Hvorfor stemmer noen Høyre?

[Gjest John Doe]

Du PeeWee, ser ut til at det kommer en +1 ved innlegget ditt samme minutt som du legger det ut. Hadde det ikke i hvert fall vært lurt å la din konto nr 2 vente med å gi en pluss i litt varierende avstander, slik at det ikke var like gjennomsiktig?

[PeeWee]

Du PeeWee, ser ut til at det kommer en +1 ved innlegget ditt samme minutt som du legger det ut. Hadde det ikke i hvert fall vært lurt å la din konto nr 2 vente med å gi en pluss i litt varierende avstander, slik at det ikke var like gjennomsiktig?

Hadde jeg først orket å holde på slik hadde jeg nok brukt flere kontoer enn to...

Begynner du å bli gretten igjen? Tidligere debatter har jo endt med at du ble kastet ut om jeg ikke husker feil. Nekter å tro at det er hele to stykker i et så "lite" land som Norge som har akkkurat samme virkelighetsforståelse som deg.

[Gjest John Doe]

Problemet her er jo at du ønsker å starte et privat system som i praksis får de fleste funksjonene de offentlige ordningene har idag. Under ditt system blir det jo nettopp sykehusene som blir beskytteren av leger som profesjon og beskytter mot eventuelle overskudd i markedet.

Sykehusene beskytter sine interesser, men hva hindrer meg eller andre å starte en satellitavdeling med overskuddsleger, og tilby billigere og bedre tjenester i et privat system?

Dette er ikke grunnet systemet, men fordi man ikke uten videre kan sparke folk med kompetanse det ikke er store overskudd på i markedet. Dessuten er de aller fleste norske leger slettes ikke så sløve som du hevder her. Er nok heller slik at i ditt system ville de sløveste og mest inkompetente ta seg av de minst ressurssterke kundene som hadde fått helt elendig service.

Du kan uten problemer erstatte en assistentlege på første året med en av de 300 som søkte turnusplass ved et sykehus i Norge, hvor 8 fikk plass. Det er potensielt stort overskudd på kompetanse i markedet, fordi mange flere studerer for å bli leger, enn turnussystemet hadde kapasitet til å ta imot. Det var derfor helsedirektoratet og legeforeningen i en bisarr symbiose fant ut at de hadde delt egeninteresse av å fjerne den. Resultatet ble et søknadsbasert system, men samtidig et krav om tjeneste man måtte søke på, noe som gjør at masse etnisk norske leger aldri vil få jobbe i Norge - til ulempe for befolkningene alle de stedene de skriker etter fastleger og må bruke tyskere hvis de har noen - så grisgrendt som vi bor. Hvorfor ha så sterke meninger om noe du tydeligvis ikke har oversikten over i det hele tatt??

Hva vet du om polikliniske konsultasjoner og hvor mye på tilbudssiden leger er? Hvor mange leger har du oversikten over hvordan jobber? Hvor mange journaler over polikliniske konsultasjoner har du lest som avdekker hva de har sett på, og hva de ga faen i, som de burde ha sjekket med det samme, dersom pasientens beste var det eneste de brydde seg om?

[Gjest John Doe]

Hadde jeg først orket å holde på slik hadde jeg nok brukt flere kontoer enn to...

Begynner du å bli gretten igjen? Tidligere debatter har jo endt med at du ble kastet ut om jeg ikke husker feil. Nekter å tro at det er hele to stykker i et så "lite" land som Norge som har akkkurat samme virkelighetsforståelse som deg.

Du, er det slik du holder på med folk du møter i det daglige også? Dersom de ikke deler preferansene dine, eller synes ulempene med systemene du er så glad i, veier opp for fordelene, så tar du på deg hobbypsykiatri-hatten og deler ut dine synspkt på virkelighetsforståelse? Du glemte +1, forresten.

[PeeWee]

Sykehusene beskytter sine interesser, men hva hindrer meg eller andre å starte en satellitavdeling med overskuddsleger, og tilby billigere og bedre tjenester i et privat system?

Man skal ha ganske mye kapital, bygninger, ansette folk, markedsføring også videre. Særlig når det gjelder ting som helse vil nok folk også foretrekke de gamle, kjente og trygge alternativene.

Det er potensielt stort overskudd på kompetanse i markedet, fordi mange flere studerer for å bli leger, enn turnussystemet hadde kapasitet til å ta imot.

