jobbe med det selv, men hvordan? Føler jeg har gått så mye til fastlegen at det begynner å bli flaut. Må man alltid gå gjennom fastlegen for å avtale med en psykolog eller kan man henvende seg direkte til psykiatri?Anonymous poster hash: 7e031...bb2

Om du får en henvisning fra fastlegen, så får du hjelp innen det offentlige, så det er nødvendig, ja. Privat kan bli veldig dyrt.

Jeg tror du er inne på noe viktig, at dødsangsten, anoreksien og kontrollbehovet i dag henger sammen. Men selv om man har fått hjelp til å innse dette, trenger man hjelp til å takle det også. Had virkelig forsøkt å bli genvist til en psykiater som har greie på slike ting. Nils Skårderud er en av de mest kjente, men det finnes mange andre, som både har greie på spiseforstyrrelser og tvangslidelser/OCD.

Om du har gått mye til fastlegen, burde denne snart skjønne at du kommer dit ofte fordi du fremdeles sliter. Du har nok ikke fått grundig nok hjelp tidligere. Anoreksien er kanskje (?) over, men du har i stedet erstattet den med angst/tvangslidelse/kontrollbehov, og det ødelegger relasjoner.

Selv om du er redd for at gulvet blir ødelagt, så er du kanskje redd for at forholdet blir ødelagt også? Og så må det være slitsomt for deg å ikke kunne tillate deg å slappe av.

Anonymous poster hash: 1cfe4...005

[Sugerøret]

Jeg er så glad jeg er mann. Stakkars kvinner, for et slit.

Anonymous poster hash: 7a328...452

Du snakker som du har vett til . Altså i dette tilfellet ingen.!!

Tvangslidelse /OCD rammer kvinner og menn

Jeg er gift med en som har ocd. Han har blitt mye mye bedre etter terapi og medisiner.

TS, kontakt fastlegen din og fortell om hva du gjør.Fortell om angsten du føler hvis du ikke får sjekket tingene på din måte. Du vil sansynligvis få henvisning til Psykolog.Denne burde vite mye om OCD

Samt kontakt Ananke , de kan også hjelpe