redd for å aldri finne noen

[AnonymBruker]

Jeg har i alle år tenkte at "i år finner jeg mannen i mitt liv!"

Vel, nå sitter jeg her, 27 år gammel, og singel. Har aldri hatt kjæreste, har ikke vært i nærheten en gang

Jeg har ikke mangel på tilbud, men jeg liker ikke de som liker meg. Jeg ser etter han som gir meg hjertebank, som jeg ikke klarer å holde meg unna, perfekt kjemi, er avslappet og meg selv med, får meg til å le, elsker å være sammen. Han jeg bare VET er den rette for meg.

Men nå begynner jeg å lure på om jeg bare skal ta en av de som liker meg, bare for å få meg kjæreste, for nå er jeg lei av å være singel. Begynner jo å dra på årene, og jeg ønsker meg jo mann og barn. Alle i venninnegjengen har kjærester, og utenom denne gjengen har jeg vel 3 single venninner igjen. Alle er inkluderende, men likevel er det kjipt for meg som alltid må feriere med mamma og pappa

Noen i samme situasjon?

Jeg er så fortvilet. Skjønner ikke helt hvor jeg skal møte noen. Ikke er han på jobb, ikke på butikken, og jeg har vel møtt alle kameratene til venninnene mine/deres kjærester

Anonymous poster hash: 5e1a4...449

[AnonymBruker]

Men nå begynner jeg å lure på om jeg bare skal ta en av de som liker meg, bare for å få meg kjæreste, for nå er jeg lei av å være singel. Begynner jo å dra på årene, og jeg ønsker meg jo mann og barn.

Anonymous poster hash: 5e1a4...449

Neineineinei. Som du er så alt for klar over, det er bedre å være singel enn å være i et kjærlighetsløst forhold. Tenk om du møter han som får hjertet ditt til å banke når du har vært i forhold til en du ikke elsker i sju år, har to barn med han, og så møter du en mann som snur opp ned på livet ditt. Hva da?

Barn kan du få gjennom Storken. Da er du sikker også, i tilfelle forholdet du senere går inn i ender med brudd. Finner du kjærligheten og han elsker deg så elsker han også barna dine som en del av deg.

Det er bedre å vente til du finner "den rette" enn å gå inn i et forhold bare for å være i et forhold. Du vil etter hvert føle at dere er bror og søster og det hele føles tomt, ingen felles følelser, felles tanker. Du vil til tider føle deg langt mer ensom i forholdet enn du noensinne gjort som singel. Du vet så alt for godt at det ikke vil fungere. Vent! For all del, vent til du finner "den rette", prinsen.

Anonymous poster hash: c4c2a...7e7

[AnonymBruker]

Neineineinei. Som du er så alt for klar over, det er bedre å være singel enn å være i et kjærlighetsløst forhold. Tenk om du møter han som får hjertet ditt til å banke når du har vært i forhold til en du ikke elsker i sju år, har to barn med han, og så møter du en mann som snur opp ned på livet ditt. Hva da?

Barn kan du få gjennom Storken. Da er du sikker også, i tilfelle forholdet du senere går inn i ender med brudd. Finner du kjærligheten og han elsker deg så elsker han også barna dine som en del av deg.

Det er bedre å vente til du finner "den rette" enn å gå inn i et forhold bare for å være i et forhold. Du vil etter hvert føle at dere er bror og søster og det hele føles tomt, ingen felles følelser, felles tanker. Du vil til tider føle deg langt mer ensom i forholdet enn du noensinne gjort som singel. Du vet så alt for godt at det ikke vil fungere. Vent! For all del, vent til du finner "den rette", prinsen.

Anonymous poster hash: c4c2a...7e7

Enig i dette, men samtidig er det viktig å balansere det mot å ikke ha urealistiske forventninger. Litt hjertebank skal man ha, men at han skal "ta deg med storm" skjer bare i litteraturen.

Anonymous poster hash: b9df8...43a

[Gjest Summers]

Noen i samme situasjon?