I et liberalistisk system vil det aldri bli store overskudd. Årsaken er at når folk må betale gildet helt selv og det ikke er noe sikkerhetsnett, så vil folk være veldig forsiktig med å utdanne seg til noe de frykter det ikke vil være etterspørsel etter.

[PeeWee]

Du, er det slik du holder på med folk du møter i det daglige også?

Ja, kjenner en Frper og en liberalist som flykter når de ser meg.

[Gjest Gjest]

Dette her er det eneste stedet hvor jeg føler at du i stor grad ikke forsto hva jeg forsøkte å formidle. Når det gjelder inkompatibilisme er dette et begrep som er relevant for debatten om fri vilje. Noen av argumentene jeg viste til her har derimot ingenting med fri vilje å gjøre! Det jeg heller forsøkte å vise, er at selv om man skulle ha hatt fri vilje rent metafysisk, så har man allikevel ikke full kontroll over eget liv. Man har ikke full kontroll over eget liv fordi strukturer og ens evner gjør at mange valg rett og slett ikke blir tilgjengelige for deg, og at dette er tilfelle helt uavhengig om debatten om fri vilje.

(Ultrakort denne gang). Det ser ut til at misforståelsen er gjensidig. Spørsmålet jeg har stilt deg er følgende: hvordan begrunner du at de valgene folk foretar (utdanning, investering, moralsk handling, kriminalitet osv.) må være fullstendig fri for ytre og indre begrensninger eller påvirkninger (genetikk, oppvekst, arbeidsdeling whatever) for at de skal være personlig ansvarlige for dem? For dette er nemlig hva du hevder. Begrepet personlig ansvar er her uthevet for å presisere at det ikke er fri vilje jeg snakker om her, men personlig ansvar uavhengig av fri vilje (siden du åpenbart trodde jeg utelukkende snakket om fri vilje over).

Så langt har du ikke kommet med noen begrunnelse for dette, utover å hevde at det er urimelig eller urettferdig å holde en person med begrensede talenter ansvarlig for at talentene hans er begrensede, eller for at han derved ikke når opp i konkurransen. Men hvorfor er dette urimelig eller urettferdig? Jeg kan ikke se at du noensteds har hostet opp en begrunnelse for dette. Du kan si det er intuitivt urimelig å holde noen ansvarlig for det de ikke kan kontrollere, men intuisjoner holder ikke her; argument kreves. Det er f.eks. fullt mulig å holde folk ansvarlig selv om det er åpenbart at de ikke kan kontrollere hva de gjør. Det er ikke nødvendigvis rimelig, men din oppgave er å argumentere for HVORFOR det er urimelig.

[PeeWee]

(Ultrakort denne gang). Det ser ut til at misforståelsen er gjensidig. Spørsmålet jeg har stilt deg er følgende: hvordan begrunner du at de valgene folk foretar (utdanning, investering, moralsk handling, kriminalitet osv.) må være fullstendig fri for ytre og indre begrensninger eller påvirkninger (genetikk, oppvekst, arbeidsdeling whatever) for at de skal være personlig ansvarlige for dem? For dette er nemlig hva du hevder. Begrepet personlig ansvar er her uthevet for å presisere at det ikke er fri vilje jeg snakker om her, men personlig ansvar uavhengig av fri vilje (siden du åpenbart trodde jeg utelukkende snakket om fri vilje over).

Jeg tenker her på personlig ansvar som et konsept, hvor man har full kontroll over egne handlinger, og man derfor både rimelig og rettferdig kan holdes ansvarlig for disse handlingene ved at man faktisk fortjener konsekvensene. Det er fult mulig å tildele noen ansvar for noe selv om de ikke er personlige ansvarlige i denne betydningen. Jeg tenker da på "personlig ansvar" i betydningen at det er en begrunnelse for politikken i seg selv.

Så langt har du ikke kommet med noen begrunnelse for dette, utover å hevde at det er urimelig eller urettferdig å holde en person med begrensede talenter ansvarlig for at talentene hans er begrensede, eller for at han derved ikke når opp i konkurransen. Men hvorfor er dette urimelig eller urettferdig? Jeg kan ikke se at du noensteds har hostet opp en begrunnelse for dette. Du kan si det er intuitivt urimelig å holde noen ansvarlig for det de ikke kan kontrollere, men intuisjoner holder ikke her; argument kreves. Det er f.eks. fullt mulig å holde folk ansvarlig selv om det er åpenbart at de ikke kan kontrollere hva de gjør. Det er ikke nødvendigvis rimelig, men din oppgave er å argumentere for HVORFOR det er urimelig.

