Noen som har født alene (på sykehus altså)?

[Miss I.W.]

Joda, jeg ser at vi idag er vant med andre forventninger.

Men hvorfor er alltid historiene slik at man omtrent skal lide mest mulig - om du skjønner?

Hvorfor legges det opp til at man ikke skal få føle seg engstelig?

Min svigermor forteller også om fødselsforløp som var annerledes enn idag ifht oppholdet på sykehuset, og at hun kun fikk 2 mnd permisjon.

Men hun fremstiller ikke dette som en "slik må man holde ut" historie, hun sier at dette nok var årsaken til at hun ble totalt utslitt og delårsak til at det kun ble med ett barn.

Hun ville altså mye heller ha hatt det slik som idag på sykehus/permisjon osv - fordi hun ble utbrent og husker tilbake på akkurat det med stor skrekk og unner ingen andre det samme.

Så jeg slipper å høre disse "på 70tallet fødte vi i skauen omtrent etter å ha gått 7 timer" - hun mener heller at forholdene idag er slik det burde vært også da, og at det ikke var en god opplevelsene for henne og endel andre når det var helt annerledes.

Skjønner ikke helt hvorfor man skal legge opp til at "om noen har hatt det verre så må alle andre bare godta".

Det er lov å være engstelig, nervøs eller spent - uansett om noen andre har hatt det verre før/idag.

Ser jo det samme her med fødselshistorier fra idag også; "hva, synes du normal fødsel var kjipt? Jeg hadde fødselen fra heeeeeelvete, og derfor må du slutte å føle det slik".

Jeg er ikke "de mødrene fra den og den tidsalderen hvor man gjennomgitt ild og helvete for fødsel" - jeg har vokst opp med helt andre vilkår. Og det synes jeg er greit at jeg tilpasser meg, innenfor rimelighetens grenser

Anonymous poster hash: 28257...ee9

Jeg er enig med deg!

Det er som om vi skal si ifra oss all framgang og utvikling fordi andre hadde det som mye værre. Så kanskje jeg burde gå bak huset å føde alene i dukkestua i sympati med f.eks. afrikanske kvinner som føder i jordhytter!

Godt at du ikke svarer tilbake på de tåpelige innleggene, Stinelin! Det bare fyrer opp dem mere. Mtp. den andre tråden virker det som om dere har funnet ok løsning, selv om det kanskje ikke er der optimale.

Min kjære var til stede under fødselen, men jeg gikk helt inn i meg selv, og hadde nok greid meg fint uten han hvis jeg måtte. Det er sikkert bedre at du vet at storebror har det bra og kan bare konsentrere deg om deg selv.

Endret 10. juli 2013 av Miss I.W.

[Gjest Eurodice]

Joda, jeg ser at vi idag er vant med andre forventninger.

Men hvorfor er alltid historiene slik at man omtrent skal lide mest mulig - om du skjønner?

Hvorfor legges det opp til at man ikke skal få føle seg engstelig?

Min svigermor forteller også om fødselsforløp som var annerledes enn idag ifht oppholdet på sykehuset, og at hun kun fikk 2 mnd permisjon.

Men hun fremstiller ikke dette som en "slik må man holde ut" historie, hun sier at dette nok var årsaken til at hun ble totalt utslitt og delårsak til at det kun ble med ett barn.

Hun ville altså mye heller ha hatt det slik som idag på sykehus/permisjon osv - fordi hun ble utbrent og husker tilbake på akkurat det med stor skrekk og unner ingen andre det samme.

Så jeg slipper å høre disse "på 70tallet fødte vi i skauen omtrent etter å ha gått 7 timer" - hun mener heller at forholdene idag er slik det burde vært også da, og at det ikke var en god opplevelsene for henne og endel andre når det var helt annerledes.

Skjønner ikke helt hvorfor man skal legge opp til at "om noen har hatt det verre så må alle andre bare godta".

Det er lov å være engstelig, nervøs eller spent - uansett om noen andre har hatt det verre før/idag.

