Hvordan bli kvitt selvmordstanker?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har slitt mye med selvmordstanker, og som har blitt kvitt det? Jeg har vært kronisk suicidal i flere år, og det er så travelt å gå rundt og hele tiden tenke på å dø... Er det noen her som har vært/er i samme situasjon? Er det noe håp for at dette vil bli bedre - i såfall: hvordan?

Hilsen fortvilet..

Anonymous poster hash: 98809...ff8

[AnonymBruker]

Ja, det er 100% håp for at det blir bedre. ALLE som noen gang har tenkt på å ta livet av seg, men ikke gjort det, kommer en gang i livet senere til å tenke: jeg er så sinnsykt glad for at jeg ikke tok livet av meg den gangen.

Du må ikke finne på å ta livet av deg. Håper du aldri gjør det.

Anonymous poster hash: 913fc...30f

[Gjest Gjest]

Er det noen her som har slitt mye med selvmordstanker, og som har blitt kvitt det? Jeg har vært kronisk suicidal i flere år, og det er så travelt å gå rundt og hele tiden tenke på å dø... Er det noen her som har vært/er i samme situasjon? Er det noe håp for at dette vil bli bedre - i såfall: hvordan?

Hilsen fortvilet..

Anonymous poster hash: 98809...ff8

Er det som et reelt ønske om å dø, eller en "hakk i plata" eller OCD?

[AnonymBruker]

Ts, tråden din blir nok stengt snart. Jeg vil bare si at jeg mistet min bror i selvmord for tre mnd. siden. Det er grusomt!! Han ante ikke, og det gjør nok ikke du heller, hvor mange som var glad i han og at vi ville gjort HVA SOM HELST for å hjelpe han. Jeg vet du ikke kan forstå, ingen som ikke har opplevd selvmord kan skjønne hvor jævlig det er å være etterlatt. Jeg har hatt noen alvorlige diagnoser selv, og selvmordstanker, men å være etterlatt er MYE verre, ikke gjør dette mot noen! Du må prøve stå i mot tankene når de kommer, og si NEI, dette skal jeg ikke gjøre. Fyll livet ditt med ting du liker å gjøre, mat du liker, folk du er glad i osv. Og tenk på alt det fantastiske som venter på deg, du vet ikke hva det er ennå, men du vil ikke gå glipp av det! Jeg er nå i dyp sorg, men kvitt diagnosen. Jeg håper du får god hjelp av profesjonelle og den behandlingen du trenger. Snakk med folk om hvor ille det er, jeg vet noen ønsker å hjelpe deg! Jeg lover, selv om det tar tid blir det bedre og tankene kan forsvinne. Er du ung er det lettere å få slike tanker. Ikke gi opp, hold ut, du er viktig og en ressurs! Ta kontakt med mental helse, livskrisehjelpen, evt psykolog/fastlege. Husk at de fleste som tar livet av seg egentlig ikke ønsker dø, men de innser det for sent.

Anonymous poster hash: 3f688...5f3

[AnonymBruker]

En klok venninne sammenlikner en gang det å leve med å lese en bok. Noen kapitler er vanskelige, noen triste, andre glade og spennende, men leser du ikke boka ferdig, er det mange uoppklarte ting.

Anonymous poster hash: 8e93d...196

[AnonymBruker]

Er det som et reelt ønske om å dø, eller en "hakk i plata" eller OCD?

Det er vel mest et ønske om å slippe å leve..

Ts, tråden din blir nok stengt snart. Jeg vil bare si at jeg mistet min bror i selvmord for tre mnd. siden. Det er grusomt!! Han ante ikke, og det gjør nok ikke du heller, hvor mange som var glad i han og at vi ville gjort HVA SOM HELST for å hjelpe han. Jeg vet du ikke kan forstå, ingen som ikke har opplevd selvmord kan skjønne hvor jævlig det er å være etterlatt. Jeg har hatt noen alvorlige diagnoser selv, og selvmordstanker, men å være etterlatt er MYE verre, ikke gjør dette mot noen! Du må prøve stå i mot tankene når de kommer, og si NEI, dette skal jeg ikke gjøre. Fyll livet ditt med ting du liker å gjøre, mat du liker, folk du er glad i osv. Og tenk på alt det fantastiske som venter på deg, du vet ikke hva det er ennå, men du vil ikke gå glipp av det! Jeg er nå i dyp sorg, men kvitt diagnosen. Jeg håper du får god hjelp av profesjonelle og den behandlingen du trenger. Snakk med folk om hvor ille det er, jeg vet noen ønsker å hjelpe deg! Jeg lover, selv om det tar tid blir det bedre og tankene kan forsvinne. Er du ung er det lettere å få slike tanker. Ikke gi opp, hold ut, du er viktig og en ressurs! Ta kontakt med mental helse, livskrisehjelpen, evt psykolog/fastlege. Husk at de fleste som tar livet av seg egentlig ikke ønsker dø, men de innser det for sent.