Er ikke begreper som frihet, rettferdighet og lignende i utgangspunktet nettopp intiutive da? Dette er jo tross alt ikke naturvitenskapelige størrelser. Når det gjelder naturlover og historiske hendinger, så finnes det en "fasit" i den fysiske verden. Vi forsøker å beskrive noe som eksisterer uavhengig av konseptene i vår hjerne, og det finnes da en objektiv sannhet der ute, som vi enten kan bevise eller motbevise. Dette er mer problematisk med begrep som "frihet", "rettferdighet" og lignende, da disse begrepene ikke gjenspeiler på en objektiv virkelighet, men vår hjerne sin tolkning og ordning av denne objektive virkeligheten. Det finnes da ingen objektiv virkelighet i den forstand fordi begrepene kan bety ulike ting for ulike personer, det ikke er noen ubestridt korrekt definisjon av objektene og det kan være andre elementer.

Dessuten, så har jeg med vilje brukt begrepet "rimelighet" heller enn "rettferdighet". Dette er fordi rimelighet er et litt mer diffust begrep enn rettferdighet, rimelighet eller fairness på engelsk har som sedvane blitt brukt på den måten jeg bruker det og sist men ikke minst fører ikke rimelighet nødvendigvis til rettmessighet. Når liberalister snaker om rettferdighet snakker de som rettmessighet. Det vil si at de mener at det som er rettferdig som en slags rett burde styre landets lover. Når man mener at noe er rimelig eller urimelig derimot, mener man at det kan være hensiktsmessig, men ikke at det automatisk følger noen rettmessighet ved at samfunnets loven har en slags moralsk plikt til å være rimelig eller gi rimelige utfall på alle områder.

Uansett viser jeg til rimelighet som et fenomen som påvirker hvilke holdninger folk har. Det er gjennom en rekke studier påvist at folk er lenger til venstre ideologisk, dess mindre kontroll de tror individet har over egen skjebne. Slik sett er det egentlig irrelevant hva jeg faktisk kaller det. Poenget er uansett at folk i stor grad styres ideologisk av sin oppfatning av hvor stor grad av kontroll over egen skjebne individet har.

Det gjelder også individets samvittighet når det gjelder å følge landets lover. Når man mener at ting er rimelige eller rettferdige i den betydningen at det man får er et resultat av faktorer man selv har kontroll over, føler man også mer moralsk tilbøyelighet til å følge landets lover. Om man derimot mener at samfunnet er urimelig eller urettferdig, vil man i større grad føle at det er moralsk riktig å bruke vold for å endre samfunnet. Dette så man i praksis på attenhundretallet og ut på nittenhundretallet når sosialismens økte oppslutning gjorde at flere på venstresiden var villige til å bruke politisk vold.

Jeg synes også at for at dette skal være relevant, må du også hoste opp en alternativ tolkning på hva som er rimelig? Jeg har påpekt at begreper som rimelighet, rettferdighet og frihet ikke stammer fra observasjoner av konkrete objekter eller hendingsforløp, men tolkning av disse. Slik sett er alle definisjoner av disse begrepene og forståelsen av disse per definisjon intiutive!

[AnonymBruker]

Om Høyre hadde adoptert Frp sin innvandringspolitikk (men kun det), så ville det vært bortmot optimalt.

In your dreams. Høyre er så langt fra islamofobene i Frp som er det mulig å komme på alle politikkområder. Både innvandringspolitikk, økonomisk og sosial politikk.

Anonymous poster hash: ad080...a0e

[Drizzt]

In your dreams. Høyre er så langt fra islamofobene i Frp som er det mulig å komme på alle politikkområder. Både innvandringspolitikk, økonomisk og sosial politikk.

Anonymous poster hash: ad080...a0e

Det er trist at Høyre ikke adopterer Frp sin innvandringspolitikk, synes jeg. For Frp har den beste innvandringspolitikken i landet.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker her på personlig ansvar som et konsept, hvor man har full kontroll over egne handlinger, og man derfor både rimelig og rettferdig kan holdes ansvarlig for disse handlingene ved at man faktisk fortjener konsekvensene. Det er fult mulig å tildele noen ansvar for noe selv om de ikke er personlige ansvarlige i denne betydningen. Jeg tenker da på "personlig ansvar" i betydningen at det er en begrunnelse for politikken i seg selv.