Jeg er så fortvilet. Skjønner ikke helt hvor jeg skal møte noen. Ikke er han på jobb, ikke på butikken, og jeg har vel møtt alle kameratene til venninnene mine/deres kjærester

Anonymous poster hash: 5e1a4...449

Kan det være at du ikke blir kjent med nok folk? På jobben jobber kanskje omtrent de samme hele tiden, kanskje er de gift, feil alder, etc. Tror ikke det er så vanlig å treffe kjæresten i butikken heller, man sier kanskje hei, eller smiler, men man blir vel sjeldent kjent med mindre man er veldig utadvendt eller heldig.

Endret 1. juli 2013 av Summers

[AnonymBruker]

Tror ikke du skal bekymre deg for mye. Bare du er sosial nok, så dukker han opp plutselig.

Jeg er også singel, og vært det i en del år nå. Blikker 29 om halvt år og på en måte akseptert skjebnen min. Jeg vil aldri finne noen slik jeg driver som nå: er ganske usosial, engasjerer meg ikke i veldig mye, møter sjelden nye folk. Har også en god venninne som jeg har blandede følelser for, så det gjør ikke saken bedre. Er støttemedlem på Sukker, da det ikke akkurat hjelper på humøret å sende mange meldinger og aldri få svar tilbake. Kan vel nevne jeg er av de gutta som har mye å tilby, men som oftest sitter hjemme enn å vise seg på byn. Er ikke så verst utsendemessig heller.

Så man har egentlig bare to valg i livet: løfte opp ræva og gjøre noe med det, eller bare akseptere at man er bare sånn og ikke egner seg til mer.

Anonymous poster hash: 0dff6...ce3

[AnonymBruker]

Jeg er så enig med deg TS.. Jeg er 25 år, og er singel.. Har vel egentlig bare vært singel i drøyt 1 år Men jeg forstår ikke hvor min fremtide mann er?! Eller hvor han gjemmer seg? Er veldig sosial, men jeg finner han ikke...

Tror uansett at det ligger noe i utsagnet "når man minst forventer det"... Tror ikke det er noe lurt å lete slik jeg gjør nå, for da finner jeg han garantert ikke... ;p Men er noe med sommeren, gitt...

Klart man skal ha standarer til hva man ønsker eller ikke, men er noe med at desto lengre man har vært singel, desto lengre blir lista med krav over hvordan han skal være.. Og du må for guds skyld ikke bare ta noen du ikke liker så godt!! Det kommer ikke til å ende bra, og da mener jeg at det er bedre å være lykkelig alene, enn ulykkelig sammen med noen. For det var det jeg var med mitt forrige forhold. Man "visner" sagte, men sikkert bort.

Anonymous poster hash: 43af5...e05

[AnonymBruker]

Noe jeg tror er viktig, er å gi gutta en sjanse. Ikke forvente den perfekte kjemien på første møte eller at hjerte skal banke ved første øyekast. Dette betyr ikke å "ta til takke", men å bli kjent med personen. Det er ikke alle som er så flinke på å gi et perfekt førsteinntrykk, men som viser sin egentlige personlighet når man er blitt mer kjent og er mer avslappet:) Det er også skummelt å tenke "er han mannen i mitt liv"/"blir han en god far" osv helt med en gang. Da blir presset for stort!

Da jeg møtte han som nå er min ektemann, husker jeg at jeg syns han var kjekk, men litt rar kanskje. Vi studerte sammen, og hang litt i samme gjeng. Vi ble mer og mer betatt av hverandre, og etter noen måneder ble jeg superforelsket, helt hodestups! Vi hørte sammen, og 5år senere var vi gift og har nå fått barn.

Men hvis du hadde spurt meg om han var den rette, etter noen få dater hadde jeg nok vært i tvil. Hadde du spurt om jeg trodde han ville bli en god far, hadde jeg vært usikker og tankene hadde bare surret alt for mye. Poenget er, ting tar faktisk litt tid. Ikke avskriv en god gutt med en gang bare fordi du ikke syns han er den kjekkeste eller morsomste. Du trenger ikke bestemme deg etter første date. Kos deg og bli kjent med gutta!