Ser jo det samme her med fødselshistorier fra idag også; "hva, synes du normal fødsel var kjipt? Jeg hadde fødselen fra heeeeeelvete, og derfor må du slutte å føle det slik".

Jeg er ikke "de mødrene fra den og den tidsalderen hvor man gjennomgitt ild og helvete for fødsel" - jeg har vokst opp med helt andre vilkår. Og det synes jeg er greit at jeg tilpasser meg, innenfor rimelighetens grenser

Anonymous poster hash: 28257...ee9

Du retter skytset mot feil person. Leser du virkelig mine innlegg som skremselspropaganda? Jeg har fortalt om hvordan forholdene var den gangen jeg fødte mine barn. Jeg hadde greie fødsler uten dramatikk. Den ene tok det riktignok lang tid med, 27 timer fra jeg fikk skikkelige rier til barnet var født.

Noe som var bedre med barselsavdelinger før, var at man fikk være der en ukes tid for å komme til hektene og få melkeproduksjonen i gang, og ellers kunne spørre fagpersonale om alt man var usikker på. De som ville reise hjem med en gang, gjorde selvfølgelig det.

[AnonymBruker]

Du retter skytset mot feil person. Leser du virkelig mine innlegg som skremselspropaganda? Jeg har fortalt om hvordan forholdene var den gangen jeg fødte mine barn. Jeg hadde greie fødsler uten dramatikk. Den ene tok det riktignok lang tid med, 27 timer fra jeg fikk skikkelige rier til barnet var født.

Noe som var bedre med barselsavdelinger før, var at man fikk være der en ukes tid for å komme til hektene og få melkeproduksjonen i gang, og ellers kunne spørre fagpersonale om alt man var usikker på. De som ville reise hjem med en gang, gjorde selvfølgelig det.

Nei, jeg leser det ikke som skremselspropaganda - og egentlig ikke heller som at "alle skal tåle hva jeg gjorde" - men jeg får en følelse at endel i "eldre" generasjon føler seg oppgitt over "yngre" generasjon på helt feil premisser. TIng ER jo helt annerledes idag, og det forholder man seg til.

Når det gjelder sykehusopphold er jeg helt enig - det var mye bedre før. Tror mange kunne fått god hjelp spesielt med ammebiten og rukket å bearbeide littegranne mer om det var tilfelle idag. Samtidig opplever jeg nok at mange idag har erstattet den delen med større forventninger til fars tilstedeværelse; jeg som er i 30årene nå føler stor beroligelse i at far er tilstede.

Om ikke han rekker selve fødselen, så føler jeg at det er han jeg støtter meg 100% til.

Noen ekstra dager på føden tror jeg ikke ville kompensert for det for min del, hvertfall.

Men det var litt avsporing.

Anonymous poster hash: 28257...ee9

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for avsporinger. TS spør etter erfaringer om å føde alene, ikke barnevakt.

Sophie-Ann, mod

[Redbull]

Jeg er veldig glad mannen min var med. Min fødsel gikk veldig galt og babyen var med pappaen de 5 første timene av livet sitt... Måtte hun ha ligget alene (tviler på at noen hadde holdt på henne konstant i 5 timer) så hadde det knekt med fullstendig midt oppi alt det andre som foregikk...

Syns du er utrolig modig som vurderer å føde alene når du er førstegangs! Det står det respekt av Lykke lykke til!!

[sjøhest]

Hun er vel ikke førstegangs?

[Silfen]

Jo, vaginalt så.

[Gjest Eurodice]

Jeg er veldig glad mannen min var med. Min fødsel gikk veldig galt og babyen var med pappaen de 5 første timene av livet sitt... Måtte hun ha ligget alene (tviler på at noen hadde holdt på henne konstant i 5 timer) så hadde det knekt med fullstendig midt oppi alt det andre som foregikk...