Er ikke begreper som frihet, rettferdighet og lignende i utgangspunktet nettopp intiutive da? Dette er jo tross alt ikke naturvitenskapelige størrelser. Når det gjelder naturlover og historiske hendinger, så finnes det en "fasit" i den fysiske verden. Vi forsøker å beskrive noe som eksisterer uavhengig av konseptene i vår hjerne, og det finnes da en objektiv sannhet der ute, som vi enten kan bevise eller motbevise. Dette er mer problematisk med begrep som "frihet", "rettferdighet" og lignende, da disse begrepene ikke gjenspeiler på en objektiv virkelighet, men vår hjerne sin tolkning og ordning av denne objektive virkeligheten. Det finnes da ingen objektiv virkelighet i den forstand fordi begrepene kan bety ulike ting for ulike personer, det ikke er noen ubestridt korrekt definisjon av objektene og det kan være andre elementer.

Dessuten, så har jeg med vilje brukt begrepet "rimelighet" heller enn "rettferdighet". Dette er fordi rimelighet er et litt mer diffust begrep enn rettferdighet, rimelighet eller fairness på engelsk har som sedvane blitt brukt på den måten jeg bruker det og sist men ikke minst fører ikke rimelighet nødvendigvis til rettmessighet. Når liberalister snaker om rettferdighet snakker de som rettmessighet. Det vil si at de mener at det som er rettferdig som en slags rett burde styre landets lover. Når man mener at noe er rimelig eller urimelig derimot, mener man at det kan være hensiktsmessig, men ikke at det automatisk følger noen rettmessighet ved at samfunnets loven har en slags moralsk plikt til å være rimelig eller gi rimelige utfall på alle områder.

Uansett viser jeg til rimelighet som et fenomen som påvirker hvilke holdninger folk har. Det er gjennom en rekke studier påvist at folk er lenger til venstre ideologisk, dess mindre kontroll de tror individet har over egen skjebne. Slik sett er det egentlig irrelevant hva jeg faktisk kaller det. Poenget er uansett at folk i stor grad styres ideologisk av sin oppfatning av hvor stor grad av kontroll over egen skjebne individet har.

Det gjelder også individets samvittighet når det gjelder å følge landets lover. Når man mener at ting er rimelige eller rettferdige i den betydningen at det man får er et resultat av faktorer man selv har kontroll over, føler man også mer moralsk tilbøyelighet til å følge landets lover. Om man derimot mener at samfunnet er urimelig eller urettferdig, vil man i større grad føle at det er moralsk riktig å bruke vold for å endre samfunnet. Dette så man i praksis på attenhundretallet og ut på nittenhundretallet når sosialismens økte oppslutning gjorde at flere på venstresiden var villige til å bruke politisk vold.

Jeg synes også at for at dette skal være relevant, må du også hoste opp en alternativ tolkning på hva som er rimelig? Jeg har påpekt at begreper som rimelighet, rettferdighet og frihet ikke stammer fra observasjoner av konkrete objekter eller hendingsforløp, men tolkning av disse. Slik sett er alle definisjoner av disse begrepene og forståelsen av disse per definisjon intiutive!

Interessant lengre resonnement du bretter ut her. Men problemet ditt er at det lett kan avvises, nettopp fordi det støtter seg på intuisjoner, og ikke argumenter. Poenget er at intuisjoner om ansvar varierer; mellom kulturer på gruppenivå og mellom individer.

Denne disputten har vist at jeg ikke deler dine intuisjoner om personlig ansvar. Der du mener personlig ansvar forutsetter at folk har fullstendig herredømme over alle de tallrike faktorer som innvirker på valgene folk foretar i livene sine, mener jeg tvertimot at ansvar slett ikke krever slik kontroll.

Ikke dermed sagt at jeg ville godtatt å bli holdt ansvarlig helt vilkårlig, la oss si for å stifte brann i nabolaget mitt når jeg ikke har gjort det. Men det finnes en mellomting mellom det å vilkårlig tilskrive folk ansvar på den ene siden og det å prinsipielt ikke holde folk ansvarlige for noe som helst på den andre siden. Både den førstnevnte og den sistnevnte, som du går inn for er ekstremer.