Anonymous poster hash: 3f688...5f3

Leit å høre om broren din. Det er på grunn av familien min at jeg klarer å la være å gjøre meg noe. Jeg tenker at jeg bare er til bry, men innerst inne vet jeg at de er glade i meg.

Jeg har ingen planer om å ta livet mitt, men har tanker om det hele tiden. Tenker på det hver eneste dag, ofte sammenhengende hele døgnet. Jeg vil jo egentlig ikke dø, men tenker på det hele tiden likevel, og kommer ingen vei. Har hatt slike tanker hver dag i flere år, og orker snart ikke mer av dem.

Jeg er i midten av tyveårene og får behandling, men ikke noe av hjelpen jeg får/har fått hjelper på de kroniske selvmordstankene (eller noe av det andre jeg sliter med for den saks skyld).

TS

Anonymous poster hash: 98809...ff8

[Gjest Gjest]

Hei TS.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har hatt en periode på ett år bak meg der selvmordstankene svirret rundt i hodet på meg fra jeg våknet til jeg gikk å la meg. Og det er jo sånn som du sier, man vil jo ikke dø, man vil slippe.

Jeg kan skrive litt om hva som hjalp meg, kanskje det hjelper for deg også?

Jeg bestemte meg for at dette skulle jeg gjøre noe med, se på det som en jobb, og noe jeg måtte få orden på (jeg har hatt angst og depresjoner også). Jeg fikk plass hos psykolog, og gikk inn i dette med innstillinga at jobben skulle i hovedsak gjøres av meg, han skulle lytte og føre meg i riktig retning. En gang i uka ble satt av til selvransakelse, selv om det gjorde veldig vondt.

Deretter fulgte jeg absolutt alle gode råd som finnes, som frisk luft, fysisk aktivitet, være sosial (ikke trivelig, men tvang meg selv), gjøre hyggelige ting (men det føltes ikke hyggelig), spiste så sunt jeg bare klarte (fisk hver dag), tvang meg selv opp av senga om morgenen selv om jeg slettes ikke hadde lyst til å stå opp, du vet, alle disse rådene. Følg dem, selv om det føles meningsløst.

Så leste jeg, alt jeg kunne komme over rundt hjernekjør (som jeg trur det heter) og fant en teknikk som fungerte for meg. Det vil si at jeg tillot meg selv å tenke disse stygge tankene når de kom. Tanken i seg selv er ikke farlig, og det er ikke farlig å tenke den. Etter jeg hadde latt tankene komme, kunne jeg få hele 5 minutter fri fra tanken, deilig, før den kom tilbake. Disse pausene ble lengre og lengre, til slutt ble de borte.

Og et lite tips jeg ikke fant i "boka". Jeg gikk gikk laaaaaange og vanskelige fjellturer, slik at jeg måtte konsentere meg om noe fysisk over flere timer. Dette ga hjernen min fred fra seg selv, og plutselig, og da mener jeg virkelig plutselig, var tanken borte.

Jeg var helt nede og veldig fortvilt og trudde at jeg aldri skulle bli bedre. Men det ble jeg. For det var vel det du behøvde å vite nå TS?

Jeg ønsker deg masse lykke til, og du skal se at det forsvinner om du bare tar tak i det SELV. Så får vi håpe moderator ikke stenger tråden, for dette er viktig å snakke om. Selvmordstanker er veldig misforstått, og er desverre et stort tabu, det burde det ikke være. Jeg trur åpenhet kan redde liv!!!!

Stooooor klem fra meg!

[AnonymBruker]

Ønsker deg alt godt TS

Anonymous poster hash: c9c1a...604

[AnonymBruker]

Legger ut linker til noen blogger og artikler som du kanskje kan ha nytte av å lese:

http://www.odarygh.com/2013/01/20/deppetips/

http://utavdepresjonen.wordpress.com/

http://www.psykologpanett.no/Psykiskhelse/Kosthold.aspx (jeg var deprimert, og da viste det seg at jeg hadde folsyremangel. Derfor greitt å se nærmere på kosthold, ta blodprøve hos lege for å sjekke evt. vitamin- og/eller mineralmangel).

Anbefaler boken Lykketyvene.

Anonymous poster hash: 041c7...6ce

[AnonymBruker]

Jeg kan skrive litt om hva som hjalp meg, kanskje det hjelper for deg også?