Syns du er utrolig modig som vurderer å føde alene når du er førstegangs! Det står det respekt av Lykke lykke til!!

Ikke for på noen måte å degradere Stinelin, men hva tenker du om alle oss som for ikke så altfor lenge siden fødte både ett og flere barn alene, før det var vanlig å ha med far eller andre på fødestuen? Var vi modige? Jeg fødte alle mine barn vaginalt.

Endret 11. juli 2013 av Arabella

[sjøhest]

Jojo, ok:) bare tenker ikke på de som allerede er mødre som førstegangs.

[Stinelin]

Fikk svar fra doulaen, hun tar saken!

Nå har jeg tenkt så mye på dette at jeg nesten begynner å glede meg, eller det er ihvertfall veldig spennende. Håper motet holder helt i mål.

[Stinelin]

Jeg er veldig glad mannen min var med. Min fødsel gikk veldig galt og babyen var med pappaen de 5 første timene av livet sitt... Måtte hun ha ligget alene (tviler på at noen hadde holdt på henne konstant i 5 timer) så hadde det knekt med fullstendig midt oppi alt det andre som foregikk...

Syns du er utrolig modig som vurderer å føde alene når du er førstegangs! Det står det respekt av Lykke lykke til!!

Modig eller dum, jeg er fortsatt lykkelig uvitende...Takk for erfaring og skryt, jeg suger det til meg.

[Redbull]

Ikke for på noen måte å degradere Stinelin, men hva tenker du om alle oss som for ikke så altfor lenge siden fødte både ett og flere barn alene, før det var vanlig å ha med far eller andre på fødestuen? Var vi modige? Jeg fødte alle mine barn vaginalt.

Nå er det ts jeg svarer da, ikke alle andre som har født alene. For de, og alle andre som har født, er modige mener jeg Endret 12. juli 2013 av Redbull

[ara]

Fikk svar fra doulaen, hun tar saken!

Nå har jeg tenkt så mye på dette at jeg nesten begynner å glede meg, eller det er ihvertfall veldig spennende. Håper motet holder helt i mål.

Så bra! Blir spennende!

[AnonymBruker]

Gratulerer!

Det er kansje litt mye å be om - men hvis du har mulighet og lyst - kunne du oppdatert oss om hvorfan doula-opplevelsen var?

Er litt nysgjerrig (i mangel på et bedre ord) på hvordan det er, samspillet med jordmor osv. Men samtidig har jeg en ide om at det er en sånn "alternativ" greie...

Anonymous poster hash: 65704...d36

[Stinelin]

Gratulerer!

Det er kansje litt mye å be om - men hvis du har mulighet og lyst - kunne du oppdatert oss om hvorfan doula-opplevelsen var?

Er litt nysgjerrig (i mangel på et bedre ord) på hvordan det er, samspillet med jordmor osv. Men samtidig har jeg en ide om at det er en sånn "alternativ" greie...

Anonymous poster hash: 65704...d36

Skal gjøre så godt jeg kan etterhvert.Jeg er typen som går inn i min egen boble som nybakt mamma, men håper da virkelig det blir forumtid igjen når jeg begynner å få kontroll på tilværelsen.

Har fortsatt igjen en stund til fødsel da.

[Missy1]

Jeg hadde med meg mamma. I starten var det mye fokus på hu, at hu hadde vondt i hodet osv og jordmor kom med smertestillende til hu. Når vi ble flyttet over på fødestua satt hu stille i et hjørne (sov sikkert, hvem vet) og var så og si ikke der, jeg kunne like godt vært alene.

Jeg angrer på at jeg tok hu med meg, ville vært bedre uten hu. Skulle jeg valgt igjen så hadde jeg iallefall ikke tatt hu med.

Man tar vel med seg en for å ha støtte så om du ikke vet om noen som vil støtte deg igjennom dette så kan du likegodt være alene. Jeg opplevde god hjelp fra jordmor gjennom det hele så hadde ikke vært redd for å føde alene om jeg skulle valgt igjen