Gruer meg til barna hans kommer:(

[AnonymBruker]

Syns du bør komme deg bort før det går for langt i forholdet. Om du ikke takler en helg i mnd så er ikke dette et holdbart forhold å være i. Hva gjør du om dere plutselig må han barna mye mer eller på full tid? Det må dere nemlig om det skjer noe med moren.

Ta tid til å tenke mens de er på ferie. Det tror jeg kan være lurt.

Anonymous poster hash: 5a7bf...123

[Gjest Marmot]

Der tar du nok veldig feil.

Mange har problemer med å forholde seg til en forelderrolle de har kun en gang i måneden for eksempel, og blir aldri fortrolig med det. Mens barn de bor sammen med 24/7 får de et helt annet forhold til, og en helt annen forelderfølelse for. Så jeg ville ikke avskrevet mannen fordi han ikke stiller opp tilfredsstillende for de barna som bor hos moren stort sett hele tiden, og som han bare låner en gang i blant. Dette er noe som er litt tabubelagt, men ikke desto mindre et faktum dessverre.

Men jeg ville revurdert om du er skikket til å gå inn i en familie med særkullsbarn. Det får ikke alltid frem de beste egenskaper i et menneske.

Anonymous poster hash: f41e6...883

For min del er det irrelevant om mannen kan bli en god far for andre barn, en mann som ikke takler de ungene han allerede har er helt nederst på listen over interessante partnere for meg, jeg kunne ikke tenke meg å være sammen med en sånn fyr. Fordi jeg daglig ser hvordan det påvirket barnet, og det barnet som allerede eksisterer er vel så verdifullt som fremtidige barn.

[AnonymBruker]

For min del er det irrelevant om mannen kan bli en god far for andre barn, en mann som ikke takler de ungene han allerede har er helt nederst på listen over interessante partnere for meg, jeg kunne ikke tenke meg å være sammen med en sånn fyr. Fordi jeg daglig ser hvordan det påvirket barnet, og det barnet som allerede eksisterer er vel så verdifullt som fremtidige barn.

Likevel. Når mannen er far, men likevel ikke, er det umulig å si hvordan han vil opptre når han først får lov til å ta vare på barnet sitt og være forelder i ordets rette forstand. Være til stede. Man kan ikke forvente at en "feriepappa" som aldri har fått trent opp sine pappa-skills er like flink og omsorgsfull som han potensielt kan bli som fulltidspappa.

Anonymous poster hash: f41e6...883

[AnonymBruker]

Personlig syns jeg jo det er altfor lite og se barna sine så lite. Hvis jeg får egne barn kunne jeg aldri tenkt meg en slik ordning. Pga lang avstand til barnemoren er det blitt slik, jeg føler jo også synd på barna som ser faren sin så lite.

Anonymous poster hash: d246a...12d

Nå er det ikke dette tråden handler om, ei heller hva du kunne tenkt deg og hva du synes.

Anonymous poster hash: dd1b6...22d

[AnonymBruker]

Har ikkje lest alle svarene her , men tenkte jeg kunne svare deg.
Du har jo ikkje fått så mye tid til å bli kjennt med de barna siden dere ikkje har vært så lenge i lag og de er bare hjemme med dere 1 gang i måneden.
Trur nesten du må ta et valg, du veit ikkje hvordan fremtiden blir, hvis noe skjer med mor da kjem barna til å bø med dere 100 prosent av tiden.
Skjønner det ikkje er enkelt. er stemor sjølv. Angrer ikkje på det men innrømmer at jeg synes ofte det kan være vanskelig, det er vanskelig å sette seg i morsrolle før andre sine barn og likevel har man lite om ting å sei men skal ta all ansvar og leike "mor".
Tenk litt på hva du vil i fremtiden, hvis du vil den mannen må du være klar over at en dag kan det skje at barna kjem til å bli der meir en 1 helg i måneden og du må være til stede og ta ansvar fordy barna kjem med på kjøpet.
Lykke til videre.

Anonymous poster hash: 68bea...cd3

[AnonymBruker]

Jeg tror absolut at han ville stilt seg annerledes hvis han hadde barna 24/7, man får jo ikke det samme forholdet til barn man har sjelden. Dem bor veldig langt unna (5timer med bil). Og det er jo enda vanskeligere for meg.

Anonymous poster hash: d246a...12d

[AnonymBruker]

Jeg tror absolut at han ville stilt seg annerledes hvis han hadde barna 24/7, man får jo ikke det samme forholdet til barn man har sjelden. Dem bor veldig langt unna (5timer med bil). Og det er jo enda vanskeligere for meg.

Anonymous poster hash: d246a...12d

Er i samme situasjon her forstår du ts, 5 timer med bil omtrent. Men vi har også felles barn som nå er store, og han er en fantastisk far for dem! Avstander, stress og samværssabotasje gjorde at han aldri fikk et nært forhold til barnet vi kun fikk se en gang i blant, men det har jeg all verdens forståelse for. Det er ikke lett!

Og nettop fordi det ikke er lett bør du ta på alvor de følelsene du kjenner på nå.