Min posisjon er at det er fullstendig legitimt å tilskrive folk ansvar for handlinger dersom de i rimelig grad avspeiler grunnene de har for å handle. Jeg kan ikke bli astronaut, eller flyger, eller profesjonell fotballspiller, eller to meter høy, eller like rik som Rimi-Hagen, eller være skrudd sammen i hodet mitt på en helt annen måte enn jeg faktisk er. Jeg kan heller ikke noe for at jeg er tit-man og ikke ass-man. Osv. Det er mao. en hel rekke begrensninger på min reelle valgfrihet. Men det betyr da ikke at jeg ikke kan ha grunner for å velge som jeg gjør, bli lærer f.eks. Og har jeg grunner for valget om å bli lærer, ja så har jeg også ansvar for det valget, inkludert ansvaret for at jeg derved aldri kan tjene like mye som en astronaut, fordi jeg ikke har forutsetninger for å kunne ha en slik jobb. Det at folk ikke kan redegjøre for hvorfor de responderer på akkurat disse grunnene og ikke andre er heller ingen innvending, all den stund de er grunner, og derfor fremstår meningsfulle som motiver for handling.

Gitt min tolkning av hva det vil si å være ansvarlig preller din kritikk av meg. Det nytter ikke da å komme trekkende med et frihetsbegrep jeg avviser. Dette er like fåfengt som å henvise til genetikk og nevrobiologi, som om naturvitenskapen kan gi svaret på et spørsmål som er filosofisk, og ikke vitenskapelig.

[AnonymBruker]

http://www.osloby.no/nyheter/Skulle-pa-sommerfest_-tok-lommetyver-7250070.html#.Udlbq_mSQWY En veldig god grunn å ikke stemme Ap-SV-Sp i år! Med mindre man vil ha flere slike "turister" i landet da ...

Anonymous poster hash: 6c7e9...a57

[jabx]

De stemmer Høyre fordi de er tilhengere av fascisme, korporatisme og total overvåkning.

[Drizzt]

De stemmer Høyre fordi de er tilhengere av fascisme, korporatisme og total overvåkning.

For noe tull.

[PeeWee]

Interessant lengre resonnement du bretter ut her. Men problemet ditt er at det lett kan avvises, nettopp fordi det støtter seg på intuisjoner, og ikke argumenter. Poenget er at intuisjoner om ansvar varierer; mellom kulturer på gruppenivå og mellom individer.

Dette her synes jeg rett og slett blir alt for billig. Det var da flere argumenter bak det jeg skrev i forrige innlegg! Jeg argumenterte jo blant annet for hvorfor det er fruktbart å se på det slik jeg gjør det. Både når det gjelder hva individet selv mener er rettferdig og hva som får folk til å endre holdninger, så tyder jo ganske mye på at det nettopp er den måten jeg ser det på som avgjør hvilke holdninger folk har. Det virker blant annet som at svært mange amerikanere stemmer på Republikanerne nettopp fordi de tror at individet har tilnærmet full kontroll over eget liv.

Denne disputten har vist at jeg ikke deler dine intuisjoner om personlig ansvar. Der du mener personlig ansvar forutsetter at folk har fullstendig herredømme over alle de tallrike faktorer som innvirker på valgene folk foretar i livene sine, mener jeg tvertimot at ansvar slett ikke krever slik kontroll.

Her virker det som om det er ting jeg skrev i forrige innlegg du rett og slett ikke har lest. Jeg hevdet ikke at min definisjon av personlig ansvar var det eneste. Det jeg derimot hevdet var at den definisjonen av personlig ansvar jeg hadde var nødvendig, for at man skal bruke personlig ansvar som et argument i seg selv, for et veldig høyreorientert samfunn! Jeg begynner forresten å tro at jeg har debattert med det tidligere? Synes bare det her begynner å virke litt kjent

Ikke dermed sagt at jeg ville godtatt å bli holdt ansvarlig helt vilkårlig, la oss si for å stifte brann i nabolaget mitt når jeg ikke har gjort det. Men det finnes en mellomting mellom det å vilkårlig tilskrive folk ansvar på den ene siden og det å prinsipielt ikke holde folk ansvarlige for noe som helst på den andre siden. Både den førstnevnte og den sistnevnte, som du går inn for er ekstremer.