Anonymous poster hash: 40b51...6f8

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Innfant meg vel med situasjonen og var i lange perioder lite sosial fordi alle var opptatt med eget forhold/barn. Men endret innstilling og ble kjent med flere via hobby og mannet meg opp til nettdating. Skummelt og langtekkelig fordi du får så masse rare meldinger, men jammen skjøt jeg ikke gullkornet. Traff en mann hvor kjemien var på plass med en gang, med samme type interesser og holdninger. Det er verdt å vente på synes jeg :-) Men du må og være tilgjengelig på ulike arenaer tror jeg - eller kanskje finner du han på gata en dag. Lykke til:-)

Anonymous poster hash: b0f93...bad

[Gjest Kv84]

Jo lengre jeg er singel så har jeg mistet helt håpet av å få meg en kjæreste. Og jo lengre jeg er singel jo mer nyter jeg å være singel. Er redd for å få en kjæreste og så blir det helt forferdelig når hverdagen kommer og all forelskelse er borte.

[Gjest Phoenix]

Jeg har bare møtt to som gir meg lysten på dem, og fått meg til å slutte med flørtingen med andre menn. Jeg trenger ikke å bli tatt med storm, men når interessen ikke er der så funker det bare ikke. Jeg lurer på hvor min framtidige mann er. Jeg har vært singel i 5 år så alenetilværelsen begynner jo å bli en vane!

Jeg vet ikke hvor mye jeg skal lete. Jeg vet ikke om jeg gidder å lete! Hverdagen min er barn, skole og jobb. Trenger ikke så mye mer.

[AnonymBruker]

Jeg tror mange sliter fordi de lever i den villfarelse at man kan bli like stormende forelska når man er 30 som når man er 15. Sånn er det ikke. Når jeg traff min kjære syns jeg med en gang han var superkjekk og vi hadde god kjemi, og jeg skjønte fort at dette var en mann som passet meg. Men jeg var ikke oppover ørene forelsket. Likevel elsker jeg han høyere enn alt i dag

Anonymous poster hash: 3005f...b37

[Gjest Gunfreak]

Samme sitvasjon, bortsett fra den "nok av tilbud" saken, den har ikke jeg.

[AnonymBruker]

Jeg har i alle år tenkte at "i år finner jeg mannen i mitt liv!"

Vel, nå sitter jeg her, 27 år gammel, og singel. Har aldri hatt kjæreste, har ikke vært i nærheten en gang

Jeg har ikke mangel på tilbud, men jeg liker ikke de som liker meg. Jeg ser etter han som gir meg hjertebank, som jeg ikke klarer å holde meg unna, perfekt kjemi, er avslappet og meg selv med, får meg til å le, elsker å være sammen. Han jeg bare VET er den rette for meg.

Men nå begynner jeg å lure på om jeg bare skal ta en av de som liker meg, bare for å få meg kjæreste, for nå er jeg lei av å være singel. Begynner jo å dra på årene, og jeg ønsker meg jo mann og barn. Alle i venninnegjengen har kjærester, og utenom denne gjengen har jeg vel 3 single venninner igjen. Alle er inkluderende, men likevel er det kjipt for meg som alltid må feriere med mamma og pappa

Noen i samme situasjon?

Jeg er så fortvilet. Skjønner ikke helt hvor jeg skal møte noen. Ikke er han på jobb, ikke på butikken, og jeg har vel møtt alle kameratene til venninnene mine/deres kjærester

Anonymous poster hash: 5e1a4...449

Altså, jeg tror ikke du skal gå og vente på "mannen i ditt liv". Og det at du setter lista (litt) lavere betyr heller ikke å ta den første og beste av hannkjønn som viser interesse.. Hva med å være på utsikt etter en du har kjemi med som du blir glad av å være rundt? Så enkelt som det? Så ser du jo etterhvert om det vokser frem følelser eller om dere er ment som venner.

Og du trenger ikke feriere med mor og far. Hva med å ta deg en ferietur alene? Kanskje treffer du en kjekk kar på tur alene? Ikke at sjansen er enorm, men det er masser av folk som reiser på tur alene. Eller dra på singelferie?

Anonymous poster hash: b6bb3...9c4

[Ravn1]

Jeg er selv singel og 27 år, men har "bare" vært det i 8-9 måneder etter 7 års forhold. Har datet litt etter bruddet, men har ikke blitt noe mer. Merker jo lenger jeg er singel jo mer liker jeg tilværelsen. Men det dukker noen ganger opp tanker hos meg og, om jeg noen gang kommer til å treffe noen der kjemien stemmer. Tror det er viktig å tenke på hva du vil, men også gi noen av de guttene en sjanse. Uansett så lærer en mye av seg selv av å date. Å en finner litt mer ut av hva en ønsker og ikke ønsker.