Anonymous poster hash: f41e6...883

[AnonymBruker]

Jeg syns det er lang avstand. Han sier jo at han for jo ikke tatt noe del i oppdragelsen. Fordi dem lever jo sitt eget liv der oppe og er her kun på besøk.

Anonymous poster hash: d246a...12d

[AnonymBruker]

Jeg syns det er lang avstand. Han sier jo at han for jo ikke tatt noe del i oppdragelsen. Fordi dem lever jo sitt eget liv der oppe og er her kun på besøk.

Anonymous poster hash: d246a...12d

Det er litt av kjernen i samværsforelder-problematikken. Han får to små mennesker på besøk som han ikke kjenner seg igjen i eller har vært med på å forme selv, og antakelig ikke vet helt hvordan han skal håndtere. Og ettersom du bare er stemor/samboer skal du overlate oppdragelsen til han og holde en lav profil. Dermed har vi en ond sirkel gående.

Du får ta en alvorsprat med han, men tenk først nøye over hva du ønsker av livet ditt. Det er ikke sikkert det er dette.

Anonymous poster hash: f41e6...883

[AnonymBruker]

Syns du bør komme deg bort før det går for langt i forholdet. Om du ikke takler en helg i mnd så er ikke dette et holdbart forhold å være i. Hva gjør du om dere plutselig må han barna mye mer eller på full tid? Det må dere nemlig om det skjer noe med moren.

Ta tid til å tenke mens de er på ferie. Det tror jeg kan være lurt.

Anonymous poster hash: 5a7bf...123

Selvfølgelig har jeg tenkt på det, jeg sitter og tenker på det omtrent hver dag. Hadde jeg visst at jeg skulle sitte med disse følelsene jeg har, så hadde jeg jo aldri flytt i sammen med samboern min. Men nå har det seg slik at når man er nyforelsket så ser man ikke hva som er fornuftig. Jeg syns alt er utrolig vanskelig.

Anonymous poster hash: d246a...12d

[AnonymBruker]

Det er litt av kjernen i samværsforelder-problematikken. Han får to små mennesker på besøk som han ikke kjenner seg igjen i eller har vært med på å forme selv, og antakelig ikke vet helt hvordan han skal håndtere. Og ettersom du bare er stemor/samboer skal du overlate oppdragelsen til han og holde en lav profil. Dermed har vi en ond sirkel gående.

Du får ta en alvorsprat med han, men tenk først nøye over hva du ønsker av livet ditt. Det er ikke sikkert det er dette.

Anonymous poster hash: f41e6...883

Han kjenner seg nok igjen i dem, men jo eldre dem blir jo vanskeligere blir det jo for han også. De får jo ikke noe nettverk sammen med faren sin. Familien til min samboer bor i et annet land. Så de har kun han her nede. (skandinavisk land).

Anonymous poster hash: d246a...12d

[AnonymBruker]

Samboeren min har to barn fra tidligere, vi ble sammen for ca 8 måneder siden og har flyttet sammen alt for tidlig. Barna er fortsatt små 5 og 6 år(gutter). Problemet er at jeg takler dem ikke og føler meg som verdens slemmeste:( han vil så gjerne at vi skal fortsette og være sammen. Har dere noe råd til meg? Uten og halshugge meg! Jeg er egentlig ikke en slem jente.

Anonymous poster hash: d246a...12d

Jeg synes det er mer graverende at du som 26-åring ikke kan forskjell på og/å.

Anonymous poster hash: 3859f...b41

[AnonymBruker]

Jeg synes det er mer graverende at du som 26-åring ikke kan forskjell på og/å.

Anonymous poster hash: 3859f...b41

ha ha! Jeg er klar over det selv, når jeg konsentrerer meg får det som regel bra, men når ting skal gå fort stokker jeg om:(

Anonymous poster hash: d246a...12d

[sol87]

Ja, tror også dem er trygge:) men syns dere der gjør noe om jeg ikke blir med dem på ferie? Jeg har rett og slett ikke lyst! Vil mye heller være på jobb.

Anonymous poster hash: d246a...12d

Da sier du at det hadde vært superhyggelig å bli med, men at du må på jobb. Det er sikkert hyggelig for barna å få litt egentid med far, det satte i alle fall jeg pris på.

[sol87]

Jeg synes det er mer graverende at du som 26-åring ikke kan forskjell på og/å.

Anonymous poster hash: 3859f...b41

Hva har det med saken å gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg tror nok de setter pris på det ja:) jeg er jo ikke viktig for dem i det hele tatt!

Anonymous poster hash: d246a...12d

[Gjest Gjest]

Jeg klarer ikke helt og sette ord på hva det er jeg ikke liker. Samboern min har liten forståelse for hva jeg mener, har tatt det opp med han. Da reagerer han med og bli sur!! Jeg er 26 og han er 34. Jeg syns også han er egoistisk i forhold til barna, han er lite tilstede for dem.

Anonymous poster hash: d246a...12d

Vel, hvis han legger ansvaret for dem over på deg, så forstår jeg hvorfor du føler som du gjør, MEN du har mer et manneproblem enn barneproblem, jamfør min mening.

Uansett: Ei helg i mnd skal du klare.