Tusen takk for gode råd

Ønsker deg alt godt TS

Tusen takk

Legger ut linker til noen blogger og artikler som du kanskje kan ha nytte av å lese:

http://www.odarygh.com/2013/01/20/deppetips/

http://utavdepresjonen.wordpress.com/

http://www.psykologpanett.no/Psykiskhelse/Kosthold.aspx (jeg var deprimert, og da viste det seg at jeg hadde folsyremangel. Derfor greitt å se nærmere på kosthold, ta blodprøve hos lege for å sjekke evt. vitamin- og/eller mineralmangel).

Anbefaler boken Lykketyvene.

Anonymous poster hash: 041c7...6ce

Tusen takk for linker, skal sjekke ut boka også!

Jeg har ikke verdens beste kosthold, men har ingen mangler på noe i kroppen (tar jevnlig blodprøver). Depresjonen min kommer av PTSD, så det er andre ting enn ubalanse i kroppen som gjør det, men sjekker likevel at ikke noe kroppslig er feil slik at ting blir verre

TS

Anonymous poster hash: 98809...ff8

[AnonymBruker]

Hei TS. Det er trist å høre at du har det slik. Må si jeg kjenner meg veldig igjen. Har selv lyst til å slippe å leve. Hver dag og hele tiden tenker jeg på hvordan jeg kan slippe.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme ut av det, men har blitt anbefalt å dra til fastlegen slik at jeg blir henvist til psykolog. Det burde kanskje du og?

Anonymous poster hash: b62f5...b87

[AnonymBruker]

For meg hjalp det å begynne å trene hardt og mye, se at kroppen ble sterkere og raskere. Og å være mer sosial.Jeg må tvinge meg ut, og blir så sliten av å være sosial, men det hjelper likevel. Pluss selvfølgelig medisiber og samtaleterapi.

Anonymous poster hash: 36c6f...b75

[AnonymBruker]

Litt OT fordi jeg ikke har noen gode råd til deg TS - men jeg håper iallefall tråden ikke blir stengt, da dette jo handler om et ønske om tilfriskning.

Det er viktig å ikke lage store tabuer rundt denne problematikken, for på den måten er det kanskje enklere å søke hjelp og snakke om det når man får så vonde tanker.

Men TS; kan du si lit tmer om hva slags behandling du får? Er det vanlig psykolog, er det DPS, spesialtilbud på sykehuset e.l?

Jeg ser bar for meg at når det er kronisk, så kan det ha noe for seg å lete etter spesialkompetanse på feltet - og om det finnes egne steder for det(eksempelvis som krever opphold) så kan man vurdere det som intensiv behandling.

Men det kan hende det er dette du er under nå.

Uansett så har du jo klart å komme såpass langt - og har jo et genuint ønske om å bli kvitt tankene også - ellers hadde du aldri opprettet denne tråden og gått i behandling.

Bare det er jo en stor og positiv ting.

Anonymous poster hash: fc60e...65a

[AnonymBruker]

Hei TS. Det er trist å høre at du har det slik. Må si jeg kjenner meg veldig igjen. Har selv lyst til å slippe å leve. Hver dag og hele tiden tenker jeg på hvordan jeg kan slippe.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme ut av det, men har blitt anbefalt å dra til fastlegen slik at jeg blir henvist til psykolog. Det burde kanskje du og?

Jeg går til behandling.

Men TS; kan du si lit tmer om hva slags behandling du får? Er det vanlig psykolog, er det DPS, spesialtilbud på sykehuset e.l?

Jeg ser bar for meg at når det er kronisk, så kan det ha noe for seg å lete etter spesialkompetanse på feltet - og om det finnes egne steder for det(eksempelvis som krever opphold) så kan man vurdere det som intensiv behandling.

Jeg går til en psykiatrisk sykepleier på DPS/poliklinikk.

Anonymous poster hash: 98809...ff8

[Rainbow]

Hei TS.

Vi tillater dessverre ikke tråder med selvmordstanker på KG. Vi skjønner at det er vanskelig for mange fordi det er godt å ha noen å snakke med, men det er også mange som ikke vil andre vel som leser og deltar på forum, og det er vanskelig å følge med på tråden hele tiden og forhindre dette. Vi vil gjerne henvise til www.sidetmedord.no eller mentalhelse.no, hvor du kanskje kan få noen råd.

I tillegg ser det ut til at du har fått gode råd og støtte her på tråden din fram til nå, og de håper jeg du tar til deg. Det er bra å høre at noen vet hvordan du har det, og det er viktig å huske på at det er noen der ute som er glad i deg. Ingen skal måtte ha det sånn som du føler det nå, og jeg håper du snakker med dem på DPS også og krever å få den hjelpen du trenger.

Jeg må stenge tråden.

Rainbow81,mod