Saken er jo at jeg argumenterte på flere nivåer, og på noen av dem var ikke personlig ansvar helt avskrevet. Jeg argumenterte for at man ikke kunne klandres for å ikke ta valg man ikke hadde tilgjengelig, slik som å få en god utdannelse og en god jobb, men man kunne fortsatt klandres om man ble narkoman, kriminell eller gjorde andre aktive negative valg som gikk ut over ens egen situasjon.

Min posisjon er at det er fullstendig legitimt å tilskrive folk ansvar for handlinger dersom de i rimelig grad avspeiler grunnene de har for å handle.

Hvorfor er det egentlig slik? Det er mulig jeg ikke forstår fordi filosofien du forfekter er fremmed for meg, kunne blitt bedre forklart eller lignende? Tror jeg leste noe lignende på en konservativ amerikansk siden for noen år siden, men slik jeg forsto det du skrev virker det for diffust. Jeg lurer forresten på hva du helt konkret mener med personlig ansvar? Det å ha et slags moralsk ansvar som å fortjene og å bli tildelt ansvar er jo faktisk to ganske ulike ting.

Jeg skal dog være enig i en ting, om jeg forstår det riktig. Om du hadde muligheten til å bli økonom, jurist eller ingeniør men velger å bli lærer eller sykepleier, så kan man ikke klage etterpå fordi lønna ble for lav. Det er derimot ikke dette jeg har et problem med, da de tilfellene jeg snakker om er tilfeller hvor individet av ulike grunner ikke hadde noen bedre alternativer tilgjengelig. Det er jo derfor jeg skilte mellom argumenter som gikk på fri vilje og argumenter som ikke gjorde det. Har man ikke fri vilje kan man jo heller ikke klandres for denne typen valg, men om man har fri vilje kan man klandres i de tilfeller man hadde bedre alternativer tilgjengelig, og faktisk var klar over at det hadde vært bedre valg.

Gitt min tolkning av hva det vil si å være ansvarlig preller din kritikk av meg. Det nytter ikke da å komme trekkende med et frihetsbegrep jeg avviser. Dette er like fåfengt som å henvise til genetikk og nevrobiologi, som om naturvitenskapen kan gi svaret på et spørsmål som er filosofisk, og ikke vitenskapelig.

Jeg mener at begrepet om fri vilje slettes ikke er filosofisk. Fri vilje er heller noe som vitenskapen enten kan bevise eller motbevise. Hvilket frihetsbegrep er det forresten du snakker om her?

[jabx]

For noe tull.

De er for å gi private politimyndighet. De er for total overvåkning. Fascisme, korporatisme og generell jævelskap.

[jabx]

Fri vilje er heller noe som vitenskapen enten kan bevise eller motbevise.

Vel, jo. Det er nok full mulig. Det er imidlertid forferdelig mange variabler involvert.

[Gjest Lincoln]

In your dreams. Høyre er så langt fra islamofobene i Frp som er det mulig å komme på alle politikkområder. Både innvandringspolitikk, økonomisk og sosial politikk. Anonymous poster hash: ad080...a0e

Er de sådant unna hverandre politisk som det er mulige komme altså? Snodig at de snakker om å danne regjering sammen da? Har du en forklaring på det?

[Niennas]

Tråden er ryddet for avsporing.

Niennas, mod.

[Genesis]

Det artige her er jo at du lenger ned i samme innlegg kaller de samme menneskene "slubberter". Er egentlig litt selvmotsigende synes jeg.

Jeg er litt nysgjerring, hva er det egentlig du mener må premieres så mye? Jeg kan forstå at man kan mene at kapitalister, forskere, sivilingeniører og andre fortjener å ha merkbart mer enn de fleste andre. På den annen side, så synes jeg at de som mener at de ressurssterke skal belønnes inkluderer alt for mange i den gruppen. Jeg har slik sett ikke spesielt høy respekt for aksjemeglere, mellomledere, eiendomsmeglere, advokater og endel andre som kan tjene svært godt.

Jeg ønsker strengt tatt ikke mindre forskjeller enn det som det er i Norge idag. Jeg mener bare at "personlig ansvar" ikke er en gyldig begrunnelse for forskjeller. Det som derimot er gyldige begrunnelser er at man trenger å gi folk incentiver for å foreta konstruktive handlinger og jobbe hardt, og man kan også argumentere for at det er problematisk at staten i for stor grad skal detaljstyre folk sine lønninger også videre.