Kan du ikke reise på ferie med venninner selv om de har kjærester?Venninneturer er jo kjempe koselig

[AnonymBruker]

Så bra å høre at vi er flere i samme situasjon:)

Skjønner at man burde gi guttene en sjanse. Men jeg synes det er litt vanskelig, for mange gutter gir uttrykk for at de liker meg, og når jeg nesten vet at jeg ikke føler det samme som dem, så blir det feil å holde på en stund for så å avbryte. De fleste av guttene er venner av mine venninner, og jeg kommer til å møte på dem igjen, og da vil jeg ha en god vennetone med dem:)

Ang ferie. Jeg liker å feriere med mamma og pappa altså Men jeg er tross alt en gammel dame snart, og på tide å ha mitt eget liv. Mine venninner har kanskje bare en uke ferie i sommer, og da velger de jo såklart å reise bort med kjæresten. Jeg hadde gjort det samme selv. Vi skal på en venninnetur da:) Men resten av feriene tilbringer jeg med familien

Håper han dukker opp snart

Anonymous poster hash: 5e1a4...449

[frøkna]

Kjenner meg så absolutt igjen, og vet ikke helt hva man kan si for å holde motet ditt oppe. Husk at følelser også kan utvikle seg, så ikke forvent at du er på en rosa sky fra første håndtrykk. Men jo, en forelskelse er jo noe man merker. Ikke nøye deg med et vennskap!

[Thorn]

Jeg kunne ha skrevet hovedinnlegget, bortsett fra dette med mange tilbud. Et og annet har jeg hatt, og forsøkt meg på, men det har endt med at jeg innser at jeg ikke kan være sammen med en mann jeg ikke har følelser for. Så da er jeg singel, da. Har begynt å planlegge livet fremover med det i tankene, f.eks. hvordan jeg kan få råd til å kjøpe bolig alene. Virker ganske vanskelig med boligprisene vi har nå! Og jeg merker også det samme med ferier som ts, venninnene mine prioriterer selvfølgelig i hovedsak ferie med mann og barn, det skulle bare mangle. Men jeg er ikke tøff nok til å dra på ferie alene, så da blir jeg heller hjemme eller drar med familie.... Men en gang skal jeg bli tøff nok til å dra på ferie alene! Drømmen er ranch-ferie i USA, kanskje jeg møter en singel cowboy?

[AnonymBruker]

Jeg kunne ha skrevet hovedinnlegget, bortsett fra dette med mange tilbud. Et og annet har jeg hatt, og forsøkt meg på, men det har endt med at jeg innser at jeg ikke kan være sammen med en mann jeg ikke har følelser for. Så da er jeg singel, da. Har begynt å planlegge livet fremover med det i tankene, f.eks. hvordan jeg kan få råd til å kjøpe bolig alene. Virker ganske vanskelig med boligprisene vi har nå! Og jeg merker også det samme med ferier som ts, venninnene mine prioriterer selvfølgelig i hovedsak ferie med mann og barn, det skulle bare mangle. Men jeg er ikke tøff nok til å dra på ferie alene, så da blir jeg heller hjemme eller drar med familie.... Men en gang skal jeg bli tøff nok til å dra på ferie alene! Drømmen er ranch-ferie i USA, kanskje jeg møter en singel cowboy?

Hehe! Ja det hadde vært noe.

Var i Hellas med familien tidligere i vår, og håpet å finne en kjekk greker:p

Anonymous poster hash: 5e1a4...449

[Thorn]

Hehe! Ja det hadde vært noe.Var i Hellas med familien tidligere i vår, og håpet å finne en kjekk greker:p Anonymous poster hash: 5e1a4...449

Har hatt samme tanken, men jeg føler flørtemulighetene er ganske begrenset når jeg er på ferie med foreldrene mine Tenker at om jeg reiser alene MÅ jeg jo faktisk prate med folk og være sosial, så da får jeg kanskje flørtet mer

edit: fikset quote, håpet jeg...

Endret 2. juli 2013 av Thorn

[AnonymBruker]

Ja det er sant. Men i dagdrømmene mine så møter jeg den perfekte mannen uansett hvor jeg er eller hvem jeg er sammen med

Anonymous poster hash: 5e1a4...449