Jeg er slettes ikke imot dagens forskjeller eller forskjeller generelt sett. Det jeg vil hevde, og som man også ser i praksis, er at utilitaristiske og pragmatiske argumenter for forskjeller fører til noe mindre forskjeller og mindre aksept for at folk skal være fattige enn argumenter for forskjeller basert på personlig ansvar. Det er derfor jeg mener at distinksjonen er viktig.

Det er da fult mulig og straffe og belønne selv om man ikke tror på fri vilje. Årsaken til at man gjør det blir dog en annen. Man gjør det for å gi incentiver heller enn å si at man fortjener ditt eller datt. Resultatet blir dog at straffene blir noe mildere når man begrunner dem med utilitarisme fremfor rettferdighet. Det er jo nettopp land som begrunner straff med personlig ansvar som har dødsstraff.

Dette her er det eneste stedet hvor jeg føler at du i stor grad ikke forsto hva jeg forsøkte å formidle. Når det gjelder inkompatibilisme er dette et begrep som er relevant for debatten om fri vilje. Noen av argumentene jeg viste til her har derimot ingenting med fri vilje å gjøre! Det jeg heller forsøkte å vise, er at selv om man skulle ha hatt fri vilje rent metafysisk, så har man allikevel ikke full kontroll over eget liv. Man har ikke full kontroll over eget liv fordi strukturer og ens evner gjør at mange valg rett og slett ikke blir tilgjengelige for deg, og at dette er tilfelle helt uavhengig om debatten om fri vilje.

Det er heldigvis ikke din (eller andres) respect for en yrkesgruppe som bor vaere bestemmende for den respektive gruppes lonn. I en markedsokonomi blir man betalt litt mindre enn de verdiene man er forventet aa skape, det er det som er hovedpoenget med lonnssetting for bedrifter. I staten blir det litt mer komplisert da andre hensyn ogsaa maa tas, og det er selvfolgelig vanskelig aa maale den direkte okonomiske verdiskapningen til laere og sykepleiere (blant annet fordi begrep som okt livskvalitet ikke lett kan kvantifiseres).

Naar det er sagt er jeg langt paa vei enig med deg om diverse meglere og advokater. Skatteadvokater skaper jo ofte verdier for bedrifter I den grad de klarer aa finne skattehull som optimaliserer skattebelastningen til den enkelte bedrift. Men dette er altsaa kun en omfordeling fra staten og til bedriften, ikke noen reell kreasjon av nye verdier. Aksjemeglere kan faktisk skape direkte verdier ved aa allokere penger til riktig sted. Det er vanskelig aa tenke seg en velfungerende markedsokonomi hvor de som satt paa pengene heller ville investere I Lisa paa 4 aars eplesalg, en innovative prosjekter I energibransen, saa at god ressursallokering er verdiskapende er hevet over enhver tvil. Naa er det ikke dermed sagt at jeg stotter eindoms - og aksjemegleres lonnsfest, og det er utallige eksempler paa svaert skjeve insentiver I dissa bransjene som gjor de svaert inneffektive,, men det faar blir en annen diskusjon.

Hovedpoenget er at staten har et hvoedansvar for aa legge opp rammebetingelser for naeringslivet I en slik grad at insentivene til naeringslivet og staten er best mulig aligned, noe som selvfolgelig er helt umulig I praksis, men vi kan komme naermere enn vi er I dag. Men det maa nodvendigvis vaere slik at lonninger I stor grad er tilbud og ettersporselsdrevet, og selvom man ikke anerkjenner en gitt yrkesgruppe som viktig I personlige oyne, kan man allikevel anerkjenne at dennes kompetanse fortjener hoy kompensasjon.

Over til fri vilje, og relle valgmuligheter I forhold til iboende egenskaper; Vi er alle begrenset av vaere attributer paa alle omraader I livet, og dette maa vi faktisk forholde oss til. Jeg kan ikke bli skuespiller I Hollywood fordi jeg ikke er kjekk nok, og dette er ikke kvalitativt forskjellig fra en som ikke kan ta hoyere utdannelse paa bakgrunn av for daarlig akademisk anlegg. Saa et argument om at valg som ikke er relle for den enkelte I saa maate unnskylder den enkeltes lave verdiskapning er kanskje gyldig, men det kan nodvendigvis aldri faa noen implikasjoner for forskjellene I et land (med mindre vedkommende er psykisk eller fysisk ute av stand til aa jobbe, da er det jo opp til staten og I det lengste velgerne a bestemme hvilke satser vi onsker for disse).